Fiesole ligger cirka 8 kilometer nord for Firenze, på en åsrygg omgitt av gamle olivenlunder, med praktfull utsikt over det bølgende toscanske landskapet og storbyen Firenze. Fiesole er en mer enn 2500 år gammel by.

Mer om Fiesole

Fiesole har alt det du forventer av en gammel itali­ensk landsby, som middel­al­der­be­byg­gelse, smale smug og kose­lige plasser med kafeer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Fordi italie­nernes møte­plasser er uten­dørs, legges det også stor vekt på at det åpne rommet gir over­sikt og er egnet for sosialt samvær. Slik er det også her i Fiesole. Fiesole er et popu­lært utflukts­sted for Firenzes innbyg­gere, ettersom den høyere belig­gen­heten sørger for en mild bris på stekende hete dager.

Fiesole, Romertid, etruskere, gamleby, historisk, Toscana, Midt-Italia, Italia

Det gamle klos­teret Convento del San Fran­cesco

Litt mer om Fiesole

Fiesole er en meget gammel by. Den ble grunn­lagt av etrus­kerne og var en viktig makt­faktor i Etruria alle­rede i det 7. århundre før Kristus. (Etruria dekket omtrent det samme området som dagens Toscana rundt år 500 før Kristus.) Fiesoles makt begynte først å falme etter at Firenze ble grunn­lagt i det siste århundret før Kristus. Du kan frem­deles se rester etter etrus­kiske bygninger rundt det åpne romerske teateret fra det første århundret før Kristus, bak Duomo på Piazza Mino. Museo Faesu­lanum rett ved siden av, har utstil­linger av bronse, kera­mikk og smykker fra bronse­al­deren og frem­over. Duomo San Romolo er en sever­dighet i seg selv, påbe­gynt i år 1028 med et nøkternt inte­riør, typisk for kirker i romansk stil, som ble bygget på denne tiden. På en liten høyde vis-à-vis Piazza Mino ligger fran­sis­ka­ner­klos­teret San Fran­cesco fra 1300-tallet. Her ligger også en kirke fra 800-tallet, Sant’Allesandro, med en mye nyere fasade, satt opp på 1800-tallet.

Litt om Fiesoles nabolandsby San Domenico

Rett nedenfor Fiesole, på vei mot Firenze, Langs den bratte og svin­gete veien Via Fieso­lana, ligger den vesle lands­byen San Dome­nico fra 1400-tallet, som inne­holder et vakkert maleri av renes­sanse­kunst­neren Fra Ange­lico; «Madonna med engler og helgener» fra ca 1430. I tillegg har Fra Ange­lico malt en freske, «Kors­fes­telsen» fra samme tid. Kun hundre meter unna ligger nok en spen­nende, gammel kirke, nemlig den romanske Badia Fieso­lana, med en nydelig fler­farget marmor­fa­sade i den grove murfa­saden.

Hvem var etruskerne?

Etrus­kerne var et folk, som vi fra histo­riske kilder vet at levde i Italia mellom cirka år 900 før vår tids­reg­ning, til de ble nedkjempet og assi­mi­lert i Romer­riket i det siste århundret før vår tids­reg­ning. Deres tradi­sjo­nelle hjem­land dekker i dag Toscana, og deler av Posletten mot Adria­ter­havet, inklu­sive Bologna, som de grunnla og kalte Felsina. I løpet av sitt årtusen spilte etrus­kerne forskjel­lige roller på den itali­enske halvøya. Blant annet hadde Roma en rekke etrus­kiske konger i det sjette århundre, som kulmi­nerte i år 509 før vår tidreg­ning med at romerne kjepp­jaget sin formo­dentlig temmelig gale konge Tarquinus Superbus ut av byen, låste byporten tre ganger og sporen­streks gikk over til repub­likk som styre­form. Etrus­kerne var et krigersk folk, som besto av 12 byer i en løs føde­ra­sjon med tidvis stor intern uenighet. En etrus­kisk by var rett som det var i krig med en annen.

Romersk ekspansjon

Etter hvert som Romer­riket ekspan­derte var det uunn­gåelig at Etruria by for by ble erobret og assi­mi­lert av romerne. Etrus­kerne var imid­lertid formi­dable motstan­dere, og spesielt dyktige til sjøs, der de i mange slag nedkjempet både romerske og puniske flåter. I følge Cicero hersket en gang etrus­kerne over hele Italia. Etrus­kerne spådde i dyre­inn­voller, såkalt harus­pexi, og kunne også gjennom fugler og andre dyrs adferd forutse hendelser. Så sent som på 400-tallet etter Kristus benyttet romerske gene­raler seg av etrus­kiske prester forut for viktig slag mot germanske stammer. Etrus­kiske adels­kvinner og ‑menn var av romerne ansett som attrak­tive for giftemål. Etrus­kiske kvinner var i følge romerne vakre og dyktige til å drikke. Romerne sto åpen­bart i stor gjeld til etrus­kerne, fra de første århund­rene.

Mer om etruskerne

Det etrus­kiske språket kan leses, men ikke forstås. Det er i likhet med baskisk og ungarsk ikke indo­euro­peisk, men har heller intet slekt­skap med de to nevnte språ­kene. Etrus­kerne benyttet det greske alfa­betet, som de enten brakte med seg fra Egeer­havet eller lærte av greske kolo­nister i Cumae ved Napo­li­bukten i det åttende århundre før vår tid. Det er også en to hundre år lang uenighet mellom arkeo­lo­gene og histo­ri­kerne om hvor etrus­kerne kom fra. Histo­riens far, Herodotus, som levde mellom 495 og 420 før vår tid, hevdet at de kom fra et område som i dag utgjør det nord-vest­lige Tyrkia, og at de tilhørte de opprin­ne­lige førhel­lenske stammer, tyrrhe­nerne, som igjen er knyttet til pelas­gierne. (Havet utenfor Toscana heter det Tyrrhenske hav.) Disse stam­mene eller folkene kjempet i følge Homer på Trojas side under Den Trojanske Krig, som må ha funnet sted rundt 1200–1250 før vår tids­eg­ning. Histo­ri­keren Dionysos av Hali­car­nassos, som levde på 100-tallet før vår tids­reg­ning, hevdet på sin side at etrus­kerne tilhørte de innfødte italiske stammer.

Den greske forbindelsen?

Etrus­kerne hadde en tydelig tilknyt­ning til – eller forkjær­lighet for – den greske antik­kens kultur, og i det etrus­kiske språket finnes det mange lån og tilpas­ninger av greske gude­navn, som for eksempel Zeus, som på etrus­kisk blir Tins. Etrus­kerne brukte ikke boksta­vene b, d og g, men erstattet disse med p, t og k i låneord. Under perser­kri­gene mellom år 490 og 479 før vår tids­reg­ning utvandret mange greske vase­ma­lere og hånd­ver­kere til Etruria. I følge histo­ri­kerne Herodotus og Tucidydes levde det flere spredte boset­ninger av pelas­gere i Hellas i det femte århundre før Kr, både på Lesbos, på Pele­ponnes ved Olympia, og ved Larissa i Tessalia. På øya Lemnos fant arkeo­loger på 1800-tallet en grav­stein, med et skrift­språk svært likt etrus­kisk i arkaisk form fra det sjette århundre. Ferske genetiske under­sø­kelser indi­kerer at etrus­kerne kan ha et opphav i nord­vest Anatolia, dagens Tyrkia.

Fiesole, Romertid, etruskere, gamleby, historisk, Toscana, Midt-Italia, Italia

Utsikt mot nabo­byen Firenze