Det er fristende å hevde at Ravello er Amalfi-kystens vakreste småby. Uansett er denne høytliggende lille byen et must å få med seg, for den som er interessert i historie, arkitektur og kunst. Ravello har en spektakulær beliggenhet på platået til en langstrakt, oval fjellformasjon, som stiger 360 meter nesten rett opp fra Salernobukten. Ved foten av fjellformasjonen i sør ligger byen Atrani. Ravello og Amalfi-kysten er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Litt om Ravellos historie

For å forstå det du ser i Ravello, er det viktig å vite litt om byens historie. Ravello skal angi­velig ha blitt grunn­lagt i begyn­nelsen av 400-årene, som et flukt­sted fra visi­go­tiske krigs- og plynd­rings­raid. Vi vil ikke bli forundret om det i frem­tiden skulle vise seg at det har ligget romerske villaer her. Ravello har noen særegen­heter, som gjør den vans­kelig å glemme. De viktigste histo­riske sever­dig­he­tene i Ravello er en kate­dral, to villaer og en hånd­full kirker fra middel­al­deren. Samt havet og Amalfi-kysten. Utsikten herfra er så eksep­sjo­nelt vakker at du kan bli full­stendig berg­tatt.

Litt mer om Ravellos historie

Ravello vokste seg stor etter at noen adels­fa­mi­lier forlot Amalfi by rundt år 1000, hvor de hadde drevet sjøfart og handel. Ravello fikk utover på 1000-tallet tette kontakter med normanner-hertu­gene, som senere ble konger over Sicilia og Sør-Italia helt opp til Napoli. Denne påvirk­ningen fra Sicilia er lett synlig på Ravellos kirke­ar­ki­tektur. Da norman­nerne erobret Sicilia, fant de bygninger etter tidli­gere arabiske hers­kere. De ble fasci­nert av arki­tek­turen og fusjo­nerte den med egne ideer, i tillegg til bysan­tinsk kunst. Norman­nerne er for øvrig våre fjerne slekt­ninger – etter­kom­mere etter Gange-Rolv, som i år 911 fikk grev­skapet Normandie i “gave” fra den franske kongen, mot å holde seg der, og ikke minst, holde fred. Ravellos middel­al­der­plan med smale smug og gater, passa­sjer og bueganger gjør denne byen til en skatt­kiste for den histo­risk inter­es­serte.

Ravello Sør-Italia Italia

Piazza del Vescovado med Ravellos kate­dral St Pantaleone fra år 1087.

Mer om Ravello

Det første som møter deg når du kommer opp hoved­veien, er den litt frem­med­ar­tede kirken Santa Maria a Gradillo fra 1000-tallet, som er et godt eksempel på den sici­li­ansk-arabiske påvirk­ningen som pussig nok norman­nerne tok til seg og videre­ut­viklet. Rett ovenfor kan du også se deler av den gamle bymuren, som omsluttet den tidlige bebyg­gelsen her. Området rundt Piazza del Vescovado hvor du finner byens kate­dral St Pantaleone, befinner seg også innenfor de gamle bymu­rene. Det samme gjør den flotte Villa Rufolo, som i dag drives som hotell. Du ser det gotiske vakt­tårnet fra 1200-tallet, som også er port inn til villaen i det ene hjørnet av plassen. Bebyg­gelsen her er i hovedsak fra 12–1300-tallet, men mye tyder på at eien­dommen er eldre. Mer at byens kate­dral er kjent for sine flotte bronse­dører og en helt spesiell preke­stol, begge fra 1100-tallet. Selve kate­dralen ble bygd i år 1087. Kate­dra­lens kampa­nile, eller klokke­tårn, ble oppført på 11–1200-tallet.

St Pantaleone, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Kampa­nilen til Ravellos kate­dral St Pantaleone er oppført på 11–1200-tallet.

Enda litt mer om Ravello

Ravello ble på 1000-tallet et bispe­sete, som motvekt mot byen Amalfis sentrale posi­sjon både innen handel, sjøfart og som kirke­sted. Det samme ble byen Scala, på nord-vest­siden av kløften som går opp fra Atrani. Ravello skal i sine velmakts­dager ha hatt mer enn 20 tusen innbyg­gere. I Ravello og nabo­byen Scala, som også var et eget bispe­sete, var det mer enn hundre kirker, og et titalls klostre. Det finnes frem­deles klostre her, Convento San Fran­cesco, som holder til i bygninger fra middel­al­deren. Flere middel­al­der­kirker bør nevnes, ikke minst San Giovanni del Toro fra 1066 og Santa Maria Annun­ziata fra 1281. Det gamle rådhuset Muni­cipo er om lag 1000 år gammelt. Ravello er i dag en ganske eksklusiv turist-desti­na­sjon, med mange hoteller av høy stan­dard.

Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italiailla Cimbrione, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Ravellos Villa Cimbrione gjør inntrykk på dem som våger seg ut på Terrazza dell’In­finito (Evig­he­tens terrasse). Utsikten trenger ingen kommentar.

Ravellos Villa Cimbrione

Villa Cimbrione har en litt spesiell historie. Den er kjent alle­rede fra 1000-tallet, men ble i år 1904 kjøpt av en engelsk lord, Ernest William Beckett, som fikk for seg at han her skulle samle bygninger fra forskjel­lige epoker. Slik ble det. Resul­tatet er en merkelig blan­ding av arki­tektur både fra Ravello og andre steder – kontro­ver­sielt, men likevel severdig. Spesielt flott er terrassen helt på sydspissen av klippe­pla­tået som byen ligger på; Terrazza dell’In­finito (Evig­he­tens terrasse), utstyrt med en rekke byster og med en fantas­tisk utsikt over Saler­no­bukten. Omtrent slik velstå­ende romere selv ville gjort det, i antikken. Hvem vet om det en gang lå en romersk villa her? Atrani, ved foten av klippen var et kjent romersk ferie­sted i de første århund­rene etter vår tids­reg­ning. Og vi vet fra andre steder at romerne verd­satte flott belig­genhet. I dag er Villa Cimbrone et luksus­ho­tell.

Ravello – et høyt priset feriested blant kunstnere

Mange av de forrige århund­renes store kunst­nere, forfat­tere og stats­menn har besøkt Ravello. Blant dem er malerne Miro og Turner, forfat­terne Graham Greene, Tennessee Williams, Rafael Alberti og Gore Vidal. Musi­kere som Leonard Bern­stein og Mstilav Rostro­povich vendte tilbake hit. Stats­menn som John F. Kennedy, Winston Churchill og Fran­cois Mitte­rand har også vært her. Ravello er dess­uten nevnt i Boccacios Deca­me­ronen fra midten av 1300-tallet. Han beskriver både stedets stor­slåtte natur og oppholdet i Villa Rufolo. Rickard Wagner var her i år 1880 og fikk inspi­ra­sjon til operaen Parcifal. Edvard Greig elsket stedet.

Amalfi, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Amalfi by, som kysten har sitt navn etter, ser ikke så hakkendes gal ut den, heller.

Litt om Amalfikysten

Amalfi-kysten har i århundrer vært kjent for sin drama­tiske og vakre natur. Helt siden middel­al­deren har mennesker bosatt seg her og i pakt med naturen skapt seg livs­grunnlag. Byer som Posi­tano, Praiano, Amalfi, Ravello, Atrani og Minori kan vise til middel­alder-arki­tektur og ‑kunst av stor betyd­ning. Amal­fi­kysten er oppført på Unescos liste over Verdens­arven.

Mer om Amalfi-kysten

Amalfi-kysten utgjør den sørlige kyst­linjen av Sorrento-halvøya, som på nord­siden utgjør en del av Napo­li­bukten. Amalfi-kysten forteller sitt tyde­lige språk om hvordan innbyg­gerne gjennom århund­rene har tilpasset seg den kuperte, fjell­rike og drama­tiske naturen, med terras­serte vinmarker og frukt­hager i de lavere skrå­nin­gene, og beite­marker og enger høyere i terrenget. Hele denne kyst­linjen består av klipper og fjell, med kløfter og dalsøkk som leder ned og ut mot kysten. Flere av byene ligger ved havet i munningen av slike kløfter, mange av dem omgitt av opptil 1200 meter høye fjell.

Positano, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Praiano får man heller ikke vondt i øynene av å se nærmere på…

Mer om Amalfi-kystens terreng

Det er bygd vei langs meste­parten av Amalfi-kysten, som i hovedsak er anlagt nede ved havet, men som noen steder går i sik-sak et par hundre meter opp i fjell­siden for å forsere klipper, kløfter og bratte heng. Enkelte steder slynger side­veier seg opp til lands­byer som ligger lengre opp i fjel­lene. Utsikten herfra er mildt sagt spek­ta­kulær. Av byene som ligger i fjell­siden er Ravello mest kjent, på grunn av sine histo­riske kirker og villaer. Fra Posi­tano og utover går veien opp i fjel­lene på grunn av alle ravi­nene i fjell­siden. Her ligger det flere vakre lands­byer på 300–600 meters høyde, med en mildt sagt svim­lende utsikt. Mange leier seg sykkel for å utforske deler av Amalfi-kysten. Andre går fotturer i det flotte og til dels ville terrenget med mange vakre fosser, vilt­vok­s­ende frukt­trær, ville dyr, rovfugler og et fantas­tisk utsyn over Middel­havet.

Piazza del duomo, Amalfi, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Kate­dralen i Ravellos naboby Amalfi er den mest kjente kirke­byg­ningen på Amal­fi­kysten

Amalfi-kystens kommunikasjoner

Merk at Amal­fi­kysten har et godt utbygd rute­nett med ferger som trafik­kerer kysten og går innom byene som har havn. Det går også buss­ruter jevnlig langs Amal­fi­kysten, for den som har nerver til det.

Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Ravello – utsikten herfra over Saler­no­bukten er mildt sagt spek­ta­kulær.

Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Over alt i Ravello finner du middel­alder-arki­tektur eller gjen­bruk av bygnings­deler fra denne tiden – se søylen midt på bildet.

Santo Eustachio, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Kirke­ruinen Santo Eusta­chio i Ravellos naboby Scala, hvor man har plukket bygnings­deler.

St Eustachio, Scala, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Ravello har mye arki­tektur som er påvirket av norman­nisk, sici­li­ansk-arabisk stil.

Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Denne kolon­naden i et lite klos­ter­bygg i Villa Rufolo er som hentet fra Arabia.

Utsikt mot Minori, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Itali

Det er ingen ting å utsette på utsikten østover fra Ravello mot byen Maiori.

Villa Rufolo, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Det gotiske vakt­tårnet med portal til Villa Rufolo i Ravello.

Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Ravello har mer norman­nisk arki­tektur.

Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Ravello og nabo­byen Scala utgjorde et stort reli­giøst senter i middel­al­deren, med mer enn 100 kirker og et titalls klostre.

Santa Maria Gradillo, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Et par av av Ravellos andre middel­al­der­kirker, som Santa Maria Gradillo, har en spesiell takkon­struk­sjon.

Amalfi, normannisk, arabisk, Ravello, Amalfikysten, Campania, Sør-Italia, Italia

Kate­dralen i Amalfi by er også påvirket av norman­nisk, sici­li­ansk-arabisk stil.