Barcelona

 

Mer om Barcelona

Uansett om du befinner deg i gågaten La Rambla, med et yrende folkeliv og perfor­mance­kunst­nere, i middel­al­der­kvar­teret Barri Gothico med smale smug, bueganger, småbu­tikker og barer, vil du føle en helt anner­ledes atmo­sfære. Barce­lona er også kjent for – og i stor grad preget av den berømte arki­tekten Antoni Gaudi y Coronet, som står bak noen av byens berømte bygg og parker, som for eksempel La Sagrada Familia og Parc Güell. Mer om ham, arki­tek­turen og bygnin­gene i eget avsnitt. Barce­lona kan dess­uten by på topp shop­ping­mu­lig­heter og mer enn 4 kilo­meter flotte bade­strender rett ved sentrum, pluss et vell av spen­nende og livlige tapas­barer. Hva mer kan du ønske av en euro­peisk storby?

Plaza Reial har mange barer, restau­ranter og cafeer og ligger rett ved la Rambla mot den eldste bydelen, Barrio Gothico. Lampene her er designet av byens store sønn, arki­tekten Antoni Gaudi.

Barcelona og badestrender

Barce­lona kan by på feno­me­nale bade­strender, rett nedenfor sentrum, på begge sider av den store havnen. De mest popu­lære og lettest tilgjen­ge­lige stren­dene ligger ved bydelen Barce­lo­neta og mot den olym­piske havnen. Det vil si, hvis du står ved Columbus-søylen, vendt mot havet, så begynner stren­dene foran kabel­bane­tårnet og strekker seg flere kilo­meter mot venstre. Disse bade­stren­dene er svært popu­lære også blant byens innbyg­gere. Det finnes flere kafeer langs stren­dene hvor du kan slå deg ned og nyte en forfrisk­ning eller et måltid. Hvis du besøker stren­dene her, bør du abso­lutt rusle litt rundt i bydelen Barce­lo­neta, som ligger ytterst mot stren­dene her. Bydelen er også kjent for å ha spen­nende restau­ranter, som kan være et alter­nativ på kveldstid. Også på den andre siden av havnen finnes det bade­strender, ved flyplassen.

Bokmarked på Diada de Sant Jordi er ett av mange markeder i Barce­lona. Foto: © Turisme de Barce­lona / Espai d’Imatge.

 

Barcelona – shopping

Man reiser ikke til Barce­lona for å shoppe – til det har denne vakre byen alt for mye annet å by på. Men selv­føl­gelig finnes fine shop­ping­mu­lig­heter her. Et utgangs­punkt for shop­ping, moter, sko og klær er Placa de Catal­unia, hvor stor­ma­ga­sinet El Corte Ingles ligger. Fra denne plassen går gaten Passeig de Gràcia oppover mot Avinguda Diagonal. Begge disse to store gatene i bydelen Eixample har en mengde forret­ninger og er Barce­lonas shop­ping­strøk nummer én. Hvis du fort­setter videre opp fra Passeig de Gràcia, kommer du til Carrer Gran de Gràcia hvor det ligger flere butikker, både her og i side­ga­tene. Her handler ofte byens innbyg­gere, og her er det mulig å gjøre gode kjøp. Merk deg at du kan bruke byens utmer­kede t‑bane til å komme deg fra den ene bydelen til den andre.

Bestill billet­tene her, så slipper du å stå i kø.

Hvis du tar banen til Fontana, kan du rusle nedover Carrer Gran de Gràcia mot Passeig de Gràcia, Diagonal og La Rambla, og på denne turen få med deg svært mye av hva Barce­lona har å by på av shop­ping. Hvis du er ute etter antik­vi­teter, gamle bøker eller mili­tære effekter og rari­teter, finner du en mengde slike småbu­tikker i Viella Ciutat, det vil si Barrio Gothico og La Ribera.

La Rambla, Barce­lonas gågate Numero Uno gjør seg klar til innrykket av turister.

Barcelona bydel for bydel

Barce­lona er i dag rela­tivt lett å orien­tere seg i. For enkelt­he­tens skyld dreier vi kartet litt, slik at havne­om­rådet utgjør en vann­rett grense nederst. Barce­lona har flotte bade­strender, totalt i 4,5 kilo­me­ters lengde, rett nedenfor bykjernen. La Rambla er den bilfrie hoved­gaten og puls­åren i Barce­lona, som går lodd­rett opp fra havnen på vårt kart opp til Plaza de Catal­unia. La Rambla har et yrende folkeliv med gate­kunst­nere og en mengde småbu­tikker, barer og kafeer. På kartet vil du se at Barri Gothico ligger til høyre for La Rambla, mens bydelen Raval ligger til venstre. Frem til 1970-tallet var Raval nærmest et slum­kvarter med tilknyt­ning til havne­kvar­te­rene. I Raval fantes et eget China­town (Barrio Chino) og sjøfol­kenes Red Light Dist­rict. I dag er kvar­teret svært forandret, her er det åpnet moderne hoteller, spen­nende desig­ner­bu­tikker og innby­dende kafeer. Merk deg spesielt nabo­byg­nin­gene Dras­sanes til venstre for Columbus-søylen med en rekke verfts­byg­ninger fra 1200-tallet, der man i middel­al­deren kunne repa­rere 30 galeier samtidig! Her er det i dag et flott sjøfarts­mu­seum, verd å besøke på grunn av bygnin­gene alene.

Det fine sjøfarts­mu­seet ligger i verfts­haller fra middel­al­deren, nede ved havnen. Se om du finner dem igjen på de gamle illust­ra­sjonen nederst til høyre.

Barcelona, arkitektur og art noveau

Barce­lona er kjent for sin vakre gamle middel­al­der­ka­te­dral belig­gende i den gamle gotiske bydelen Barri Gothico, men kanskje spesielt for arki­tekten Antoni Gaudi, og hans særegne Art Noveau-arki­tektur med røtter i kata­lansk-maurisk tradi­sjon, parret med en sterk fasci­na­sjon for gotisk stil. Art-Noveau-arki­tek­turen som vokste frem i hele Europa rundt år 1900 fikk i Spania navnet Moder­nismen, og har en stor utbre­delse over hele landet. Mest kjent av hans verk er kanskje (litt ufor­tjent) den ennå ufer­dige kirken La Sagrada Familia. I Barce­lona finnes flere av hans viktigste bygg, som det ganske spek­ta­ku­lære Casa Milo, åpent for publikum som eget museum, det mystiske Casa Batllo (ikke åpent for publikum) og, ikke minst, Parc Güell – et enormt park­an­legg finan­siert av hans velgjører, fabri­kanten og millio­næren Eusebi Güell. Gaudis arki­tek­to­niske verk i Barce­lona er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Casa Vicens er et av Antoni Gaudis tidlige arbeider. Foto: Jaume Meneses / Wiki­pedia (CC BY-SA 2.0).

Antoni Gaudi – arkitekten som gikk egne veier

Antoni Gaudi y Coronet ble født i 1852 og fikk tidlig inter­esse for arki­tektur. Man vet forbau­sende lite om denne mannen, ut over at han var svært reli­giøs og levde sammen med sin niese nesten hele livet. Det finnes kun fire foto­gra­fier av Gaudi. Han døde i 1926 under tragiske omsten­dig­heter, etter å ha blitt påkjørt av en trikk. Den eksent­riske Gaudi gikk kledd i enkle, slitte klær, og syke­huset forsto ikke hvem han var før etter tre dager. Gaudi var en meget berømt mann og hele byen møtte opp i begra­velsen hans, som ble bekostet av byen. Dess­verre ble Gaudis atelier brent ned til grunnen av fascis­tene i 1937, noe som gjør at svært få av Gaudis tegninger er bevart for etter­tiden. Det er viktig å vite at det var flere arki­tekter enn Gaudi som deltok i denne nye bølgen innen arki­tek­turen, også i Barce­lona. Vi skal se litt nærmere på sever­dig­he­tene i neste avsnitt.

Dette vinduet i Casa Batllo er ikke hver­dags­kost – huset er for øvrig i privat eie og ikke åpent for publikum.

Barcelona – modernismens by nummer én

Det er rela­tivt enkelt å finne de viktigste husene som tilhører den kata­lanske moder­nismen i Barce­lona. Hvis du tar utgangs­punkt i La Ramba og går opp til Placa Catal­unia, så fort­setter Passeig de Garcia skrått på over­siden av plassen. I denne gaten ligger to av Gaudis viktigste bygg, Casa Batllo og Casa Milà. Casa Batlló, som ble oppført mellom 1905 og 1907, ligger i nr 43 og er en viktig repre­sen­tant for den kata­lanske moder­nismen. Bygningen er ikke åpen for publikum. Kvar­talet Casa Batllo ligger i kalles Illa de la Discordia – dishar­mo­niens kvartal på grunn av tre berømte bygg som ligger ved siden av hver­andre – Casa Lleo Morera av arki­tekten Dome­nech i Passeig de Garcia nr 35, Casa Amatller av arki­tekten Puig og Casa Batllo av Gaudi.

Gaudis Casa Milà ble bygget mellom år 1906 og 1920 og er i dag et museum åpent for publikum. Benytt anled­ningen når du er her.

Lenger opp i samme gate finner du Casa Mila fra 1905, på folke­munne kalt ”La Pedrera – stein­bruddet”, som er omgjort til museum for Gaudis arbeider. Gå gjerne parall­gaten til venstre oppover – Rambla Catal­unya til du ser Casa Mila på høyre hånd. Merk deg at Gaudi ikke bare tegnet ekste­ri­ører – hvert eneste inte­riør-element er i detalj tegnet av Gaudi, og maken til fantasi skal du lete lenge etter.

Antoni Gaudis arki­tektur var preget av detaljer med en stor lekenhet – denne er fra Parc Guell. Foto: © Turisme de Barce­lona / Jordi Trullàs.

 

Mer om Antoni Gaudis arkitektur

I Barce­lona er det flere bygninger av Gaudi som du bør få med deg. Vi har alle­rede nevnt kirken La Sagrada Familia, som stadig er under bygging. Andre arki­tekter har tatt over og full­fører kirken etter Gaudis tegninger. Litt lenger opp i byen ligger Parc Güell, en eksep­sjo­nelt utsmykket park­an­legg, som ble finan­siert av den velstå­ende vennen Eusebi Güell. Her ligger også et par av Gaudis merke­ligste bygninger, parkens kontor­byg­ning og en portnerbolig.

Parc Guell ser litt ut som an over­pyntet pepper­kakeby, men er faktisk anslaget til det som var ment å bli en hel by i Parc Guell.

Meningen var at det skulle bygges en hel liten landsby i parken, men prosjektet strandet på mang­lende finan­sie­ring. Gaudi ble boende i ett av husene til han for godt flyttet til krypten under La Sagrada Famila. Et annet viktig og tidlig bygg fra Gaudis hånd, er Palau Güell i Carrer Nou de la Rambla, som arki­tekten Antoni Gaudi tegnet og oppførte for sin venn og velgjører Eusebi Güell mellom 1886 og 1889. Palau Güell er åpent for publikum. Gaudi debu­terte i Barce­lona med det mildt sagt ekstra­va­gante Casa Vicens, et arabi­sk­in­spi­rert stykke kata­lansk moder­nisme på sitt mest sensa­sjo­nelle – et bygg som skaffet Gaudi umid­delbar berøm­melse i byen, samt flere oppdrag.

Fra den popu­lære strand­pro­me­naden ved Barceloneta.

La Barceloneta – bydelen ved havnen

La Barce­lo­neta er en ytterst sjar­me­rende og auten­tisk bydel ved lyst­båt­havnen og stranden Playa Tormentosa ved inngangen til gamle­byen Ciutat Vella i Barce­lona. Bydelen ble plan­lagt av inge­ni­øren Pròsper de Verboom og oppført i 1753 for å skaffe boliger til innbyg­gerne fra bydelen la Ribera, som hadde mistet sine bosteder som følge av at kong Felipe den V. hadde revet en rekke middel­al­der­kvar­taler for å bygge sitt nye slott Ciutadella. Det ligger i Parque Ciutadella og er i dag parla­ments­byg­ningen med zoolo­gisk hage som nabo. Bydelen La Barce­lo­neta har form som en trekant, og inne­holder spen­nende arki­tektur, auten­tiske miljøer og en rekke spise­steder som også frekven­teres av byde­lens innbyggere.

Det itali­enske flyvå­penet var så elsk­ver­dige at de i år 1938 hjalp fascist­styret med å bombe Eixample under borger­krigen – de regel­mes­sige bygår­dene du ser nede til høyre på bildet. Kilde: Wikipedia.

Eixample – resultatet av moderniseringen på 1800-tallet

Litt nord­over i byen, på over­siden av hoved­gaten Gran Via del les Cata­lanes og Plaza de Catal­unya ligger det mer fasjo­nable strøket Eixample, et resultat av den store moder­ni­se­ringen og utvi­delsen av Barce­lona som ble gjen­nom­ført på 1800-tallet. Hvis du ser byen ovenfra, som på google earth, vil du legge merke til at byplanen omfatter kvad­ra­tiske bygårder i en velordnet system med rette gater. Hver eneste bygård har avkap­pede hjørner, slik at hvert gate­kryss blir en liten plass. Det er noe av sjarmen med Barcelona.

En møte­plass ved Barce­lonas La Rambla – her samles local heroes for en forfriskning.

I denne bydelen vil du også finne hoteller, restau­ranter og forret­ninger av høyere stan­dard, samt en mengde kafeer og barer med uten­dørs serve­ring. Eixample inne­holder de mest omfat­tende shop­ping­strø­kene, langs Carrer Gran de Gràcia mot Passeig de Gràcia, Diagonal og Placa Catalunia.

Mer om Barcelona bydel for bydel – Raval og Montjuic-høyden

La oss se mer på Barce­lona til venstre for La Rambla på vårt kart. Aller først kommer du til Raval. Videre til venstre, bortenfor Raval, ligger Montjuic-høyden med Olym­pia­sta­dion, et omfat­tende park­land­skap og det fine Miro-museet. På sjøsiden av høyden ligger det gamle fest­nings­an­legget Castell de Montjuic fra år 1670 med militærmuseet.

Det fantas­tiske Museu Nacional d’Art Catal­unya ligger øverst på Montjuic-høyden.

I skrå­ningen mot sentrum, nedenfor Miro­mu­seet, finner du ytter­li­gere tre meget inter­es­sante museer, nemlig det arkeo­lo­giske museet, det etno­gra­fiske museet, og det fantas­tiske Museo d’Art de Catal­unya – Cata­lo­nias kunst­mu­seum – med kunst fra romansk tid på 1000-tallet til midten av 1900-tallet. Her er også spanske mestere som Zurbarán, El Greco, og Velas­quez, i tillegg til andre renes­sanse- og barokkunst­nere som Fra Ange­lico, Cranach, Rubens, Ruysdal og Canal­etto, bare for å ha nevnt noen. Her opp, litt lenger inn og bakenfor Miro-museet ligger Barce­lonas svar på Norsk Folke­mu­seum, nemlig Poble Espanyol, en samling middel­al­der­ar­ki­tektur fra hele Spania, som ble flyttet hit og satt opp til Verdens­ut­stil­lingen i 1929. Anbe­fales! Her er kafeer og restau­ranter, slik at du for eksempel kan spise lunsj her.

I havnen finner du Barce­lonas svar på Aker Brygge – ta taubane fra eller til Miro­mu­seet på høyden over byen.

Mer om Raval, Montjuic og taubanen til havnen

En kort spasertur unna – på skrenten mot havnen, kan du dess­uten hive deg på en taubane, som bringer deg helt ned til havnen med Barce­lonas svar på Aker Brygge – dersom du tør, da. Øverst i Raval ligger et annet flott museum, Museo d’Arte Conte­mo­rani de Barce­lona, et museum for samtids­kunst som holder til i et ganske tøft nybygg. Et stykke opp i La Rambla finner du på venstre side et gigan­tisk frukt- og grønn­saks­marked Mercat St Joseph Boqueria. Et kvartal nedenfor, i tverr­gaten Carrer Nou de la Rambla ligger den under­lige bygningen Palau Guell, som arki­tekten Antoni Gaudi tegnet til sin venn og velgjører Eusebi Guell. Palau Guell er åpent for publikum. Mens ekste­ri­ø­rene kan virke enkle, er inte­ri­ø­rene mildt sagt bemer­kel­ses­ver­dige, både i form, innhold, farger og detalj­rikdom. Alt er tegnet av Gaudi og laget for hånd. I retning Montjuic, rett ved Avinguda Paral.lel (ja, gaten heter det) finner du Barce­lonas eldste kirke, St. Pau del Camp fra 980- og 990-tallet, med et vakkert lite kloster i tilknyt­ning. Rett ved finner du metro­sta­sjonen Para.lel som går til Montjuic og i tillegg er tilknyttet andre metro-linjer i Barcelona.

En uteser­ve­ring foran kirken Santa Maria del Mar i Ribera-kvar­talet. Foto: © Turisme de Barce­lona / Espai d’Imatge.

Barcelona bydel for bydel – Barrio Gothico

Til høyre for den livlige gågaten La Rambla finner vi en ganske omfat­tende bydel, Barrio Gothico, det gotiske kvar­teret. Denne bydelen strekker seg fra La Rambla til Via Laietana, hvor bydelen La Ribera begynner. Barrio Gothico er kjent for flere flotte gotiske kirker bygget mellom år 1200 og år 1400 og sin middel­al­derske byplan. Barrio Gothico er en eneste laby­rint av smale smug og middel­al­der­byg­ninger, samt 4 byporter, deler av bymurer og rester av bygnings­struk­turer helt tilbake fra romertid. Smugene leder fra den en åpne plassen til den andre, og her finner du småbu­tikker, barer, restau­ranter og kafeer, inne blant bolig­kvar­taler, museer og offent­lige bygg. Mange av restau­ran­tene er svært gamle og har vært drevet av samme familie i gene­ra­sjoner. Hit går både lokal­be­folk­ning og turister, gjerne for å spise lunsj. Bruk øynene, se an menyene og prøv restau­ranter som ser gamle og spen­nende ut. Mange av etab­lis­se­men­tene her var kunst­nernes yndlings­steder. I tverr­gaten til La Rambla, nedenfor Placa Reial, ligger den morsomme tradi­sjons­rike restau­ranten Los Cara­coles med den karak­te­ris­tiske kylling-grillen på hjørnet, i nr 14 i Carrer del Escudellers.

Fra jule­mar­kedet ved Avinguda de la Cate­dral i Barrio Gothico med kate­dralen Le Seu i bakgrunnen. Foto: © Turisme de Barce­lona / Jordi Trullàs.

Mer om La Rambla og Placa Reial

Hvis vi starter ved La Rambla, så kommer vi til en berømt plass, Placa Reial, omkranset av flere restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Placa Reial er en pen plass, blant annet med gate­lykter designet av Antoni Gaudi, men også en turist­felle med rela­tivt høyt pris­nivå. Place Reial er et ypperlig utgangs­punkt for kultur­his­to­riske vand­ringer i Barrio Gothico, enten du velger romertid, middel­alder eller gotisk arki­tektur som tema. Et par kvar­taler opp La Rambla og inn til høyre på kartet finner du kirken Santa Maria del Pi, som ligger ved Placa del Pi i Barri Gòtic i Barce­lona. Den sto ferdig i 1322 på det samme stedet hvor det tidli­gere sto en romansk kirke. Kirken er i enkel kata­lansk gotisk stil med en stram og enkel fasade domi­nert av en hoved­portal og et stort rose­vindu, og antyd­ning til to smale hjørnetårn.

Barrio Gothico og katedralen ”La Seu”

Selve perlen i Barrio Gothico er den store kate­dralen Cath­edral de la Santa Creu i Santa Eulàlia, også kalt La Seu, belig­gende i den øvre halv­delen av bydelen. Kate­dralen slik du ser den i dag ble bygget mellom år 1286 og 1410 i gotisk stil, på stedet der det tidli­gere sto en kate­dral i romansk rund­bue­stil. Fasaden sto ferdig i år 1408 og er aldeles praktfull.

Fra den prakt­fulle vest­fa­saden til Cath­edral Le Seu i gotisk stil.

Få også med deg den vesle patioen med hage, fontene og basseng, som tiltrekker seg local heroes i form av ender og gjess. Nesten vegg i vegg ligger et annet bygg fra middel­al­deren, der Cata­lo­nias regje­ring holder til, nemlig Palau de la Gene­ra­litat de Catal­unya. Denne bygningen har en flott borg­gård med prakt­fulle arkader i gotisk stil og er et must for inter­es­serte i slikt. Få også med Capella St Jordi tilknyttet samme bygg, med fasade i en aldeles fantas­tisk flam­boyant gotikk. Mellom dette bygget og kate­dralen er Barce­lonas kanskje mest foto­gra­ferte smug, Carrer de Bispe, med Ponte Gotico, en liten bro i gotisk stil fra middel­al­deren, som går høyt tvers over smuget. Rett bak kirken finner du Centre Excur­sio­nista Catal­unya som huser søyler fra det romerske Augustus-tempelet som sto her i tiden rundt Kristi fødsel. Pass på når du er i dette området rundt kate­dralen. Her står godbi­tene i kø, og detal­jene er mange. Bruk øynene både høyt og lavt, og du vil bli belønnet.

Carrer del Bispe er et de mest karak­te­ris­tiske middel­al­der­smu­gene i Barrio Gothico. Foto: © Turisme de Barce­lona / Espai d’Imatge.

Mer om Barri Gothico

Hvis du er fasci­nert av middel­alder og gamle kirker, så ta en tur innom den mindre kirken, Basi­lica St Just i Pastor, som befinner seg skrått nedenfor plassen Plaza de Saint Jaume. Fontenen er fra 1300-tallet, basi­lika­kirken slik den frem­står i dag er fra 1100-tallet, og deler av den enda tidli­gere. Det hevdes at Basi­lica St Just er den eldste kirken i hele Barce­lona, noe som kan bety at deler av struk­turen kan være oppført kanskje så tidlig som 3–400-tallet. Placa St Just omtales som en av de plas­sene i Barce­lona som er minst påvirket av byens utvik­ling siden romer­tiden – her lå også den opprin­ne­lige kirke­gården fra tidlig kristen tid, der flere martyrer angi­velig ble grav­lagt. På Placa del Rei, rett ved Via Laietana, ligger Museu d’Historica de la Ciutat, der du kan se rester av romerske bygninger og spor etter visi­go­tere fra 500-tallet e Kr.

Plaza del Rei sett med ryggen til Palau Reial.

Litt om Palau Reial Major

Palau Reial Major er et kompleks bestå­ende av middel­al­der­byg­ninger ved Placa del Rei i Barrio Gothico. Palau Reial var først resi­densen til grevene av Barce­lona, senere til kongene av Aragon. Palau Reial Mayor består av tre hoved­kom­po­nenter; Pala­ti­ner­ka­pellet tilegnet St Agatha fra år 1302 – bygd av kong Jaume den II., Saló del Tinell bygd av kong Pedro den IV. i peri­oden mellom år 1359 til 1362, og Palau del Lloc­ti­nent fra år 1549 , bygd av kong Carlos den V. Saló del Tinell er bygd over en tidli­gere struktur fra visi­go­tisk tid.

Det meste av de verti­kale stein­byg­nin­gene du ser foran kate­dralen var deler av den romerske bymuren, som ble forsterket i middel­al­deren. Foto: Yair Haklai / Wikipedia.

Mer om det historiske Barcelona – La Ribera

La Ribera grenser til Barrio Gothica ved gaten Via Laietana som går fra havnen og plassen der Roy Lich­ten­steins skulptur står, opp til Plaça Urqui­naona rett ved siden av Plaza Catal­unia. Bydelen La Ribera fort­setter til høyre på kartet til parken Ciatu­della, som ble bygget for verdens­ut­stil­lingen i 1929, og som i dag inne­holder den zoolo­giske haven, museet for moderne kunst, det zoolo­giske museet og museet for moderne kunst. Nærmest havnen ligger basi­lika­kirken Santa Maria del Mar, kjent fra boken Havets Kate­dral, bygget mellom 1329 og 1383, i stor grad av befolk­ningen selv, såkalte baistaixer som ulønnet bar steiner fra stein­bruddet i Montjuic til kirken.

Basi­lica Santa Maria del Mar er bygd litt senere enn Cate­dral Le Seu – den sto ferdig i år 1322 – bygd av folket. Foto: © Turisme de Barce­lona / Espai d’Imatge.

Kirken er et utsøkt eksempel på den arki­tek­to­niske som man kaller kata­lansk gotikk, der en sentral portal omgitt av orna­men­tikk og et kraftig rose­vindu domi­nerer fasaden, flan­kert av to nesten – mina­ret­lik­nende spinkle hjørne­tårn. Litt lenger opp i bydelen La Ribera, i en parallellgate/smug til Carrera de la Prin­cesa¸ Carrera Montcada 15–23, finner du det flotte Picasso-museet, som strekker seg over 5 vakre palasser fra middel­al­deren. Her finnes det mer enn 3500 verk av verdens­kunst­neren, og flere av hans viktige tidlige male­rier, fra den såkalte blå og rosa peri­oden mellom 1901 og 1907. Picasso selv bodde i Barce­lona fra 1894, etter at faren hadde fått stil­ling som lærer ved kunst­kolen her.

Du finner Museu Picasso bak denne beskjedne fasaden i Carrer Montcada. Foto: Kippelboy / Wiki­pedia (CC BY 3.0).

I nabo­bygget ligger et nok et museum, Museu Barbeier-Mueller for pre-colum­bi­ansk sørame­ri­kansk kunst, for dem som måtte ha inter­esser i den retning.

Det romerske Barcelona i Barrio Gothico

Vær også oppmerksom på at du i dette området kan se 4 romerske byporter og rester av den gamle romerske muren rundt smugene Tapi­neria og Sots-Tinent Navarro til høyre på kartet, Avinguda de la Cate­dral og Plaça Nova øverst, og Carrer de la Palla til venstre som fort­setter nedover i Banys Nous og Avinyo før du svinger brått til høyre på kartet i smuget Comtessa de Sobra­diel til Place Regomir. Her går du et titalls skritt ned Regomir og deretter opp til høyre på kartet til Place Tragi­ners. Herfra går Sots-Tinent rett opp på kartet vårt, via Place de l’Angel til Place Ramon Beren­guer el Gran til Trapi­nera, som skrår opp mot Place de la Seu, der kate­dralen ligger. Denne vesle gåturen og smugene innenfor utgjør kjernen av det opprin­ne­lige, romerske Barce­lona, og her kan du se hvordan denne gamle­byen har utviklet seg gjennom århund­renes arki­tek­to­niske epoker. Jøde­kvar­teret El Call lå også i denne bydelen.

Museet med Augustus-tempelet er åpent for publikum og befinner seg i en middel­al­der­byg­ning. Foto: J Irigoyen / Wiki­pedia (CC BY 3.0).

Barcelonas historie

Arkeo­lo­giske utgra­vinger har avdekket boplasser i Barce­lona-området tilbake til neolit­tisk tid, det vil si peri­oden 2000–1500 år før Kristus. Større boset­ninger i området ble imid­lertid ikke etab­lert før 600–500 år før Kristus, kanskje av iberiske folke­grupper, kanskje har også føni­kere og grekere hatt en finger med i spillet. Under den andre puner­krigen overtok karta­gere byen, og Hamilca Barca – faren til general Hann­ibal med elefan­tene – sørget for at den ble grunn­lagt på ny. Etter at romerne vant ble den en romersk koloni som i år 218 før vår tids­reg­ning fikk navnet Colonia Julia Augusta Paterna Faven­tina Barcino, eller Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino. Rundt år 15 før vår tids­reg­ning ble Barcino et såkalt castrum, en befestet mili­tær­leir på den lille høyden Mons Taber der kate­dralen ligger, med Plaça de Sant Jaume som sentrum. Den stra­te­giske belig­gen­heten med gode havne­for­hold gjorde Barcino til et viktig handels­sted. I det andre århundret i vår tids­reg­ning ble det bygd en mur rundt byen, etter ordre fra Clau­dius. Hundre år senere var Barcinos befolk­ning vokst til mellom 6 000 og 8 000 innbyggere.

Visi­go­tiske Tremisser – mynter som ble slått på 500-tallet, da dette folket med antatt germansk eller skan­di­na­visk opphav hersket over store deler av Frank­rike og Spania. Kilde: Wikipedia.

Barcelona etter Romerrikets sammenbrudd og inn i middelalderen

I år 415 etter Kristus ble byen erobret av vest­go­terne, også kalt visi­go­tere etter at Romer­riket begynte å gå i oppløs­ning. Barce­lona ble hoved­stad i det vest­go­tiske riket i en kort periode, før den ble flyttet til Toledo. Cata­lonia forble visi­go­tisk terri­to­rium helt til muslimske maurere i 712 erobret Barce­lona. Byen ble igjen kris­tent terri­to­rium da Fran­kerne og Karl den Store gjen­erobret byen i 801 og gjorde den til en del av Marca Hispa­nica. De mauriske musli­mene ga ikke opp, og i 985 ødela trop­pene til Al Manzor det meste av bebyg­gelsen. Grev Borrell II tok fatt på gjen­opp­byg­ginga i 980- og 990-årene, og innledet den såkalte «grev­skaps­pe­rioden». Under denne peri­oden utviklet Barce­lona seg til å bli Cata­lo­nias viktigste by under Aragóns krone. Barce­lona ble en av Middel­ha­vets stor­makter på 1200- og 1300-tallet, kun utfordret av Genova og Venezia. Innbyg­ger­tallet var vokst til om lag 50 000, og bymu­rene ble utvida flere ganger for å gi større plass. På 1300-tallet gikk bymuren der hvor La Rambla i dag ligger – for øvrig oppå et gammelt uttørret elve­leie. Midt på 1300-tallet ble byens befolk­ning kraftig redu­sert som følge av svarte­dauden. Tilstrøm­ningen av nye innbyg­gere har åpen­bart vært stor, for det var i denne peri­oden at mye av Vielle Cituat og Barrio Gothico – den gotiske bydelen ble bygd.