Bremen

 

Mer om Bremen

Bremen er en litt merkelig by. Samtidig som Bremen har en stor og viktig eksport­havn for blant annet biler, så er kjernen preget av stor­slått arki­tektur fra Hanseat-tiden. Gamle­byen, også kjent som Altstadt, er omgitt av elven Weser på den ene siden, og vakre park­om­råder langs en kanal på motsatt side. Forkla­ringen ligger i byens fest­nings­verk fra middel­al­deren, som ble bygd langs en siksak-kanal, som ble gravd ut rundt byen. Bremen var i middel­al­deren omgitt av vann på alle kanter. De første bymu­rene ble oppført i år 1038, og disse ble forsterket og utbygd, etter­hvert som byen vokste gjennom århund­rene. I dag er bymu­rene borte – erstattet av frodige grønt­om­råder ved kanalen. Bremen har i dag nesten 700 tusen innbyg­gere. Byen har ekspan­dert på begge sider av elven Weser og innover i innlandet, mens den histo­riske bydelen på den kuns­tige øya er forblitt rela­tivt godt bevart. Bremen er for øvrig, i likhet med Berlin, en egen delstat i Tyskland.

Essig­haus er et av Bremens flotte Bürger­häuser, som ble bygd i år 1618 i Weser-renes­sanse­stil. Foto: Till F. Teenk/Wikipedia.

Bremens historiske bysenter

Nå er det ikke slik at alt innenfor gamle­byen er gammelt. Området rundt Markt­platz i Bremen er mest inter­es­sant hva angår histo­riske sever­dig­heter. Bremen ble kraftig bombet under den andre verdens­krigen, og mye ble dess­verre ødelagt. Heldigvis klarte både området rundt rådhus­plassen og Schnoor-viertel seg rela­tivt uskadd gjennom de alli­ertes bombe­tokt. Schnoor er en ytterst sjar­me­rende liten bydel med smale smug og bindings­verkshus, som ligger lengst sør i Bremens gamleby, ved elven og kanalen. Her finnes det en mengde kneiper og hygge­lige restau­ranter, i tillegg til spen­nende småbu­tikker – og Spiel­zeug-Museum – leketøymuseet.

 

Fra Schnoor-viertel, den godt bevarte delen av Bremens gamleby ved elven.

Bremen og markedsplassen

Byens store stolthet er den vakre Markt­platz med det vakre Rathaus – rådhuset – Dom-Kirche St. Petri og Lieb­frau­en­kirche. Dagens vakre Rathaus ble oppført i peri­oden mellom år 1405 til 1409 i gotisk stil og erstattet et tidli­gere rådhus fra 1200-tallet. Bremens Rathaus går for å være et av Nord-Europas viktigste eksempler på sekulær (ikke-reli­giøs) mursteins-gotikk – eller Back­steins­gotik, som tyskerne kaller denne stilen. Murstein heter Back­stein – bake­stein – på tysk. Rathaus fikk i peri­oden år 1595 til år 1612 en ny fasade i såkalt Weser-renes­sanse­stil, inspi­rert av neder­landsk arki­tektur. De gotiske fasade­fi­gu­rene av Karl den Store, hans syv kurfyrster, fire profeter og fire vise menn, som tilhørte den gotiske fasaden, ble inte­grert i den nye renes­sanse­fa­saden. I rådhu­sets kjeller, ligger restau­ranten Rats­keller, som har spesia­li­sert seg på tyske viner.

Bremer Rats­keller har flotte inte­ri­ører fra 1400-tallet. Foto: © Bremer Ratskeller.

I tillegg til å være en utmerket restau­rant, er også Bremer Rats­keller et handelshus for tyske kvali­tets­viner, med et sort­i­ment på hele 1200 forskjel­lige slike fra hele Tysk­land. Helt siden år 1405 begynte Bremer Rats­keller å forhandle viner fra områ­dene rundt Rhinen og Mosel, som i middel­al­deren var spesielt etter­spurte både for eksport og videre­salg i Nord-Tysk­land via Hansaen. Den dag i dag lagres viner på fat i kjel­leren her – innenfor restau­ranten – fra gulv til tak. Lager­lo­ka­lene er svært gamle og ikke spesielt egnet for moderne logis­tikk, noe som betyr at alt må gjøres manuelt – det i seg selv er langt på vei en sever­dighet. Eksem­pelvis fatlagret store kvanta vin på flere hundre gamle fat. Disse gamle fatene trenger vedli­ke­hold – og en fagmann jobber konti­nu­erlig med behand­ling og restau­re­ring av ett og ett fat, slik at eike­fa­tene er sikret evig liv i Rats­kel­lers eldgamle lager­haller. Vær oppmerksom på at det arran­geres omvis­ninger her – og vit at i Bremer Rats­keller vi du få tilgang til histo­riske fasi­li­teter – elegante saler, haller, kontorer og rom, noen av dem i tidli­gere århundrer kun tilgjen­ge­lige for keisere og konge­lige. I Scha­tz­kammer – skatte­kam­meret – kan du se den eldste fatlag­rede vinen i Bremer Rats­keller (og Tysk­land). Fatet er fra år 1653 – en Rüdes­heimer Rosewein, som for øvrig skal ha falt dron­ning Eliza­beth av Stor­bri­tannia i smak, da hun for noen år siden besøkte Bremer Rats­keller og prøve­smakte. Vi anbe­faler at du kombi­nerer en omvis­ning med et måltid i Rats­keller, som har deko­rerte båser og inte­ri­ører fra middel­al­deren – en av båsene heter for øvrig Bergen – vest­lands­byen var jo i sin tid medlem av Hanseat-forbundet. Du vil aldri glemme et måltid her. Bremer Rats­keller er en del av Unescos Verdensarv.

Bremens Rathaus – rådhuset – er opprin­nelig gotisk, men fikk ny fasade i renes­sanse­stil rundt år 1600.

Mer om Bremen og Marktplatz – Roland-statuen

Markt­platz er Bremens viktigste møte­plass, både for byens innbyg­gere og for besø­kende. Langs plas­sens rekke med barokke hus ligger uteres­tau­ran­tene på rekke og rad. Midt på plassen står den berømte Roland-statuen fra år 1404, mer enn fem meter høy, hugd i stein og malt. Roland holder det legen­da­riske sverdet Dyrendal i den ene hånden, og Bremens byvåpen i den andre. Roland var høyt respek­tert av Bremens befolk­ning fordi han stod opp mot Pave­kirken og kjempet for Bremens frihet og uavhen­gighet. Roland var mark­greve av Bretagne og hærfører under Karl den Store, Fran­ker­konge og senere keiser over Det Hellige Tysk-Romerske Rike. I Rolands­kvadet, middel­al­de­rens mest kjente helte­dikt, beskrives han som Karl den Stores nevø, noe som ansees som usik­kert. Sikkert var det imid­lertid at han var en av Karl den Stores mest betrodde menn, og at han ble drept i et slag i år 778 i spansk Basker­land den 15. august i år 778. Han ble en meget populær sagn­skik­kelse i middel­al­deren, selve symbolet på den frihets­els­kende, kristne middel­alder-ridderen – galant og rett­ferdig i all sin gjer­ning. Mange tyske byer har sin Roland-statue, men Bremens eksemplar er den største og eldste. Det finnes både franske og itali­enske Rolands-sanger eller kvad fra middel­al­deren. Det franske Roland-kvadet “Le Chanson de Roland» fra 1000-tallet er for øvrig det eldste over­le­vende manu­skriptet innen fransk litte­ratur. Så langt borte som i Dubrovnik finnes det refe­ranser til Roland.

Lieb­frau­en­kirche bak rådhuset har et tårn i romansk stil, mens resten er bygd i gotisk stil etter år 1220. Rolands-statuen fra år 1440 står foran rådhuset.

Mer om Bremens Marktplatz – Dom St. Petri

Dom St. Petri er et enormt kirke­bygg i romansk stil – oppført tidlig på 1000-tallet. Kirkens fasade og to tårn er fra denne tiden, mens andre deler er ombygd og tilbygd gjennom tusen år. Spesielt de to østkrypten er inter­es­sant ettersom det her frem­deles finnes romanske kapiteler og en Kristus-figur fra cirka år 1050. Kirken har også reli­effer i gotisk stil i den vest­lige delen av koret, hvor du kan se rester av de origi­nale korsto­lene, som dess­verre gikk tapt på 1800-tallet. Domkirken inne­holder for øvrig mye flott kirke­kunst, blant annet en preke­stol i barokk stil, bekostet av den svenske dron­ningen Chris­tina på 1630-tallet. Bremens Dom St. Petri gjør et sterkt inntrykk der den ruver over Marktplatz.

Denne husrekken ved Bremens Markt­platz ble oppført på slutten av 1500-tallet, men er noe endret underveis.

Marktplatz og Liebfrauenkirche

Lieb­frau­en­kirche bak rådhuset er byens nest eldste kirke, og ble opprin­nelig bygd som en romansk kirke i år 1020, men påbygd i tidlig gotisk stil i år 1220 og sene ombygd til hall­kirke i år 1230. I år 1220 endret kirken navn til Lieb­frau­en­kriche. Kirken har ett tårn i romansk stil og ett høyere i gotisk stil.

Lieb­frau­en­kirche er synlig også fra havnen, hvor det for øvrig skipes ut 700 tusen tysk­pro­du­serte biler i året.

Mer om Bremens historiske severdigheter

Flere av gatene som munner ut i Markt­platz kan by på stor­slått arki­tektur fra middel­al­deren, renes­sansen og barokken. Bremen ble med i Hanseat-forbundet i år 1358, og opplevde et vold­somt oppsving i handelen med hele Europa. Store rikdommer ble skapt i byens handelshus, og dette avstedkom igjen bygging av såkalte Bürger­häuse – borgerhus – påkos­tede, luksu­riøse bygninger med vakre fasader og stor­slåtte interiører.

Gewer­be­haus ble påbe­gynt i år 1616 og huser i dag verdens eldste fort­satt eksis­te­rende handelskammer.

Gewerbehaus og Haus Schütting

Flere av byens handelshus er bevart. Gewer­be­haus ble påbe­gynt i år 1616 i typisk Weser-renes­sanse­stil, og er fort­satt i bruk.  Haus Schüt­ting, som var kjøp­manns­lau­gets møte­sted, ble oppført i årene 1537 til 1539 av Antwerpen-arki­tekten Johann der Buschener i hollandsk renes­sanse­stil. Hollen­derne var aktive innen både hånd­verk, skips­fart og handel. Deres arki­tektur finnes rundt hele Nord­sjø­kysten og Øster­sjøen, ikke minst i de polske Hanseatbyene.

Langenstrasse og Böttscherstrasse

Flere av gatene rundt Markt­platz, som Langen­strasse og Böttch­er­strasse, kan by på flere flotte histo­riske bygninger, som Stadtwaage – byens offi­si­elle vekt. Böttch­er­strasse betyr bøtker­gaten – tønne­ma­ker­gaten – på norsk. Merk deg også havne­pro­me­naden Schlachte ved elven Weser, her ligger det tett i tett med restau­ranter og kneiper med uten­dørs serve­ring, og her er det livlig ut over kveldene.

Böttch­er­straße Bremen: Robinson-Crusoe-Haus og Haus Atlantis. Front mot Marti­ni­straße. Foto: Jürgen Howaldt/Wikipedia.

Mer om Böttcherstrasse

Fra middel­al­deren var Böttch­er­strasse en ganske almin­nelig gate­stump hvor Bremens tradi­sjo­nelle fat- og tønne­ma­kere holdt til. På begyn­nelsen av 1900-tallet fikk kjøp­mannen Ludwig Rose­lius en idé, grepet av suksessen hans kaffehus opplevde. Han begynte å kjøpe opp de gamle husene i smuget, som leder fra markeds­plassen til elven Weser. Rose­lius startet med å frede det gamle kjøp­manns­huset i nr. 6, og lot det innrede til hoved­kontor for kaffe­virk­som­heten i år 1906. Rose­lius enga­sjerte senere arki­tek­tene og kunst­nerne Bern­hard Hoetger, Eduard Scot­land og Alfred Runge til å skape en ny arki­tek­to­nisk helhet av Böttch­er­strasse. Rose­lius var besnæret av den nye kunst­ret­ningen Art Deco og ga kunst­neren Bernard Hoetger frie hender til å utforme portalen til den nye Böttch­er­strasse, som i år 1920 resul­terte i det forgylte basre­li­effet “Erke­en­gelen Michaels kamp mot en drage”. Mellom år 1926 og 1931 lot han den 110 meter lange Böttch­er­strasse delvis gjen­opp­bygges i en helt ny arki­tek­to­nisk stil, som et helhetlig gjen­nom­ført kunst­verk. I det gamle kjøp­manns­huset i nr 6 finner du i dag Ludwig Rose­lius Museum. Resten av bygnin­gene ble revet og gjen­opp­bygd i en stilmiks mellom Art Deco, moderne mursteins­be­byg­gelse og middel­al­dersk mursteins­bygg. Et ekko fra nettopp middel­al­deren er Haus des Glock­en­spiel – klokke­spillet, som arran­geres hver time. Fasa­dene ut mot elven Weser består av Robinson Crusoe Haus og Atlantis Haus, begge moderne versjoner av middel­al­dersk byggestil.

Böttch­er­strasse inne­holder flere vakre bygninger – legg merke til utsmyk­ningen mellom gavlene. Foto: Xocolatl/Wikipedia.

For nazis­tene var dette entartet kunst – utartet og dege­ne­rert kunst fordi den ikke var natu­ra­lis­tisk – gaten ble derfor fordømt og deretter fredet av nazis­tene i år 1937, som et eksempel på Weimar-peri­odens deka­dente kunst. Hitler selv refe­rerte til denne for ham motby­de­lige kunsten i en tale hvor han nedset­tende bruker begrepet “Böttch­er­strasse­kunst”. Ikke helt vellykket, med andre ord. I dag er denne vel bevarte gaten en viktig attrak­sjon og et sjel­dent eksempel på et tysk arki­tek­tu­r­en­semble i Art-Deco stil.

Fra Bremens sjar­me­rende gamle­bydel Schnoor; Restau­rant Kaiser Frie­drich holder til i et hus fra år 1630. Foto: Rami Tarawneh/Wikipedia.

Litt om Schnoor-viertel

Schnoor-viertel er et lite hjørne av gamle Bremen, som på mira­ku­løst vis kom nesten uskadd fra bombingen under den andre verdens­krigen. Schnoor var det histo­riske Bremens fattigste bydel, hvor småhus fra 1400 til 1700-tallet har fått stå i fred for moder­ni­se­ring og nye byplaner. På slutten av 1950-tallet fattet “de kunst­ne­risk anlagte” inter­esse for bydelen. De så et poten­siale som i dag langt på vei er reali­sert. Schnoor-viertel er et prakt­ek­sempel på hva man kan få til med gammel bebyg­gelse når man viser respekt for det opprinnelige.

Mer om Schnoor-viertel

Bydelen Schnoor er en herlig nostal­gisk by i byen, med en mengde kafeer, butikker, kneiper og restau­ranter. Hit kommer selv­føl­gelig mange av Bremens ferie­gjester for å oppleve en laid-back stem­ning i flotte omgi­velser. Midt i Schnoor ligger en gotisk fran­sis­ka­ner­kirke, St Johannes-Kirche, fra år 1380, oppført klos­ter­kirke til som var grunn­lagt cirka år 1225. I Schnoor finner du også et privat Antiken-Museum med samlinger av gamle greske vaser fra antikken, samt Spiel­ze­ug­mu­seum – leke­tøys­mu­seet. Et stein­kast fra Schnoor, i retning av bohem-kvar­teret Viertel, finner du også Kunst­halle Bremen.

Litt om Kunsthalle Bremen

Kunst­halle Bremen har helt unike samlinger av kunst fra 1300-tallet frem til vår tid, og er det eneste med så verdi­fulle samlinger, som fort­satt er i privat eie. Museet ble opprin­nelig grunn­lagt av 34 handels­menn, som gikk sammen om å bygge opp en samling. Museet innledet alle­rede i 1843 et samar­beid med museer i Greif­s­wald, Lübeck, Rostock og Hamburg om vandre­ut­stil­linger til felles nytte. Kjente kunst­nere som impre­sjo­nis­tene Camille Piss­arro, Claude Monet, Éduard Manet og Auguste Renoir, samt viktige kunst­nere som Picasso, Manet, Van Gogh, Courbet, Degas og Munch, for å ha nevnt noen. Hvis du tar turen hit, må du få med deg denne perlen av et kunstmuseum.

Litt om Viertel

Viertel er navnet på Bremens bohem-bydel, bestå­ende av bebyg­gelse fra 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Hit kommer du hvis du fort­setter forbi Kunst­halle når du kommer fra Bremens gamleby. Her skjer det noe nytt hele tiden, og her drives det konti­nu­erlig byut­vik­ling gjennom oppus­sing av eldre boliger og forret­nings­lo­kaler. I bydelen Viertel finner du mange rolige bakgater, mens det myldrer av mennesker langs trikke­skin­nene i hoved­gaten. Her finner du en mengde trive­lige og livlige kafeer og restau­ranter og gode shop­ping-mulig­heter. Stem­ningen er avslappet og ufor­mell, og du har ikke opplevd Bremen skik­kelig uten et besøk i her.

Litt om Bremens øvrige museer

Übersee-Museum er et etno­lo­gisk museum, opprin­nelig grunn­lagt i år 1881 som en samling som skulle doku­men­tere tysk kolo­ni­se­ring. I dag har dette museet fokus på gjen­stander og modeller fra stil­le­havs­kul­turer, særlig fra Salomonøyene.

Übersee-Museum holder til i en staselig klas­si­sis­tisk bygning.

Focke-Museum, eller Bremen Lande­s­mu­seum für Kunst und Kunst­geschichte er et meget innholds­rikt og spen­nende museum for dem som er litt inter­es­sert i byhis­torie. Museets samlinger omfatter histo­risk og deko­rativ kunst, og forteller mye om Bremens utvik­ling fra middel­al­deren til Hanse­atti­dens velstand og rikdom utover i renes­sansen og 1600-tallets barokk. Ved siden av bygnings­skulp­turer, og pryd­gjen­stander fra byens herskapshus, finner man også en arkeo­lo­gisk avde­ling som doku­men­terer mennes­kenes liv i området i forhis­to­risk tid. Her er også en avde­ling som doku­men­terer Bremens delta­gelse i hval­fangst, samt en utstil­ling knyttet til utvand­ringen til USA på 18- og 1900-tallet.

Bremen arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften.

Karl Gilde­meis­ters lito­grafi «Der Markt­platz von Bremen» fra år 1859 Kilde: Wikipedia.