Termoli

Mer om Termoli

Innenfor fest­nings­ver­kene over havnen ligger en sjar­me­rende liten gamleby med noen få kafeer, restau­ranter og barer. På plassen midt i gamle­byen ligger byens lille kate­dral, bygget i romansk-norman­nisk stil av våre fjerne slekt­ninger. Mer om den i eget avsnitt nedenfor. Rundt kate­dralen ligger til dels svært gamle hus langs smale gater og smug. Denne gamle­byen fra middel­al­deren er bebodd av ekte mennesker, og gir et fint bilde av hvordan italie­nernes respekt for det gamle, bidrar til å holde histo­riske miljøer levende.

Havnen forteller at mange i byen lever av fiske og at trafikken ut til øyene Isole Trémiti har betyd­ning for denne kose­lige byen. Pussig nok har byen er irsk pub, som ligger ved Piazza del Catte­drale, og her inne fant vi et stykke glass­gulv, hvor du kan se ned på ruiner fra romertiden.

Termoli – en liten «distriktshovedstad»

Termoli er en ganske livlig by, spesielt er folk­somt her i helgene, da folk fra distriktet rundt kommer hit for å bade, slappe av og more seg.

På kvel­dene fylles restau­ran­tene opp av folk som skal spise middag med stor­fa­mi­lien med stor ståhei og høy stem­ning. Da er det den store plassen i den nyere delen av byen som gjelder. Rundt denne ligger det flere restau­ranter, kafeer og barer, og her er det temmelig hektisk på fre‑, lør- og søndager. Om sommeren kommer det mange itali­enske turister hit for å bade og slappe av i denne sjar­me­rende kyst­byen. Det er forbau­sende få uten­landske turister her, anta­ke­ligvis fordi både lands­delen og byen er sterkt undervurdert.

Når du er her, bør du ta deg en rusletur i den trive­lige gamle­byen, titte innom den norman­niske kirken og se på den strenge, nesten fest­nings-aktige konstruksjonen.

Termolis normanniske katedral

Den første kirken skal ha blitt bygd her på 500-tallet, der hvor et romersk Castor og Pollus-tempel lå. Fasaden er prydet av flere flotte figurer fra over­gangen 1100- til 1200-tallet. Det er i skrift­lige kilder i år 1037 nevnt en større kirke i Termoli, som var dedi­kert til Jomfru Maria – Ecclesia Sanctae Matris – i forbin­delse med at Termolis første biskop i år 969 deltok på synoden som pave Johannes den XIII arran­gerte dette året.

Man har ved senere restau­re­ringer funnet rester etter en kirke fra 1000-tallet, som ble delvis ombygd til dagens – som er fra siste del av 1100-tallet og første del av 1200-tallet. Hva som skjedde med den første vites ikke. Alfano de Termoli var en skulptør som virket i området rundt 1220, og er tilskrevet mange av kirkens utsmyk­ninger. Kirken ble skadet under jord­skjelv i år 1464 og etter angrep av muslimske otto­manske tyrkere i år 1566, som nok må ta på seg ansvaret for vanda­li­se­ringen av kate­dra­lens fasade.

Under restau­re­rings­ar­beider i 1960 ble det funnet reli­kvier av St Bassus av Lucera og en ny restau­re­ring i 1962 avdekket reli­kviene av St Timo­teus, som er Termolis skyts­helgen. Nå ble barokke tilføy­elser fjernet og kirkens inte­riør tilbake­ført til opprin­nelig utseende.

Det normanniske eventyret i Sør-Italia

I Sør-Italia skjer noe som skal får store konse­kvenser, både poli­tisk og arki­tek­to­nisk. En norsk­ættet even­tyrer fra Normandie ved navn Robert de Haute­ville, kalt Guis­card – den listige – satte seg opp mot bysan­tinsk styre, fikk etter hvert paven med seg, og endte i år 1059 opp med å bli utnevnt som hertug av Apulia, Cala­bria og Sicilia, hvilket i praksis vil si hele Sør-Italia, opp til Napoli i vest og nesten til Pescara i øst. Kort fortalt slo Robert og andre medlemmer av Huset Hautville seg opp til å bli hertuger og konger av Sicilia og Sør-Italia.

Som norman­nere flest hadde de et prag­ma­tisk forhold til både kirken og makten, og styrte med stor kløkt til egen fordel. Spesielt vellykket var Roger den II., frem­deles kjent og høyt aktet som Ruggero il Normanno.

Mer om normannerne i Sør-Italia

Robert, Roger den I. og spesielt Roger den II. var som sine slekt­ninger i Normandie dyktige bygg­herrer, og oppførte borger, kirker og palasser som i dag, 1000 år senere, vekker undring og beund­ring – påvirket av både romansk, arabisk og bysan­tinsk arki­tektur. Eksempler på det er Castel del Monte, Palazzo del Normanni i Palermo med det even­tyrlig vakre Cappella Pala­tina, kate­dralen i Palermo, samt Duomo del Monreale, en av Sici­lias mest kjente sever­dig­heter. Kate­dralen i Cefalu er også et meget godt eksempel på norman­nisk-romansk kirke­ar­ki­tektur. Hautville-guttene, opprin­nelig leie­sol­dater, even­ty­rere og lande­veis­rø­vere, kastet ut bysan­ti­nerne av Sør-Italia, nedla den orto­dokse kirken, innførte kato­li­sismen og fikk voldsom innfly­telse. Du kan også se norman­nisk påvirk­ning på arki­tek­turen på Amal­fi­kysten, som til da hadde vært et viktig handels­senter under­lagt Bysants med sterke forbin­delser til Venezia. Det samme gjelder kirker og fest­ninger i blant annet Bari, Termoli, Manfre­donia og Trani. Den siste konge av Huset Hautville, var Vilhelm den III., født i år 1185, som 9 år gammel ble blindet og kast­rert etter at den tysk-romerske keiseren Hein­rich den VI. erobret norman­nernes Sør-Italia og Sicilia i år 1194.