Bologna

 

Bologna – om å ankomme middelalderen

Det er en spesiell opple­velse å ankomme Bologna med bil eller mc. Fra en av Europas mest trafik­kerte motor­veier nord for byen ledes du gjennom mer eller mindre moderne bystrøk til jern­bane­sta­sjonen, og så – rundt hjørnet ligger den massive rødbrune gamle­byen foran deg. Opprin­nelig var byplanen typisk for middel­al­deren, med smale gater som strålte ut fra en sentral plass, Piazza Maggiore. Denne plassen er frem­deles omgitt av sirku­lære gater som krysser gatene som stråler ut fra sentrum, på østsiden av hoved­gaten Via Indi­pen­denza, som strekker seg fra jern­bane­sta­sjonen til Piazza Maggiore, midt i gamle­byen. Det spesi­elle med Bologna er alle arka­dene langs gatene. Hele 47 kilo­meter arkader finnes det i Bolognas gamleby, bygd fra 1000-tallet og frem til 1800-tallet. Bologna ble oppført på Unescos Tenta­tive liste over Verdens­arven i år 2006 på grunn av de unike arkadene.

Piazza Maggiore med den store kirken Basi­lica di San Petrino til venstre og Palazzo Comu­nale midt i, med turist­in­for­ma­sjonen i arkaden.

Mer om Bologna og Unesco

Det spesi­elle med Bologna var at man alle­rede på 1000-tallet begynte å bygge hus med arkader mot gaten, på privat grunn. Dette ble med årene regelen i Bologna, og kun her. I år 1288 kom en lov som gjorde det obli­ga­to­risk å bygge arkader der dette var nyttig for byens innbyg­gere – selv om man altså bygde på privat grunn. Resul­tatet ser du i dag. I år 1363 kom det en lov som forbød arkader med søyler i tre, men du kan fort­satt kommer over slike i side­ga­tene. På 1100- og 1200-tallet strømmet det studenter til univer­sitet i Bologna fra alle Europas hjørner. Det ble vanlig å leie ut 2. etasje over arka­dene til studenter, og ha forret­ninger med lager på grunn­planet, innenfor arka­dene. Bologna har flere kalle­navn, “La dotta” – den smarte – med hentyd­ning til univer­si­tetet, “La Grassa” – den feite – på grunn av kost­holdet – og “La Rossa” – den røde – på grunn av taksteinene.

Ved Piazza Maggiore finner du et smug, Mercato di Mezzo med butikker som denne. Bologna er hoved­staden i Italias matkammer, Emilia-Romagna. Foto: © reisdit.no.

 

Litt om å orientere seg i Bolognas historiske sentrum

Via Indi­pen­denza, anlagt i år 1888, er den brede hoved­gaten med arkader som strekker seg fra jern­bane­sta­sjonen opp til Piazza Maggiore og Piazza Nettuno, i sentrum av gamle­byen. Rundt disse nabo­plas­sene ligger den berømte Fontana di Nettuno fra år 1566, byens gotiske rådhus, den flotte Basi­lica San Petrino, Palazzo del Podesta fra 1200-tallet og Archig­innasio, de opprin­ne­lige univer­si­tets­byg­nin­gene fra år 1088, som i dag rommer byens utmer­kede arkeo­lo­giske museum. Når du går oppover Via Indi­pen­denza med ryggen mot jern­bane­sta­sjonen, passerer du byens flotte middel­al­der­mu­seum Museo Medie­vale, som ligger på høyre hånd, rett før du kommer til den barokke kirken Madonna della Galleria på venstre side av gaten. Begge er verd en nærmere titt. Du har mye igjen for å ta deg god tid her, ta gjerne en titt inn i side­ga­tene, hvor du for kommer over både middel­alder-arki­tektur og renes­sanse­pa­lasser. Ha øynene høyt og lavt, du blir belønnet. Via Indi­pen­denza stenges av hver lørdag og omgjøres til frilufts-marked for klær, lærvarer, sko, hatter etc.

Piazza di Porta Raveg­nana sett fra et av tårnene. Legg merke til den gotiske loggiaen fra 1200-tallet med et lite tårn på fasaden.

Litt fakta om Bologna

Bologna har masser av sever­dig­heter å by på for sine ferie­gjester, og en flott og stem­nings­full gamleby. Byen er dess­uten berømt for sine gastro­no­miske tilbud, her den ligger midt i Italias matkammer, Emilia Romagna. Byen har på grunn av univer­si­tetet en ung befolk­ning og et svært allsidig utelivs­tilbud. Bologna har neste 400 tusen innbyg­gere og er hoved­staden i regionen Emilia-Romagna og i provinsen Bologna. Bologna er i dag et viktig trafikk­nute­punkt både for veitra­fikk og jern­bane, og et av Italias viktigste økono­miske og indu­stri­elle sentere.

Mer om Bologna

I sentrum av det histo­riske Bologna, et stein­kast fra Piazza Maggiore, står det to enorme tårn fra 1100-tallet, det ene temmelig på skeive. Torri degli Asinalli e Gari­sena er to høyeste gjen­væ­rende av nesten 200 slike presti­sje­bygg, som ble påbe­gynt av de rike fami­liene i byen. Det finnes ellers et 20-talls middel­alder-tårn og byporter spredt rundt i gamle­byen. I området rundt kolos­s­tår­nene finner du flere middel­alder-palasser og kirker, samt en smal gate med slakter- og deli­ka­tesse­for­ret­ninger, Mercato di Mezzo. De vakre plas­sene Piazza Maggiore og Piazza del Nettuna skaper rom for stor­slått arki­tektur, og er omkranset av flere restau­ranter med uteser­ve­ring. De fleste bygnin­gene her har karak­te­ris­tiske arkader eller bueganger, slik at innbyg­gerne kan gå tørr­skodd gjennom byen. Innenfor disse er det i dag en mengde forret­ninger, barer og kose­lige kafeer.

Bolognas mange tårn fra middel­al­deren var presti­sje­bygg og tegn på rikdom – hver familie sitt tårn.

 

Mer om Bolognas Bolognas arkitektur fra middelalderen

Ved Piazza Maggiore finner du den vakre kate­dralen San Petronio fra siste halvdel av 1200-tallet med utsøkte gotiske inte­ri­ører. Spesielt kapellet Capella Benti­voglio fra 1445, med fres­kene av Lorenzo Costa, ansees å være høyde­punkter. Ved denne plassen ligger også Palazzo del Podesta fra 1200-tallet og flere andre ærver­dige bygninger. Det er flere uten­dørs serve­ringer på plassen, hvor du kan slå deg ned og nyte omgi­vel­sene. Merk deg også Abbazio di Santo Stefano et kvartal unna, i gaten av samme navn, som består av fire middel­al­der­kirker under samme tak, den eldste fra 400-tallet! Midt i borg­gården står Pilatus-fontenen fra 700-tallet med lombar­diske inskrip­sjoner. Når du rusler rundt i sentrum bør du ta deg god tid, og gjerne gå en annen vei tilbake enn den du kom. Hvis du eksem­pelvis kom opp Via Indi­pen­denza, kan du gå tilbake i en av “ring­ga­tene” i øst og følge disse rundt til du kommer ut i Via Indi­pen­denza igjen. Her er det mye fin middel­alder-arki­tektur å se.

Fasaden til Basi­lica San Petrino vender ut mot Bolognas mest sentrale plass, Piazza Maggiore. Foto: Giovanni Dall’Orto / Wikipedia.

Bologna og museer

Vi har nevnt to museer, Museo Archa­eo­lo­gico og Museo Medie­vale. De arkeo­lo­giske samlin­gene er meget omfat­tende, med samlinger av både etrus­kiske, romerske og greske vaser, ved siden av mynter og skulp­turer. Museuo Medie­vale holder til i det majes­te­tiske Palazzo Ghisi­lardi-Fava, typisk for Bolognas 1400-talls­be­byg­gelse. Begge anbe­fales på det varmeste. I tillegg finner du et flott kunst­mu­seum, Pina­co­teca Nazio­nale i univer­si­tets­om­rådet, omtrent der Via Zamboni møter Via Irnerio. Pina­co­teca Nazio­nale kan by på godbiter av Giotto og Rafael, ved siden av en mengde vakre kunst­verk fra Bolognas gull­alder i siste halvdel av 1500-tallet og første halvdel av 1600-tallet.

Basi­lica San Petrino sett fra inngangen til det arkeo­lo­giske museet i Bologna. Foto: © reisdit.no.

Mer om Bolognas historiske sentrum

Langs Via Zamboni finner du også kirken og klos­teret San Giacomo Maggiore, med en prakt­full renes­sanse-loggia. Via Zamboni starter oppe ved de to tårnene, Le Due Torri, og går ned forbi univer­si­tetet på høyre hånd og Pina­co­teca på venstre hånd. I området rundt Due Torri og Piazza Nettuno er det flere bilfrie soner. Over alt i sentrum finner du små plasser med kafeer eller restau­ranter, ofte med uten­dørs serve­ring. Prisene kan være ganske stive, en halv­liter øl koster fort 5–6 Euro på de mest popu­lære plassene.

Mer om Bolognas historie

Bologna ble grunn­lagt av etrus­kerne i år 534 før Kristus. Etrus­kerne var et folk som snakket et ikke-indo­euro­peisk språk og levde i et område som dekker det som i dag utgjør Toscana og videre østover mot Adria­ter­havet. Romas første konger på 600-tallet før Kristus var etrus­kere, men den siste av disse, Tarquinus Superbus, ble fordrevet i år 509 før Kristus, hvorpå den romerske repub­likken ble dannet. Etrus­kerne var løst orga­ni­sert i en føde­ra­sjon av 12 byer, men klarte ikke å holde fred med hver­andre og danne et felles forsvar utad. Etrus­kerne ble by for by nedkjempet av romerne og ble assi­mi­lert i det romerske riket i det første århundret før Kristus. Mange av de romerske adels­fa­mi­liene var inngiftet med etrus­kiske adels­fa­mi­lier, noe som ga prestisje. I følge romerske histo­ri­kere hersket en gang etrus­kerne over hele Italia.

Et tips om hotell og restauranter

Reisdit.no over­nattet tre netter på meget trive­lige Hotel Metro­po­litan i smale Via dell’Orso 6, snaue 50 meter fra Via Indi­pen­denza. Et hyggelig hotell, rent og pent rom, og meget hjelpsom og service­inn­stilt betje­ning. Parke­ring i trygt p‑hus to kvar­taler unna. Et par tips fra resep­sjonen om restau­ranter viste seg å slå til: Tratt­oria del Pietro i gaten nedenfor var en artig, litt gammel­dags restau­rant med meget god mat og hyggelig betje­ning i spesi­elle omgi­velser. To små kvar­taler bort på motsatt side av Via Indi­pen­denza ligger Tratt­oria del Bias­sanot i Via Piella 16, ved et av de gotiske tårnene, som var en del av den eldre bymuren. Tratt­oria del Bias­sanot var en tradi­sjo­nell, meget solid og effektiv bydels­res­tau­rant med god mat i rike­lige porsjoner, i et lyst, flis­dekket lokale. Begge anbe­fales, ikke minst på grunn av fornuf­tige priser.