Lecce er en historisk by helt sør på Italias hæl, med røtter i gresk kolonisering for nesten tre tusen år siden. Lecce var en viktig by i Romerriket, og i middelalderen tiltrakk byen seg lærde fra hele Europa. Lecce har bevart mange av sine bygninger fra antikken og middelalderen, i tillegg til utbredt barokk arkitektur fra 1600-tallet, som gjør at den kalles Sør-Italias Firenze.

Mer om Lecce

I Lecce og området rundt, Grecia Salen­tina, snakker man pussig nok frem­deles en dialekt gresk – griko – som er så tett opp til moderne gresk at en greker kan forstå og gjøre seg forstått her. Tatt i betrakt­ning at det er 2800 år siden de første grekerne kolo­ni­serte det sørlige Italia, som frem­deles kalles Magna Grecia, vitner dette om en slite­sterk, gresk kultu­rell iden­titet. På Grico kalles byen Luppiu. Lecce ligger 12 kilo­meter inn i landet fra bade- og ferie­byen San Cataldo og Adria­ter­havet.  Mer om bade­byen San Cataldo i eget avsnitt.

Lecces historiske bakgrunn – grekere

Lecce het opprin­nelig Messapi, da den var en gresk koloni på 7–800-tallet før Kristus. Ifølge Herodot, den eldste histo­riker fra den greske antikken (cirka 495–420 f Kr), ble Messapi opprin­nelig grunn­lagt som Hyria av sjømenn fra Kreta rundt Krigen om Troja, det vil si en gang rundt år 1200–1250 før vår tids­reg­ning. I følge Herodot forvandlet disse seg fra øyboere til mess­a­piske fast­lands­folk – noe som antyder at kreterne blandet seg med fast­bo­ende italiske stammer. Senere, på 800-tallet begynte grekere, spesielt Athe­nere, men også folk fra Evboia og Messina å kolo­ni­sere det sydlige Italia, både langs Adria­ter­havet, under Italias hæl ved Taranto og på vest­siden helt opp til Napoli.

amfiteateret fra romertiden, keiser Hadrian, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Amfi­tea­teret i sentrum – legg merke til den gotiske Palazzo del Seggio o Sedile fra 1400-tallet, midt på bildet ved Piazza S. Oronzo

Lecces historiske bakgrunn – romere

Romerne inntok området på 270-tallet før vår tids­reg­ning og kalte byen Lupiae. Under keiser Hadrian, som styrte fra år 117 til år 138 e Kr ble byen flyttet 3 kilo­meter i nord­østlig retning, og gitt navnet Licea. Lecce fikk, som alle romerske byer av en viss betyd­ning, teater og amfi­teater, og ble en viktig handelsby tilknyttet den romerske havnen i San Cataldo. Oron­tius fra Lecce skal etter tradi­sjonen ha vært Lecces første biskop. Han levde samtidig med bibe­lens Paulus (Saulus av Tarsus) og møtte ham angi­velig i Korinth, etter å ha blitt forfulgt for sin tro i Lecce. Paulus utnevnte ham til Lecces første biskop i år 57, i følge et manu­skript fra 1100-tallet. Oron­tius reiste tilbake til Lecce og Salento-området og fort­satte å spre det kristne budskapet til han ble drept med øks den 26. august, en gang mellom år 63 og år 65 under keiser Nero. Uansett feires Oron­tius hvert år under en festival i tre dager i nabo­byen Ostuni, fra den 25. til den 27. august. Colonna di Sant’Oronzo er en søyle fra år 1738, som står på den histo­riske byde­lens viktigste plass, Piazza Sant’Oronzo ved siden av restene av det romerske amfi­tea­teret.

Teater, romertid, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Teater fra romertid, omgitt av lag på lag med arki­tektur og Lecces duomos klokke­tårn i bakgrunnen.

Lecce etter Romerrikets fall i år 476

Etter Romer­ri­kets fall ble Lecce plyndret av den Ostro­go­tiske kongen Totila under goter­kri­gene. Byen og området rundt ble erobret av bysan­ti­nerne i år 549 og ble en del av Østro­mer­riket i fem århundrer. På grunn av sin belig­genhet ble byen i peri­oder erobret av både arabiske Sara­se­nere og germanske Lombar­dere. På 1.000-tallet ble hele Sør-Italia inklu­sive Lecce erobret av Norman­nere, fjerne slekt­ninger av oss – etter­kom­mere av sunn­mø­ringen Gange-Rolv, som ble tildelt grev­skapet Normandie av den franske kongen mot å holde fred. Norman­nerne hersket i tillegg over Sicilia meste­parten av 1000- og 1100-tallet. Grev­skapet Lecce var eksem­pelvis et av de viktigste og mektigste lenene under det Sici­li­anske norman­niske konge­dømmet mellom år 1043 og år 1053, ettersom byen fikk tilbake sin betyd­ning som handelsby. Lecce var direkte under­lagt den sici­li­anske kronen i denne peri­oden, og opprett­holdt sin velmakt under det påføl­gende tyske Hohen­staufen- og senere franske Ange­viner-styret.

Lecce, senmiddelalder, renessanse og barokk

Fra 1400-tallet ble Lecce en av Sør-Italias viktigste byer, og tiltrakk seg mange av dati­dens lærde viten­skaps­folk, noe som gjorde at Lecce ble et viktig lære­senter. Oppgangs­ti­dene fort­satte. Under 1630-årene ble store bygge­pro­grammer påbe­gynt i barokk stil. Bygge­ma­te­rialet, pietra di Lecce – en spesielt lett formbar stein­sort som finnes lokalt, mulig­gjorde flotte utskjæ­ringer og spesielt kompli­serte arki­tek­to­niske detaljer. Dette kan du selv se på både kirke­fa­sader og utsmyk­ninger av privathus, særlig balkonger.

Balkong i barokk stil med intrikat utsmykning av pietra di Lecce, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Balkong i barokk stil med intrikat utsmyk­ning av pietra di Lecce, den lokale, lett­for­mede bygge­steinen. Legg merke til hendene rundt hundens bein.

Takket være pietra di Lecce, utviklet man her en spesielt deko­rativ barokk stil her. Det ble for øvrig bygd en fest­ning i byen på 1500-tallet under den tysk-romerske keiseren Karl V for å kunne motstå angrep fra fiendt­lige tyrkiske otto­manske styrker. I år 1656 opplevde byen en pest som tok livet av tusenvis av innbyg­gere.

Lecce – om de viktigste severdighetene

Lecces histo­riske bydel strekker seg fra øst til vest mellom byporten Porta Rudiae fra 1700-tallet og kastellet fra 1500-tallet, og er ganske konsen­trert. Det første du kommer til på høyre hånd, rett innenfor porten, er klos­ter­kirken Chiesa del Rosario fra år 1691, med den karak­te­ris­tiske utven­dige preke­stolen på høyre side av fasaden. Fasaden er deko­rert med mange fine detaljer, mulig­gjort takket være bygge­steinen pietra di Lecce. Rosario-kirken er tegnet av Lecce-barok­kens “hoved­ar­ki­tekt” Guiseppe Zimbali, kalt Io Zinga­rello (Den lille sigøy­neren).

Piazza del Duomo, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Piazza del Duomo i all sin prakt. Foto: tango717 / Wiki­pedia

Fra Porta Rudiae strekker gaten Via Guiseppe Liber­tini videre østover til preste­skolen, der den går over i Via Vitt­orio Emma­nuele. Rett etter leder en passasje inn til høyre til Piazza Duomo som er omgitt av preste­skolen, bispe­pa­lasset Palazzo Vesco­vile og, naturlig nok, Lecces flotte duomo – domkirke. Bisko­pens palass ble ombygd i barokk stil i år 1632, mens duomo sto ferdig cirka 1660 – begge med utgangs­punkt i bety­delig eldre bygninger. Duomo, opprin­nelig fra år 1144, ombygd i år 1230 og deretter total­re­no­vert mellom år 1659 og 1670 i barokk stil etter planer utar­beidet av Guiseppe Zimbali.

Mer om Lecces severdigheter – Chiesa del Carmine

I en av side­ga­tene bak Piazza Duomo finner du en annen av byens fine kirker i barokk stil, nemlig Chiesa del Carmine. Her sto opprin­nelig en St Nicola-kirke siden antikken, som ble ødelagt av jord­skjelv rundt år 1550. Dagens Carmine-kirke ble påbe­gynt i siste halvdel av 1500-tallet, og ombyg­gingen til barokk stil startet i år 1711 – også den tegnet av Zimbali, men full­ført av hans elev Guiseppe Cino rett før dennes død i år 1722.

Mer barokk – Chiesa di San Matteo

La oss gå tilbake til hoved­gaten ved Piazza del Duomo. Hvis vi fort­setter i forlen­gelsen av denne, er vi over på Piazza Sant’Oronzo, som strekker seg forbi den høye søylen med skulp­turen av byens første biskop i år 57, Sant’Oronzo. Før du kommer til søylen ser du gaten Via d’Aragona på høyre hånd. Her finner du en fin liten kirke i barokk stil, Chiesa di San Matteo påbe­gynt 1667 og ferdig­stilt i år 1700. Den første steinen ble lagt i 1667 av Louis Pappacoda, som var biskop i Lecce i peri­oden år1639-1670. San Matteo ble tegnet av Achilles Larducci, for fran­sis­ka­nernes tredje orden, og har et klart forbilde i Fran­ceso Borro­minos San Carlo alle Quattro Fontana.

Chiesa Santa Croce, barokk, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Chiesa Santa Croce er bygget i peri­oden mellom år 1549 og år 1679.

Hvis du når går tilbake mot Piazza Sant’Oronzo, krysser den, fort­setter over Piazza Cast­ro­me­diane til høyre, så kommer du en av de virke­lige barokke godbi­tene i Lecce, nemlig Chiesa Santa Croce i Via Umberto. Kirken ble påbe­gynt av Gabriele Riccardi i år 1549, som skapte nedre del av fasaden og det meste av kirkens inte­riør. Øvre del av fasaden ble imid­lertid oppført i siste halvdel av 1600-tallet av barokk­mes­teren Guiseppe Zimbalo (lo Zinga­rello), og er et prakt­ek­sempel på det aller ypperste innen barokk arki­tektur. En nett liten balus­t­rade med skulp­turer fronter et fantas­tisk rose­vindu flan­kert av skulp­turer i nisjer. Fasaden har en sprengt gavl med en kraftig, kartouche­formet krone, flan­kert av to markerte, fritt­stå­ende volutter.

Chiesa di Santa Maria della Grazie, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Chiesa di Santa Maria della Grazie, opprin­nelig fra 1300-tallet og ombygd i første del av 1600-tallet. I forgrunnen restene etter amfi­tea­teret.

Tilbake til Piazza Sant’Oronzo. Når du står mellom søylen og amfi­tea­teret ser du rett på kirken Santa Maria della Grazie i kvar­talet foran kastellet. Chiesa di Santa Maria della Grazie (Fotolia), opprin­nelig fra 1300-tallet tegnet av Michele Colu­ccio og ombyg­ging påbe­gynt i år 1606. Gamle­byen rundt hoved­gaten på begge sider frem til plassen er virkelig en opple­velse. Her finnes mengder av smug og passa­sjer med små votiv-altere i vegg­ni­sjer, i det hele tatt en gamleby der det er bygd i lag på lag i nesten to tusen år.

Chiesetta di San Marco fra 1543, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Chie­setta di San Marco fra 1543 ligger vegg i vegg med det kubiske gotiske Palazzo del Seggio o Sedile fra 1400-tallet. Foto: Marzoide88 / it.wikipedia

Chie­setta di San Marco fra 1543 ligger vegg i vegg med det kubiske gotiske Palazzo del Seggio o Sedile fra 1400-tallet, ved Piazza S. Oronzo. Den vesle kirken bærer Vene­zias løve på fasaden, og var de fast­bo­ende vene­tia­nernes kirke. Amfi­tea­teret og trap­pene vad palasset er et popu­lært møte­sted for både fast­bo­ende og ferie­gjester. I gatene og smugene rundt plassen finner du restau­ranter med uten­dørs serve­ring.

Badebyen San Cataldo – 12 kilometer unna

San Cataldo er en sympa­tisk og trivelig ferieby med fine bade­strender. San Cataldo er omgitt av park­om­råder og vege­ta­sjon, og er en populær ferie­de­sti­na­sjon blant regio­nens innbyg­gere. Mange bor her og reiser inn til Lecce for å oppleve de histo­riske sever­dig­he­tene. Det er også dem som gjør det motsatte – bor i Lecce og tar turen ut til kysten for å bade og slappe av.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.

Piazza del Duomo med domkriken, bispepalasset og presteskolen, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Piazza del Duomo med domkriken, bispe­pa­lasset og preste­skolen

Piazetta di Arche del Trionfo med Porta Napoli og obelisken, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Piazetta di Arche del Trionfo med Porta Napoli og obelisken

Duomo campanile, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Duomos fritt­stå­ende campa­nile – klokke­tårn – i barokk stil ruver i gamle­byen

Porta Napoli, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Porta Napoli leder også inn til gamle­byen

Amfiteateret, romertiden, bygd under keiser Hadrian, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Midt i sentrum ligger amfi­tea­teret fra romer­tiden, bygd under keiser Hadrian, som styrte mellom år 117 og 138 e Kr.

Keiser Hadrian, amfiteater, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Keiser Hadrian regjerte Romer­riket fra år 117 til år 138 etter Kristus

romersk amfiteater, keiser Hadrian, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Det romerske amfi­tea­teret fra keiser Hadrians tid utgjør selve hjertet av gamle­byen

Normannerkongen Robert I, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Norman­ner­kongen Robert I (Guis­card) var en even­tyrer som slo seg opp i Sør-Italia

Porta Rudiae fra år 1703, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Porta Rudiae fra år 1703 er den fineste veien inn i gamle­byen. Foto: Paride81 / Wiki­pedia

Palazzo del Seggio o Sedile fra 1400-tallet, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Amfi­tea­teret og den kubiske Palazzo del Seggio o Sedile fra 1400-tallet i gotisk stil ved Piazza Sant’O­ronzo

Chiesa del Carmine, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Chiesa del Carmine, etter full­ført ombyg­ging i år 1722. Foto: Lupiae at it.wikipedia

Chiesa del Rosario av Zingarello, Porto Rudiae, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Chiesa del Rosario av Zinga­rello ligger rett innenfor Porto Rudiae. Foto: Paolo da Reggio/Wikipedia

San Matteo, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

San Matteo er klart inspi­rert av Borro­monos San Carlo alle Quattro Fontana i Roma. Foto: Lupiae/it.wikipedia

Chiesa Santa Croce, Lecce, Puglia, Sør-Italia, Italia

Chiesa Santa Croce – legg merke til fasa­dens øverste halvdel