GoToGate

33 dager på 2 hjul – del 10: Erfurt og Weimar

Dag 27 – Til Erfurt

Søndag 3. september

Jeg står opp til strålende sol, spiser frokost og pakker opp motorsykkelen. Turen til Erfurt tar bare en drøy times tid, og når jeg kommer til hotellet må jeg vente litt før rommet er klart, men ikke lenge.

Rett rundt hjørnet for hotellet finner jeg kjapt denne godbiten - Krämerbrücke fra middelalderen. Foto: © ReisDit.no

Rett rundt hjørnet for hotellet finner jeg kjapt denne godbiten – Krämerbrücke fra middelalderen. Foto: © ReisDit.no

Jeg skal møte en byguide og en representant for turistkontoret – sist nevnte en direkte etterkommer av Martin Luther viser det seg – for omvisning i gamlebyen klokken 12.00 – og jeg har god tid. Hotellet, det aldeles utmerkede Hotel Am Kaisersaal, ligger i selve hjertet av gamlebyen ved Wenigemarkt med den fine Krämerbrücke som nesten nærmeste nabo.

Krämerbrücke har stått siden middelalderen og trenger jevnlig vedlikehold. Foto: © ReisDit.no

Krämerbrücke har stått siden middelalderen og trenger jevnlig vedlikehold. Foto: © ReisDit.no

Denne broen ble bygget i middelalderen, og har bebyggelse i tre etasjer på begge sider av en brosteinsgate. Det finnes ikke mange slike broer igjen, selv om de ikke var uvanlige i middelalderen. Krämerbrücke er svært godt vedlikeholdt, og det bor fremdeles mennesker her i de 32 leilighetene – det er nesten ikke til å tro. Det er søndag og svært livlig på plassen foran broen. Her er musikanter, gjøglere og sjonglører. Pluss masse mennesker ved uteserveringene rundt plassen Wenigemarkt.

Det livlige og hyggelige Wenigemarkt med portalen til Krämerbrücke under kirken. Foto: © ReisDit.no

Det livlige og hyggelige Wenigemarkt med portalen til Krämerbrücke under kirken. Foto: © ReisDit.no

I den ene enden av broen ligger kirken Ägidienkirche (ved Wenigemarkt), og på den andre siden av broen finner du den eldste synagogen i denne delen av Europa, oppført på 1.000-tallet. Gamlebyen i Erfurt er stor og flere av gatene er fotgjengersoner. Omvisningen starter med en lunsj på en av broens sjarmerende kafeer og deretter visning i en leilighet. Så fortsetter vi over den 120 meter lange Krämerbrücke og ut på Benediktsplatz, som er omgitt av mange gamle sjarmerende bygninger.

Slik ser det ut inne på Krämerbrücke - trivelig, ikke sant? Foto: © ReisDit.no

Slik ser det ut inne på Krämerbrücke – trivelig, ikke sant? Foto: © ReisDit.no

Jeg blir påspandert en iskrem i en kafé kjent for sine originale smaker, og nyter denne mens vi går over en parallell bro og ser Krämerbrücke fra utsiden. Broen er utrolig flott og savner sin like i Europa – ja, egentlig i hele verden. Det nærmeste man kommer, er Ponte Vecchio i Firenze. Det spesielle med Erfurts Krämerbrücke er at den har boliger i bindingsverk, noe som gir broen et karakteristisk utseende.

Augustinerkloster der Martin Luther ble tatt opp som novise i år 1505. Foto: © ReisDit.no

Augustinerkloster der Martin Luther ble tatt opp som novise i år 1505. Foto: © ReisDit.no

Herfra vandrer vi over elven Gera igjen, og et par kvartaler til Augustinerkloster, der Martin Luther i år 1505 skrev seg inn som munk etter er skjellsettende opplevelse under et voldsomt tordenvær utenfor Erfurt. Klosteret er meget godt tatt vare på og er i dag et kombinert hotell, museum, bibliotek og møtesenter. Luthers celle står fortsatt intakt – han bodde i klosteret til 1511.

Luthers celle var preget av datidens minimalistiske interiørtrend. Foto: © ReisDit.no

Luthers celle var preget av datidens minimalistiske interiørtrend. Foto: © ReisDit.no

Vi fortsetter til fots i retning Domplatz og her er mye å se for meg som er glad i brosteinsgater, -smug og gammel arkitektur. Vel fremme på Domplatz blir jeg stående å måpe – jeg har jo sett dette på bilder, men synet av de to kirkene Dom St. Marien og St. Severikirche som troner på høyden Domberg foran oss er voldsomt.

Dom St. Marien til venstre og St. Severikirche til høyre på det såkalte Domberg. Foto: © ReisDit.no

Dom St. Marien til venstre og St. Severikirche til høyre på det såkalte Domberg. Foto: © ReisDit.no

Vi går opp trappene og inn i begge kirkene. Dom St. Marien er et merkelig kirkerom, som ikke helt harmonerer – proporsjonene er rett og slett feil. Den enorme barokke altertavlen er i tillegg liksom presset inn i det gotiske koret og bidrar til å skape ubalanse. Men det er interessant å ha vært her – for 510 år siden, i år 1507 ble Martin Luther ordinert til prest i denne sengotiske domkirken. Etterpå går vi over plassen og inn i St. Severikirche, som er vakker og luftig – en treskipet hallkirke i gotisk stil med forseggjorte dekorasjoner.

Det karakteristiske inngangspartiet til Dom St. Marien ligger på nordsiden av katedraen. Foto: © ReisDit.no

Det karakteristiske inngangspartiet til Dom St. Marien ligger på nordsiden av katedraen. Foto: © ReisDit.no

Ved siden av kirkene, på en annen høyde, ligger forsvarsverket Zitadelle Petersberg bygd etter barokkens idealplan for festninger. Anlegget er i seg selv imponerende, og regnes som et av Europas største og best bevarte i sitt slag. Utsikten over gamlebyen herfra er alene verdt turen opp hit. På det meste omfattet garnisonen Zitadelle Petersberg 2.000 soldater.

Inngangsportalen til det imponerende festningsanlegget Zitadell Petersberg. Foto: © ReisDit.no

Inngangsportalen til det imponerende festningsanlegget Zitadell Petersberg. Foto: © ReisDit.no

Guiden forteller at den delen av Domplatz som befinner seg nedenfor Severikirche for 200 år siden bestod av omfattende bebyggelse, som i 1813 ble fullstendig ødelagt av fransk artilleri og brann. Dessverre ble dette kvartalet aldri gjenoppbygd.

Rundt Domplatz ligger det flere husrekker med serveringssteder. Foto: © ReisDit.no

Rundt Domplatz ligger det flere husrekker med serveringssteder. Foto: © ReisDit.no

I rekken av gamle bygninger som omgir Domplatz finnes det en rekke restauranter og kafeer med uteservering – her er det riktig trivelig å sitte og beskue folkelivet. Her er det folk som sitter ute og koser seg til langt på kveld.

Det nygotiske Rathaus på Fischmarkt. Foto: © ReisDit.no

Det nygotiske Rathaus på Fischmarkt. Foto: © ReisDit.no

Vi spaserer i Marktstrasse tilbake mot Krämerbrücke og tar en og annen avstikker før vi ender opp på Fischmarkt der det imponerende rådhuset i nygotisk stil befinner seg, sammen med flere andre vakre bygninger. Fischmarkt er også en plass med mange uteserveringer, hvor fastboende og besøkende samles for å nyte mat, drikke og hverandres selskap.

På den populære møteplassen Fischmarkt, et steinkast fra Krämerbrücke, finner du flere serveringsteder. Foto: © ReisDit.no

På den populære møteplassen Fischmarkt, et steinkast fra Krämerbrücke, finner du flere serveringsteder. Foto: © ReisDit.no

Erfurts historiske senter er stort nok til at man kan gå på oppdagelsesferd med stort utbytte. Gamlebyen er full av bygninger som har stått her i flere hundre år; i både bindingsverk og mur. Erfurt er dessuten åpen i den forstand at det finnes mange møteplasser og serveringssteder. Det unike, levende og pittoreske miljøet rundt Krämerbrücke har skapt et varig inntrykk på min netthinne. Den som ikke trives her, trives ikke. Jeg takker mine to omvisere og rusler videre på egenhånd i gamlebyen og har stor glede av det.

Gamlebyen i Erfurt er artig å utforske på egenhånd. Foto: © ReisDit.no

Gamlebyen i Erfurt er artig å utforske på egenhånd. Foto: © ReisDit.no

Senere på kvelden på vei hjemover til hotellet kommer jeg forbi et serveringssted som spiller 70-tallsmusikk – jeg legger merke til at unge mennesker kommer og går, og stikker hodet inn. Her var det trivelig. Jeg kjøper en dunkel Weissbier til €2,90 og setter meg ned. Musikken er gjennomgående anno cirka 1970 med akkurat passe volum. Kneipen heter PlanB, ligger i Marbacher Gasse og anbefales på det varmeste.

Bak denne fasaden i Marbacher Gasse finner du hygge, god mat og billig øl. Pluss mye bra musikk. Foto: © ReisDit.no

Bak denne fasaden i Marbacher Gasse finner du hygge, god mat og billig øl. Pluss mye bra musikk. Foto: © ReisDit.no

Så hjem til Hotel Am Kaisersaal for å sove. I morgen skal jeg en liten til nabobyen Weimar og få omvisning der.

Dag 28 Til Weimar og tilbake til Erfurt

Mandag 4. september

I dag skal jeg på motorsykkeltur, for én gangs skyld uten bagasje. Strålende vær i dag, igjen. Weimar ligger 27 kilometer unna, og jeg ledes av navigasjonen til en landevei hvor det midtveis er veiarbeid og sperring. Via omvei og omveiers omvei kommer jeg omsider til Weimar og parkerer mellom to trær utenfor politistasjonen. En hyggelig dame i uniform sier at hun gjerne vil spare meg for 20 Euro, og peker opp en gate – kjør dit og parker foran hotell det-og-det, sier hun. Jeg gjør som hun sier og kommer til det angitte hotellet. Der kan man parkere mc’er rett på fortauet. Så vet man det.

Markt med rådhuset i bakgrunnen og et par seriøse pølseboder i forgrunnen. Foto: © ReisDit.no

Markt med rådhuset i bakgrunnen og et par seriøse pølseboder i foran. Foto: © ReisDit.no

Veien til turistkontoret er kort og bygningen som huser det er flott. På Weimars Markt står pølsebodene strategisk plassert – det er 4-5 stykker av dem, og vennskapelig konkurranse. Guiden er presis og vi starter runden med at hun spanderer områdets spesialitet – en Thüringer Bratwurst på meg. Hun spør om jeg vil ha sennep eller majones på pølsa, og valget er enkelt.

Thüringer Bratwurst in action. Foto: © ReisDit.no

Thüringer Bratwurst in action. Foto: © ReisDit.no

Hun forteller at denne pølsesorten ble til ved en tilfeldighet – en læregutt hadde glemt igjen bratwursten i røkeriet, og da mesteren fant dem, tenkte han at han måtte prøve å få solgt dem. Det fikk han, kundene spurte etter mer, og vips, så var en regional spesialitet født. Det var uansett godt med en matbit, fett nok, som andre kanskje ville ha uttrykt det.

Cranachhaus fra 1400-tallet på Markt i Weimar. Foto: © ReisDit.no

Cranachhaus fra 1400-tallet på Markt i Weimar. Foto: © ReisDit.no

Markedsplassen er åpen og sjarmerende, omgitt av flere gamle bygninger – blant andre rådhuset og bygningen der renessansemaleren Ludvig Cranach den Eldre og hans sønn, Ludvig Cranach den Yngre bodde, begge venner av Martin Luther. Luther hold flere prekener i byens St. Peter und Paul Kirche og reiste hit ved andre anledninger.

Stadtschloss ligger i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Stadtschloss ligger i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Weimar er ellers kjent for sitt omfattende og travle kulturliv, sin klassiske arkitektur, for å ha vært hjemstedet til både Goethe og Schiller, og for å være arnestedet til arkitektur-bevegelsen Bauhaus. Weimar ble oppført på Unescos liste over Verdensarven både i 1996 og 1998 for henholdsvis Bauhaus-arkitekturen og Klassiske Weimar, bestående av 13 bygninger og steder. Guiden er ellers ualminnelig åpen og uformell, tiltaler meg omgående med ”Du” og spør om det er greit. Det er det.

Goethes sommerhus - Gartenhaus - kan skimtes i Park an der Ilm. Foto: © ReisDit.no

Goethes sommerhus – Gartenhaus – kan skimtes i Park an der Ilm. Foto: © ReisDit.no

Vi spaserer ut fra Markt etter at hun har vist meg rådhuset og Cranach-familiens hus, passerer politistasjonen og kommer ut på en stor plass der hun viser meg hertuginne Anna Amalias bibliotek før vi vandrer videre mot Park an der Ilm, et enormt parkområde som omfatter blant annet Goethes sommerhus, Shakespeare-monumentet og ruinen etter Tempelherrenhaus før vi krysser hovedgaten Belvedere Allé til Bauhaus Universitet. Vi stikker inn i her og titter på trappene og utsmykningen.

Bauhaus Universitets hovedbygning. Foto: © ReisDit.no

Bauhaus Universitets hovedbygning. Foto: © ReisDit.no

Herfra går turen til Historischer Friedhof – den historiske gravlunden, der hver familie utformet sine gravmæler langs yttermuren. Meget spesielt. Her ligger også mausoleet til hertug Ernst August den II. og det russisk-ortodokse kapellet til hertuginne Anna Amalie vegg i vegg. Disse to hadde enorm betydning for utviklingen av Weimars kulturliv og sto bak byens oppblomstring i siste del av 1700-tallet og første del av 1800-tallet.

Her hviler hertug Ernst August den II. og hertuginne Anna Amalie. Foto: © ReisDit.no

Her hviler hertug Ernst August den II. og hertuginne Anna Amalie. Foto: © ReisDit.no

Nå går vi ned mot sentrum og passerer Goethes hjem på veien før vi svinger inn i gågatene ved Schillers hjem. Her er det tett i tett med uteservinger i et ualminnelig hyggelig og livlig bymiljø. Den berømte skulpturen av Goethe og Schiller står her. Og bygningen der grunnloven til Weimar-republikken ble skrevet i år 1919 befinner seg her.

Det er flere bilfrie soner i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Det er flere bilfrie soner i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Nå gjenstår bare bykirken St. Peter und Paul med sine flotte interiører og den berømte Cranach-altertavlen. Og her har altså den godeste Martin Luther i egen person holdt prekener.

Stadtkirche St. Peter u. Paul, hvor Martin Luther har holdt flere prekener for rundt 500 år siden. Foto: © ReisDit.no

Stadtkirche St. Peter u. Paul, hvor Martin Luther har holdt flere prekener for rundt 500 år siden. Foto: © ReisDit.no

Vi tar også med oss Kirms-Krakow-Haus, et typisk borgerhus fra senmiddelalderen med svalganger, urtehage og en tidstypisk brønn på gårdsplassen.

Kirms-Krakow-Haus med brønnen på gårdsplassen. Foto: © ReisDit.no

Kirms-Krakow-Haus med brønnen på gårdsplassen. Foto: © ReisDit.no

Vi takker for oss og to underholdende timer, og jeg vandrer mot hotellet der jeg parkerte Harley’en. Den står der den skal, jeg fyrer jernet og drar til Erfurt. Underveis kommer jeg til et skilt med Umleitung (Omkjøring) – det handler om veiarbeidene på landeveien, skjønner jeg. Ti minutter etterpå kjører jeg nok en gang inn i Weimar, og det samme gjentar seg fire ganger til. Ett eneste Umleitung-skilt som sender deg i en bestemt retning og deretter nada. Jeg blir forbanna og kjører inn på første bensinstasjon, kjøper en flaske vann og forteller damen bak disken at jeg er norsk, at jeg vil til Erfurt, at jeg følger Umleitung-skiltet og at jeg er i Weimar for sjette gang i dag. Hun rister på hodet, peker og sier: Kjør i den retningen og følg skiltet til Frankurt – ta av fra Autobahn til Erfurt. Jeg takker, gjør som hun sier og en drøy halvtime senere parkerer jeg i parkerings-kjelleren til Hotel Am Kaisersaal.

Tilbake på Wenigermarkt i Erfurt. Foto: © ReisDit.no

Tilbake på Wenigermarkt i Erfurt. Foto: © ReisDit.no

Det er tidlig kveld i Erfurt. Jeg bestemmer meg for å gå en kjapp runde i gamlebyen for å finne nye motiver. Broen blir gjenstand for en ny runde og nye vinkler. Det pågår vedlikeholdsarbeider ved fundamentene – broen ble for noen hundre år siden utvidet i bredden, noe som ble støttet opp av kraftige bjelker av eik.

Middag i elven - kanskje de serverer ekstra fersk ørret? Foto: © ReisDit.no

Middag i elven – kanskje de serverer ekstra fersk ørret? Foto: © ReisDit.no

Jeg snur ryggen til broen og ser nedover Gera – der er det riktig idyllisk med serveringssteder helt ute i elven. Derfra snuser jeg i sidegater og tar turer inn i kriker og kroker – til slutt ender jeg nok en gang opp ved Domplatz.

Folk koser seg i friluft mens skumringen faller på. Foto: © ReisDit.no

Folk koser seg i friluft mens skumringen faller på. Foto: © ReisDit.no

Det er fortsatt folksomt på uteserveringene langs Domplatz. Her er det et variert tilbud blant en mengde restauranter og kafeer.

Det begynner å skumre og de to kirkene på Domberg fremtrer i nytt lys.

Skumringstime ved Domplatz - til høyre på plassen lå det for to hundre år siden en egen bydel. Synd at den ikke ble gjenoppbygd. Foto: © ReisDit.no

Skumringstime ved Domplatz – til høyre på plassen lå det for to hundre år siden en egen bydel. Synd at den ikke ble gjenoppbygd. Foto: © ReisDit.no

Etter en halv time til er det helt mørkt, og belysningen på og rundt de to kirkene skaper et interessant og mektig motiv. Jeg kan ikke noe for det, men dette synet har festet seg for godt hos meg.

For et syn! Foto: © ReisDit.no

For et syn! Foto: © ReisDit.no

Jeg har bestemt meg for å spise på PlanB. Når jeg stiller meg foran disken, ser mannen ved tappekranen på meg og sier: ”Dunkel Weissbier?” Jeg nikker imponert. Spiser gjør jeg for en rimelig penge og alt er fryd og gammen helt til en kar slår på TV’en på veggen over meg. Det er fotballkamp. Lagene er Tyskland og Norge. Jeg flytter meg for å se kampen. Det starter ille, blir verre og slutter med totalslakt 7-0. Det er noe av det mest pinlige jeg noen sinne har opplevd. Tysk latter og entusiastiske brøl svir mer og mer jo lenger ut i kampen vi kommer. Jeg tar meg i å rødme der jeg sitter. Og jeg er jo ikke engang interessert i fotball! Makan. Jeg trøster meg med en øl, men skammen vil ikke slippe. Det like greit å tusle hjemover, selv om det ikke er sent. Det er underlig å gå over den nesten folketomme Krämerbrücke i kveldsmørket.

På vei ut av "tunnellen" under kirken - Krämerbrücke i bakgrunnen. Foto: © ReisDit.no

På vei ut av “tunnellen” under kirken – Krämerbrücke i bakgrunnen. Foto: © ReisDit.no

I morgen skal jeg videre til Wittenberg, byen der Martin Luther i år 1517 slo opp sine teser på kirkedøren.

Farvel Krämerbrücke og vakre, åpne og hyggelige Erfurt. Takk for denne gangen! Foto: © ReisDit.no

Farvel Krämerbrücke og vakre, åpne og hyggelige Erfurt. Takk for denne gangen! Foto: © ReisDit.no

God natt, Erfurt – en av de fineste byene på hele turen. Håper jeg får mulighet til å komme tilbake.