Arles er på mange måter selve essensen av Provence – en gammel, munter, og vennlig småby med en intakt gamleby. Et virvar av trange smug avløses av åpne plasser, hvor fastboende og feriegjester møtes på en av de mange uteserveringene. Arles er ellers uløselig knyttet til sin greske og romerske fortid, med et enormt amfiteater og flere andre bygninger og ruiner fra romertid. Arles ble oppført på Unescos liste over Verdensarven år 1981.

Mer om Arles

Arles ligger der elven Rhone deler seg og finner veien den siste biten til Middel­havet. Rett sør for Arles og hoved­løpet til Rhône finner du våtmarks­om­rådet La Camargue, med et enestå­ende fugleliv og en helt spesiell kultur knyttet til hesteavl. Arles arran­gerer dess­uten tyre­fek­tinger i april og september – ikke helt i den proven­calske ånd – kanskje mer i den sydvest­lige oksi­tanske. Det er et lite poeng her, for Arles er litt mer upolert og uspo­lert enn mange av byene lenger østover. Bakga­tene her er preget av hverdag og arbeid, og ikke pyntet med blomster for å tekkes turis­tene. Nå er likevel i høyeste grad Arles besøkt av ferie­gjester fra alle verdens hjørner. Arven fra Van Gogh og de romerske fortids­min­nene har sørget for det.

Vincent van Gogh, Det gule huset, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

«Det gule huset» i Arles, hvor kunst­neren bak verket, Vincent van Gogh, bodde i år 1888.

Litt mer om Arles

Arles histo­riske senter ligger på østsiden av Rhône, der elven gjør en sving vest­over. Gamle­byen er ganske stor av utstrek­ning og er så godt som fri for moderne bebyg­gelse. Denne histo­riske bydelen har samme utstrek­ning som antik­kens romerske koloniby fra det første århundret før Kristus. Flere av vakt­tår­nene fra den gamle bymuren står ennå rundt gamle­byen, og deler av antik­kens bymur er intakt. Sør-øst for Arles gamle bydel ligger Les Alys­campes, en opprin­nelig romersk grav­plass som i dag delvis befinner seg under en frodig allé. På 300-tallet ble grav­plassen innordnet under den tidlig kristne kirken og frem til 1100-tallet ble Alys­camps ansett som et attrak­tivt grav­sted av presti­sje­mes­sige hensyn.

romansk kirke, Saint Honorat fra 1100-tallet, Les Alyscampes, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Den romanske kirken Saint Honorat fra 1100-tallet ligger ved Les Alys­campes, opprin­nelig en romersk grav­plass, som ble kristen alle­rede på 300-tallet. Foto: Claude/Wikipedia.

Litt om Arles’ populære møteplasser

Arles’ gamleby har tre plasser som er spesielt popu­lære. Den ene er Place de la Repub­lique, omgitt av Hotel de ville (rådhuset) og en av de vakreste romanske kirkene i hele Frank­rike, nemlig Eglise St Trop­hime, opprin­nelig fra år 449, men kraftig ombygd på 1100-tallet. Mer om den og den vakre buegangen i eget kapittel. Midt på Place de la Repub­lique finner du utrolig nok en ekte obelisk fra Egypt, hentet hit i antikken av romerne som et tegn på prestisje. Opprin­nelig sto obelisken i Sirkus på den andre siden av elven Rhone. Ved Place de la Repub­lique finner du også et par kafeer.

romersk teater, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Kun to av de to korin­tiske søylene står igjen ved det romerske teateret, som befinner seg rett ved det romerske amfi­tea­teret fra samme periode.

Mer om Arles’ populære møteplasser

To kvar­taler opp i gamle­byen finner du en annen sjar­me­rende plass, Place du Forum, med flere restau­ranter med uten­dørs serve­ring vegg i vegg – blant annet den vi kjenner fra Vincent van Goghs maleri. (Place du Forum betyr at her lå det romerske Forum for to tusen år siden). Her er det folk­somt utover kvel­dene og du vil ikke føle deg som byens eneste turist, for å si det slik. Den tredje plassen heter Place Voltaire og ligger helt nord i gamle­byen, rett innenfor den romerske byporten. Her finner du noen restau­ranter og et par barer under skygge­fulle treklynger, i tillegg til to hoteller.

Romersk amfiteater, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Man blir tørst av romerske amfi­teatre. Det har eieren av dette vann­hullet forstått.

Bak det romerske teateret, ikke å forveksle med amfi­tea­teret, finner du flere restau­ranter i den vesle gaten Rue Porte de Laure. Også langs Boule­vard des Lices finner du en del trive­lige serve­rings­steder. Langs denne vakre alléen finner du dess­uten et meget livlig og variert marked – hele to kilo­meter langt – hver lørdag formiddag. Her kan du kjøpe kort­reist lokal­pro­du­sert mat og spesia­li­teter, pluss en masse annet. Hver onsdag formiddag er det omfat­tende marked på Boule­vard Émile Combes, langs østsiden av gamle­byen.

St.-Trophime, fasade, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

St.-Trophime – prakt­fulle og intri­kate deko­ra­sjoner fra porta­lens høyre del.

Mer om Eglise St Trophime, opprinnelig St Stephanus

Den opprin­ne­lige kirken som lå her, var som tidli­gere nevnt fra år 449. Denne var imid­lertid viet til kris­ten­dom­mens første martyr, St Stephan, som ble steinet til døde i år 34 eller 35 fordi han nektet å oppgi sin kristne tro. (En av dem som overvar stei­ningen var faktisk Saulus fra Tarsus, som senere skulle bli apos­telen Paulus, forfat­teren bak bety­de­lige deler av det nye testa­mentet.) I år 972 hadde det seg slik at levnin­gene etter Trop­himus, som ble Arles første biskop alle­rede i år 251, ble bragt hit fra grav­plassen Les Alys­camps. Dette medførte at Arles ble pile­grimsmål der Trop­himus ble tilbedt som Gallias eneste kirke­fader og misjonær.

Ombyggingen til dagens Eglise St Trophime

Man antar at den nåvæ­rende kirken ble bygget på 1100-tallet og at den sto ferdig i år 1152 – skrift­lige kilder refe­rerer til en offi­siell over­fø­ring eller innvi­else av Trop­himus hellige reli­kvier dette året. I følge forfat­teren Chris­tian Frei­gang i “Provence – Kunst – Landskab – Arki­tektur” antas denne skrift­lige refe­ransen å ha sammen­heng med ferdig­stil­lelsen av den nye kirkens kor. Tårnet, skipet og portalen er oppført i andre halvdel av 1100-tallet. Portalen er fysisk trukket frem fra den enkle vest­fa­saden, og et mester­verk både innen arki­tektur og skulptur. Temaet er synde­fallet, som her er behandlet i en mer dempet og forsiktig ikono­grafi enn det som er vanlig mange andre steder i Sør-Frank­rike i denne peri­oden. Det er hevdet at portalen er et ekko fra romer­ti­dens triumf­buer, og i særde­leshet den du fort­satt kan se i byen Orange.

St.-Trophime, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Sliten og trett gammel­tes­ta­mentlig herre på vest­por­talen til St.-Trophime

Mer om Eglise St.-Trophime

Basi­li­kaen St.-Trophime har et svært smalt og høyt gotisk kor med to smale side­skip, som ble tilføyd i peri­oden år 1450–75. Denne gotiske delen av koret utmerker seg med et meget nøkternt, nesten nakent inte­riør. Det gotiske koret ble i hovedsak oppført fordi den karis­ma­tiske biskopen Louis Alemans død i år 1450 førte til en bety­delig valfart til kirken og byen. Hans grav ble ansett å være under­gjø­rende. En slik valfart betød mye for Arles rent økono­misk, på samme måte som byene langs de store pile­grims-veiene mot Santiago del Compos­tela vest i Spania hadde nettopp dette som sin viktigste næringsvei. Eglise St.-Trophime er vakkert utsmykket innvendig i den romanske delen av kirken. Det ble eksem­pelvis hentet flere flotte sarko­fager fra Les Alys­campes, blant annen en arkade-sarkofag fra år 350 med uthugde menneske­fi­gurer i høyre­lieff. Geminus-sarko­fagen fra det 5. århundre er også et sjel­dent eksempel på senan­tik­kens skulptur-tradi­sjon.

Korsgangen som tilhører Eglise St.-Tromphine, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Buegangen som tilhører Eglise St.-Tromphine er i romansk stil og kjent for sine vakre søyler og pilarer.

Eglise St.-Trophime og Buegangen

I likhet med mange andre kirker i Provence, var St.-Trophime en klos­ter­kirke, med en tillig­gende klos­ter­hage omgitt av en kvad­ra­tisk buegang. Buegangen her regnes for å være den flot­teste av de 17 som finnes i romansk stil i Provence. Buegan­gens fire fløyer er bygd over en periode på nesten 200 år. Nord­fløyen er antatt påbe­gynt cirka 1180, mens østfløyen sann­syn­ligvis er bygd på begyn­nelsen av 1200-tallet. De to andre fløyene er oppført i romansk stil rundt år 1370.

Cloitre, klostergang, St Tropheme, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Legg merke til de to kraf­tige, deko­rerte midt­pi­la­rene og de fire fagene med parvis deko­rerte søyler med figur­ka­piteler mellom. Foto: OT Arles

Buegan­gene har kraf­tige dimen­sjoner og er flott utsmykket med høyre­lieff skulp­turer på kraf­tige mellom­pi­larer, mellom fire fags arkader med doble søyler i ulik dekor med figur­ka­piteler. Man vet at noen av kapi­telene er hugd av den itali­enske mesteren Bened­etto Ante­lami, som også har utført arbeider i Parmas Duomo. Skulp­tur­pro­grammet er viet Jesu død og gjen­opp­stan­delse, apost­lene Paulus og Peter, samt den første martyr, St-.Stephan og – natur­ligvis – St.-Trophimus. Buegangen er et must å få med seg, hvis du er opptatt av slikt.

Litt om Arles’ tidlige historie og den romerske arven

Arles belig­genhet ved stor­elven Rhône og nord for våtmarks­om­rådet Camargue er ikke tilfeldig. På 6–700-tallet før Kristus var stedet bebodd av Ligu­rere, hvor­etter grekere på 400-tallet opprettet en handels­sta­sjon her. Den stra­te­giske belig­gen­heten ved vann­veien Rhône, sjøveien øst-vest og lande­veien øst-vest, gjorde byen viktig for grekerne. Senere, da romerne inntok området i år 118 før Kristus, ble Narbonnes og Marseille i første omgang deres provins­byer. I år 104 før Kristus fikk Arles kanalfor­bin­delse til Golfe de Fos, rett øst for utløpet til Rhône, i ly for vær og vind, og med kort vei til Marseille.

Teateret fra romertid, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Teateret fra romertid, oppført i det første århundret før Kristus, slik det står i dag – mye er forsvunnet og brukt til bygnings­ma­te­rialer opp gjennom århund­rene. Foto: H. L. Casès

Cæsar gjør Arles til koloniby

De Julius Cæsar i år 46 før vår tids­reg­ning gjorde byen Arelate til koloni, førte dette til at hans vete­raner fikk tildelt jord og bosatte seg i området rundt. De underla seg og omlandet Arles’ over­herre­dømme og gjorde med Marseille rangen stridig som den viktigste byen på denne delen av kysten. Som i alle viktige romerske byer, ble det bygget offent­lige anlegg som akve­dukter, vann­tårn, teater, amfi­teater, fest­nings­verk, bymurer, forsvar­s­tårn, grav­plasser, under­jor­diske lagrings­an­legg og offent­lige bad. Alt dette kan du i dag se rester etter. Arles var blitt et viktig romersk knute­punkt. Under Forum kan du i dag gå ned i digre kata­komber, i sin tid bygd av romerne for å lagre korn.

Musée Arlatan, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Også midt i Musée Arlatan finner du bygnings­rester fra romertid. Foto: © Museon Arlaten/J. Luc Mabit

Arles og den tidlige kristendommen

Arles fikk alle­rede i år 254 en biskop, og på 300-tallet ble det avholdt flere viktige kirke­møter i byen – såkalte synoder. Denne tidlige kris­ten­dommen spredte seg med både kristne jøder som flyktet fra Det Hellige Land, og romerske soldater i legioner, som ble forflyttet etter hvert som Romer­riket ekspan­derte. Kris­ten­dommen ble som kjent fredet og uoffi­sielt innført som stats­re­li­gion i år 314 under keiser Konstantin. Før dette var kristne utsatt for forføl­gelser, blant annet var keiser Diokle­tian aktiv på dette området spesielt mellom år 303 og år 305. Hva dette hadde å si for de kristne i Arles er usik­kert. Under keiser Hono­rius (år 395 – 423) fikk Arles enda en oppgra­de­ring. Arles ble nemlig opphøyd til å bli hoved­stad for Gallia, Spania og Bretagne. I år 417 og år 450 ble byen hoved­sete for erke­bis­kopen for de mange bispe­døm­mene i Sør-Frank­rike.

amfiteateret, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Restene av byens vakre romerske teater ligger vis-à-vis amfi­tea­teret.

Romersk kollaps og folkevandringstid

Fra midten av 400-tallet opplevde Arles å bli erobret av både Visi­go­tere og Ostro­go­tere, begge germanske stam­me­sam­men­slut­ninger, som bekjente seg til kris­ten­dommen. Disse ble etter­fulgt av Mero­vin­gerne på 500-tallet, som igjen ble avløst av Fran­kerne, etter Karl Martells seier over musli­mene i år 732 i Poitiers.Etter delingen av Karl den Stores enorme rike i år 855 ble Arles hoved­stad i konge­riket Burgund, under navnet Arelate. Arles oppnåddet under høymid­del­al­deren en selv­stendig bystatus, et såkalt konsulat. På slutten av 1200-tallet regjerte Anjou-kongene her.

Van Goghs

Van Goghs «Broen ved Lang­lois med vaskende kvinner» fra 1888.

Arles og kunstnerne

I februar år 1888 kommer en stresset Vincent Van Gogh til Arles, på flukt fra det deka­dente Paris og denne byens reak­sjo­nære Salong, som la premis­sene for mye av fransk kunst. Han bor først på Hôtel Carrell, men flytter snart inn i “Det gule huset” ved Place Lamar­tine. Van Gogh innleder nå sin mest produk­tive periode, og maler etter eget utsagn “som et loko­motiv” – i alt 200 male­rier og 100 tegninger blir til i løpet av få måneder. Begge de nevnte bygnin­gene ble dess­verre ødelagt under Den andre verdens­krigen.

L'Espace de Van Gogh, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Fra L’Espace de Van Gogh foran syke­huset, som han festet til lerrettet i april 1889.

Senere dette året flytter vennen Paul Gaugin til Arles, noe som leder til et tilnærmet totalt sammen­brudd for Vincent Van Gogh, der han skjærer av seg den ene øret. Maleren legger seg inn på Fr Peyrons sana­to­rium i St.-Rémy, hvor han maler sine siste bilder og til slutt tar sitt liv. Arles har ingen av Van Goghs male­rier eller tegninger fra denne tiden.

Van Gogh, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Bildet «Natt­kaféen» malte Van Gogh i Arles i år 1888

Museene i Arles

Musée de l’Arles Antique

Musée de l’Arles Antique er et meget moderne og påkostet museum rett sør for gamle­byen, hvor det finnes omfat­tende samlinger av kunst og gamle gjen­stander fra romer­tiden og frem­over. Her finnes både gallisk og romersk kunst knyttet til både kris­ten­dommen og tiden før år 314, da keiser Konstantin lot seg kristne. Samlin­gene omfatter også flotte romerske mosa­ikker fra både offent­lige bygninger og private villaer. Mest kjent er kanskje kopien av Venus fra Arles. Museet ble bygd i år 1994 og er et utsøkt eksempel på at en bygning ikke alltid klarer å gjen­speile verdien til det den inne­holder.

Museom Arlaten, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Det inter­es­sante Museon Arlaten med romerske bygnings­rester i bakgården.

Museon Arlaten

Museon Arlatan er folke­mu­seum, som ble grunn­lagt i år 1896 av dikteren og Nobel­pris­vin­neren (1904) Frédéric Mistral. Museet er spesielt inter­es­sant fordi det med stor nidkjærhet er samlet doku­men­ta­sjon på lokale skikker, lokal­his­torie, overtro og det tradi­sjo­nelle livet i Arles og området rundt, knyttet til land­bruk og livet langs elven Rhône. Her er fokus på stort og smått, gamle fotos, folke­drakter og pryd- og bruks­gjen­stander. Som ekstra bonus finner du romerske bygnings­rester i gårds­rommet midt i museet.

Rhône, quai, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Sjar­me­rende i gamle­byen langs bredden av stor­elven Rhône.

Musée Réattu

Musée Réattu huser en samling av den lokale kunst­neren Réattu og kretsen rundt ham, i tillegg til verk av Pablo Picasso. I tillegg finnes en samling fotos fra rundt år 1900.

Panorama, gamlebyen, historisk senter, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Pano­rama over gamle­byen i Arles. Foto: P. Blot

Gamlebyen i Arles med amfiteater og teater, Unesco, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Gamle­byen i Arles med amfi­tea­teret (bak) fra cirka år 90 etter Kristus og teater fra romertid. Foto: G Vlassis

Unesco, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arles gamleby ligger på østsiden av elven Rhone

Unesco, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arles histo­riske senter er oppført på Unescos liste over Verdens­arven

amfiteater, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Midt i Arles histo­riske senter ligger et amfi­teater fra romer­tiden, cirka 2000 år gammelt.

Gamlebyens smug, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Male­risk i gamle­byens smug i Arles

 Rhône, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arles – typisk parti langs Rhône

Place de la Republique, Eglise St Trophime, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Ved Place de la Repub­lique i Arles (i skyggen til høyre) ligger den meget sever­dige kirken Eglise St Trop­hime, opprin­nelig fra år 449

Eglise St Trophime, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Eglise St Trop­hime er et berømt stykke kunst­his­torie, blant annet for sin flotte portal

Arles - kafeen ved Place du Forum, Vincent van Gogh, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Kafeen ved Place du Forum ble malt av Vincent van Gogh i Arles i september år 1888, og er lett gjen­kjen­nelig den dag i dag

Vincent van Gogh, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Denne broen kjenner du kanskje igjen; Vincent van Gogh malte den i flere versjoner

Arkitektonisk godbit på Place du Forum, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arki­tek­to­nisk godbit på Arles Place du Forum – restene av et romersk tempel inte­grert i en senere bygning

Besrelief, figurfrise, portalen til St Tropheme, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Kvinner og herrer fra det gamle testa­mentet bekler en frise som strekker seg over hele portalen til St Trop­heme

St.-Trophime, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Tårnet til St.-Trophime er synlig fra store deler av Arles

Klosterhagen med buegangen, som tilhører Eglise St.-Trophime, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Klos­ter­hagen med buegangen, som tilhører Eglise St.-Trophime. Foto: OT Arles

Buegangene til St.-Trophime, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Fra de enestå­ende buegan­gene til St.-Trophime. Foto: OT Arles

Tvillingsøyler med figurkapiteler fra St.-Trophimes klostergang i Arles, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Tvil­ling­søyler med figur­ka­piteler fra St.-Trophimes klos­ter­gang i Arles

St.-Trophimes vakre vestportal, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

St.-Trophimes vakre vest­portal by night. Foto: OT Arles

Arles amfiteater, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arles amfi­teater fra romertid er fort­satt i bruk. Foto: P. Blot

Arles amfiteater, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arles amfi­teater ruver i gamle­byen. Foto: D. Bounias

Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Det romerske amfi­tea­teret ligger midt i gamle­byen i Arles

Amfiteater, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arles amfi­teater brukes i dag til blant annet tyre­fek­ting. Foto: OT Arles

Amfiteater, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Arles amfi­teater – romerne behersket kunsten å bygge solid

Les Alyscampes, romersk gravplass, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Fra den opprin­nelig romerske grav­plassen Les Alys­campes. Foto: OT Arles

Vincent van Gogh, selvportrett, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Selv­por­trett dedi­kert til kame­raten Paul Gaugin, malt i byen i september 1888

Van Gogh, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Dette motivet fra rommet som Van Gogh leide i Arles, malte han to ganger – i 1888 og ‑89

Tyrefekting, amfiteateret, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

I april og september arran­geres det tyre­fek­ting i det gamle amfi­tea­teret

kostymer, tyrefekting, festival, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Anled­ningen benyttes til å kle seg i kostymer fra tidli­gere tider

Tyrefekting, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Tyre­fek­ting er popu­lært i denne occi­tanske delen av Frank­rike. Foto: OT Arles

Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

…og etterpå går man på restau­rant i nabo­laget

utendørsmarked, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Fra Arles uten­dørs­marked

Marché, Unesco, Verdensarv, Arles, Provence, Sør-Frankrike, Frankrike

Marché med et greit utvalg krydder