Cortona er en av Toscanas eldste byer og ble grunnlagt etruskerne i det første årtusenet før Kristus, kanskje til og med før Roma ble grunnlagt i år 753 før vår tidsregning. I følge legenden skal Cortona ha forbindelser med Troja, som ble ødelagt ca 1200 år før vår tid. Du kan lese mer om etruskerne i et eget avsnitt nedenfor.

Cortona – høyt ligger byen og vakker er den

Cortona har en prakt­full belig­genhet på toppen av et høyde­drag på 600 meter over havet med utsikt over land­skapet Val de Chiana. Det er flere spor å se fra etrus­kisk tid, blant annet den kraf­tige bymuren ved parke­rings­plas­sene. Denne er fra det tredje århundret før Kristus og en forsterk­ning av tidli­gere bymurer. Ta deg bryet med å gå ut til den ytre muren her, utsikten over det flate land­skapet er fantas­tisk. Cortona var en meget betyd­nings­full middel­al­derby, som klarte å motstå både nabo­byen Arezzo og den mektige Siena, som begge forsøkte å få makten over byen. Det er i hovedsak middel­alder-arki­tektur du er omgitt av når du besøker Cortona, og går opp et av de bratte smugene som leder opp til Piazza Signorelli, som er byens viktigste plass.

Piazza Signorelli, Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Piazza Signorelli, hvor det fantas­tiske Museo dell’Ac­ca­demia Etrusco ligger

Mer om Cortona

Cortonas bybilde er preget av at samt­lige gater og smug, med ett unntak, er svært bratte. Hele byen er bygget sammen­hen­gende i åssiden. Én eneste gate er imid­lertid tilnærmet på samme nivå, nemlig Via Nazio­nale mellom Piazza Gari­baldi, der bussen stopper, og Piazza Signorelli der rådhuset og museene ligger. De lokale kaller Via Nazio­nale for Via Nivella. Fra Piazza Gari­baldi er det flott utsikt over slette­landet og innsjøen Lago Trasi­meno. Det finnes flere restau­ranter og kafeer med uten­dørs serve­ring i Cortona, spesielt ved Piazza Signorelli. Flere av restau­ran­tene ligger i øverste del av de bratte bakkene opp mot plassen. Her er det bygget terrasser for uten­dørs serve­ring i ytterst pitto­reske omgi­velser. Merk at du i Via Janelli, helt nede ved bymuren, kan se flotte eksempler på middel­al­der­ar­ki­tektur, med hus med over­hen­gende annen etasje som er støttet opp av bjelker.

Cortona museer og severdigheter

En av de mest karak­te­ris­tiske byggene i Cortona er Palazzo Comu­nale på Piazza Signorelli. Denne vakre middel­al­der­byg­ningen, som dess­verre ikke er åpen for publikum, ble oppført på 1200-tallet og utvidet på 1500-tallet. På den samme piaz­zaen ligger det fantas­tiske Museo dell’Accademica Etrusca, som har en av Italias fineste samlinger, meget peda­go­gisk og effekt­fullt presen­tert i et forbil­ledlig innredet inte­riør. Her finnes det en mengde unike gjen­stander fra årtu­senet før vår tid, som den 16-armede lyse­kornen av bronse, og den berømte blytavlen Tabula Corte­nensis, med en innskrift man tror omhandler en eien­doms­kon­trakt. Dette museet, som ligger i Palazzo Casali, inne­holder også egyp­tiske gjen­stander, ved siden av palas­sets origi­nale inte­ri­ører fra renes­sansen. Billetten du kjøper her, omfatter også besøk i Museo Dioce­sano, og inne­holder en fin kunst­sam­ling, blant annet male­riet «Bebu­delsen» malt mellom 1428 og 1430 av den berømte renes­sanse-kunst­neren Fra Ange­lico. Her finner du også sentrale verker som «Kors­fes­telse» av middel­al­der­kunst­neren Pietro Loren­zetti (1280–1348) og «Nedtag­ningen fra korset» av renes­sanse­ma­leren Luca Signorelli. Museet holder til i 1500-talls­kirken Gesu nede ved muren ved Piazza del Duomo.

Mer om Cortona, kirker, museer og severdigheter

Vær oppmerksom på at det også finnes to sever­dig­heter utenfor bymu­rene, lenger ned i terrenget. Den ene er meget inter­es­sant etrus­ker­grav, Tanella di Pita­gora, fra det andre århundre før Kristus. Navnet og sagnet forteller at mate­ma­ti­keren Pytha­goras ligger begravd her. Det er han ikke. Hans grav ligger i Crotona, en by i Magna Grecia Sør-Italia. Den andre sever­dig­heten er den vakre renes­sanse­kirken Santa Maria delle Grazie fra 1485, et av de få gjen­væ­rende byggene signert arki­tekten Fran­cesco di Giorgio Martini. Middel­al­der­kirken San Fran­cesco fra 1245 ligger i hjertet av gamle Cortona og er verd å få med seg, ettersom den både er vakker og svært gammel, ved siden av å inne­holde det siste verket barokk­mes­teren Pietro de Cortona, «Bebu­delsen». Her kan du også se et reli­kvie­skrin i elfenben fra 900-tallet, som kirkens grunn­legger, broder Elias, hadde med fra Konstan­ti­nopel. Lenger opp i byen, langs Via Crucis mot middel­al­der­be­fest­ningen finner du 1800-talls­kirken Santa Marghe­rita. Denne er et krigs­min­nes­merke og har besyn­der­lige mosa­ikker i futu­ris­tisk stil, utført av Gino Seve­rini (1883–1966).

bymur, Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Bymuren ble bygget av etrus­kerne på 200-tallet før vår tids­reg­ning

Hvem var etruskerne?

Etrus­kerne var et folk, som vi fra histo­riske kilder vet at levde i Italia mellom cirka år 900 før vår tids­reg­ning, til de ble nedkjempet og assi­mi­lert i Romer­riket i det siste århundret før vår tids­reg­ning. Deres tradi­sjo­nelle hjem­land dekker i dag Toscana, og deler av Posletten mot Adria­ter­havet, inklu­sive Bologna, som de grunnla og kalte Felsina. I løpet av sitt årtusen spilte etrus­kerne forskjel­lige roller på den itali­enske halvøya. Blant annet hadde Roma en rekke etrus­kiske konger i det sjette århundre, som kulmi­nerte i år 509 før vår tidreg­ning med at romerne kjepp­jaget sin formo­dentlig temmelig gale konge Tarquinus Superbus ut av byen, låste byporten tre ganger og sporen­streks gikk over til repub­likk som styre­form. Etrus­kerne var et krigersk folk, som besto av 12 byer i en løs føde­ra­sjon med tidvis stor intern uenighet. En etrus­kisk by var rett som det var i krig med en annen.

Romersk ekspansjon

Etter hvert som Romer­riket ekspan­derte var det uunn­gåelig at Etruria by for by ble erobret og assi­mi­lert av romerne. Etrus­kerne var imid­lertid formi­dable motstan­dere, og spesielt dyktige til sjøs, der de i mange slag nedkjempet både romerske og puniske flåter. I følge Cicero hersket en gang etrus­kerne over hele Italia. Etrus­kerne spådde i dyre­inn­voller, såkalt harus­pexi, og kunne også gjennom fugler og andre dyrs adferd forutse hendelser. Så sent som på 400-tallet etter Kristus benyttet romerske gene­raler seg av etrus­kiske prester forut for viktig slag mot germanske stammer. Etrus­kiske adels­kvinner og ‑menn var av romerne ansett som attrak­tive for giftemål. Etrus­kiske kvinner var i følge romerne vakre og dyktige til å drikke. Romerne sto åpen­bart i stor gjeld til etrus­kerne, fra de første århund­rene.

Mer om etruskerne

Det etrus­kiske språket kan leses, men ikke forstås. Det er i likhet med baskisk og ungarsk ikke indo­euro­peisk, men har heller intet slekt­skap med de to nevnte språ­kene. Etrus­kerne benyttet det greske alfa­betet, som de enten brakte med seg fra Egeer­havet eller lærte av greske kolo­nister i Cumae ved Napo­li­bukten i det åttende århundre før vår tid. Det er også en to hundre år lang uenighet mellom arkeo­lo­gene og histo­ri­kerne om hvor etrus­kerne kom fra. Histo­riens far, Herodotus, som levde mellom 495 og 420 før vår tid, hevdet at de kom fra et område som i dag utgjør det nord-vest­lige Tyrkia, og at de tilhørte de opprin­ne­lige førhel­lenske stammer, tyrrhe­nerne, som igjen er knyttet til pelas­gierne. (Havet utenfor Toscana heter det Tyrrhenske hav.) Disse stam­mene eller folkene kjempet i følge Homer på Trojas side under Den Trojanske Krig, som må ha funnet sted rundt 1200–1250 før vår tids­eg­ning. Histo­ri­keren Dionysos av Hali­car­nassos, som levde på 100-tallet før vår tids­reg­ning, hevdet på sin side at etrus­kerne tilhørte de innfødte italiske stammer.

Den greske forbindelsen?

Etrus­kerne hadde en tydelig tilknyt­ning til – eller forkjær­lighet for – den greske antik­kens kultur, og i det etrus­kiske språket finnes det mange lån og tilpas­ninger av greske gude­navn, som for eksempel Zeus, som på etrus­kisk blir Tins. Etrus­kerne brukte ikke boksta­vene b, d og g, men erstattet disse med p, t og k i låneord. Under perser­kri­gene mellom år 490 og 479 før vår tids­reg­ning utvandret mange greske vase­ma­lere og hånd­ver­kere til Etruria. I følge histo­ri­kerne Herodotus og Tucidydes levde det flere spredte boset­ninger av pelas­gere i Hellas i det femte århundre før Kr, både på Lesbos, på Pele­ponnes ved Olympia, og ved Larissa i Tessalia. På øya Lemnos fant arkeo­loger på 1800-tallet en grav­stein, med et skrift­språk svært likt etrus­kisk i arkaisk form fra det sjette århundre. Ferske genetiske under­sø­kelser indi­kerer at etrus­kerne kan ha et opphav i nord­vest Anatolia, dagens Tyrkia.

Rådhuset, Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Rådhuset i Cortona ble bygget i middel­al­deren

Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Det er bratte bakker opp til sentrum fra bymu­rene

Piazza Signorelli, Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Fra plassen Piazza Signorelli

Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Utsikten fra Cortona er feno­menal

Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Piazza Signorelli ligger ved museene

Cortona, etruskerne, middelalder, Toscana, Midt-Italia, Italia

Fra portene i den etrus­kiske bymuren i Cortona