Chartres er en mer enn to tusen år gammel by. Chartres berømte Cathédrale de Notre Dame ruver ikke bare i det flate slettelandet sør for Paris, men også innen kunsthistorien. Chartres er først og fremst kjent for sin vakre katedral, men har også bevart rester av en gamleby langs elven Eure, der du finner bratte og smale smug flankert av bindingsverkshus. Chartres ble allerede i år 1979 oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Chartres – en av Frankrikes mest kjente katedralbyer

Det er ganske merkelig å nærme seg denne byen, i det flate slette- og jord­bruks­landet mellom Paris og Char­tres. Plut­selig får man på et tids­punkt øye på et spir i det fjerne. Etter hvert som man kommer nærmere og nærmere byen, ser man den enorme kate­dralen stige opp av terrenget og bli stadig større og mer tydelig – men uten å se et eneste bygg i tillegg. Byen med resten av bebyg­gelsen dukker først opp når man er en kilo­meter unna. Utfyl­lende beskri­velse av kate­dralen finner du lenger ned.

Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Cath­é­drale Notre Dame med de ulike spirene ruver over den trive­lige byen.

Litt om Chartres

Char­tres er en typisk fransk småby med rundt 40.000 innbyg­gere. Det som gjør Char­tres ekstra spen­nende, er at byens histo­riske senter har en god del bygninger fra middel­al­deren. Mange av disse bygnin­gene finner du i tilknyt­ning til kate­dralen, men også i gamle­byen mellom kate­dralen og elven Eure. I Char­tres gamleby er det spesielt to plasser som er popu­lære møte­steder for både befolk­ningen og byens turister, nemlig Place Marceau og Place de la Cygne – den sist nevnte med trær som gir beha­gelig skygge på de varmeste dagene.

Chartres, Place du Cygne, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Place du Cygne er et fore­trukket sted på varme sommer­dager og ‑kvelder. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Disse plas­sene ligger inntil hver­andre i vinkel, og har begge flere uteser­ve­ringer. Her samles folk til lunsj og på kvel­dene. For øvrig er turismen har rela­tivt lavmælt med klar gråtass- eller myrull­faktor, som noen ville uttrykt det. God voksne over de 50 som besøker byen, gjør det for å oppleve i hovedsak kate­dralen, men også byens middel­alder-bebyg­gelse.

Mer om Chartres og den koselige gamlebyen

Fra kate­dral­plassen ved det sørlige tårnet på hoved­fa­saden finner du gaten Rue des Changes. Et par kvar­taler ned denne gaten, så kommer du til grønn­saks­mar­kedet, hvor det kan være ganske livlig. Her er det også et par restau­ranter. Et stein­kast herfra ligger turist­kon­toret i det vakre 1400-talls­huset Maison du Saumon – Laksens hus. Mer om det nedenfor.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Slak­ter­for­ret­ningen til Roland Pinson er et lite stykke kunst­his­torie. Foto: Pierre-Yves-Beau­douin / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

I motsatt retning, i gaten Rue du Soleil d’Or finner du en artig slak­ter­for­ret­ning, nemlig Roland Pinson. Han driver slak­teri på gamle­måten, og har beholdt sin utrolig flotte slak­ter­for­ret­ning prak­tisk talt uendret slik den må ha vært for kanskje 100 år siden. Fort­setter du ned Rue du Soleil d’Or kommer du til Place du Cygne, som ligger på venstre hånd og i den endre enden av denne plassen finner du Place Marceau med obelisken. Gamle­byen er omgitt av trafik­kerte bule­varder, så du merker fort når du har nådd grensen. En annen hyggelig plass finner du ved kirken St Foy i forlen­gelse av kate­dra­lens vest­fa­sade. Vi anbe­faler på det ster­keste å rusle en tur på måfå i gamle­byen i Char­tres. Det er mye fin arki­tektur fra både middel­al­deren og senere.

Litt om Chartres og bygninger fra middelalderen

Cath­é­drale de Notre Dame er Char­tres’ midt­punkt og ligger på en høyde over elven Eure. Mellom kate­dralen og elven finner du gamle­byen, som har en rekke inter­es­sante gater, plasser og bygninger – noen av dem fra middel­al­deren. Fra gamle­byen og kate­dralen leder trapper ned til området langs elven, såkalte Tertres. Langs elven Eure, som deler seg i to elveløp, finner du middel­al­de­rens ekko i stein­broene og gate­nav­nene.

 Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Langs elven og Rue des Tanne­ries – Garve­ri­gaten – finner du mye gammelt og flott – her ligger også flere restau­ranter. Foto: © www.perche-gouet.net

Gaten Rue de la Tannerie langs Eure forteller oss for eksempel at her lå garve­riene – naturlig nok – ettersom denne virk­som­heten krevde tilgang til mye vann. Her ligger også møllene og broene – mange av dem fra middel­al­deren. Char­tres var i middel­al­deren beskyttet av en bymur, som strakk seg rundt kate­dral­om­rådet (se kart) og ned på «øya» mellom Eures indre og ytre elveløp. Her var det flere byporter i forbin­delse med broene. Dess­verre er alle blitt ødelagt i løpet av århund­renes løp, den siste og flot­teste – Porte Guil­laume – så sent som under den andre verdens­krigen under ameri­kanske bombe­tokt. Det pågikk harde kamper her i 1944 og det er faktisk et lite under at kate­dralen ikke fikk skader – eller for den saks skyld – ble jevnet med jorden. Mer om det i avsnitt om kate­dralen lenger ned.

Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Restene av middel­al­de­rens byport Porte Guillame ligger mellom de to elve­lø­pene til Eure. Foto: Olvr / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Mer om Chartres og rester fra middelalderen

Char­tres har ellers en hånd­full kirker som er verd å få med seg, i tillegg til noe middel­al­der­be­byg­gelse. Den nysgjer­rige og obser­vante betrakter vil se at en god del av bebyg­gelsen har sitt utspring i middel­al­deren, mens et titalls gamle hus virkelig er tatt vare på – i detalj – bindings­verk har vært den tradi­sjo­nelle bygge­stilen, og her er det virkelig noen godbiter å ta med seg – de fleste i kort gåav­stand fra kate­dralen.

Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Det finnes mange idyl­liske oaser ved elven Eure. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Elven Eure er en viktig del av Char­tres – selve kate­dralen ligger på et høyde­drag, mens trapper, såkalte tertres, leder fra dette platået til elvens to paral­lelle løp og de mange gamle stein­broene. Elve­bred­dene mellom broene er verd et nærmere studium. Her kan du se ulike struk­turer og bygninger fra forskjel­lige lag av histo­rien, som for eksempel de karak­te­ris­tiske vaske­hu­sene. På begge sider av elve­dalen med de to elve­lø­pene kan du følge gamle, bratte veifar opp fra Eure – noen av dem har bevart svært gamle hus – spesielt vil vi nevne Rue des Écuyers på kate­dral­siden av elven – en sidevei til Rue de Bourg, som leder til broen Pont Bouju.

Chartres, Rue des Ecuyers, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Det finnes flere flotte bindings­verkshus i Rue des Ecuyers, på den andre siden av elven for kate­dralen. Foto: Crochet.david / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

I denne gaten finner vi også et annet unikt hus fra 1500-tallet med en helt spesiell utvendig trappe­løs­ning i et separat tårn, Esca­lier de la Reine Berthe (Dron­ning Berthas trapp). Både huset og trappen er i bindings­verk med flotte utskjæ­ringer. Gaten er belyst med gammel­dagse lykter, noe som gjør at man kan føle seg hensatt til middel­al­deren når man rusler her på kveldstid. Vi er bare et kvartal unna turist­in­for­ma­sjonen, som befinner seg i det vakre 1400-talls­huset Maison de Saumon, som du kan lese mer om i et eget avsnitt nedenfor.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Dette vakre 1400-talls­huset finner du i Rue porte Morard nr 20. Legg merke til utskjæ­rin­gene. Se bildet til høyre. Foto: Olvr / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

En annen inter­es­sant gate med svært gamle hus – her ligger Char­tres’ eldste bolighus – er Rue des Chan­tault. I nr 29 finner du et hus fra 1100-tallet med nyde­lige grind­verks­vin­duer i romansk stil – vakkert deko­rerte og i seg selv et lite under – et bolighus fra middel­al­deren, til sammen­lik­ning og etter­tanke oppført før kong Richard Løve­hjerte ble født!

Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrik

Et gammelt foto av Rue de Chan­tault – nr 29 er det helt til høyre. Foto: © www.perche-gouet.net

Dette vakre huset har altså stått her siden lenge før kate­dralen brant i år 1194! Rue de Chan­tault ligger for øvrig bare et stein­kast fra Cath­é­drale Notre Dames apside. Gaten er oppkalt etter en familie som bodde her fra 1400-tallet til 1600-tallet, nemlig slekten Char­t­rain. Som du ser av bildet over, som er fra siste haldel av 1800-tallet, kunne man bygge hus i middel­al­deren – ikke for de neste 30 årene, men for de kommende 1.000 år. Noe til etter­tanke.

Chartres, Rue des Chantault nr 29, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fra de nydelig deko­rerte grind­verks­vin­duene i Rue des Chan­tault nr 29. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Mange av de eldste husene har utstik­kende andre­etasje – disse er ofte fra middel­al­deren. Flere av disse husene har fasader av murpuss, noe som etter alt å dømme ofte skjuler en konstruk­sjon i bindings­verk. Bak slike fasader i murpuss er det rela­tivt nylig avdekket spen­nende arki­tek­to­niske struk­turer og detaljer, som for eksempel bindings­verk, gotiske vinduer, friser, masverk og skulp­turer. Mer vil garan­tert bli avdekket i årene som kommer. Char­tres er en spen­nende by for deg som er inter­es­sert i histo­risk arki­tektur og middel­alder. Den som har øynene med seg i Char­tres blir belønnet.

Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Mange av husene ved kate­dralen er fra middel­al­deren. Bak disse strekker gamle­byen Vielle Ville seg ned forbi elven Eure. Foto: GIRAUD Patrick / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Katedralplassen og Maison Canonial

Maison Cano­nial er bygd i siste halvdel av 1200-tallet og har tilhørt forskjel­lige dom- og korherrer – det vil si admi­ni­stra­torer av kate­dra­lens eiendom og virk­som­heter – gjennom århund­rene frem til revo­lu­sjonen i år 1789. Først i år 1911, da eien­dommen gjen­nom­gikk sin første restau­re­ring(!), ble det avdekket seks gotiske vinduer med tilhø­rende skulp­turer. Disse har vært skjult av murpuss siden 1700-tallet.

Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Maison Cano­nial ligger ved enden av kate­dral­plassen – huset er fra 1100-tallet, mens pryd­gav­lene over vinduene ble avdekket så sent som år 1911. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Jakt- og kamp­sce­nene over det andre vinduet er funnet avbildet i en skissebok av arki­tekten Villard de Honnecourt, som var virksom rundt år 1230 – han avbildet sin samtids vakreste bygninger. De øvrige vinduene har plante­de­ko­ra­sjoner. På 1500-tallet var huset leid av kong Henri den III., som ofte oppholdt seg i Char­tres, og som søkte tilflukt her under Pari­ser­opp­røret i år 1588.

Maison du Saumon og Maison de la Truie qui file

Vi skal se litt nærmere på to middel­al­derhus i Char­tres som henger sammen, nemlig Maison du Saumon (Lakse­huset) og Maison de la Truie qui file (Den spin­nende purkas hus) fra 1400-tallet. Begge disse vakre husene finner du ved Place de la Pois­son­nerie (Fiske­hand­lernes plass eller Fisker­torget), hvor du finner en vakker samling gamle hus.

Chartres, Maison de Saumon, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Det svært gamle og used­vanlig godt bevarte Maison de Saumon – Lakse­huset – ligger ved det gamle Fisker­mar­kedet, Place du Pois­so­nerie, et stein­kast fra kate­dralen. Høyre del av huset heter Maison de la Truie qui file. Foto: © Office de la Tourisme Char­tres

Dette nabo­laget ble brukt som markeds­plass av fiskere og fiske­hand­lere siden begyn­nelsen av 1400-tallet – den siste salgs­boden ble fjernet på 1950-tallet – dess­verre. Fisk ble fraktet fra Norman­die­kysten opp Seinen og Eure til Char­tres, hvor fangs­tene havnet på Place de la Pois­son­nerie. Deretter retur­nerte båtene med lokale land­bruks-produkter, som ble losset i Rouen og havnet på marke­dene der. Tidli­gere var Place de la Pois­son­nerie full­stendig omgitt av gavlhus i bindings­verk. De aller fleste ble revet på 1870-tallet, noen av dem så sent som på 1960-tallet.

Chartres, maison de Saumon, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Place Pois­son­nerie slik det gamle fisker­torget ser ut i dag, med Maison de Saumon til høyre. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Maison du Saumon var eid av Cath­e­rine Maubuisson, Dame de Borville, som drev en omfat­tende import- og eksport­virk­somhet i siste halvdel av 1600-tallet. Ved siden av den utskårne laksen på fasaden, kan du se reli­ef­fene med St Michael og Bebu­delsen. Bygningen og fasaden ble fredet i år 1928, og noe skadet i 1944 under krigs­hand­lin­gene.

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Dette vakre gamle 1400-talls­huset fortjener å vises – i dag holder for øvrig byens turist­in­for­ma­sjon til her. Foto: GIRAUD Patrick / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Maison de la Truie qui file – Den spin­nende purkas hus – har sitt navn etter de gamle romerske fablene til Phaedrus (15 f. Kr – 50 e. Kr). Scenen med denne spin­nende purka kan du se oppe og til høyre på fasaden. Denne måten å gjen­for­telle gamle fabler og eventyr i utskårne reli­effer er typisk for 1400-tallet i denne delen av Frank­rike.

Litt om Chartres’ tidlige historie

Char­tres er en meget gammel by. Før romer­tiden var den kjent som en av byene til den regio­nale stammen Carn­utes, og et viktig samlings­sted for drui­dene, i tillegg til å være et mili­tært og poli­tisk senter.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Julius Cæsar erobret Char­tres under Galler­kri­gene i peri­oden år 58 til 50 før Kristus. Kilde: Wiki­pedia

Senere ble byen innlemmet i Romer­riket som Civitas Carn­utum. Midt på 200-tallet ble byen kristnet av Sant Altin og Sant Eodald. Samtidig ble byens kristne tildelt et eget område utenfor bymuren hvor de kunne bygge en kirke. På begyn­nelsen av 300-tallet var Char­tres det største bispe­setet i Gallia. Romerske soldater bidro i stor grad til å spre denne nye reli­gionen som tilbød frelse til alle som trodde.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrik

Fra kate­dra­lens glass­ma­le­rier: St Altinus og St Eobald misjo­nerer. Foto: © Stuart What­ling, 2008 / http://www.medievalart.org.uk/chartres

Chartres under 800- og 900-tallet

Norman­nere, som vi vil kalle vikinger, kom fra Hastings i England og plyndret og brente ned byen og kate­dralen til grunnen i år 858. I år 911, samme år som Gange-Rolv ble tildelt grev­skapet Normandie av franske­kongen, klarte Char­tres å slå tilbake et angrep fra norman­nere ledet av nettopp Gange-Rolv. Byen fikk hjelp av greven av Blois, hertu­gene av Burgunder og den franske kongen. Biskop Gancelme gikk opp på bymu­rene og viste frem det hellige silke­sjalet til Jomfru Maria, en gave skjenket til kate­dralen i år 876 fra Karl den Stores sønne­sønn Karl den Skal­lede som hadde tatt det med seg fra Konstan­ti­nopel. I år 963 hadde greven av Char­tres erklært krig mot hertug Richard av Normandie, noe denne fant så upas­sende at han beleiret byen for deretter å jevne den med grunnen.

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Rundt år 1.000 vokser byen på begge sider av Eure – og omtrent slik har det sett ut siden. Foto: GIRAUD Patrick / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Litt om Chartres historie i middelalderen

Rundt år 1.000, under ledelse av biskop Fulbert, blir Char­tres et viktig intel­lek­tuelt og åndelig senter, som tiltrekker seg mange av middel­al­de­rens lærde teologer og viten­skaps­menn. Nå vokser byen kraftig mot Eure oppover på begge sideer av elvens dalsider. Det bygges bymurer med 12 porter, som hver og en omgis av ny bebyg­gelse. Disse nabo­la­gene får navn etter portene, og blant de viktigste var Châtelet, Saint Jean, Drouaise, Guil­laume, Morard, Saint Michel og Epars. Noen av bypor­tene ble lagt i tilknyt­ning til broene over Eure. Char­tres opplever oppgangs­tider og byens økonomi blomstrer gjennom en rekke klostre og virk­som­heter, ikke minst på grunn av byens status som pile­grimsmål. Som en følge av veksten deles byen i to seksjoner med 30 meters høyde­for­skjell: Den øvre byen med kate­dralen, châteauet, klostre og bispe­pa­lasset, og den nedre byen der det meste av den verds­lig­lige virk­som­heten fant sted i forbin­delse med elven.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Ved elven Eure kan du se noen av de gamle vaske­riene fra middel­al­deren som er bevart. Foto: Tango 7174 / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Her lå garve­riene, farge­riene, veve­riene, møllene, bryg­ge­riene og vaske­riene – rester etter mange av disse er frem­deles synlige langs elven – det er en fin opple­velse å rusle i gatene her nede. Char­tres makt og rikdom når sin topp i siste halvdel av 1100-tallet. I begyn­nelsen av 1140-årene var selveste St Bern­hard i Char­tres for å bekjent­gjøre og verve soldater til det andre kors­toget. I peri­oden 1180–85 ble bymu­rene rekon­struert, utvidet og forsterket. I år 1194 ble den romanske kate­dralen nærmest total­skadet i brann – mer om det i egne avsnitt om kate­dralen. I år 1297 fikk byen sitt frihets­brev og kunne blant annet arran­gere egne markeder og slå egne mynter.

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Char­tres unslapp ikke reli­gions­kri­gene – her fra huge­not­tenes belei­ring i år 1588. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Middelalderen, religionskriger og revolusjon

I år 1328 skjer det drama­tiske endringer for Char­tres selv­sten­dighet – regionen (Pays Char­t­rain), som lenge hadde vært under styre av hertu­gene av Blois og Champagne, ble kongelig eiendom og under­lagt styre fra Paris. I 1357 ble fest­nings­ver­kene forsterket og nye diker gravd. Byen ble dermed en kongelig militær utpost og en del av fronten mellom kronen og føydal­her­rene – blant annet medførte Hundre­års­krigen mye lidelse og elen­dighet – i år 1360 ble freds­av­talen under­tegnet i Brétigny, kun 7 kilo­meter unna. I år 1417 annek­terte burgun­derne byen under ledelse av Johan den Frykt­løse. Char­tres ble gitt tilbake til den franske kronen i år 1432. I år 1588 ble Char­tres tilholds­sted for kong Henrik den III.

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Grave­ring av Char­tres fra 1600-tallet, etter alt å dømme av Merian. Kilde: Wiki­pedia

Char­tres angripes i 1591 av spanske styrker leder av Henrik av Navarra, som senere ble kronet som kong Henrik den IV i år 1594 i kate­dralen i Char­tres – den eneste kongen som ikke ble kronet i Reims. Under den franske revo­lu­sjonen i 1789 ble Char­tres et viktig motstands­senter, noe som blant annet medførte at kate­dralen ble beskyttet mot krefter som ville rive det bestå­ende. Char­tres ble utsatt for ødeleg­gelser både under den første og den andre Verdens­krigen.

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

En av verdens vakreste kirker, Cahté­drale Notre Dame de Char­tres troner over gamle­byen. Foto: MathK­night / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres’ Cathédrale de Notre Dame

Char­tres er mest kjent for sin gotiske kate­dral. Det vil si – Char­tres er egentlig berømt for sin opprin­ne­lige romanske kate­dral fra 1020 som nesten ble total­skadet i brann i 1194 – men ikke helt. Det som sto igjen var den nedre delen av vest­fronten med portal, som fort­satt er i tidlig gotisk stil, med bevarte skulp­turer fra den tidli­gere romanske kirken. Og det at denne delen av kirken ikke ble ødelagt, har avgjø­rende betyd­ning for både kunst‑, kirke- og arki­tek­tur­his­to­rien. Her står nemlig de tre konge­por­ta­lene – en beteg­nelse som ble benyttet alle­rede på 1100-tallet – og her inte­greres romansk skulptur i en gotisk helhet.

Det er dimen­sjoner over kate­dralen Notre Dame de Char­tres, som har et omfat­tende skulptur-program.

Mer om Cathédrale de Notre Dame de Chartres

Ikke bare repre­sen­terer Cath­é­drale Notre-Dame de Char­tres en av de største bygnings­mes­sige brag­dene i arki­tek­tu­rens historie – den er også nesten full­stendig bevart med sitt opprin­ne­lige utse­ende og sine arki­tek­to­niske særegen­heter og detaljer. Chatres’ omfat­tende program av portal­skulp­turer er så godt som full­stendig intakt, og som om ikke det var nok, er også kate­dra­lens farge­rike og glødende glass­ma­le­rier tatt vare på – i original stand, det vil si fra peri­oden mellom år 1210 og 1240 da de ble utformet og montert. Kate­dralen kan dermed enkelt forklart oppleves temmelig nøyaktig slik besø­kende opplevde den i middel­al­deren. I tillegg til sin arki­tek­to­niske prakt, har kate­dralen i Char­tres spilt en viktig rolle som pile­grims­de­sti­na­sjon siden middel­al­deren. Kate­dra­lens ærver­dige historie, den utsøkte bevarte arki­tek­turen, og århundrer med inderlig kristen hengi­venhet skaper selv i dag en atmo­sfære av ærefrykt og helligdom, som selv den mest inngrodde ateist berøres av.

Litt om katedralens tidlige historie

Før den gotiske kate­dralen har det stått andre kirke­byg­ninger her. Den første skal ha blitt reist som en basi­lika­kon­struk­sjon på 300-tallet under romer­tiden. Kris­ten­dommen ble som kjent i praksis stats­re­li­gion under keiser Konstantin den Store i år 312 med Milano-ediktet, og denne nye reli­gionen spredte seg blant romerske soldater – blant annet til Frank­rike. Den eldste over­le­vende delen av kate­dralen er et kammer i krypten under apsiden – kirkens avrun­dede avslut­ning ved alteret.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

I krypten finner du dette rommet med fresker, som kalles Lubins kammer. Foto: Harmonia Amanda / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Dette kammeret har sitt navn etter biskopen fra Mero­vin­ger­tiden, St Lubin (år 544–556).

Normannerne kommer – katedralen er i fare

Denne delen ligger lavere enn resten av krypten, som ble konstruert etter at vikinger svidde av den davæ­rende kate­dralen i år 858. I år 911 var norman­nere under Gange-Rolv på ferde, men oppnådde da ikke annet en å brenne middel­al­der­byen Char­tres ned til grunnen etter å ha beleiret den i noen uker. Kate­dralen ble dermed stående til en kata­strofal brann i år 1020 medførte total ødeleg­gelse, med derpå følgende gjen­opp­byg­gelse av biskop Fulbert, som var i virke mellom år 1006 og år 1028. Siden tidlig middel­alder var det oppstått en kult rundt en lokal helgen, som ble – la oss si korri­gert – etter at Karl den Stores sønne­sønn Karl den Skal­lede forærte et angi­velig silke­slør som hadde vært i Jomfru Marias eie til kate­dralen, etter å ha besøkt Jeru­salem. Dette sløret ble siden reddet fra senere branner og oppbe­vares den dag i dag i kate­dra­lens skatt­kammer. Char­tres ble en viktig del av pile­grims­ruten fra nord til Santiago del Compos­tela.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Vi reiser drøye 100 år tilbake i tid – det er ikke vans­kelig å kjenne seg igjen. Foto: © www.perche-gouet.net

Nye tider og ny katedral – år 1020 til år 1194

Etter kata­strofe­brannen i år 1020 ble en ny stor­slått kate­dral reist i romansk stil av biskop Fulbert og hans etter­følger Geoffroy de Lèves, med en massiv krypt. Maria-reli­kvien var i god behold og Char­tres betyd­ning som pile­grims­sted vokste. Denne kate­dralen ble rammet av brann i år 1134, men over­levde, selv om resten av byen brant ned til grunnen. Derimot gikk det riktig galt 60 år senere – i år 1194 slo lynet ned og ødela alt bort­sett fra vestår­nene, fasaden og krypten. Befolk­ningen fortvilte fordi det hellige reli­kviet ble ansett for å ha gått tapt i brannen, men gleden av desto større da Marias silke­klede ble funnet i god behold i skatt­kam­meret etter tre dager. Dette ble sett på som et tegn fra oven, og som et signal om å bygge en ny, enda flotte kate­dral på samme sted. Det ble donert penger fra hele Frank­rike, og gjen­opp­byg­gingen startet nesten umid­del­bart i år 1194. Char­tres befolk­ning hentet selv stei­nene som skulle til for å bygge kate­dralen fra et stein­brudd 8 kilo­meter unna byen.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Grave­ring av katedralen.Foto: Uploader Hubertl / Wiki­pedia Public Domain

Den gotiske utgaven

Bygg­mes­teren valgte å bruke den samme grunn­planen, som for den forrige romanske kate­dralen fra 1020, for å bevare harmo­nien. Kate­dralen ble gjen­opp­bygd fra øst, for å kunne ivareta litur­giske hand­linger så tidlig som mulig. Koret ble dermed full­ført først, mens hoved­struk­turen inklu­sive skipet stod ferdig i år 1120, sammen med krypten og vest­tår­nene – den over­le­vende vest­fa­saden fra den gamle kirke­byg­ningen ble inkor­po­rert i den nye bygningen og vest­fa­saden. Den 24. oktober 1260 ble den nye Cath­é­drale Notre-Dame de Char­tres innviet av kong Ludvig den IX og hans familie. Kate­dralen ble ikke plyndret under den franske revo­lu­sjonen, og ulike ombyg­ginger og utbed­ringer gjennom århund­rene har ikke endret dens særegne skjønnhet. Siden er den blitt ansett for å være den gotiske arki­tek­tu­rens største triumf. I år 1979 ble den oppført på Unescos liste over Verdens­arven.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Eleva­sjonen i det nord­lige tverr­skipet med rose­vin­duet og ribbe­hvel­vene

Cathédrale Notre-Dame de Chartres – det du kan og bør se

Eksteriør

Grunn­planen til den gotiske kate­dralen er et latinsk kors med midt­skip og to side­skip, et tran­scept (tverr­skip) og et ambu­la­to­rium. Den avrun­dede avslut­ningen (apsiden) har 5 halv­sir­ku­lære kapeller. Midt­skipet, som i henhold til basi­lika­kon­struk­sjonen rager over side­ski­pene og dermed gir plass til vinduer, er støttet opp av doble strebe­pi­larer, som er festet til små pilastre, hvor mellom­rommet utgjør nisjer med skulp­turer. En ekstra rekke med stre­be­buer støttet opp apsiden, og det ble tilføyd en tredje omgang på 1300-tallet. Char­tres’ kate­dral var den første bygningen hvor det ble benyttet stre­be­buer eller ‑pilarer som et struk­tu­relt element som bestemte kirkens ekste­ri­ør­mes­sige total­inn­trykk.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Korav­slut­ningen med stebe­buer mellom hvert kapell utenpå ambu­la­to­riet og et robust kapell med runde tårn i forlen­gelsen av apsiden. Foto: Westerdam / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Strebe­pi­la­rene ble et nødvendig arki­tek­to­nisk element på grunn av stør­relsen på vindus­åp­nin­gene i klerest­o­riet over side­ski­pene, i kombi­na­sjon med skipets takhøyde. De eneste elemen­tene som bryter med Char­tres’ elegante og harmo­niske symmetri, er tårnene på vest­fa­saden – sørtårnet er en enkel romansk pyra­mide fra 1140-tallet, mens nord­tårnet er flam­boyant gotisk fra det tidlige 1500-tallet, på toppen av et eldre tårn. I tillegg til den berømte vest­fa­saden har også begge tran­scep­tene (tverr­ski­pene) store rose­vin­duer med flan­ke­rende tårn og skulp­tur­por­taler. Forbildet var Laon-kate­dra­lens tran­cept med rose­vin­duer, mens den tredelte portalen var unik for Char­tres. Totalt har Char­tres ni portaler hvorav tre er bevart fra den tidli­gere kate­dra­lens vest­fa­sade.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fasaden med porta­lene til det nord­lige side­skipet. Foto: Andreas F. Borchert / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Nord-portalen cirka år 1230 – det gamle testamentet

Nord-portalen, som nylig er renset, illust­rerer det gamle testa­mentet og Jomfru Maria som forlø­pere og forbe­re­dere for Kristus. Fordi kate­dralen er orien­tert mot nordøst-sørvest istdenfor tradi­sjo­nell øst-vest, får nord-portalen på tverr­skipet en streif av sol om etter­mid­dagen. Mellom dørene i den midt­erste portalen står en skulptur av St. Anne og holder barnet Jomfru maria. Ved hennes føtter passet Joachim sin flokk, et relieff som i hovedsak er blitt borte. I år 1204 mottok Char­tres reli­kviet St Annes hode­skalle fra Konstan­ti­nopel, og man antar at St. Anne-skulp­turen er satt opp for til ære for denne viktige gaven.

Skulpturene på høyre siden av midtportalen – fra venstre mot høyre:

Profeten Jesaias, profeten Jere­mias, profeten Simeon, presten som Jesus møtte i tempelet holder Jesus­barnet i sine armer.Johannes Døperen, avmagret som følge av faste, bærer sin kamel­hårs­kappe og peker mot medal­jongen med Guds Lam, med en drage ved sine føtter. Helt til høyre er St. Peter kledd som pave – en gang holdt han en kalk, sine nøkler og sin hyrde­stav. I skyggen til høyre står Elias på strids­vog­nens hjul. Verd å merke seg blant de andre skulp­tu­rene er Den Hellige Madonna med sitt forfø­rende, frivole smil, og en korpu­lent kong Salomon i den høyre portalen. Blant de narra­tive scenene fra det gamle testa­mentet er en fasci­ne­rende skild­ring av Skapelsen av mennesket, som viser Adam som kommer ut av guds bakhode som en guddom­melig idé som blir reali­sert – Gud former Adams hode som en skulptør som arbeider med leire.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Midt­por­talen på det sørlige tverr­skipet avbilder Kristus som «Beau Dieu» – den vakre guden

Sør-portalen (år 1224–50): Det nye testamentet

Sør-portalen, som nettopp har blitt renset, ble hugd i peri­oden mellom år 1224–50 med Dommens dag fra det nye testa­mentet som tema. I den sentrale scenen frem­står Kristus som mennes­kelig, mild og vennlig, et såkalt Beau-Dieu – «den vakre Kristus». Den venstre portalen har skulp­turer av martyrer, den høyre av helgener som ikke ble martyrer. Blant de første ser du to inter­es­sante skulp­turer; St. George som en heslig gammel mann og St. Theodor som en kjekk ung helt.

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Den berømte konge­por­talen med skulp­turer fra den eldre romanske kate­dralen. Foto: Nina Aldin Thune / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Kongeportalen (ca. år 1150): Kristus og Jomfru Maria

Vest­por­talen ble hugd undt år 1150 og har nesten siden opprin­nelsen vært kjent som konge­por­talen – Porte Royale. Skulp­tu­rene og reli­ef­fene hadde den tredelte vest­por­talen til St. Denise i Paris som forbilde – denne ble i stor grad ødelagt under refor­ma­sjonen. Vest­por­ta­lens dype side­felt består av elegante forlen­gede skulp­turer av konger, dron­ninger og figurer fra Det gamle testa­mentet, som er svært uttrykk­s­fulle der de nedla­tende stirrer ned på kate­dra­lens besø­kende. Vi ser her over­gangen fra romansk til gotisk skulptur – den lune­fulle forlen­gelsen av figu­rene repre­sen­terer fortiden, mens de realis­tiske ansikts­ut­tryk­kene fore­griper det som skal komme.

Chartres, Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Kristus in Mandorla i tympanon

Den sentrale vest­por­talen avbilder Dommens dag, med Kristus in mandorla i tympanon (det halv­måne­for­mede gavl­feltet over døren) omgitt av de symbo­lene til de fire Evan­ge­lis­tene – Ørn for Johannes, løve for Marcus, Tyr for Lukas og engel for Matt­heus. Kristus løfter sin høyre hånd til velsig­nelse og tegn på nåden, mens han holder Livets bok i venstre hånd. Denne bilde­skil­dingen av Kristus er unik innen kate­dral­skulp­turen og ser ut til å ha som mål å la den besø­kende forstå Kristus’ rolle som både Guds sønn og menneske.

Chartres, Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Char­tres såkalte konge­portal ble hugget mellom år 1145 og 1155 og tilhører den opprin­ne­lige kirken fra år 1020

Frisene på søyle­ka­pi­telene på den midt­erste døren består fra høyre til venstre av billed­scener fra Jomfru Marias liv. På kapi­telene til venstre ser vi Anne og Joachim streve med barn­løs­heten før jomfru Marias fødsel – noen fors­kere tror dette kan reflek­tere en lokal kult fra tidlig middel­alder, med Jomfru Maria som helende for mødre og barn. Maria­kulten var meget sterk, og i en periode et problem for den katolske kirken fordi den satte alt annet i skygggen. Til høyre for den sentrale døren finner du fra venstre mot høyre friser med scener fra Jesu liv. Den venstre portalen har Kristi Himmel­fart som tema. Kristus står på en sky holdt oppe av to engler. Under ser du et relieff med fire syngende engler og nederst et felt med 10 sittende menn, kanskje apost­lene), som holder bøker og skrift­ruller, mens de ser opp på Kristus. Buefel­tene rundt øvre del av døren (arki­volt) er deko­rert med symbo­lene for stjerne­teg­nene og måne­dens dyder.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Tympanon over høyre dør i Konge­por­talen viser Kristus’ nedstig­ning og himmel­fart

Den høyre av konge­por­ta­lene har tympanon som skildrer Kristi nedstig­ning til verden med Kristi Himmel­fart på høyre side. Bunn­feltet viser scener fra Jomfru Marias liv, inklu­sive bebu­delsen, visi­ta­sjonen, fødselen og bebu­delsen til hyrdene. I det midt­erste feltet er presen­ta­sjonen av Jesus som barn i tempelet. I det øverste feltet er Jomfru Maria og Barnet på tronen omgitt av engler. De indre arki­vol­tene omfatter engler mens de ytre avbilder de syv gode gjer­ninger og to stjerne­tegn – fiskene og tvil­lin­gene.

Kort om utviklingen innen skulptur

Romansk skulptur var enklere og mindre utviklet mot natu­ra­lisme, enn den gotiske skulptur skulle bli. Mens skulp­turer på porta­lene i romanske kirker ble benyttet til skrekk og advarsel, er gotisk skulptur mer natu­ra­lis­tisk og ble brukt i en mildere og mer harmo­nisk ikono­grafi. Når du står foran denne vest­fronten og beskuer disse gamle bibelske personene fra det gamle testa­mentet, skal du vite at det ikke finnes maken, og at blan­dingen av romansk og gotisk er unik.

Chartres-katedralens interiør

Char­tres-kate­dra­lens elegante ekste­riør til tross, den besø­kende er ikke forbe­redt på den skjønnhet som venter inne – det enorme, luftige skipet er det bredeste i Frank­rike og ruver 36 meter under taket. Det er ubrutt utsikt fra vest til øst i kirken 128 meter fra vest­por­talen til apsiden. Knippepi­larer strekker seg drama­tisk fra gulvet til takets spisse gotiske buer og leder øynene mot skipets massive klerest­o­rier – vinduene over side­ski­pene og i apsiden.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Den omhyg­gelig deko­rerte skjerm­veggen i marmor, som ble reist mellom koret og skipet på 1500-tallet

I denne avslu­tingen i øst omgir et ambu­la­to­rium koret og alteret, det sist nevnte adskilt fra kire­rommet med en vakkert ustskåret skjerm­vegg. Denne ble reist på 1500-tallet og er gjennom de kommende århund­rene tilført sine rike skulp­turer, som viser scener fra Kristi og jomfru Marias liv. På sørsiden av denne skjermen finner du en stro­li­gisk klokke fra 1500-tallet, som anga ukedag, måned, tid for solopp­gang og ‑nedgang, måne­fase og det gjel­dende stjerne­tegn.

Chartres labyrint

Stein­gulvet i kate­dralen omfatter fort­satt den gamle laby­rinten fra år 1205, benyttet av munkene til kontemp­la­sjon mens den ble knegått. Pussig nok er laby­rinten like langt fra vest­veggen, som rose­vin­duets avstand fra gulvet – dersom vest­veggen skulle falle inn, ville den omfavnet laby­rinten. Det finnes bare én vei inn laby­rinter og den er 964 fot, som tilsvarer 294 meter.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Laby­rinten i skipet er fra år 1205. Foto: / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

I senter av laby­rinten skal det ha vært en metall­plate med figurer av Theseus, Ariadne og Mino­tauros – figurer fra de klas­siske greske mytene om Minos’ laby­rint.

Chartres blyglassvinduer

Når du befinner deg inne i kate­dralen vil du oppleve at klare, sterke farger fra blyglass­vin­duene faller på gulv­stei­nene, glødende som juveler. Vinduene ble utformet og montert tidlig på 1200-tallet, og har mira­ku­løst unnsluppet ødeleg­gelser i krig, reli­gions­strider og revo­lu­sjoner. Char­tres kate­dral sies å være den mest komplette samlingen av middel­al­der­glass i hele verden.

Chartres glassmalerier ble gitt av kongefamilien, aristokrater og laugene i perioden 1210 til 1240

Char­tres glass­ma­le­rier ble gitt av konge­fa­mi­lien, aris­to­krater og laugene i peri­oden 1210 til 1240

Mer enn 150 av disse fantas­tiske vinduene – 800 år gamle – illust­rerer bibel­his­to­rien, daglig­livet og laugene i middel­al­deren. Slik kunne også den store andelen av befolk­ningen som ikke kunne lese, følge bibe­lens skrift­steder. De blyinn­fat­tede vinduene ble demon­tert bit for bit under 2. verdens­krig, og brakt i sikkerhet. Rose­vin­duet i vest er fra tidlig 1200-tall, mens de tre lansett­vin­duene under ble laget alle­rede i år 1150. Temaene i lansett­vin­duene på vest­fa­saden er Jesaias tre, legem­lig­gjø­relsen og Lidelsen og oppstan­delsen. Rose­vin­duet i nord-tran­sceptet er en gave fra dron­ning Blanche av Kastillia i år 1230 og avbilder Lovpri­singen av Jomfru Maria. Rose­vin­duet i sør-tran­sceptet er også fra 1230-tallet og viser apokaplypsen med Kristus på tronen. Et annet av de mest kjente vinduene du bør være oppmerksom på, er Den blå Jomfuens vindu (Notre Dame de la Belle Verrière) – temaet er Bryl­lupet i Kanaan, der Kristus forvandlet vann til vin. Det arran­geres jevnlig lysshow der kate­dralen og andre

Chartres, Porte Guillaume, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Det ble gjort stor skade i år 1944 under kampene i Den andre verdens­krigen – blant annet ble La Porte Guil­laume ødelagt. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Om krig, fred og en modig amerikansk offiser

Til slutt, litt om hvor sårbar verdens­ar­ki­tek­turen er for krig og annen mennes­kelig dårskap. Under Den andre Verdens­krigen fikk den ameri­kanske offi­seren, oberst Welborn Barton Griffith, Jr., ordre om å sprenge kate­dralen, fordi det ble antatt at tyske kryp­skyt­tere opphold seg der. Det pågikk heftige kamper i og rundt Char­tres, og flere bygninger ble lagt i grus. Griffith fulgte ikke ordren, og meldte seg isteden frivillig til å under­søke kate­dralen og gamle­byen. Sammen med en menig soldat tok han seg inn i kate­dralen, fant den tom for fiendt­lige soldater, og rappor­terte dette med den følge at ordren om spren­ging ble kansel­lert. Griffth ble dess­verre drept i kamper den 16. august 1944 i nabo­byen Leves. Vi lyser fred over hans minne og er ham stor takk skyldig.

Chartres, Saint-Père, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Saint-Père har stor­slåtte glass­ma­le­rier, og regnes som et gotisk mester­verk. Kate­dralen i bakgrunnen. Foto: nojhan / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Flere gamle kirker i Chartres – Saint-Père

Saint-Père (også kalt St Pierre) er den viktigste kirken i Char­tres, etter kate­dralen. Saint-Père-klos­teret ble grunn­lagt rundt år 650 av Mero­vin­ger­dron­ningen Bathilde, kong Clovis den II. hustru. Dagens kirke er fra 1100-tallet, men den opprin­ne­lige kirken tilhørte bene­dik­ti­ner­klos­teret L’ab­baye de Saint-Père-en-Vallée. Saint-Père ble i likhet med flere av de andre gamle kirkene i Char­tres bygd på utsiden av de tidlige middel­alder-bymu­rene. Disse ble utvidet mellom år 1033 og 1069, slik at det nærmeste elve­løpet til Eure kom på innsiden – og dermed innlemmet flere kirker i middel­al­der­byen Char­tres.

Chartres, L’abbaye de Saint-Père-en-Vallée, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Klos­ter­kirken og L’abbaye de Saint-Père-en-Vallée ligger ikke langt fra elven Eure. Den tidli­gere kirken St Hilaire til høyre og litt av klos­teret til venstre. Foto: © www.perche-gouet.net

Våre fjerne slekt­ninger vikin­gene og norman­nerne sørget nær sagt selv­føl­gelig også for å ødelegge dette klos­teret, som kanskje var noe av det første de tok fatt på da de kom oppover elven Eure. Både klos­teret og kirken delte skjebne med kate­dralen i ulyk­kes­årene 858 og 911, da prak­tisk talt hele Char­tres ble brent ned til grunnen. Kirken ble gjen­opp­bygd, men igjen herjet av brann i år 1070 og 1134. Det eneste som kan sees av den opprin­ne­lige kirke­byg­ningen er vest­tårnet. Den gotiske kirken er imid­lertid godt bevart, omtrent slik den ble oppført i forskjel­lige etapper på 1100- og 1200-tallet, og full­ført rundt år 1250.

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

L’abbaye de Saint-Père-en-Vallée var stort – møllen Moulin Saint-Père strakte seg over hele Eures østlige elveløp. Foto: Olvr / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Vi kan prøve å fore­stille oss den bygge­ak­ti­vi­tenen som fant sted i Char­tres på denne tiden – med store prosjekter som kate­dralen, Saint-Père og St André under gjen­opp­byg­ging. Også Saint-Père har stor­slåtte glass­ma­le­rier, og regnes som et gotisk mester­verk.

Chartres, Collégiale Saint-André, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Pano­rama av Collé­giale Saint-André og gamle­byen ved elven Eure. Foto: Poulpy / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Collégiale St André

Denne vakre kirken ble i sin tid bygd oppå et amfi­teater fra romer­tiden, som vi kan se restene etter i krypten. Collé­giale St André ligger nede ved elven Eure og er første gang nevnt i skrift­lige kilder tidlig på 1100-tallet. Kirken ble bygd i en forstad utenfor den eksis­te­rende bymuren, men ble på 1000-tallet innlemmet i Char­tres da bymu­rene ble utvidet på grunn av velstand, tilflyt­ting og vekst i folke­tallet. Kolle­giat­kirken Saint-André slik den frem­står i dag, ble oppført i det tolvte århundre. Den opprin­ne­lige kirken ble i følge tradi­sjonen bygget av Saint Aignan, som var biskop av Char­tres på 400-tallet på tuftene av en romersk teater, som vi finner restene etter i veggene i en av kryp­tene.

Chartres, Collégiale St André, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Collé­giale St André er et stort kirke­bygg oppført på restene av et romersk amfi­teater. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Vi kan bare gjette hva som skjedde i årene 858 og 911, og en bygning fra det tiende århundre ble ødelagt av brann i 1134, slik at bare kryp­tene over­levde. Gjen­opp­byg­gingen av Église St André ble full­ført rundt år 1300, med ulike påbygg som strakte seg over elven Eure, som i dag ikke lenger finnes.

Église Saint-Aignan de Chartres

Église Saint-Aignan ble også opprin­nelig bygd i tidlig middel­alder, mens dagens utgave ble ferdig­stilt år 1262 i stor grad i romansk stil, men også delvis i gotisk stil.

Chartres, St Aignan, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

St Aignan skal angi­velig ha vært den første sokne­kirken i Char­tres – alle­rede på 400-tallet. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Denne kirken bærer tydlig preg av at deler av den tidli­gere kirken over­levde ulyk­kes­årene og bybran­nene. Kirken ligger i kort avstand fra kate­dralen og er i høyeste grad severdig, både på grunn av sitt alder­dom­me­lige utse­ende, om vi kan tillate oss et slik utrykk, og fordi den har et vakkert deko­rert tretak og flere inter­es­sante glass­ma­le­rier fra 1800-tallet.

Chartres, Cathédrale de Notre Dame, Eure, middelalder, Eure et Loir, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Kart over byen med bymurer – omtrent denne utstrek­ningen hadde byen siden middel­al­deren. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Pont Tail­lard er en av de gamle broene over Eure. Foto: © Office de la Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Place Marceau ligger i tilknyt­ning til Place du Cygne. Det er livlig her på kveldstid. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Place St Foy ved middel­al­der­kirken av samme navn. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fra Rue des Changes, som leder inn i gamle­byen fra kate­dral­plassen. Foto: © www.perche-gouet.net

 Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Trappe­smu­gene, som siden middel­al­deren har ledet fra den øvre byen ned til elven Eure, kalles tertes. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Pont Boujou, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Pont Boujou anno 1929 – Rue des Tanne­ries på bort­siden. Foto: Inconnu / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Pont de Bouju, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Char­tres Pont de Bouju slik den ser ut i dag – broen er nevnt alle­rede på 1200-tallet som Pont de Château. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Porte Guillaume, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Porte Guil­laume fra 1100-tallet før den ble ødelagt. Foto: © www.perche-gouet.net

 Chartres, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Porte Guil­laume i dag – eller rettere sagt, restene. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Rue des Écuyers, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Her er vi fort­satt i Rue des Écuyers. Foto: Félix Potuit / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Rue des Écuyers , Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Her ser vi samme hus fra 1400-tallet i Rue des Écuyers nedenfra. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Rue des Écuyers, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Også dette huset har hatt fasade av murpuss. Tydelig at bindings­verket skulle skjules. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Escalier de la Reine Berthe, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

1500-talls­huset Esca­lier de la Reine Berthe finner du også i Rue des Écuyers. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Disse vakre figu­rene har prydet huset i nesten 600 år. Foto: Olvr / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Rue Chantault nr 29, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Rue Chan­tault nr 29 er Char­tres eldste bolighus, oppført en gang rundt år 1100. Legg merke til de flotte vinduene. Foto: / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Rue Chantault 29, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

De flotte 900 år gamle grind­verks­vin­duene i Rue Chan­tault 29 er i dag grundig reno­vert og tilbake­ført sitt opprin­ne­lige utse­ende. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fra den trive­lige gamle­byen i Char­tres – Rue de la Clou­terie og rue de la Poêle Percée. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Her er resten av husrekken på sørøst­siden av kate­dralen. Foto: Real Politik / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrik

Klos­teret Cloitre Notre-Dame holdt til i husrekken langs kate­dralen. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Pano­rama over Char­tres slik byen ser ut i dag, med elven Eure til høyre. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Maison Cano­niale ligger rett foran kate­dra­lens vest­fa­sade. Foto: / Selbymay Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Nok et middel­al­derhus – i dag kles­for­ret­ning: Maison de la Voûte fra 12–1300-tallet.Foto: Trizek / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Maison du Saumon, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Maison du Saumon – en detalj som forteller om bakgrunnen for husets navn. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Place de Poissonneries, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Place de Pois­son­ne­ries – fisker­torget slik det så ut før flere av de gamle husene ble revet. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Huset heter Maison du Saumon til venstre for knekken og Maison de la Truie qui file (Den spin­nende purka) til høyre. Foto: Poulpy / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Oppe til høyre på fasaden finner du den spin­nende purka, fra den romerske fabelen. Foto: A. beaud­roit / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrik

Gamle gode Julius Cæsar sørget for å innlemme char­tres i Romer­riket. Kilde. Wiki­pedia

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrik

Vikinger – angi­velig dansker stasjo­nert i Hasting – raidet Char­tres i år 858. Fransk illust­ra­sjon fra ca år 1100. Kilde: Wiki­pedia

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrik

Slik oppbe­vares reli­kvien Jomfruens silke­slør, som Karl den Skal­lede skjenket kate­dralen i år 876. Foto: Cath­é­drale Char­tres

Chartres, Karl den Skallede, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrik

Karl den Skal­lede, Karl den Stores sønne­sønn, avbildet i Codex Aureus von St. Emmeram cirka år 870. Kilde: Wiki­pedia

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Biskop Fulbert avbildet på en freske fra 1.000-tallet. Foto: André de Micy / Wiki­pedia

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fra vaskeri­hu­sene langs Eure – slik har det fore­gått siden middel­al­deren. Foto fra siste halvdel av 1800-tallet. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Broen Pont St. Hillaire er første gang nevnt år 1106. Bygningen til høyre på buehvelv ble brukt av penge­veks­lere på 14–1500-tallet. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

En av de gamle møllene langs elven, St. Père. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Char­tres Byvåpen fra 1400-tallet. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

I samlin­gene til Musée des Beaux-Arts de Char­tres finner du det som påstås å være Karl den Stores beger. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Collegiale St André, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Middel­al­der­klos­teret Colle­giale Saint-André ligger ved elven, nedenfor kate­dralen. Foto: © Office de Tourisme de Char­tres / Mathieu ANGLADA

Chartres, Porte Guillaume, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Byporten Porte Guil­laume slik det så ut ved århundre­skiftet. Foto: © www.perche-gouet.net

Chartres, Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Char­tres’ middel­al­der­ka­te­dral med de ulike, karak­te­ris­tiske tårnene

Chartres, Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Kate­dralen Notre Dame er et mektig syn, også på litt avstand.

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Trapper leder ned til den eldste krypten fra midt på 500-tallet. Foto: Harmonia Amanda / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fra den gamle krypten under kate­dralen. Foto: Harmonia Amanda / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Char­tres-kate­dra­lens apside huser reli­kvien Jomfruens slør, som mira­ku­løst ble reddet i brannen i 1194

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Stre­be­buene er en nødven­dighet for å fordele trykket fra den høye bygningen. Foto: MathK­night / Wiki­pedia public domain

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Stre­be­buene er deko­rert blant annet med nisjer for skulp­turer

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Hver eneste stre­bebue har en nisje med skulptur

Chartres, Horloge Astrologie, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Kate­dra­lens Horloge Astro­logie – et astro­lo­gisk ur fra 14–1500-tallet av samme type som vi finner i mange gamle euro­pe­iske byer. Foto: Slbymay / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Nord­tårnet på hoved­fa­saden og nord­por­talen sett fra Rue St Yves. Foto: Eléope / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Char­tres – rose­vin­duet i tverr­skipet mot nord viser lovpri­singen av jomfu Maria

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Nord­por­talen sett forfra, med vest­fa­sa­dens nord­lige tårn til høyre Foto: tango7174/ Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Høyre jambe på midtre portal på fasaden til nordre tverr­skip – prof­tene fra det gamle testa­mentet

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Flere profeter fra det gamle testa­mentet på Nord­por­talen

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

En av marty­rene på sørpor­talen

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Rose­vin­duet på vest­fa­saden til kate­dralen

Chartres, Cathédrale Notre Dame, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Char­treska­te­dralen – skulp­tur­gruppe fra den sentrale av konge­por­ta­lene

Chartres, Cathédrale Notre Dame, kongeportalen, Unescos liste over Verdensarven, Vieux ville, gamlebyen, Loire-dalen, Frankrike

Char­tres-kate­dralen – skulp­tur­gruppe fra den nord­lige av konge­por­ta­lene

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fra konge­por­ta­lens jambe til høyre for hoved­døren – en skulp­tur­gruppe formet som et knippe, som er et viktig arki­tek­to­nisk element, som distri­bu­erer vekt ved siden av å være en del av det narra­tive – Bibelen i stein

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Utvik­lingen innen skulptur er stor i løpet av 1100-tallet – fra romansk stil til gotisk stil

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Slik ser jamben til venstre for Konge­por­ta­lens hoveddør ut. Foto: Andreas F. Borchert / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Gotisk skulptur utviklet seg utover i 1.100- og 1.200-tallet i retning av natu­ra­lisme

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Figu­rene er mange, detal­jene likeså. Det må ha tatt år å hugge ut alt dette – her fra midt­por­ta­lens tympanon. Foto: Urban / Wiki­pedia Public Domain

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Det er format over side­ski­pene i Cath­é­drale Notre Dame de Char­tres

Chartres, Phillier-kapellet, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Phil­lier-kapellet, som ligger tilknyttet ambu­la­to­riet eller korom­gangen

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Den blå Jomfuens vindu, Notre Dame de la Belle Verrière, er et av de mest kjente glass­ma­le­riene fra 1200-tallet. Foto: Vassil / Wiki­pedia Public Domain

Chartres, Kongeportalen, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Vest­fa­saden med konge­por­talen i alter­nativ belys­ning. Photo: © M. Anglada / Specta­cu­laires – les Allumeurs d’images

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Colonel Welborn Barton Griffith, Jr. som kadett ved West Point. Photo: FindaGrave.com

Chartres, Welborn Barton Griffith, Jr, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Vi har fort­satt mulig­heten til å oppleve kate­dralen i Char­tres, oppført på Unescos liste over Verdens­arven – takket være en ameri­kansk offiser, som ofret sitt liv for et fritt Europa. Foto: Calips / Wiki­pedia CC-BY-SA‑2.5

Chartres, St Pierre, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Også Église St Père er med i lyspro­grammet Char­tres en Lumieres. Photo: © Patri­moine – Office de Tourisme de Char­tres

Chartres, Saint-Père, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Saint-Père sett nordfra med tårnet fra 800-tallet. Foto: Mieuse­ment Images / Wiki­pedia

Chartres, Abbaye de Saint-Père, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Abbaye de Saint-Père slik det frem­står i dag – opprin­nelig oppført rundt år 650 og grunn­lagt av en Mero­vin­ger­dron­ning. Foto: Dumuids / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Saint-Père, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Fra Saint-Pères vakre inte­riør. Foto: nojhan / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Moulin Saint-Père, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

En av byens gamle møller, Moulin Saint-Père, tilhørte klos­teret. Foto: Trizek / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Collégiale Saint-André, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Collé­giale Saint-André ligger vakkert til ved elven Eure. Foto: Poulpy / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

 Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Deler av Collé­giale St André, som struk­turen i forgrunnen, er fra gall­o­ra­mansk tid, det vil i dette tilfellet si rundt år 400. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Pont du Massacre, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Collé­giale St André ligger ved de gamle middel­al­der­broene – her Pont du Massacre. Foto: © Office de Tourisme Char­tres

Chartres, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Sant Aignan bærer preg av flere stil­epoker. Foto: / Wiki­pedia CC-BY-SA‑3.0

Chartres, Saint-Agnain, Vielle Ville, Cathedrale Notre Dame de Chartres, Eure, Eure et Loire, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Frankrike, Frankrike

Saint Agnain har vakre inte­ri­ører med glass­ma­le­rier og et deko­rert tretak. Foto: tango7174 / Wiki­pedia CC-BY-SA‑2.0