Terracina

 

Mer om Terracina

Terracina er i dag mest kjent som ferie- og badeby ved Det Tyrrhenske hav. Byen er delt av en kanal som vier seg ut og åpner seg til en liten havn. Det første man legger merke til når man ankommer Terracina, er den steile klippen utenfor havnen med den merke­lige, lave arkade­byg­ningen på toppen. Det man ser er funda­mentet til et tempel for Jupiter Anxur, som ble oppført i det siste århundret før vår tids­reg­ning. Terracinas histo­riske senter ligger ved foten av klippen, på nord­vest­siden av kanalen. Her finner du også en fin bade­strand. De lengste bade­stren­dene ligger imid­lertid på den andre siden av havnen. Her strekker det seg kilo­me­ter­lange hvite bade­strender med fin, hvit sand så langt øyet rekker i vestlig retning. Innenfor denne og opp til kanalen finner du den moderne bydelen med alt fra villaer til bolig­blokker på tre-fire etasjer.

En fin bade­strand ligger ved foten av klippen – flere flotte strender i retning vest, på den andre siden av havnen i Terracina.

Terracina som ferieby

De fleste hotel­lene i Terracina ligger langs stren­dene foran den nyere bydelen. De fleste hotel­lene har restau­rant som også tar i mot gjester utenfra. I den histo­riske bydelen finner du også restau­ranter, barer og kafeer, med uten­dørs serve­ring i sommer­må­ne­dene. På begge sider av kana­lens utløp er det gjeste­havner for fritids­båter. En del av antik­kens Via Appia, som ble anlagt mellom Roma og Brin­disi i Sør-Italia, ligger blott­lagt ved havnen. Pussig nok var det bombe­raid under krigen, som skulle til for å få denne viktige veien fra år 312 før vår tids­reg­ning frem i lyset, sammen med flere andre bygninger fra antikken. Det ble i tillegg bygd en vei til Romas havneby Ostia på 200-tallet før Kristus, Via Seve­rina, som førte til at Terracina ble en viktig by langs kysten.

Piazza Muni­cipio sett fra broleg­ningen til antik­kens Via Appia, som ligger i det frie flere steder i Terracina. Her lå for øvrig byens Forum Romanum. Foto: Terrancina.eu.

 

Terracinas historiske bysenter

Terracina er et godt eksempel på hvordan tiden er avleiret i lag på lag av bygninger og bygnings­rester, fra førhis­to­risk tid, fra antikken og fra middel­al­deren frem til i dag. Hjertet av Terracina finner du ved gamle­byens duomo fra 1000-tallet, som er bygget rundt et romersk tempel fra keiser Augustus’ tid, det vil si tiårene før og etter Kristi fødsel. Trappen du må gå opp for å komme inn i duomo, er den samme som for to tusen år siden ledet inn i Jupiter-tempelet. Plassen som duomo ligger ved heter Piazza Muni­cipio, og omfatter rester av den 2300 år gamle Via Appia, en romersk portal eller buegang, et nytt rådhus (Palazzo Muni­cipio) og en rekke trive­lige uteser­ve­ringer. I det moderne Palazzo Muni­cipio finner du det utmer­kede Museo Civico med en rekke romerske og greske skulp­turer, bygnings­deler og gjen­stander fra antikken.

Du kan se rester av tempelet Capi­tolum i sentrum av den histo­riske bydelen. Foto: MM/Wikipedia.

Mer om Terracinas historiske bysenter

Den sentrale plassen Piazza Muni­cipio har samme utstrek­ning som romer­ti­dens Forum hadde, firkantet med fire portaler, én fra hver himmel­ret­ning. Denne var bygd inn i en middel­alder-struktur, som raste sammen under alliert bombing i år 1943. Under stein­leg­gingen til Via Appia er det for øvrig funnet funda­menter og buehvel­vinger som også strekker seg under nabo­byg­nin­gene. I nabo­laget her vil den inter­es­serte ellers finne mange arki­tek­to­niske godbiter. Her er det påbygd, tilbygd og ombygd på en måte som gjør at du frem­deles kan se hva som tilhører antik­kens bygnings­masse, selv om mange husene er av vesentlig nyere dato – uten at det betyr særlig nytt – ihvert­fall etter norske mål. Du vil også se en gotisk portal som leder til piazza’en, vegg i vegg med duomo. Denne tilhører et palass i gotisk stil, som ble bygd inntil duomo på 12–1300-tallet.

Duomo: En cirka to tusen år gammel marmor­løve hviler ved foten av søyle fra antikken, hentet fra forum. Foto: MM/Wikipedia.

Mer om duomo

Duomo ble innviet i år 1074, og sann­syn­ligvis påbe­gynt i århundret før. Porti­coen foran vest­fa­saden ble oppført på 1100-tallet, og er deko­rert med en flott mosaikk – i typisk norman­nisk-sici­li­ansk stil. Søylene til portico’en er fra antikken, båret av hvilende løver hugget i romansk stil. En del av det romerske tempelet, en vegg med halv­s­øyler, er frem­deles delvis synlig. Innenfor, i kirkens inngangs­parti, finner du et enestå­ende mosa­ikk­gulv fra 1000–1100-tallet. Kampa­nilen, det fritt­stå­ende klokke­tårnet, er oppført i en blan­dings­stil mellom romansk og gotisk, med gotiske blindar­kader avbrutt av hvite enga­sjerte søyler – tydelig påvirket av islamsk kunst – også dette utført av sici­li­ansk-norman­niske mestere.

Casa Rita er et hus i gamle­byen med en meget, meget gammel balkong. Foto: Terracina.eu.

Litt om Terracinas tidlige historie

La oss se litt på Terracinas historie, hvordan byen utviklet seg, og hva du kan se fra romertid i Terracina. Det er litt uklart hvem som grunnla Terracina. Både etrus­kerne og vosciere er nevnt. Det som taler mest for at byen opprin­nelig var etrus­kisk, er navnet Tarracinae, Tarri­cina eller Tarracina. Dette kan være avledet av både Tarquina, og den anato­liske guddommen Tarcqun (i dagens Tyrkia ved det nord­lige Egeer­havet) – hvor etrus­kerne antas å ha sitt opphav før de emigrerte til Italia, dagens Toscana, samt Po-sletten og kyst­linjen rundt byen Adria innerst i Adria­ter­havet. Terracina kom uansett meget tidlig under romersk herre­dømme, sann­syn­ligvis på grunn av den stra­te­giske belig­gen­heten – alle­rede før år 509, da Roma frem­deles hadde etrus­kiske konger. Det styrker anta­gelsen om at etrus­kerne grunnla byen. Alt tyder på at Terracina senere kom under volscisk herre­dømme. Byen har nemlig også et volscisk navn, Anxur eller Anxyr.

 

Funda­mentet til tempelet Jupiter Anxur fra år 80 f Kr. Foto: Terracina.eu.

Mer om tidlig romertid

Terracina ble erobret av volsciere tidlig på 400-tallet før Kristus og gitt navnet Anxur, men gjen­erobret av romerne i år 406 før Kristus, som imid­lertid 4 år senere, i år 402, igjen ble kastet ut av de stri­dige volscierne, som igjen ble drevet ut av romerne i år 400. Mye frem og tilbake, med andre ord. I år 397 før vår tids­reg­ning blir byen igjen angrepet av volciere, og slik pågår det helt frem til år 329, da 300 romerske borgere etab­lerer en Colonia Marit­tima her, det vil si en koloniby med romersk havn under beskyt­telse av romerske soldater. Byen ble i år 312 før Kristus tilknyttet den viktige hoved­veien Via Appia, som leder fra Roma til Brin­disi i Sø-Italia (helt nede på hælen).

Via Appia fra 300–200-tallet f Kr ved Foro Emiliano. Foto: MM/Wikipedia.

Enda litt mer om tidlig romertid

Den første tiden gikk veien fra den andre siden av klippen og gjennom grav­plassen på høyden. Veien ble noen år senere lagt om på nord­vest­siden av klippen. I tillegg ble Terracina tilknyttet Romas havneby Ostia Antica via veien Via Seve­rina på 200-tallet, noe som ga et kraftig oppsving i handelen for Terracina, etter at akti­vi­teten hadde avtatt på 300-tallet. Et frakt­skip fra Terracina med mer enn 8.000 amforaer hava­rerte uten Marseille i det første århundret før Kristus. Terracinas omland er svært frukt­bart, og kysten vakker. Mange romere bygde feriehus og villaer her. Flere kjente romere er født i byen. Den for oss kanskje noe ukjente keiseren Galba, som regjerte 7 måneder i årene 68–69 etter Kristus og keiser Domi­tian hadde villaer her, noe som betyr at byen var vel ansett.

Det er cirka 1400 år mellom portalen til høyre og den gotiske passa­sjen til venstre.

Terracinas historiske bysenter

La oss ta en titt på de bygnings­res­tene vi finner i Terracinas histo­riske bysenter, det vil si rundt duomo og det nye rådhuset. Plassen Piazza Muni­cipio utgjør omtrent den samme flaten som Forum Romanum gjorde – eller rettere sagt Foro Emiliano. Aulus Aemi­lius var en viktig person, en magistrat, en dommer og soren­skriver i byen, som var såpass pr-kåt at han fikk lagt brosteiner med sitt navn innhugget og fylt med bronse – A. AEMILIUS A. F. – kan du frem­deles lese i brosteinen – to tusen år etter! På forum kan du også rester etter en søyle­rekke, som skilte forum fra veien Via Appia.

Mer om romerske severdigheter på og ved forum

Ved gaten som begynner ved Palazzo Vinditti står restene av et flott romersk Capi­to­leum som målte 16,5 x 16 meter med korin­tiske søyler, tilegnet de klas­siske sentrale romerske gudene Jupiter, Juno og Minerva. I gatene rundt forum/Piazza Muni­cipio skal du ha øynene med deg. Her kan du se rester etter romertid i flere bygninger. På nedsiden av forum ble det i romertid oppført offent­lige bygninger som bad og amfi­teater, som det i dag kun finnes frag­menter etter, mye på grunn av pave Pius VI som i siste del av 1700-tallet oppførte bygninger i denne delen av gamle­byen. På over­siden av forum, opp mot klippen, er byen terras­sert, noe som sann­syn­ligvis skjedde alle­rede i romertid.

Søyle­rester ved Foro Emiliano og Via Appias brostein. Foto: MM/Wikipedia.

Tempelet Jupiter Anxus på toppen av klippen

Helt øverst på klippen står en flott sever­dighet, funda­men­tene av tempelet etter Jupiter Anxus fra cirka år 80 før vår tids­reg­ning, som målte hele 30 cx 25 meter, og som garan­tert må ha vært et spek­ta­ku­lært syn i antikken. Funda­mentet er en lærebok i romersk bygge­kunst. Kraf­tige arkader med en tverr­gå­ende smal buegang distri­bu­erte vekten av tempelet på en forbil­ledlig måte. Kate­dral­byg­gerne over hele Europa fulgte i prin­sippet samme metode i middel­al­deren, tusen år senere. Ta turen opp Via Anxur til toppen av klippen – du vil bli belønnet – både med flotte bygnings­rester og en feno­menal utsikt.

Middelalderen og Castello Frangipane

På over­siden av forum i skrå­ningen opp mot klippen, finner du restene etter en middel­alder-fest­ning, Castello Frangi­pane. Ved Porta Nuova, der veien deler seg i tre, finner du Rocca Traversa, som også Frangi­pane-tårnet kalles. Siden år 1204 ble dette et frihets­symbol for Terracina. Frangi­pane-fami­lien var en mektig romersk slekt, som vant herre­dømme over – og styrte byen med hard hånd mellom år 1143 og år 1204. Mye av fest­ningen ble ødelagt av alliert bombing den 4. september 1943. Vegg i vegg med duomo finner du palasset til en annen innfly­tel­sesrik familie, Vinditti, i gotisk stil fra første halvdel av 1300-tallet. Rett ved står det såkalte Torre Frumen­taria “hvete­tårnet” fra 1200-tallet, som i dag huser museet Museo Pio Capponi. Bymu­rene består av tårn fra bysan­tinsk tid (år cirka år 400‑1000) og middel­al­deren, som er reist langs den mer enn 1000 år eldre romerske bymuren. Tårnene er poly­gone, det vil si i tofarget stein, slik som det var vanlig i Konstan­ti­nopel på denne tiden.

Dekor over portal på Chieas dell’Ann­un­ziata fra 1200-tallet. Foto: Xavier121/Wikipedia.

Flere severdige middelalderkirker i Terracinas gamleby

Annun­ziata er en 1200-talls kirke i romansk stil med en arki­trav over portalen, som er deko­rert av Mester Andreas fra Priverno. Kirken San Dome­nico ble reist i de første tiårene av 1200-tallet og utvidet i år 1298. San Fran­cesco fra år 1222 er et tidlig eksempel på cister­ci­enser-gotisk stil fra Fossanova-klosteret.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.