Konstanz

Mer om Konstanz

Det histo­riske senteret i Konstanz befinner seg på sørsiden av utløpet til elven Rhinen og strekker seg noen hundre meter langs Bodensee. Gamle­byen er i det store og hele bilfri, og er omgitt av en trafik­kert “ringvei” som heter Obere Laube. Langs denne ytter­siden av middel­al­der­byen står det rester av bymurer og flere byporter. Innenfor er det trange brosteinsmug, smale passa­sjer, portaler, plasser, bindings­verkshus og alt det søm hører en gammel tysk by til.

Enkelte steder i gamle­byen kan du finne hus med gotiske vinduer, som røper et opphav rundt 13–1400-tallet og kanskje før det. Den sørtyske tradi­sjonen med motiv­ma­ling på husfa­sader finner du også her. Og innimellom alt det gamle finnes butikker, kneiper, kafeer, barer og restau­ranter – de aller fleste med uten­dørs serve­ring i sommerhalvåret.

Mer om gamlebyen i Konstanz

Hussen­strasse starter i det innerste hjørnet, lengst fra Rhinen og Bodensee, ved den gamle flott byporten Schnetztor, som var en del av middel­alder-bymuren. Her «oppe i den innerste hjørnet» av gamle­byen får du et ganske godt inntrykk hvordan byen kan ha sett ut for 7–800 år siden.

Hussen­strasse er en gågate som leder ned til Ober­markt, en av de møte­plas­sene i Konstanz’ histo­riske bydel. Her er det flere restau­ranter og kafeer med uten­dørs serve­ring. Fra Ober­makt strekker det seg en fotgjen­ger­sone ned til Markt­stätte, som er den store, gamle markeds­plassen – i dag en trivelig og åpen møte­plass hvor både fast­bo­ende og besø­kende møtes for en kald forfrisk­ning eller et måltid. Markt­stätte er omgitt av til dels svært gammel bebyg­gelse, og her finner du flere restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Et kvartal bortenfor Ober­markt finner du St Step­hanz-platz ved St Step­hans kirken, hvor det arran­geres daglige torgmarkeder.

Litt om resten av gamlebyen

Fra over­gangen mellom Markt­stätte og Ober­markt strekker gaten Wessen­bergs­trasse nord­over mot elven Rhinen (Rhein) og gamle­byens i særklasse mest domi­ne­rende bygning, kirken Münster Unser Lieber Frauen, som med sin massive rektan­gu­lære fasade og høye tårn ruver i Konstanz. Foran kirken er det en stor plass, Müns­ter­platz, mens det i bakkant av kirken er en deko­rert gotisk klos­ter­gang rundt en tidli­gere klos­ter­hage. Mer om denne kirken i eget avsnitt. Fra Müns­ter­platz videre mot Rhinen er det slutt på Strassen – gater. Nå heter det Gassen – som betyr smug: Insel­gasse, Tulen­gasse, Rhein­gasse, Brück­en­gasse, Klos­ter­gasse og Nieder­burg­gasse – flere av dem forteller om tidli­gere tiders bygnings­struk­turer – felles har de at de er smale, trive­lige og spen­nende. Også på den andre siden av elven Rhinen ligger det eldre bebyg­gelse langs Bodensee.

Litt om Konstanz’ tidlige historie

Området rundt Bodensee ble erobret av keiser Augustus umid­del­bart før vår tids­reg­ning starter, og keltiske stammer fordrevet. Romerne bygde en befest­ning ved dagens Müns­ter­platz, og denne ble flere ganger forsterket fram til det 4. århundret da romerne trakk seg tilbake. Det er fore­tatt utgrav­ninger ved Müns­ter­plass, som avdekket omfat­tende rester etter romerne. Noen av ruinene er glasset inn, slik at du i dag kan se dem. Utenfor fest­ningen har man også funnet rester etter et uvanlig stort romersk bade­an­legg, noe som kan tyde på at Konstanz var en viktig by for romerne. Den stra­te­giske betyd­ningen ved Rhinen er udis­ku­tabel. Konstanz var også en siste utpost mot nord og et brohode mot germanske stammer.

I 2003 ble det gravd avdekket rester etter kraf­tige bymurer med hjørne­tårn fra 300-tallet ved Müns­ter­platz, der byens første og største kirke i dag står. Byen er etter alt og dømme oppkalt etter den romerske keiser Konstantin, som rundt år 300 nedkjempet germanske stammer i flere store slag og sikret tilgang til elevene Donau og Rhinen.

Konstanz gjennom middelalderen

Der hvor Rhinen renner ut av Bodensee, har det fra romer­tiden stått en bro. Denne broen var i flere århundrer den eneste over Rhinen i dette området, og fikk derfor stor stra­te­gisk betyd­ning, ikke minst hva angikk handel. Konstanz fikk på grunn av den romerske kolo­nien tidlig betyd­ning som handelsby, noe som etter hvert gjerne gikk hånd i hånd med det kirke­lige. Her ble opprettet er erke­bispe­sete alle­rede i år 585 etter Kristus, og den antatt første stein­kirken ble bygd på Müns­ter­platz, av rester etter de gamle romerske bymu­rene. Erke­bis­kopen hadde stor makt og var i reali­teten den som styrte byen. Konstanz har to meget gamle kirker.

Litt om Konstanz’ eldste kirker

Både St Stephan-kirken og Müns­ter­kirken har sin opprin­nelse fra slutten av 600-tallet. Det skal også finnes refe­ranser til en Maria­kirke fra år 615, men dette er usik­kert. Vi vet imid­lertid at Konstanzer Münster er nevnt senere, i et brev fra Karl den Store i år 780. Müns­ter­kirken raste sammen i år 1052 og ble gjen­opp­ført i romansk stil, men ble herjet i en bybrann på 1300-tallet. Vest-fasaden og tårnet ble gjen­opp­bygd i gotisk stil, og sto ferdig i år 1378.

St Step­hans-kirken lå utenfor de opprin­ne­lige bymu­rene, ved siden av en markeds­plass. I løpet av middel­al­deren vokste byen kraftig, noe som medførte at kirken havnet innenfor nyere bymurer. St Stephan ble skadet på 900-tallet og i det vesent­ligste gjen­opp­bygd til dagens utse­ende, selv om kirken senere flere ganger ble både om- og utbygd. Både St Step­hans Kirche og Münster Unserer Lieben frau tilhører i dag den romersk-katolske kirke. Den katolske erke­bis­kopen i Konstanz flyttet for øvrig midler­tidig sitt erke­bispe­sete til Meers­burg mellom år 1526 og 1551 på grunn av reformasjonen.

Mellom år 1418 og 1525 ble resten av Münster-kirken ombygd til gotisk stil, unntatt de delene av inte­ri­ø­rene og ekste­ri­ø­rene i basi­lika-bygningen, som kom seg uskadd gjennom brannen – blant annet søylene mellom midt­skipet og side­ski­pene, samt vinduene over sideskipene.

Mer om Konstanz i middelalderen

Konstanz var nå en viktig by langs en av de gamle handels­ru­tene over Bünder-passet mot Italia, som var viktig for fjern­handel med Middel­havs­lan­dene. Konstanz var også tilknyttet en frakt­rute med båt over Bodensee. I år 1192 og år 1213 tilkjempet byens borgere seg uavhen­gighet fra erke­bis­kopen og kirken og fikk til slutt status som fristad, hvilket innebar at skatte- og toll­inn­tek­tene i vesentlig større grad tilfalt byen og ikke kirken og keiseren. I år 1388 ble det oppført en stor handels- og omlast­nings-bygning i havne­om­rådet, ettersom byen opplevde en sterk oppgangstid. I denne bygningen fant det berømte kirke­kon­silet sted, mellom år 1414 og 1418. Kirke­kon­silet var arran­gert for å få slutt på at den katolske kirken hadde tre (!) paver samtidig – det såkalte skis­maet. Her ble blant annet den tsjek­kiske refor­ma­toren og martyren Jan Hus brent til døde den 6. juli i år 1415.

Senere i middel­al­deren avtok handels­tra­fikken kraftig, ettersom St Gott­hard-passet ble stengt. Konstanz havnet i en bakevje, noe som førte til at nybyg­ging så godt som opphørte, noe som igjen førte til at mange bygninger i gotisk stil fra 12–1500-tallet er blitt stående.

Imperia – en kurtisane i betong

Den yppige kvinne­sta­tuen ved innsei­lingen til havnen, Imperia, er en betong­skulptur laget i år 1993 av kunst­neren Peter Lenk. Figuren fore­stiller en kurti­sane, eller prosti­tuert, som under kirke­kon­silet på begyn­nelsen av 1400-tallet skal ha forført både paven, Martin V og keiser Sigismund.

Disse sitter avkledd i hver av Impe­rias hender. Statuen veier 8 tonn og dreier rundt sin egen akse. Skulp­turen referer til en novelle av Honoré de Balzac, og er en satire over pavenes skjør­levnet og utsve­vende liv i middelalderen.

Fergeruter på Bodensee

Merk deg at Bodensee er trafik­kert av passa­sjer­ferger med et ganske omfat­tende rute­nett, blant annet til Lindau og Meer­burg, to andre vakre middel­al­der­byer ved denne natur­skjønne innsjøen. Konstanz ligger nesten i Sveits, og det er kort vei til for eksempel midde­la­der­perlen Rhein am Stein.

Konstanz arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.