Stein am Rhein er et lite smykkeskrin av en sveitsisk middelalder-landsby, viden kjent for sitt ekstremt vel bevarte historiske sentrum. Stein am Rhein ligger ved elven Rhinen, 28 kilometer fra Bodensee og byen Konstanz. Den vesle landsbyen er meget populær på grunn av sine pittoreske malte hus og vakre gatemiljøer.

Mer om Stein am Rhein

Stein am Rhein er nærmest et fenomen. Her har det tyde­ligvis oppstått en slags kollektiv beslut­nings­ve­gring en gang i slutten av middel­al­deren, for her er så godt som intet bygd nytt siden 1500-tallet. Kanskje byen burde hett Nein am Rhein? Stein am Rhein er nemlig full pakke; en oval bykjerne der samt­lige hus i ytter­kant har utgjort et forsvars­verk, sammen med en bymur. Mot elven Rhinen går det kun et par smale smug inn mot hoved­gaten, som enkelt kunne blok­keres til forsvar.

Middelalder, Stein am Rhein, Sveits

Innbyg­gerne i Stein am Rhein er ikke redde for å ta i litt, når det gjelder dekor

Meste­parten av bebyg­gelsen langs Rhinen går helt ut i elven. En bred gate slynger seg gjennom sentrum av den vesle lands­byen, og deler seg som en y. Der hvor hoved­gaten deler seg, er det en markeds­plass. Fra hoved­gaten går det trange smug ut til begge sider. På markeds­plassen, langs kaien ved Rhinen og ellers i hoved­gaten finner du butikker, samt flere hygge­lige restau­ranter og kafeer med uten­dørs serve­ring, under digre para­soller. Stein am Rhein ligger for øvrig på 314 meters høyde over havet.

Stein am Rhein, rådhuset, Nord-Sveits, Sveits

Rådhuset i Altstadt ligger midt i kjernen av bygninger fra middel­al­deren. Foto: Wamito/Wikipedia

Litt om bebyggelsen i Stein am Rhein

Bebyg­gelsen i den helhet­lige middel­alder-kjernen består av 3‑etasjers murhus, noen i bindings­verk, andre med tradi­sjo­nelle bemalte murfa­sader, slik man har gjort her siden middel­al­deren. Moti­vene forteller om hendelser fra byens historie, og sagn som er knyttet til tidli­gere tider. Flere byporter og forsvar­s­tårn er bevart. Stein am Rhein har fire “insti­tu­sjoner”, en kirke, et kloster, et rådhus og en borg som ligger flott til på en frodig åsside over byen. Natur­ligvis finnes det flere hoteller i byen, også. Turist­trykket kan være stort her, på grunn av de fantas­tiske omgi­vel­sene som middel­al­der­byen utgjør. Byens skjønnhet er under­streket av massiv bloms­ter­pynt, som er vanlig i denne delen av Europa. Det kan nesten bli for mye. Hvis du ikke er vant til å befinne deg i et post­kort, finnes det muligvis vaksine. Ikke vet vi.

Stein am Rhein, renessansesestil, Zum Weissen Adler, Nord-Sveits, Sveits

Kneipa Zum Weissen Adler er første gang nevnt i i skrift­lige kilder år 1418. Man tenkte seg godt om i mer enn 100 år, før man malte fasaden i renes­sanse­stil. Foto: Elke Wetzig/Wikipedia

Litt om byens tidlige historie

I likhet med den tyske byen Konstanz, så hadde Stein en Rhein-Brücke, det vil si en bro over Rhinen, et over­gangs­sted for veifa­rende og handels­rei­sende. Alle­rede i romer­tiden, rett før vår tids­reg­ning begynner, syntes romerne at Stein am Rhein, samt Konstanz og resten av området rundt den nærlig­gende Bodensee var kjekt å besitte, rent stra­te­gisk. Da hadde de kontroll over de viktige handels­ru­tene som gikk over alpe-passene til Italia og Middel­havet, i tillegg til at de hadde de germanske stam­mene på armlengdes avstand i nord. Romerne bygde derfor en befest­ning her på cirka 90 x 90 meter, som kanskje rommet en garnison, og som de kalte Tasge­tium. Rundt denne romerske befest­ningen vokste det frem en liten landsby, slik det var vanlig. Senere, under keiser Diokle­tian på 300-tallet ble det bygd en ny, større fest­ning her, også den på sørsiden av elven. Langs romerske grenser var det en del frem og tilbake, trefinger og erob­ringer av germanske stammer, etter­fulgt av nye tref­ninger og gjen­erob­ringer.

Stein am Rhein, weinstube, Nord-Sveits, Sveits

En vinstue formidler sitt klare budskap. Foto: Tourismus Stein am Rhein

Litt om Stein am Rhein i middelalderen

Som kjent begynte Romer­riket å gå i oppløs­ning utover på 400-tallet, og til slutt trengte germa­nerne ledet av Alarik seg frem helt til Roma og inntok den i år 476. Da var for lengst Stein gjen­erobret av germanske stammer. Det finnes flere spor etter romere her, på begge sider av Rhinen ligger det romerske grav­felt. På frem­med­siden av elven var det også etab­lert et romersk brohode, slik at broen kunne forsvares og beskyttes. Boset­ningen her fort­satte, også etter at romerne forlot området. Nye hus ble oppført på tidli­gere romerske grunn­murer. Dette vet vi fra arkeo­lo­giske utgra­vinger. Først i år 1267 dukker Rhein am Stein opp i skrift­lige kilder. Den gang hadde Kloster St Georgen grunn- og råde­rett over området. Ved siden av klos­teret ble det frigitt tomter til nybygg, og snart vokste byen. Den eldste byret­tig­heten vi kjenner i Stein er fra år 1357, siden vokser byen og får borger­mester og bystyre på 1400-tallet. Og nå stopper nybyg­gingen nesten opp, til stor glede for oss som i dag kan besøke Stein.

Rhinen, Bodensee, Stein am Rhein, Altstadt, Middelalder, Sveits

Gamle­byen i Stein am Rhein ligger på nord­siden av Rhinen

Litt om byens severdigheter – nordsiden med Altstadt

Stein am Rhein er delt inn i to bydeler, én på hver side av Rhinen. Altstadt – gamle­byen – er den mest inter­es­sante, selv om sørsiden også har sine godbiter. (Se eget kapittel) I Altstadt er det verd å merke seg bykirken, en romansk basi­lika fra 1100-tallet, bene­dik­ti­ner­klos­teret St Georgen er fra tidlig 1000-tall, med flotte inte­ri­ører, senest endret på 1500-tallet.

St Georg,

Kloster St Georg ble grunn­lagt av bene­dik­ti­nere i middel­al­deren. Foto: Muesse/Wikipedia

Klos­ter­kirken har male­rier fra 1400-tallet. Vakt­tårnet Hexen­turm ved havnen er doku­men­tert fra år 1548, og (litt over­drevet) noe av det nyeste Stein har å by på. Byporten Untertor på vest­siden opptrer første gang i skrift­lige kilder i år 1367 – og byporten Obertor i år 1363. Rådhuset fra 1542 ble opprin­nelig bygd som et kombi­nert handelshus, korn­lager og rådhus.

Kirche auf Burg, Stein am Rhein, Sveits

Fresker fra tidlig 1400-tall i kirken Kirche auf Burg – kirken i det gamle romerske kastellet – opprin­nelig fra 500-tallet. Foto: Tourismus Stein am Rhein

Stein am Rhein vor der Brugg – sørsiden

Her finner du restene av det romerske kastellet, og inne i det en kirke med opprin­nelse fra det 6. århundre, Kirche auf Burg – kirken på borgen. Kirken er flere ganger blitt ombygd og restau­rert, og fikk et skip i år 1671. I koret finner du 33 fresker av spesiell type, malt rundt år 1415–1420 av kunst­nere som tydelig var påvirket av Siena-skolen og lombar­disk ungre­nes­sanse­stil.


Middelalder, Stein am Rhein, Sveits

Stein am Rhein ligger vakkert til ved Rhinen, kun 28 kilo­meter fra Bodensee

Middelalder, Stein am Rhein, Sveits

Stein am Rheins Altstadt er bygd helt ut i elven fra gammelt av som forsvars­verk

Altstadt, middelalder, Stein am Rhein, Sveits

Altstadt i Stein am Rhein med bindings­verkhus i smugene

Altstadt, Middelalder, Stein am Rhein, Sveits

Stein am Rhein altstadt – fra rådhus­plassen midt i hoved­gaten

Altstadt, Middelalder, Stein am Rhein, Sveits

I Stein am Rhein har man holdt tradi­sjo­nene med fasade­ma­leri i hevd i århundrer

 Altstadt, Middelalder, Stein am Rhein, Sveits

Stein am Rhein med masser av gammelt bindings­verk i Altstadt

Untertor, middelalder, Altstadt, Stein am Rhein, Sveits

Stein am Rhein – byporten Untertor er bygd senest år 1367 – atten år etter Svarte­dauen. Foto: Stefano Ember

Middelalder, Altstadt, Stein am Rhein, Sveits

Prosit!, sa gutten, der han hang over døra

Middelalder, Altstadt, Stein am Rhein, Sveits

Mer bindings­verk i gamle Stein am Rhein. Foto: Franzfoto/Wikipedia

Middelalder, Altstadt, Stein am Rhein, Sveits

Karnapp med tilbehør, slik det sømmer seg. Foto Wamito/Wikipedia

Middelalder, Altstadt, Stein am Rhein, Sveits

En typisk middel­al­der­brønn med søyle og skulptur står på Markt­platz – markeds­plassen

Vertshuset Zur Vordenen Krone, middelalder, Altstadt, Stein am Rhein, Sveits

Verts­huset Zur Vordenen Krone har en av byens fineste fasader. Foto: China Crisis / Wiki­pedia