Termoli er en svært gammel by beliggende på en klippe ut mot Adriaterhavet, omgitt av flotte badestrender på begge sider. De lengste badestrendene strekker seg nordover for byen. Termoli har 30.000 innbyggere og fungerer som ”distriktshovedstad” for store deler av provinsen Moline. Termoli er i hovedsak kjent for to ting, flotte badestrender og sin flott gamleby med festningsverk påbegynt av en av våre fjerne slektninger kong Robert I, en normanner og etterkommer av vikingkongen Gange-Rolv fra Sunnmøre.

Mer om Termoli

Innenfor fest­nings­ver­kene over havnen ligger en sjar­me­rende liten gamleby med noen få kafeer, restau­ranter og barer. På plassen midt i gamle­byen ligger byens lille kate­dral, bygget i romansk-norman­nisk stil av våre fjerne slekt­ninger. Mer om den i eget avsnitt nedenfor. Rundt kate­dralen ligger til dels svært gamle hus langs smale gater og smug. Denne gamle­byen fra middel­al­deren er bebodd av ekte mennesker, og gir et fint bilde av hvordan italie­nernes respekt for det gamle, bidrar til å holde histo­riske miljøer levende.

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Termoli kan by på flotte bade­strender, spesielt på nord­isen av gamle­byen på klippen. Foto: © Turismo Termoli

Havnen forteller at mange i byen lever av fiske og at trafikken ut til øyene Isole Trémiti har betyd­ning for denne kose­lige byen. Pussig nok har byen er irsk pub, som ligger ved Piazza del Catte­drale, og her inne fant vi et stykke glass­gulv, hvor du kan se ned på ruiner fra romer­tiden.

Termoli – en liten «distriktshovedstad»

Termoli er en ganske livlig by, spesielt er folk­somt her i helgene, da folk fra distriktet rundt kommer hit for å bade, slappe av og more seg.

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Ved den store bloms­ter­pry­dede piaz­zaen i den nye byen, innenfor klippen. Foto: © reisdit.no

På kvel­dene fylles restau­ran­tene opp av folk som skal spise middag med stor­fa­mi­lien med stor ståhei og høy stem­ning. Da er det den store plassen i den nyere delen av byen som gjelder. Rundt denne ligger det flere restau­ranter, kafeer og barer, og her er det temmelig hektisk på fre‑, lør- og søndager. Om sommeren kommer det mange itali­enske turister hit for å bade og slappe av i denne sjar­me­rende kyst­byen. Det er forbau­sende få uten­landske turister her, anta­ke­ligvis fordi både lands­delen og byen er sterkt under­vur­dert.

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Termoli har en vakker gamleby, hvor du er omgitt av 7–800 år gammel bebyg­gelse. Foto: © Turismo Termoli

Når du er her, bør du ta deg en rusletur i den trive­lige gamle­byen, titte innom den norman­niske kirken og se på den strenge, nesten fest­nings-aktige konstruk­sjonen.

Termolis normanniske katedral

Den første kirken skal ha blitt bygd her på 500-tallet, der hvor et romersk Castor og Pollus-tempel lå. Fasaden er prydet av flere flotte figurer fra over­gangen 1100- til 1200-tallet. Det er i skrift­lige kilder i år 1037 nevnt en større kirke i Termoli, som var dedi­kert til Jomfru Maria – Ecclesia Sanctae Matris – i forbin­delse med at Termolis første biskop i år 969 deltok på synoden som pave Johannes den XIII arran­gerte dette året.

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Deler av Termolis kate­dral er mer enn 900 år gammel, mens figu­rene på fasaden ble til tidlig på 1200-tallet. Foto: © reisdit.no

Man har ved senere restau­re­ringer funnet rester etter en kirke fra 1000-tallet, som ble delvis ombygd til dagens – som er fra siste del av 1100-tallet og første del av 1200-tallet. Hva som skjedde med den første vites ikke. Alfano de Termoli var en skulptør som virket i området rundt 1220, og er tilskrevet mange av kirkens utsmyk­ninger. Kirken ble skadet under jord­skjelv i år 1464 og etter angrep av muslimske otto­manske tyrkere i år 1566, som nok må ta på seg ansvaret for vanda­li­se­ringen av kate­dra­lens fasade.

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Inte­ri­øret i dagens kate­dral er tilbak­ført til opprin­nelig utse­ende, slik den var på 1100-tallet. Foto: Zitu­massin / Wiki­pedia

Under restau­re­rings­ar­beider i 1960 ble det funnet reli­kvier av St Bassus av Lucera og en ny restau­re­ring i 1962 avdekket reli­kviene av St Timo­teus, som er Termolis skyts­helgen. Nå ble barokke tilføy­elser fjernet og kirkens inte­riør tilbake­ført til opprin­nelig utse­ende.

Det normanniske eventyret i Sør-Italia

I Sør-Italia skjer noe som skal får store konse­kvenser, både poli­tisk og arki­tek­to­nisk. En norsk­ættet even­tyrer fra Normandie ved navn Robert de Haute­ville, kalt Guis­card – den listige – satte seg opp mot bysan­tinsk styre, fikk etter hvert paven med seg, og endte i år 1059 opp med å bli utnevnt som hertug av Apulia, Cala­bria og Sicilia, hvilket i praksis vil si hele Sør-Italia, opp til Napoli i vest og nesten til Pescara i øst. Kort fortalt slo Robert og andre medlemmer av Huset Hautville seg opp til å bli hertuger og konger av Sicilia og Sør-Italia.

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Der norman­nerne kom, ble det omgå­ende bygd fest­nings­an­legg. Foto: © Turismo Termoli

Som norman­nere flest hadde de et prag­ma­tisk forhold til både kirken og makten, og styrte med stor kløkt til egen fordel. Spesielt vellykket var Roger den II., frem­deles kjent og høyt aktet som Ruggero il Normanno.

Mer om normannerne i Sør-Italia

Robert, Roger den I. og spesielt Roger den II. var som sine slekt­ninger i Normandie dyktige bygg­herrer, og oppførte borger, kirker og palasser som i dag, 1000 år senere, vekker undring og beund­ring – påvirket av både romansk, arabisk og bysan­tinsk arki­tektur. Eksempler på det er Castel del Monte, Palazzo del Normanni i Palermo med det even­tyrlig vakre Cappella Pala­tina, kate­dralen i Palermo, samt Duomo del Monreale, en av Sici­lias mest kjente sever­dig­heter. Kate­dralen i Cefalu er også et meget godt eksempel på norman­nisk-romansk kirke­ar­ki­tektur. Hautville-guttene, opprin­nelig leie­sol­dater, even­ty­rere og lande­veis­rø­vere, kastet ut bysan­ti­nerne av Sør-Italia, nedla den orto­dokse kirken, innførte kato­li­sismen og fikk voldsom innfly­telse. Du kan også se norman­nisk påvirk­ning på arki­tek­turen på Amal­fi­kysten, som til da hadde vært et viktig handels­senter under­lagt Bysants med sterke forbin­delser til Venezia. Det samme gjelder kirker og fest­ninger i blant annet Bari, Termoli, Manfre­donia og Trani. Den siste konge av Huset Hautville, var Vilhelm den III., født i år 1185, som 9 år gammel ble blindet og kast­rert etter at den tysk-romerske keiseren Hein­rich den VI. erobret norman­nernes Sør-Italia og Sicilia i år 1194.

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Torre del Normanni – Norman­ner­tårnet – ligger ved over­gangen fra den nyere byen til gamle­byen på klippen. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Fra piaz­zaen i gamle­byen leder smug i alle retninger. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

En passasje i gamle­byen, som leder til kate­dralen og piaz­zaen. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Et vindu i Termolis gamleby. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Nesten 800 år gamle skulp­turer holder øye med hva som skjer på piaz­zaen foran kate­dralen. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Kate­dra­lens utsmyk­ning er blitt rampo­nert gjennom århund­rene – ikke minst tympanon over portalen til kate­dralen. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

En løve og et krypdyr på fasaden til Termolis kate­dral. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Fasaden bærer tydelig preg av å ha blitt vanda­li­sert gjennom århund­rene. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

Ved piaz­zaen i gamle­byen ligger Molly’s Irish pub. Vi prøvde en Guin­ness her, og oppdaget at gulvet delvis var dekket av glass. Under lå restene av en kirke fra oldkristen tid. Foto: © reisdit.no

Termoli, Sør-Italia, normannisk, Italia

En svært gammel dør i en stein­set­ting som er mye, mye eldre – kanskje fra 1200-tallet. Foto: © reisdit.no