Riga, Latvia

Riga – en levende by på Unescos liste over Verdensarven

Riga er blitt en svært populær desti­na­sjon for voksne nord­menn. De aller fleste norske ferie­gjes­tene som kommer til Riga, flyr hit og over­natter 3–4 netter. Kost­nads- og pris­ni­vået i Riga er svært gunstig for nord­menn. Restau­ranter, kafeer og hoteller har en fullt aksep­tabel og ofte god stan­dard. De fleste ferie­gjes­tene som kommer hit opplever at de får svært god valuta for pengene. Riga har et variert uteliv med en mengde kafeer, restau­ranter, barer og natt­klubber og, ikke minst, gode shop­ping­mu­lig­heter. Du finner kafeer, barer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring, så å si på hver eneste plass og i gatene i gamle­byen i sommer­halv­året. Riga har vært dyktige i sin satsing på turisme, og utelivs- og opple­vel­ses­til­budet er meget allsidig og omfat­tende. Mange reiser også hit i vinter­halv­året for å oppleve den vakre gamle­byen i Riga.

Riga – arkitektur og bebyggelse fra middelalderen

Rigas aller eldste bygning er St. Peters­kirken, som er omtalt i skrifter i år 1209. Opprin­nelig var St. Peters­kirken mye mindre enn dagens. Kirken du i dag kan se og gå inn i, er resul­tatet av utvi­delser og ombyg­ging på 13- og 1400-tallet. Da fikk kirken blant annet ny alter­tavle. St. Peters­kirken er et av de flot­teste eksemp­lene i Baltikum på mursteins­go­tisk nord­euro­peisk kirke­ar­ki­tektur i. Det stor­slåtte kirke­tårnet ruver ikke mindre enn 136 meter i høyden over gamle­byen. St. Peters­kirken har en prakt­full vest­fa­sade i barokk stil, som ble tilføyd på 1600-tallet. Rett bak St. Peter finner du en annen vakker kirke fra middel­al­deren, nemlig St Johannes Kirke, opprin­nelig bygget som resi­dens for biskopen på 1200-tallet. I år 1330 skjenket biskopen bygningen til munker i dominikanerordenen.

Disse bygde St. Johan­nes­kirken om etter modell av andre klos­ter­kirker som var i orde­nens eie, blant annet i Tysk­land. Ved siden av St. Johan­nes­kirken kan du i dag se Jana Seta, rester av den aller første bymuren. En annen kirke som ble oppført alle­rede på 1200-tallet, er kate­dralen Rigas Doms, som den heter på latvisk. Denne er ombygd flere ganger gjennom århund­rene og repre­sen­terer i dag de fleste stil­arter. Kate­dralen ble opprin­nelig bygd i romansk stil, men har senere ombyg­ninger og utvi­delser i gotisk, renes­sanse, barokk og klas­si­sis­tisk stil. I Rigas Doms får du for øvrig et hint om middel­al­de­rens bakke­nivå. Gulvet i kate­dralen, som ble påbe­gynt så tidlig som i år 1211, lå den gang 1,5 meter høyere enn grunn­planet. I dag befinner kirke­gulvet seg derimot hele to meter under bakke­ni­vået! Det utgjør en høyde­for­skjell på 3,5 meter! Det spen­nende museet Rigas By- og Sjøfarts­mu­seum befinner seg rett rundt hjørnet. Mellom alle bygnin­gene som så langt er nevnt finner du brosteins­gater, smug og plasser med restau­ranter og kafeer som tilbyr serve­ring utendørs.

Mer om Rigas historiske bebyggelse

St Jacobs kirke er enda en kirke bygget på 1200-tallet, første gang nevnt i skrift­lige kilder år 1226. Den gangen befant kirken seg utenfor det første, opprin­ne­lige bysen­teret, og ble benyttet av menig­he­tene i Rigas forsteder. Rett ved siden av kirken finner du gaten Klos­tera, anlagt på 1500-tallet for å gi veifor­bin­delse til Maria Magda­lena-klos­teret. Hvis du spaserer herfra i retning havnen, kommer du snart til den gamle fest­ningen og slottet, som opprin­nelig ble oppført år 1330 som resi­dens for den Liviske orden. Fest­ningen var i tre etasjer etter modell av klostre, med fire vakt­tårn i hvert hjørne av en borg­gård. Slottet ble sterkt rampo­nert på slutten av 1400-tallet i et opprør blant byens innbyg­gere, men ble gjen­opp­bygd av innbyg­gerne i peri­oden mellom år 1491 og år 1515. I dag er slottet resi­dens for Latvias presi­dent og inne­holder flere museer; Latvias museum for historie, museene for litte­ratur og kunst­his­torie, samt uten­landsk kunst.

Rigas historiske severdigheter

De fleste histo­riske sever­dig­he­tene i Riga befinner seg naturlig nok i gamle­byen. Riga har over­ras­kende mange histo­riske bygninger og bygnings­rester bevart fra byens 800 år lange historie. Riga var en handelsby der øst møtte vest, helt siden byen ble grunn­lagt i år 1201.

Den stra­te­gisk viktige belig­gen­heten ved Øster­sjøen var mye mer enn bare et grunnlag for handel med russere, tyskere, polakker og svensker. Det som snart skjedde på 12- og 1300-tallet, var at flere handels­folk fra de forskjel­lige nasjo­nene bosatte også seg nettopp i Riga og grunnla handelshus her, for å ivareta mulig­he­tene for handels­ak­ti­vi­teter mellom øst og vest. Det spesi­elle og fine med Riga er at sentrale og viktige deler av den opprin­ne­lige gotiske middel­al­der­be­byg­gelsen fra 12- og 1300-tallet frem­deles er intakt. Det gjør at du som besøker i ro og mak kan rusle rundt og oppdage små og store kultur­skatter i hele gamle­byen. Det er viktig å ha øynene med seg både høyt og lavt i gamle Riga.

Riga, middelalder og kulturseverdigheter

De viktigste gatene i Rigas gamleby inngår i en byplan alle­rede fra 1300-tallet. Denne byplanen, med den eldste bebyg­gelsen beskyttet av en kraftig bymur, ble også lagt til grunn for den bebyg­gelsen som ble oppført utenfor bymu­rene under det århundre­skiftet for over 100 år siden. I peri­oden mellom år 1857 – 1863 ble meste­parten av bymu­rene og de utda­terte forsvars­ver­kene dess­verre sanert, inklu­sive store deler av bymu­rene, voll­graver og andre konstruk­sjoner. Deler av den gamle bymuren står imid­lertid frem­deles, og forteller mye om hvordan helheten må ha vært.

Denne reno­ve­ringen mulig­gjorde Rigas byut­vik­ling, og selv om mye gammelt ble borte, var disse grepene i det store og hele rimelig vellyk­kede. Som en følge av reno­ve­ringen ble for eksempel kana­lene og parkene anlagt – og langs den flotte boule­vard-ringen rett på utsiden av gamle­byen finner du en rekke vakre og høyreiste bygninger fra forrige århundre­skifte, blant annet mange prakt­fulle eksempler på Art Noveau. I utkanten av gamle­byen kan du for eksempel rusle langs den bilfrie gaten brosteins­gaten Valnu, som følger den gamle bymuren og området for Rigas histo­riske middel­al­derby. Noen bygninger langs denne gågaten, som for eksempel Kruttårnet og Svenske­porten, er rester av bymuren fra middel­al­deren. Mellom disse bygnin­gene finner også en intakt del av den aller eldste bymuren med vakt­tårn, hvor Jacobs barakker utgjør den motsatte (ut)siden av gaten. Riga var i sine velmakts­dager en av Europas ster­kest befes­tede byer.

På denne linken finner du et inter­ak­tivt kart over gamle­byen og dens histo­riske bygninger:
http://www.vecriga.info/excursion/new/?lang=en

Slottsplassen – Maza Pilz

Foran slottet ligger Pils-plassen, som betyr slotts­plassen. For ordens skyld: Du kan også ta deg en pils her, på den trive­lige og livlige uteres­tau­ranten på plassen. Maza Pils er navnet på gaten rett bortenfor, og her finner du Rigas eldste bolighus, Tre Brødre, skulder mot skulder – det eldste (hvite) fra 1400-tallet, det gule huset fra 1646 og det grønne fra cirka år 1750.

Her befinner passende nok Latvias Arki­tek­tur­mu­seum seg. På den vakre rådhus­plassen finner du bygninger, både blant Rigas eldste og nyere, så vel i gotisk, barokk som moderne stil. Her finner du blant andre Hansea­tenes laugs­byg­ning ”Svart­ho­denes Hus”, opprin­nelig fra år 1335 – sterkt skadet under den andre verdens­krigen, men nenn­somt og vakkert gjen­opp­bygd. Et eksempel til å ta lærdom av for norske byplanleggere.

Mer om Riga, kultur og Art Noveau-arkitektur

Det spen­nende med Riga er at byen også kan frem­vise arki­tektur og bebyg­gelse fra både renes­sansen og barokken, i tillegg til en unik trehus­be­byg­gelse fra 1800-tallet, ikke ulik den man finner rester av i mange norske byer. Riga har også flere prakt­byg­ninger i Art Noveau-stil, også kalt Jugend­stil på disse bredde­grader. Denne stilen var arki­tek­tenes revo­lu­sjon og protest på slutten av 1800-tallet og begyn­nelsen av 1900-tallet, og avløste den tyngende histo­rismen som hadde gjort seg gjel­dende gjennom hele 1800-tallet. Histo­rismen er ”gjen­for­tel­ling” av den antikke greske og romerske stilen, som du finner over hele den vest­lige verden, spesielt i mange univer­si­teter og offent­lige bygg fra denne tiden.

Art Noveau og Jugendstil

Art Noveau og Jugend­stil kjenne­tegnes av orga­niske former og mangel på symmetri. Samlet har Rigas arki­tek­to­niske kvali­teter gjort at byen med sin histo­riske bebyg­gelse er ført opp på Unescos liste over Verdens­arven. Rigas kultu­relle sfære tilhører den vest­euro­pe­iske når det gjelder musikk, kunst, teater og opera. Riga tiltrakk seg raskt kunst­nere av alle slag, i likhet med alle de andre velstå­ende handels­byene i Hansa­for­bundet, eller som hadde tilknyt­ning til Hansea­tene. I Riga finner du i dag utsøkte museer, opera av verdens­klasse, fine galle­rier, arki­tektur, historie og stor­slåtte parker – alt det en kulturby skal kunne by på – i tillegg til et meget farge­rikt og tradi­sjons­rikt sentrumsmarked.

Rigas tidlige historie

Arkeo­loger har funnet rester av havne­an­legg i Riga helt tilbake fra 100-tallet etter Kristus. Rigas aller første befolk­ning var av livisk etni­sitet. Liverne var en gammel finsk folke­stamme. Elven Daug­avas utgjorde en viktig del av de skan­di­na­viske vikin­genes handels- og reise­rute til det bysan­tinske riket (Bysants=Istanbul) og Svarte­havet i tidlig middel­alder. Henrik av Livo­nias krøniker fra 1100-tallet fast­slår at det i umin­ne­lige tider hadde funnet sted omfat­tende handels­virk­somhet i Riga, og at byen hadde en såkalt portus antiquus – en gammel havn. Drif­tige tyske kjøp­menn som kom hit så raskt mulig­heter for handel med øst, og opprettet en handels­sta­sjon i Riga alle­rede i år 1158. Riga fikk imid­lertid bystatus så sent som år 1201, og ble snart hoved­stad i konge­riket Livland, som omfattet store områder i både Preussen og Baltikum. Tysk forble offi­sielt språk i Riga helt frem til cirka år 1900, noe som forteller om sterk innfly­telse både fra Hansa­tiden og handels­for­bin­del­sene med det mektige riket i vest.

Rigas pussige historie gjennom århundrene

Riga har en litt pussig tidlig historie. I følge boken ”Kors­to­gene” av Kurt Villads Jensen, var biskop Albert en sentral person i utvik­lingen av Riga i middel­al­deren. På det fjerde kirke­møtet i Late­ranet i 1215 pres­terte biskop Albert kunst­stykket å over­be­vise Vati­kanet om at hans bispe­dømme var noe så spesielt som jomfru Marias arve­land – og dermed nesten like­stilt med det hellige land. Dette ga en enorm prestisje til Riga, og pile­gri­mene strømmet i hope­tall til byens Maria-kirke, som oppnådde status som erke­bispe­sete midt på 1200-tallet. Hans nystif­tede ridder­orden, Sverd­brød­rene, som var orga­ni­sert som tempel­her­rene, voktet biskop Alberts bispe­dømme, som i de neste 35 årene strakte seg helt til Estland.

Korstog mot øst

Fra Riga ble det på 1200-tallet igang­satt årlige baltiske korstog mot øst. Kors­fa­rere som hadde deltatt i et korstog en sesong, slo seg gjerne ned i byen. Et pavelig edikt forbød handel i andre byer, noe som førte til Riga vokste enda mer. Riga slo seg sammen med Hansea­tene i år 1282, og ble en av de viktigste byene i Hansa­for­bundet. Årsaken var den nøkkel­rollen Riga hadde i øst-vest-handelen mellom Vest-Europa og Russ­land, som igjen handlet med Østen. Dette var også en av årsa­kene til at Riga så raskt fikk en rekke kirke­bygg, som frem­deles kan sees og oppleves i gamle­byen. Riga mistet senere mye av sin betyd­ning som hoved­sete for misjonen østover da refor­ma­sjonen ble innført i år 1516. Riga opplevde flere angrep og okku­pa­sjoner av forskjel­lige makter gjennom århundrene.

Riga – kultur og festivaler

Riga har satset knall­hardt på å gjøre kultur tilgjen­gelig for både sine innbyg­gere og besø­kende. Du kan eksem­pelvis gå på konsert hver fredag klokken 19 i kate­dralen, oppleve de skjøn­neste opera­fo­re­stil­linger i Rigas vakre Operahus, og få med deg mange andre konserter, både i gamle­byen og ellers i Riga. Så og si hver eneste måned arran­geres det forskjel­lige kultur­fes­ti­valer i Riga. Det arran­geres en omfat­tende årlig opera­fes­tival i juni, en festival for kirke­mu­sikk hvert år i august og september og mellom mars og september går den inter­na­sjo­nale Bach-festi­valen for kammer­mu­sikk av stabelen. I alt 10 Bach-konserter kan oppleves i Rigas stem­nings­fulle histo­riske bygninger – de fleste i april måned. Hvis du er ute etter minner for livet, bør du få med deg en eller flere av disse!

Mer om denne festi­valen på: http://www.music.lv/bachfestival/en/index.asp?pageId=830

Rigas store og små museer

Riga har flere store og små museer. Et av de viktigste museer i Riga er Latvia Nasjo­nal­his­to­riske Museum, som du finner i Riga fest­ning. Museet forteller om Latvias utvik­ling og historie fra istiden til i dag. Rigas By- og Sjøfarts­mu­seum ligger rett ved siden av Domkirken, og ble grunn­lagt på 1700-tallet – og er dermed et av Europas aller eldste museer. Det meget omdis­ku­terte Okku­pa­sjons­mu­seet i sentrum av gamle­byen, som et grelt eksempel på sovjet­ar­ki­tektur. Bygget var opprin­nelig et kommu­nis­tisk propa­gan­da­senter, og ble oppført i år 1970. Et fler­tall av Rigas innbyg­gere mener at bygningen må rives og erstattes av en bygning som passer bedre til omgi­vel­sene i gamle­byen. Kruttårnet (Pulver­tornis) nær den gamle bymuren, huser Rigas Krigs­mu­seum. Rett ved sentrum finner du Motor­mu­seet, som blant annet inne­holder Josef Stalins og Leonid Brezj­nevs biler. Utenfor Riga finner du et stort frilufts­mu­seum (Brivdibas musejs), et folke­mu­seum (etno­gra­fisk) i friluft. Riga har også to kunst­mu­seer, Latvian Foreign Art Museum i Riga Slott og Arsenal Fine Arts Museum i gamle­byen, for henholdsvis inter­na­sjonal og latvisk kunst. Om lag 50 kilo­meter øst for Riga ligger Turaida Museum Reserve i en borg fra 1100-tallet. Rigas univer­sitet har også flere museer, blant annet et bota­nisk, et geolo­gisk og et histo­risk museum, i tillegg til et computermuseum.

Shopping, markeder og utstillinger i Riga

Rigas shop­ping­mu­lig­heter er mange og gode. Det finnes mange butikker innen klær, vesker, sko og mote i gamle­byen. Spesielt langs gatene Valnu iela (Voll­gaten), som følger den gamle bymuren rundt en del av gamle­byen, vil du finne et variert tilbud. Det finnes dess­uten spen­nende markeder i alle bydeler i Riga, hvor du kan gjøre funn. Rigas aller største marked heter Centraltirgus (Sentral­mar­kedet) og holder til rett ved siden av gamle­byen i karak­te­ris­tiske haller med bølget tak. Du finner det lett, litt oppover langs elven, på den andre siden av kanalen som utgjør grensen til gamle­byen og jern­bane­linjen. Hallene som i dag huser Centraltirgus var opprin­nelig hangarer for luft­skip. Centraltirgus er et enormt marked hvor du vil finne alt fra levende kyllinger til syma­skiner, ferske grønn­saker, kjøtt, tørr­varer, tekstiler og mili­tær­ef­fekter, bare for å ha nevnt noe. Bare opple­velsen av all akti­vi­teten, utro­pene, duftene, krem­mere, hver­dagsliv, gamle koner, pruting, liv og latter er god nok grunn til å ta turen hit. Det finnes ellers flere bydels­mar­keder i Riga. Riga har en rekke shop­ping­sentre i og utenfor sentrum, og flere spen­nende antik­vi­tets­bu­tikker. Riga er vertsby for en rekke inter­na­sjo­nale utstil­linger og messer gjennom året i sin moderne messehall.