Toledo

 

Mer om Toledo

I Toledo vil du finne alt det den kultur­in­ter­es­serte drømmer om. Gå sakte gjennom gamle­byen, bruk øynene høyt og lavt, og ta innover deg sanse­inn­tryk­kene. Blir det for mye på en gang, sett deg ned på en av byens mange fortaus­res­tau­ranter eller kafeer for en forfrisk­ning. Eller stikk innom en tapasbar. Et godt råd; vær forbe­redt, slik at du klarer å fordøye det du ser. Og sett av et par, tre dager hvis du vil ha fullt utbytte av Toledo. Plaza Zodocover er den viktigste plassen i Toledos gamle­byen, hvor du finner byens turist­in­for­ma­sjon og en rekke kafeer, barer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Herfra er det kort vei til mange av de viktigste severdighetene.

Terrazzas de la Plaza de la Zadovar. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Toledos historiske bysenter

Toledo har en lang, broket og drama­tisk historie. Byen har vært hoved­stad både for visi­go­tere, muslimer og kristne. Byen ligger ved elven Tajo der den gjør en sving, slik at den omfavner gamle­byen. Her finner du muslimsk, jødisk og kristen arki­tektur om hver­andre. Det gjen­speiler også den histo­riske tole­ransen som byen var kjent for i middel­al­deren. Frem til 1492, da både jødene og musli­mene ble forvist under den spanske inkvi­si­sjonen, levde både jødiske, kristne og muslimske samfunn her i fred og fordra­ge­lighet. Toledo kan oppvise arki­tektur og bygnings­rester helt tilbake fra romer­tiden. Toledo ligger cirka 70 kilo­meter sør for Madrid, på ca 500 meters høyde. Det er varmt og godt her om sommeren.

Fra gamle­byen i Toledo ved kate­dralen Santa Maria de Toledo.

 

Litt historisk bakgrunn – Alcazar

På byens høyeste punkt, 548 meter over havet, finner du Toledos kanskje mest frem­tre­dende lande­merke, Alcazar. Navnet er egentlig litt misvi­sende, ettersom det henviser til en tidli­gere befest­ning, som rundt år 1000 ble bygget her av maurere, arabiske muslimer. Denne delen av Spania var maurisk og muslimsk fra år 711 til gjen­erob­ringen av Toledo i år 1085. Alcazar ligger utenfor gamle­byen, ved en skrent ned til elven Tajo, og er det mest opplagte stedet for et fest­nings­verk i Toledo. Dette ble utnyttet alle­rede av romerne, som erobret byen og området rundt år 200 før Kristus. Den første skrift­lige kilden der byen er nevnt, er romersk – offi­seren Titus Livius (må ikke forveksles med histo­ri­keren) beskriver knapt og konsist Toledo slik; «Parva urbs, sed loco munitia» – en liten by, med sterk forsvarsverk.

Alcazars elegante renes­sanse-patio. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

De historiske severdighetene i Toledos gamleby – Alcazar

Det Alcazar du i dag ser, er en kongelig resi­dens bestilt av kong Carlos V og oppført i spansk renes­sanse­stil, fra år 1545 til siste del av 1500-tallet. Dette medførte at den tidli­gere fest­ningen i gotisk stil ble revet. Du kan frem­deles se bygnings­rester fra tidli­gere stil­epoker i Alcazar, helt tilbake til visi­go­tisk styre og før det, romer­tiden. På østfa­saden er det fort­satt rester etter forsvars­murer. Arki­tekten Alonso de Covar­ru­bias var byggets første arki­tekt, mens jesu­itten Vill­al­pando full­førte patioen i siste del av 1500-tallet. Den kjente arki­tekten Juan de Herrera var ansvarlig for den monu­men­tale trappen under det enorme tønne­hvelvet, og endrin­gene i den sørlige fløyen som følge av dette. Hver av Alcazars fire strenge fasader avslører de forskjel­lige faser av den spanske renessansen.

Fra Alcazars inngangs­parti. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Mer om Alcazar

Hoved­inn­gangen består av en portal kronet med et keiserlig mono­gram flan­kert av de visi­go­tiske monar­kene Recaredo og Recesvinto. Innvendig har Alcazar en elegant renes­sanse­patio med galle­rier i to etasjer. Utvendig har bygningen firkan­tede, befes­tede hjørne­tårn. Den stor­slåtte konge­re­si­densen ble aldri bebodd av styrende monarker, men ble brukt av enker etter spanske konger. Senere ble slottet benyttet som kongelig fengsel og mili­tær­ba­rakker til det nesten ble total­skadet i den spanske borger­krigen i år 1936. Alcazar ble restau­rert i år 2009 og er åpent for publikum. Bygningen huser også et våpen­mu­seum og øverste etasje dispo­neres av det nye biblio­teket til Castile-La Mancha.

Den gotiske Cate­dral Santa Maria de Toledo ble påbe­gynt år 1227.

Flere historiske severdigheter – katedralen

Denne prakt­fulle kirke­byg­ningen heter på spansk Cath­edral Primada Santa María de Toledo, og har sin opprin­nelse fra visi­go­tisk tid. Toledo ble visi­go­ternes hoved­stad cirka år 510, etter at deres davæ­rende hoved­sete Toulouse falt for fran­kiske Mero­vin­gere i år 508. Kate­dralen ble angi­velig grunn­lagt som et kris­tent tempel på 500-tallet av St. Eugene av Toledo, og ble innviet den 13. april i år 587 for andre gang. Visi­go­terne eller vest­go­terne, antas å ha et skan­di­na­visk opphav, og var en av de mange stam­mene som benyttet seg av romer­ri­kets fall i siste halvdel av 400-tallet, sammen med horder av germanske stammer. Da de muslimske maurerne erobret Spania i år 711, lot de den kristne kirken og bydelen i fred i første omgang, og innlemmet den kristne bygningen i et større moskébygg, sann­syn­ligvis sent på 900-tallet. Gjen­erob­ringen av Toledo i år 1085 av den kristne kongen Alfonzo den VI. av Castile y Leon ble et meget viktig vende­punkt for både byen og, ikke minst, Recon­quista – den kristne gjen­erob­ringen av Spania, som var full­ført først i år 1492.

Relieff fra kate­dralen i Toledo: Castil­lia­nere beleirer en muslimsk by. Foto: © Tor Eigeland/Saudi Aramco World/SAWDIA.

Litt mer om katedralen og reconquista

Erob­ringen av Toledo fant sted uten blods­ut­gy­telser, og muslimske skoler, moskeer og den Moz-arabiske befolk­ningen fikk leve videre i fred. Toledo opplevde med dette en oppgangstid innen kunst og kultur. Den avan­serte islamske tradi­sjonen var langt mer utviklet enn den kristne, og dette ga seg utslag i en symbiose som kom hele Europa til nytte gjennom viten­skap, og ikke minst, over­set­telser av greske, latinske, hebra­iske og arabiske skrifter.  Dette vende­punktet ble imid­lertid innled­ningen til et slags internt spansk korstog videre sørover i Spania, som frem til år 1492 ikke alltid gikk like fredelig for seg. Etter­hvert ble forholdet mellom kristne og muslimer betrak­telig dårli­gere. Det første kong Alfonzo angi­velig gjorde, var å holde messe i moskeen Mezquita del Cristo de la Luz, der han i følge legenden skal ha funnet en innmurt Kristus-figur sammen med et bren­nende lys, etter mer enn 350 år. Såvidt man vet, ble også moskeen hvor kate­dralen i dag står, umid­del­bart innviet som kristen kirke.

Det er flotte smijerns­ar­beider fra renes­sansen foran flere av side­ka­pel­lene. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

 

Starten på den gotiske katedralen slik vi ser den i dag

Byggingen av den gotiske kate­dralen i Toledo ble igang­satt i år 1227 av kong Ferdi­nand den III. av Castile, senere konge over Castile y Leon. Kate­dralen ble oppført på deler av den store moskeen, og ombyg­gingen var meget omfat­tende, ikke minst på grunn av dimen­sjo­nene – kate­dralen er 120 meter lang, 60 meter bred med et enormt hoved­skip og 4 side­skip med hele 88 søyler som bærer konstruk­sjonen. Det gotiske hvelvet over skipet og koret sto først ferdig i år 1493, året etter at muslimske styres­makter og jøder var fordrevet fra Spania og den iberiske halvøya. De mange kirke­kon­si­lene som i middel­al­deren ble avholdt i byen, vitner om Toledos betyd­ning som reli­giøst senter. Den nåvæ­rende gotiske kate­dralen regnes for å være en av de viktigste kristne kate­dra­lene i Europa. Kate­dralen har den franske Bourges-kate­dralen som forbilde, men er samtidig preget av den spesi­elle islamske påvirk­ningen i arki­tek­turen, som du finner i deler av Spania og Portugal. En ny stil innen arki­tek­turen oppsto som følge av dette, nemlig den såkalte mudéjar-stilen.

Eksempel på mudéjar­stil: Fra kirken San Román med det visi­go­tiske museet. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Litt om mudéjarstilen

I kunst­his­to­rien bruker man begre­pene mudéjar-kunst og mudéjar-arki­tektur. Mudéjar betyr skatte­pliktig eller under­sått, og var en beteg­nelse på muslimer som fikk lov til å bli igjen i Spania, spesielt i Castillia, men også i Anda­lusia og Aragon, etter at Iberia-halvøya i 1492 var full­stendig gjen­erobret av kristne. Mudéjdar-arki­tek­turen kjenne­tegnes med bruk av fler­far­gede mosa­ikker i intri­kate mønstre – gjen­tatte geomet­riske mønstre og kalli­grafi – på tekstiler, i trear­beider og i mur, både utvendig på kirke­tårn og innvendig på gulv, vegger og i himlinger. Pussig nok ble denne arki­tek­turen benyttet helt frem til begyn­nelsen av 1600-tallet, mer enn hundre år etter at det muslimske styret hadde kapi­tu­lert og forlatt Spania. Mudéjdar-arki­tektur finnes i hovedsak i Spania, først og fremst i Toledo, Teruel, Burgos, Sevilla og Zara­goza. Mudéjar-arki­tektur finnes per defi­ni­sjon kun på den iberiske halvøy i Portugal og Spania, selv om mange av de arabisk-inspi­rerte arki­tek­to­niske særpre­gene også opptrer andre steder – blant annet i Palermo på Sicilia, der også norman­ner­kon­gene på 1100-tallet var fasci­nert av og lot seg påvirke av arabisk kunst. Mudéjar-arki­tek­turen er til stede i bygninger i både romansk, gotisk og renes­sanse­stil på den iberiske halvøya.

San Luigi-Bibelen skrevet i peri­oden år 1226–34 er utstilt i kate­dral­mu­seet. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Katedralens muséer

Kate­dralen inne­holder fem museer: Både koret, tran­septet, skatt­kam­meret, hoved-sakris­tiet inn til venstre for koret, samt Sala Capi­tular er defi­nert som museer. I tillegg har kate­dralen syv kapeller, som alle er vakkert deko­rerte. Skatt­kam­meret inne­holder flere viktige gjen­stander fra visi­go­tisk tid – 500- og 600-tallet, inklu­sive kirke­kunst. I sakris­tiet kan du se flere verk av de mest kjente kunst­nerne fra renes­sansen og barokken; Tizian, Van Dyck, Rubens og ett av byens store «sønn», El Grecos mest kjente verk: «El Expolio – Kristi avkle­delse». Kirken er også i seg selv en sever­dighet, portaler, skulp­turer, altere, gulv og himling. I skatt­kam­meret kan du også se den enorme monstransen fra cirka år 1520 som bæres rundt i prose­sjon i gatene under høytiden Corpus Cristi.

Mezquita del Cristo de la Luz i mudéjar­stil. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Mezquita del Cristo de la Luz

Moskéen Mezquita del Cristo de la Luz er fra år 999 og er sammen med Mezquita de las Torne­rias en av de to muslimske bygninger som er bevart fra denne tiden i Toledo. Begge er åpne for publikum. Mezquita del Cristo de la Luz hadde opprin­nelig en nesten kvad­ra­tisk grunn­plan og regnes som Toledos viktigste muslimske bygning, ettersom den er meget godt bevart. Etter den kristne gjen­erob­ringen ble moskeen tilført en apisde i bakkant, en buet avslut­ning i mudéjar­stil. Selve moskédelen er imid­lertid så godt som urørt. Den er inndelt i 9 seksjoner med hvert sitt hvelv omgitt av arabiske heste­sko­buer, med både arabiske og visi­go­tiske søyler, noe som kan indi­kere at det tidli­gere har stått en visi­go­tisk kirke her. Alter­na­tivt er at det ble gjen­brukt bygnings­deler fra andre visi­go­tiske bygninger da moskeen ble bygd, noe som var vanlig. I den kristne apsiden er det rester etter fresker fra 1000–1100-tallet.

Fra den bemer­kel­ses­ver­dige kirken San Román i mudéjar­stil, som huser det visi­go­tiske muséet. Foto: skyscrapercity.com.

Iglesia de San Román

Denne kirken inne­holder i dag det visi­go­tiske museet, Museo de Arte Visigó­tico; Museo de los Conci­lios y de la Cultura Visigó­tica og har sin opprin­nelse fra denne tiden. Kirken ligger høyt i byen, og fra tårnet i mudéjar­stil er det flott utsikt over gamle­byen. Tårnet har opprin­nelig stått alene, og kan ha tilhørt en moské. Kirken San Roman har et bemer­kel­ses­verdig inte­riør med visi­go­tiske søyler, arabiske heste­sko­buer, kristne fresker i bysan­tinsk stil, og er bygd i mudéjar­stil. Kirken har en treskipet basi­lika­kon­struk­sjon, og man har lurt på om den en gang har omfattet både en moské og en kristen kirke på 700-tallet. Hoved­ka­pellet og kuppelen er imid­lertid fra 1500-tallet i renes­sanse­stil med en alter­tavle av Diego de Velasco (ikke Velas­quez). Et meget severdig og inter­es­sant kirke­bygg. Museet er helt unikt i den forstand at det inne­holder gjen­stander fra visi­go­tisk tid på 5- og 600-tallet, blant annet sølv- og gull­gjen­stander fra den såkalte Guarazar-skatten.

Fra Museo de Santa Cruz og avde­lingen for El Grecos male­rier. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Museo de Santa Cruz

Dette flotte og sever­dige museet har delt sine samlinger i tre seksjoner: Arkeo­lo­gisk avde­ling, som omfatter funn fra romersk, visi­go­tisk og arabisk tid, samt mudéjar­kul­turen. Avde­lingen for maler­kunst omfatter en stor samling Toledo-kunst fra 1500- og 1600-tallet, inklu­sive flere verk av El Greco. Avde­lingen for bruks­kunst har utstil­linger av lokalt hånd­verk, som kera­mikk, glass, tekstiler, smijern, samt gull- og sølv­ar­beider. Museet har også midler­ti­dige utstil­linger av objekter fra Prado-museet.

Sina­goga del Tran­sito er bygd i mudéjar­stil. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Sinagoga del Transito og Sefardisk museum

Sina­goga del Tran­sito ble grunn­lagt av Samuel Levi i år 1357, som var skatte­inn­krever for kong Pedro den I. av Castillia. Kongen var med på å finan­siere syna­gogen, som takk for jødenes innsats for å forsvare byen. Det sies at Levi impor­terte sedertre fra Libanon, samme treslag som ble brukt i kong Salo­mons tempel fra cirka 1000 år før vår tids­reg­ning. Klokke­tårnet ble tilføyd av kristne etter at byens store jødiske befolk­ning ble utvist i år 1492. Selv om bygnin­gene er rela­tivt beskje­dent deko­rert utvendig, er det desto mer å se innvendig. Bønne­hallen er dekket med orna­men­tikk i mudéjar-stil, i tillegg til at hebra­iske tekster er støpt i gips – frem­deles lese­lige etter mer enn 650 år. Vis-à-vis bønne­hallen finner du Sefar­disk Museum, som doku­men­terer jødisk kultur i Spania gjennom grav­skrifter, gjen­stander, kunst og bilder. Museet er defi­ni­tivt severdig, men har dess­verre kun infor­ma­sjon på spansk.

Klos­teret Monas­terio de San Juan de los Reyes i isabel­li­ansk gotisk stil. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Monasterio de San Juan de los Reyes

Monas­terio de San Juan de los Reyes, påbe­gynt år 1477, ligger helt vest i gamle­byen, mellom middel­al­der­broen Puente San Martin og den gamle byporten Puerta Gambron. Klos­teret er i likhet med andre middel­al­der­byg­ninger i Toledo en blan­ding av stil­arter som flamsk-spansk gotikk og mudéjar­stil. Denne stilen kalles isabel­linsk etter dron­ning Isabella, og ble utformet av arki­tekten og bygg­mes­teren Juan Guas. Klos­teret og kirken av samme navn sto ferdig i år 1504. Span­jo­lene benyttet bygg­mestre fra både Frank­rike, Tysk­land og Flan­dern i byggingen av kirker etter den kristne gjen­erob­ringen. Den spanske gotikken ble derfor sterkt inspi­rert av både fransk og nord-euro­peisk gotikk.

El Grecos maleri av hjem­byen Toledo. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Museo El Greco

Dette museet er et must å få med seg. Her kan du se flere viktige arbeider av El Greco, som «Apos­to­late», «Utsyn over Toledo» og San Pedros tårer». I tillegg finner du verk av andre viktige spanske malere, som Luis Tristán, Murillo og Valdés Leal, med flere. El Greco ble født i år 1541 og var opprin­nelig gresk, fra øya Kreta. Hans navn var Doménikos Theotokópoulos, som han alltid signerte bildene med, i gresk skrift. Kreta var den gang under vene­ti­ansk styre, noe som tillot El Greco å flytte til Venezia for å skolere seg innen maler­kunsten. I år 1577 flyttet han til kunst- og viten­skaps­sen­teret Toledo, hvor han ble boende og arbeidet frem til sin død den 7. april år 1614. El Greco betyr ganske enkelt «grekeren».

Fra Museo El Greco. Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo.

Iglesia de Santo Tomé

Iglesia de Santo Tomé er opprin­nelig fra 1100-tallet, men ble i år 1312 ombygd til sin nåvæ­rende form. Tårnet regnes for å være et av de fineste eksemp­lene på Mudéjar­stil i Toledo. Kirken er en mye besøkt sever­dighet, kanskje først og fremst fordi den huser et av maleren El Grecos mester­verk, «Begra­velsen av greve Orgaz» fra år 1586. Orgaz døde alle­rede i år 1312 og etterlot seg midler til ombyg­ging av kirken. El Greco skildret de medvir­kende i sin egen tids kles­drakter, og innlemmet både et selv­por­trett og portrett av sin sønn i bildet, i tillegg til mange av sine venner.

Toledos gamle byport, Puerta del Sol fra middel­al­deren i mudéjar­stil Foto: © Patro­nato Muni­cipal de Turismo / Ampliar foto.