Limburg an der Lahn

 

Limburg an der Lahns nyde­lige kate­dral, St. Georgs Dom fra høymid­del­al­deren, setter stem­ningen så det holder. Foto: © ReisDit.no.

Limburg an der Lahn og bindingsverk

Limburg an der Lahn er oppført på Deut­sche Fachwerk Strasse, som er en anbe­falt reise­rute med byer som har tatt vare på sin unike arki­tektur i bindings­verk. Denne bygge­tek­nikken har sine røtter før Romer­tiden, og ble spesielt populær i middel­al­deren i Sentral-Europa. Vi kjenner bindings­verk godt fra Danmark og har også en del bygninger i Norge, som er oppført i denne teknikken. Det unike med Limburg an der Lahns histo­riske bydel, er at så mange hus og nabohus er blitt bevart helt origi­nale gjennom opp til åtte hundre år. I Limburg er dermed en hel by bevart, slik den en gang var, og det er besnæ­rende å tenke på at en person fra 12–1300-tallet ville ha kjent seg igjen i denne gamlebyen.

Fra Bisch­ofs­platz, en av Limburg hygge­lige møte­plasser i gamle­byen. Foto: © ReisDit.no.

 

Limburgs møteplasser brukes fremdeles

Alle gamle byer har plasser som forteller deg hva de i sin tid ble brukt til. I Limburg an der Lahn finner du Korn­markt, Fischmarkt, Ross­markt, Bisch­ofs­platz og Plötze – Korn­mar­kedet, Fiske­mar­kedet, Heste­mar­kedet, Bispe­plassen og Morten – ja, sist nente oppkalt etter karpe­fisken mort, som det nok fantes nok av i elven Lahn. På disse plas­sene er det uteser­ve­ringer i sesongen, og her møtes både fast­bo­ende og besø­kende. Her får du kjøpt både mat og drikke til svært rime­lige priser sammen­lignet med Norge – godt under halv­parten av det vi er vant til hjemme. Limburg an der Lahn er et popu­lært reisemål, og mange tyskere kommer hit for å oppleve et solid snev av fortid og historie. I Tysk­land har man stor respekt for histo­risk arki­tektur, og godt voksne mennesker valfarter de histo­riske bykjer­nene rundt om i landet – og Limburg an der Lahn.

Limburg an der Lahn – illust­ra­sjon av Mattäus Merian i første halvdel av 1600-tallet. Legg merke til bymuren. Kilde: Wikipedia.

Kort om Limburgs tidlige historie

Limburg er nevnt første gang i skrift­lige kilder i år 910, ikke som et steds­navn, men som et topo­gra­fisk kjenne­tegn, i form av et berg – for øvrig der Limburger Dom ble bygget. Arkeo­lo­giske utgra­vinger har avdekket spor etter keltere fra rundt år 500 før Kristus, og romerne hadde en forleg­ning i nærheten under keiser Augustus tid, det vil si rundt begyn­nelsen av vår tids­reg­ning. Under Mero­vin­ger­tiden ble det bygd en fest­ning på høyden Domberg rundt år 750, etter alt å dømme for å bevokte og beskytte Via Publica, som siden romer­tiden utgjorde veifor­bin­delsen mellom Brussel og Praha, og som krysset elven Lahn her, sann­syn­ligvis via en trebro. Etter at fest­ningen ble bygget her rundt år 750, oppsto det en liten landsby her, som det pleide på slike steder hvor det både fantes veitra­fikk og tilgang på rent vann. Man har også funnet refe­ranser til en tidli­gere kirke bygget på omtrent samme sted, og denne dateres til første halvdel av 800-tallet, noe som kan indi­kere at Karl den Store har hatt en finger med i spillet. Denne kirken ble bygd på «Limburgs klipper» og er åpen­bart en av forlø­perne til Limburger Dom. Den andre ble etter alt å dømme bygd på begyn­nelsen av 900-tallet av land­greven Konrad Kurz­bold, som er grav­lagt i den eksis­te­rende St. Georgs Dom.

Den andre kirkens grunn­legger, land­greve Konrad Kurz­bold, er grav­lagt i kirken. Foto: © ReisDit.no.

Mer om Limburg i middelalderen

Rundt år 1130 ble det oppført en bymur rundt lands­byen ved foten av Limburgs Domberg, og rundt år 1160 ble det bygd en trebro på samme sted som dagens bro. I år 1180 fikk Limburg an der Lahn rettig­heter til å prege mynter, noe som medførte et kraftig oppsving i både handel, bygge­virk­somhet og folke­tall. Ytter­li­gere en bymur blir reist utenfor den første i år 1230, noe som forteller om vekst, ressurser og en stra­te­gisk viktig belig­genhet. I mellom­tiden var bygge­ar­bei­dene på dagens Dom begynt mellom 1180 og 1190 i romansk stil, og denne ble innviet år 1235. På dette tids­punktet hadde man også tatt i bruk noen tidlig-gotiske spissbue-elementer, i tillegg den mer robuste rund­buede romanske stilen. Limburger Dom er dermed oppført i en blan­dings­stil, noe som var vanlig i denne peri­oden over hele Europa.

Den kata­stro­fale bybrannen i år 1289 førte til at det ble bygd en steinbro over elven Lahn i peri­oden år 1315–20. Foto: © ReisDit.no.

Brann og katastrofe

I år 1289 blir meste­parten av Limburg an der Lahn total­skadet i brann. I de påføl­gende årene bygges byen opp igjen med stren­gere krav til brann­sik­kerhet. I årene 1315 til1320 blir det bygd en solid steinbro over Lahn, og den står frem­deles. Utenfor denne nye broen vokser det opp en ny bydel på denne tiden; Brücken­vor­stadt. Rundt år 1340 blir det nok en gang anlagt nye bymurer, denne gangen med både vann­graver og tårn. I år 1342 oppstår nok en gang en omfat­tende bybrann, som ødelegger store deler av den gjen­opp­bygde byen, men langt fra alt. Noen år senere, i 1349 ankommer pesten Svarte­dauen og medfører her, som i det øvrige Europa, at bort­imot halve befolk­ningen utryddes.

Limburg anno 1900 – hånd­ko­lo­rert foto av ukjent foto­graf. Fint lite har endret seg siden middel­al­deren. Kilde: Wikipedia.

Limburg rammes av pest både i år 1356 og 1365, noe som gjør at byens forsvar svekkes. Det oppstår også feider med Limburgs nabo­byer, og det er gene­relt mye uro i både byen og området i siste halvdel av 1300-tallet og utover 1400-tallet. Den nye bydelen på den andre siden av elven, Brücken­vor­stadt, brennes ned i år 1380. Limburg opplevde mye uro gjennom refor­ma­sjonen i år 1517 og senere i 30-årskrigen. Til tross for dette er det bevart en god del bebyg­gelse helt tilbake fra 1200-tallet og de påføl­gende århund­rene – i det store og hele bindings­verk­ar­ki­tektur, som i dag kan oppleves i Limburg an der Lahns histo­riske bydel.

Lahn­brücke sett fra vest – det er lett å kjenne seg igjen. Maleri fra 1862 av George Clarkson Stan­field. Foto: © LAGIS Hessen.

Lahnbrücke med Brückenturm

Brück­en­turm måler 12 x 12 meter og er 14 meter høyt. Det er en del av den tredje utvi­delsen av bymu­rene, og sto ferdig rundt år 1340, etter alt å dømme i kombi­na­sjon med et annet tårn på motsatt side av broen, som altså sto på gamleby­siden, slik at even­tu­elle fiender ikke ville vært trygge før de passerte to bevok­tede porter. Dette var vanlig i middel­al­deren. Ofte var port nummer to utstyrt med en liten dør i den store døren, slik at man måtte bøye seg ned og passere én og én gjennom den trange åpningen. Når du i dag står på bysiden av broen og snur deg mot venstre, ser du Katz­en­turm, ett av mange bevok­tede tårn i den utvi­dede bymuren fra cirka 1230. Tårnet har 2 meter tykke murer og en diameter på 10 meter.

Limburg an der Lahn – eller som det står: Lympurch – illust­ra­sjon fra peri­oden år 1572–1617 av Georg Braun og Franz Hogenberg.

Brückengasse og Römer

Brück­en­gasse betyr Brogata eller Brosmuget, og leder fra broen opp i gamle­byen. I middel­al­deren var dette en hoved­gate – ikke bare mellom Köln og Frank­furt, men også mellom Antwerpen og Bysants, i dag bedre kjent som Istanbul. Etter det første kvar­talet kommer du til Brück­en­gasse 9, kjent som «Huset med de syv laster», et bindings­verkshus oppført år 1567. På ned nederste gesimsen er det skåret ut syv ansikter, som fra venstre til høyre symbo­li­serer de syv døds­synder; hovmod, gjer­righet, misun­nelse, hor, fråt­seri, vrede og latskap.

Brück­en­gasse 11 til venstre med kapellet i bakgrunnen. Foto: © ReisDit.no.

Ved siden av finner du Brück­en­gasse nummer 11, også det et bindings­verkshus med vakkert deko­rerte hjørne­stolper. Litt lenger bort ser du kapellet til det tidli­gere Cister­ci­en­ser­klos­teret, under­lagt det kjente Kloster Eber­bach ved Rhinen. Kapellet er oppført år 1322.

Videre fra Brück­en­gasse via Fahr­gasse i retning Fischmarkt. Foto: © ReisDit.no.

 

Fahrgasse og Römer

Brück­en­gasse går over til å hete Fahr­gasse når du kommer litt opp i den vesle bakken som leder til Fischmarkt. I dette smale suget ligger den ene perlen etter den andre. Her kan du blant annet se fasade-deko­ra­sjoner av meget høy kvalitet, som fortalte mye om eierne av huset. Man var jålete den gang som nå, og det lå stor prestisje i å ha en flott resi­dens. Römer er en litt bort­gjemt para­lell­ga­te­stump til Fahrgasse.

En prakt­full fasade i Fahr­gasse 6. Foto: © ReisDit.no.

Römer – Gotisches Haus

Det såkalte Gotisches Haus har adresse Römer 2–4‑6 og ble bygd så tidlig som år 1289, som et middel­al­dersk typisk «Hallen­haus». Römer er et av de tidligste bindings­verk­byg­gene i Tysk­land som eksis­terer, og bygningen er derfor oppført på listen som et nasjonalmonument.

En prakt­full fasade i Fahr­gasse 6. Foto: © ReisDit.no.

Arkeo­lo­giske under­sø­kelser har avdekket at huset blant annet har vært benyttet som kjøp­mannshus med lager. Det er spor etter ombyg­ning i årene 1581–83 og i 1610. I hagen fant man over­ras­kende nok en Mikwe – et jødisk rituelt bad. Nabo­huset, Haus Römer 1, er et såkalt Burg­manne­haus med eldste del fra år 1296, et herskapshus hvor en av byens land­grever i sin tid har hatt sin resi­dens og holdt motta­gelser for noble gjester.

Middel­al­de­rens fiske­marked er i dag en livlig liten plass. På skiltet står det at det er nevnt i skrift­lige kilder i 1292 som marked i den eldste bykjernen. Foto: © ReisDit.no.

Fischmarkt

Når du går videre i Brück­en­gasse opp den vesle bakken, kan du ta til venstre opp mot Dom St Georg og borgen, eller fort­sette rett frem til Fischmarkt. Rundt denne plassen, hvor det i middel­al­deren var fiske­marked, finner du flere arki­tek­to­niske godbiter fra middel­al­deren og renes­sansen. På adressen Fischmarkt 1 finner du et gotisk steinhus fra år 1350 med en profi­lert midt­søyle i eik fra år 1555 inne i første etasje. Altes Rathaus am Fischmarkt har kjel­ler­hvelv datert fra 1200-tallet, og ble i år 1399 kjøpt av borger­rådet som rådhus, noe det forble helt til 1899 – med andre ord hele 500 års tjeneste. Huset omfatter en høy hall på grunn­planet og en flott, original vindel­trapp. I dag finner du bymu­seets maleri­sam­ling her og i nabo­byg­ningen Fischmarkt 22.

Fischmarkt 8 huser en pizza­res­tau­rant. Foto: © ReisDit.no.

Mer om Fischmarkt

Fischmarkt 9 er oppført i år 1542 og ble noe ombygd på 1700-tallet, blant annet ed inntrukket andre etasje. I nyere tid er fasaden rekon­struert i henhold til funn av fager og mate­rialer. Fischmarkt 16/17 er antatt bygget på 1400-tallet og senere delt i to seksjoner ned fra mønet. På 1700-tallet ble det bygd inn en andre etasje i husets opprin­ne­lige høye hall. Ved restau­re­ring er huset tilbake­ført til opprin­nelig utse­ende. Fischmarkt 12 er oppført i stein cirka år 1300 og en omfat­tende ombyg­ging er datert til år 1552. Bronse­pa­neler i hoved­døren viser viktige, daterte hendelser i Limburgs historie. Samt­lige av bygnin­gene nevnt i avsnittet om Fischmarkt er av den såkalte bygnings­typen Hallen­haus, med en stor domi­ne­rende hall i første etasje, som var vanlig i middel­al­deren og ut på 1500-tallet.

Fra Domstrasse, som leder opp til St. Georgs Dom. Foto: © ReisDit.no.

Fra Fischmarkt til Domplatz

Fra den hygge­lige og sjar­me­rende plassen Fischmarkt kan du gå opp Domstrasse til toppen av Domberg hvor du finner Diöze­s­an­mu­seum, som inne­holder gjen­stander og kirke­skatter knyttet til bispe­dømmet, og selve rosinen i pølsa, den vakre St. Georgs Dom som troner på Limburgs høyeste punkt. Langs Domstrasse er det flere fine hus fra middel­al­deren og de påføl­gende århund­rene. Det er mange fine detaljer under­veis, og du vil ha mye igjen for å bruke øynene både høyt og lavt. Det gjelder for øvrig hele Limburg an der Lahn.

Fra øverst på den kose­lige plassen Korn­markt – her var det korn­marked i middel­al­deren. Foto: © ReisDit.no.

Kornmarkt, Bischofsplatz og Haus Trombetta

Korn­markt ligger ned mot den nyere byen, paral­lelt med Bisch­ofs­platz og er en viktig og livlig møte­plass, ikke minst fordi mange av Limburgs borgere passerer denne gamle markeds­plassen på vei til og fra arbeidet. Her ligger det tett i tett med kneiper, restau­ranter og uteserveringer.

Korn­markt med alle sine hygge­lige uteser­ve­ringer. Foto: Gryf­findor CC-BY‑3.0 / Wikipedia.

Bisch­ofs­platz er i dag forlen­gelsen av Frank­furter Strasse, som i middel­al­deren var hoved og handels­veien mellom Köln og Frank­furt. I middel­al­deren var den en del av denne veien, til byens Stadt­kirche i år 1322 ble reist her i forbin­delse med Fran­sis­ka­ner­klos­teret som ble reist her nitti år tidli­gere, i år 1232. Da kirken ble bygd var det naturlig å gi denne rom og dette ble sørget for ved å rydde plass til Bisch­ofs­platz – Bispeplassen.

Haus Trom­betta til høyre – nederst på Bisch­ofs­platz. Foto: © ReisDit.no.

På Bisch­ofs­platz finner du i dag en rekke serve­rings­steder og spesielt en bygning som anses som svært verdi­full: Haus Trom­betta med adresse Frank­furter Strasse 2. Det spesi­elle med Haus Trom­betta fra 1600-tallet er at det ble bygd som en del av bymuren 1200-tallet med en senere oppført tillig­gende byport Hofportal, fra år 1769. Haus Trom­betta har sitt navn etter en kjøp­manns­fa­milie som siden den gang har hatt dette vakre bindings­verks­huset som sitt hjem frem til år 1960.

Plassen Plötze er oppkalt etter karpe­fisken mort – Karpe Diem er til gjen­gjeld vårt valg­språk. Bare det ikke er for tidlig om morran. Foto: © ReisDit.no.

I tillegg til Bichofs­platz og Korn­markt finner du en annen livlig plass i retning av Lahn­brücke, nemlig Plötze. Plötze er et pussig navn på en plass i en by, fordi navnet betyr mort – fisken mort. Like­fullt er det flere serve­rings­steder rundt plassen, og en rekke uteser­ve­ringer. Det er spesielt mye folk her på kveldstid, når både fast­bo­ende og turister koser seg med mat og drikke på knei­pene eller restaurantene.

 

Diöze­s­an­mu­seum i forgrunnen og St. Georgs Dom i bakgrunnen. Foto: © ReisDit.no.

Diözesanmuseum, St. Georgs Dom og Schloss

Domstrasse leder opp fra Fischmarkt og er i seg selv en liten attrak­sjon. Når du runder hjørnet og ser St. Georgs Dom, har du Diöze­s­an­mu­seum og Staurothek foran deg. Det først nevnte er et såkalt sakral­mu­seum – et museum for kirke­gjen­stander, som omfatter en rekke unike gjen­stander. Limburg var siden middel­al­deren et viktig kirke­senter, og museet har stor­ar­tede kirke­gjen­stander i sin flotte samling, blant annet den såkalte Domschatz.

Diöze­s­an­mu­seum sett fra hagen Mari­en­garten. Foto: DIZer CC-BY‑3.0 / Wikipedia.

Her finnes reli­kvie­skrin fra katolsk tid og en kors­re­li­kvie fra bysan­tinsk tid, tidlig i middel­al­deren. Det bysan­tiske kors­re­li­kviet ankom Limburg år 964 og kom opprin­nelig fra palasset Pala­tium Magnum i Konstan­ti­nopel, (senere Bysantz og Istanbul), grunn­lagt på 400-tallet av den romerske keiseren Theodo­sius, og skal angi­velig inne­holde en bit av Jesu kors.

Dom St. Georg, også omtalt som Limburger Dom, i all sin prakt. Foto: © ReisDit.no.

St. Georgs Dom

Opprin­nelig ble det reist en kirke ved den gamle borgen cirka år 910. Den opprin­ne­lige kirken brant, og det ble bygd en ny på samme sted, påbe­gynt rundt 1180–1190 av land­greven Konrad Kurz­bold, i henhlod til dend­ro­kro­no­lo­giske under­sø­kelser fra innvendig treverk i tårnene. Koret stod ferdig og ble innviet i år 1235, og kirken var full­ført rundt år 1250. I denne kirken ble på en enestå­ende måte fransk tidlig gotikk og hessisk senro­man­tisk stil forent i et used­vanlig harmo­nisk byggverk.

St. Georgs Dom har et enkelt, men gjen­nom­ført inte­riør. Foto: © ReisDit.no.

Ved første øyekast oppdager man ikke at St. Georgs Dom er bygd i to stiler – den lyse bygnings­kroppen med de deko­ra­tive røde kant­stei­nene og detal­jene gjør et helhetlig inntrykk. De syv tårnene er typiske for mange middel­al­der­kirker, og i denne kate­dralen gir de en stor­artet effekt – både av format, bygnin­gens beskjedne stør­relse til tross, og av å strebe mot himmelen. At St. Georgs Dom ble bygd på toppen av en kalk­klippe over elven Lahn trekker ikke akkurat ned på helheten.

Tidens tann har tæret på fres­kene – kanskje malt den gang da St. Georgs Dom sto ferdig? Foto: © ReisDit.no.

Mer om St. Georgs Dom

Innvendig vil du finne noen få vegg­ma­le­rier fra middel­al­deren. Også inte­ri­øret er svært harmo­nisk, både med hensyn til eleva­sjon og innred­ningen av etasjene med tribune i andre etasje, trifo­rium i tredje og klerest­o­rium i fjerde, kanskje med kate­dralen i Laon i Nord-Frank­rike som forbilde. Knippepi­larer følger etasjene helt opp til klerest­o­riet i fjerde hvor de føres videre i form av ribber i det gotiske hvelvet. Også skipets og korets innven­dige dimen­sjoner under de gotiske ribbe­hvel­vene gir inntrykk av stor høyde, til tross for at kirken utven­dige mål er 54,5 meters lengde og 35,4 meters bredde.

Døpe­fonten er fra samme periode som da St. Georgs Dom ble bygd – kanskje fra den tidli­gere kirken. Foto: © ReisDit.no.

Skip og kor er beskje­dent deko­rert, noe som skaper et stramt og rent kirkerom. Du skal likevel se nærmere på de få sen-romanske fres­kene som finnes. Noen av dem er medtatte etter 800 år, men slik er det. Også døpe­fonten er i romansk stil. I St. Georgs Dom finner du også grav­mælet etter Gaugraf (land­greven) Konrad Kurz­bold, født år 890, død år 948.

Schloss Limburg: Noe av det du ser her er nesten 800 år gammelt. Foto: Derzno CC-BY‑4.0 / Wikipedia.

Schloss eller Burg Limburg

Schloss eller Burg Limburg er bygd i prag­ma­tisk romansk stil i kompakt kvader­stein med et middel­al­dersk preg. Borgen består av et renes­sanse­bygg i bindings­verk fra 1500-tallet, bolig­tårn med nesten kvad­ra­tisk grunn­plan fra første halvdel av 1200-tallet, et kapell fra samme periode og en used­vanlig lang hall­byg­ning med utvendig trapp og sval­gang fra senmid­del­al­deren, nærmere bestemt år 1379.

Schloss eller Burg Limburg er at solid fest­nings­verk fra østsiden. Foto: © Schloss Limburg.

Borgen gjør et impo­ne­rende inntrykk sett utenfra, fra borg­gården ser Schloss Limburg mer beskjeden ut. Men det er fint å være her, omgitt av stein-bygninger fra 12- og 1300-tallet. Histo­rien sitter i veggene. Kapellet er tilegnet St. Peter og har vakre vegg­ma­le­rier fra 12–1300-tallet.

Av og til skal man bare rusle rundt på måfå. Foto: © ReisDit.no.

Fra Domplatz til Rossmarkt og Bishofsplatz

Når du har opplevd St. Georgs Dom og tatt turen bortom Schloss Limburg, som ligger rett bak kate­dralen, bør du rusle ned Domberg via Domtreppe. Her er det riktig idyl­lisk hele veien – det er bemer­kel­ses­verdig hvor godt Limburgs histo­riske senter er bevart. Ta gjerne små avstik­kere, du vil ikke bli skuffet. Selv om avstan­dene er små i Limburgs gamleby, er det nok se.

Say no more. Foto: © ReisDit.no.

Mange av husene her er datert og påført ulike dekorele­menter eller infor­ma­sjon om bygnin­gens historie. ReisDit.no kommer aldri til å glemme Limburg an der Lahn. Det vil ikke du gjøre heller, om du tar turen. Reis dit.