Garda-sjøen

 

Mer om Gardasjøen

Lago di Garda har navn etter den eldste byen, Garda, som ligger på østsiden av sjøen. Garda­sjøen er lang og smal, og strekker seg i retningen nord-syd i 50 kilo­meter, helt oppunder Alpene. Den sørlige enden av sjøen ligger midt mellom byene Brescia og Verona, hvor land­skapet er rela­tivt flatt. Lenger nord i Garda­sjøen er det høye fjell på begge sider. Det er kun cirka 25 kilo­me­ters avstand fra de nærmeste stor­byene i sør, Brescia og Verona. Det går passa­sjer­ferge mellom de aller fleste byene rundt sjøen og bilferge mellom Maderno i vest til Torri del Benaco på østsiden av sjøen, som er cirka 20 kilo­meter bred. Garda­sjøen grenser ellers til tre regioner, Tren­tino i nord, Lombardia i vest og sør og Veneto i øst og sør.

En kort presentasjon av byene rundt Lago di Garda:

Garda

Garda er en liten, male­risk by på østsiden av Garda­sjøen med cirka 4 tusen innbyg­gere. Garda ligger vakker til ved Lago di Garda mellom to høye klipper, og er omgitt av frodig vege­ta­sjon, som bidrar til å forskjønne byen. Garda har en sjar­me­rende gamleby med typisk middel­alder-grunn­plan, med smale smug, bueganger, brostein og bebyg­gelse fra 12–1300-tallet. I sentrum av Garda, ved havnen finner du byens piazza, en vakker sjøpro­me­nade og en liten havn.

Garda ligger på østsiden av Garda­sjøen og er en av de eldste byene i området.

 

Mer om byen Garda

I det lille havne­om­rådet i Garda finner du det stor­slåtte Palazzo dei Capi­tani i vene­ti­ansk-gotisk stil på nord­siden, omgitt av murer og bygd i over­gangen fra 1300 til 1400-tallet. Havne­om­rådet har en liten molo med havn for fritids- og fiske­båter, og har ferge­anløp av en passa­sjer­ferge. På piaz­zaen ved havnen ligger det flere restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Her samles folk om kvel­dene for å spise og kose seg. Merk deg at den fine sjøpro­me­naden strekker seg sørover, helt til nabo­byen Bardo­lino. På sørsiden av Garda ligger klippen Rocca di Garda, som ruver cirka 280 meter i været. Nord for Garda er det fjell på mer enn 400 meters høyde. At vesle Garda er idyl­lisk og male­risk, er ingen over­dri­velse. Garda har dess­uten dette udefi­ner­bare, som bare ordentlig gamle byer har. Byens histo­riske bebyg­gelse står slik den har gjort i flere hundre år, med murhus i pastell­farger. Bruk øynene høyt og lavt, og du blir belønnet. På nord­siden av byen finner du Punta San Vigolo, et utsikts­punkt ytterst på en odde som gir et flott utsyn over Garda­sjøen i alle retninger.

Litt om Garda og historie

Garda har en fantas­tisk belig­genhet, omgitt av vakker natur og fjell. Gjennom histo­rien har da også Garda vært et attrak­tivt sted for rekrea­sjon. Romerne bygde sine villaer her, og på slutten av 400-tallet bygde den tyske hers­keren over Romer­riket mellom år 493–526, Theodorik, en fest­ning på toppen av klippen Rocca di Garda, som vene­tia­nerne dess­verre ødela på 1500-tallet. Vene­tia­nerne begynte å inter­es­sere seg for området på 1300-tallet og hadde i år 1405 tatt makten her. Garda tilhører Veneto-regionen.

Bardo­lino har et livlig havne­om­råde, med et tårn fra middel­al­deren, som en gang var en del av bymu­rene rundt hele byens histo­riske sentrum.

Bardolino

Bardo­lino er nærmeste naboby til den vesle byen Garda, som Lago di Garda er oppkalt etter. Bardo­lini er en av Garda­sjøens mest kjente ferie­byer, ikke minst på grunn av vindruene herfra, ved samme navn. Bardo­lino har en vakker middel­al­der­be­byg­gelse som ligger langs en hånd­full gater som går paral­lelt ned mot sjøen og havne­om­rådet. Ved havnen står et vakt­tårn, som en gang var en del av kraf­tige bymurer. Du kan se restene av bymuren flere steder i den sjar­me­rende gamle­byen. Havne­om­rådet er svært idyllisk.

Bardo­linos San Severo fra 900‑1000-tallet ligger ved gamle­veien øst for sjøen, og har vakre fresker innvendig fra 1300-tallets Giotto-skole.

Mer om Bardolino

Bardo­lino ligger tre kilo­meter sør for nabo­byen Garda, og har vært bebodd siden umin­ne­lige tider. Mennes­kene her har levd av jord­bruk og fiske, og har dyrket oliven og vindruer siden lenge før vår tids­reg­ning begynner. Her finnes også rester av bygninger fra romer­tiden. Bardo­lino har en meget gammel kirke i romansk stil, San Severo, kanskje bygd så tidlig som på 900-tallet, hvor du frem­deles kan se fresker fra middel­al­deren. Denne kirken finner du øverst i den histo­riske bydelen, ved gamle­veien rundt Garda­sjøen. En annen nyere kirke fra 1800-tallet, San Niccolo, ligger ved byens samlings­plass Piazza Malte­otti, hvor folk samles om kvel­dene for å treffes og spise på en av byens restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Bardo­linos smale gater, som strekker seg i rett vinkel ned mot havnen, er forbundet med passa­sjer og bueganger på tvers av byen. I gamle­byen finner du en rekke vakre bymil­jøer, hvor bebyg­gelsen omhyg­gelig er tatt vare på, slik den har stått i 7–800 år. Nyt det.

Det roer seg ut på etter­mid­dagen i Bardo­lino, før folk skal ut å spise om kvelden.

Litt om Bardolinos historie

I likhet med nabo­byen Garda ble Bardo­lino etter Romer­ri­kets kollaps i år 476 snart erobret av den germanske kongen Theodoric. Senere i middel­al­deren, fra midt på 1200-tallet ble byen under­lagt Scag­lieri-fami­lien i Verona, som hersket her i cirka 125 år. Meste­parten av den middel­alder-bebyg­gelsen du ser i Bardo­lino i dag, stammer fra denne tiden, bymu­rene og borgen inklu­dert. I år 1405 ble området erobret av vene­tia­nere, som forble her til slutten av 1700-tallet, da franske og øste­riske makt­ha­vere i peri­oder styrte frem til Veneto ble innlemmet i Italia og i 1870 ble en del av det nye konge­dømmet med Vitt­orio Emanuele på tronen.

Litt om Bardolino-vinen

Vinmar­kene til Bardo­lino dekker åskam­mene bak Garda­sjøen ned mot Affi og motor­veien mellom Verona-Bolzano. Det finnes en rekke viner som er under­lagt DOC-området Bardo­lini (Deno­mi­nazione di Origine Control­lata), som grenser mot det velkjente Valpo­li­cella nær Verona. Det er fullt mulig å ta en liten rundtur langs vinruten La Strada del Vino Bardo­lino, og besøke vinmu­seet, som er drevet i regi av Zeni-fami­lien i land­lige omgi­velser sørøst for Bardo­lino. Museet er åpent i sommer­halv­året. Les mer om det på denne linken. Bardo­lino tilhører Veneto-regionen.

Noe mer idyl­lisk enn Lazises havne­om­råde er det vans­kelig å tenke seg.

Lazise

Lazise ligger om lag en halv mil sør for Bardo­lino og er en av Garda­sjøens virke­lige perler. Lazise er, i likhet med de andre byene rundt Garda-sjøen, orien­tert rundt et gammelt havne­om­råde med middel­alder-bebyg­gelse og borg­murer. Havnen strekker seg inn i gamle­byen, til den vakre, åpne plassen Piazza Vitt­orio Emanuele, som er byens samlingsplass.

Mer om Lazise

Havnen har tradi­sjo­nelt vært sentrum for mange av byens akti­vi­teter, som både fiske og handel, og plassen rundt havne­bas­senget er livlig. Hit til Piazza Vitt­orio Emanuele kommer folk for å spise lunsj og middag på en av de mange restau­ran­tene med uten­dørs serve­ring. Denne plassen er vakkert stein­lagt i tofarget mønster, og fort­setter i retning nord som en bred sjøpromenade.

Typisk gate­parti fra middel­al­deren i gamle­byen i Lazise, med maler­stige fra senrenessansen.

Sør for havnen kan du se den gamle middel­al­der­borgen, bygd av Scag­lieri-fami­lien fra Verona, som fra midt på 1200-tallet hensyns­løst hersket over området frem til over­gangen 1300–1400-tallet, da vene­tia­nerne tok makten. Havne­om­rådet i Lazise er meget spesielt og pitto­resk med gammel bebyg­gelse helt ned til vannet, rundt det smale bassenget som går inn i gamle­byen. Hele gamle­byen er omgitt av bymurer fra middel­al­deren. For å komme inn i Lazises histo­riske bydel må du passere en av de impo­ne­rende byportene.

Det er kraf­tige bymurer fra middel­al­deren rundt meste­parten av gamle­byen i Lazise.

Litt om Lazises historie

Lazise var en gang en romersk landsby med hus som sto på påler i vannet utenfor havnen, som man fanget fisk i stimer fra. Fra 888 til år 961 var Lazise en fri by, kun under­lagt kongen Bere­n­enger II og hans sønn, uten føydalt styre. I år 961 kom tyske tropper og senere i år 983 ga keiser Otto I byen rett til å bygge egne fest­nings­verk. Lazises vakre middel­alder-kirke, St Nicolo ved den vesle havnen, er fra omkring 1000-tallet, og har fresker etter Giotto-skolen fra 1300-tallets første del. Dagens middel­al­der­be­byg­gelse er i hovedsak fra Scag­lieri-tiden fra cirka 1260 til århundre­skiftet 13–1400-hundre, da vene­tia­nerne overtok makten her. Lazise tilhører Veneto-regionen. I 1405 kom Lazise under vene­ti­ansk styre. Toll­huset er fra 1500-tallet, og ble bygd for å kontrol­lere handelen langs og på tvers av sjøen, som (også) den gang grenset til forskjel­lige regioner, som den gang var under­lagt forskjel­lige makthavere.

Malcesine

Malce­sine er kanskje den byen ved Garda­sjøen som har den mest drama­tiske belig­gen­heten. Dette på grunn av middel­al­der­borgen, som ble anlagt på klippen Rocca i sentrum av byen. Det histo­riske senteret rett nedenfor er full av sjar­me­rende smågater, smug og passa­sjer. Her finner du butikker, små plasser med serve­rings­steder og omgi­velser som er til å bli betatt av.

Malce­sine har en drama­tisk belig­genhet ved foten av 1800 meter høye fjell.

 

Mer om Malcesine

Malce­sine har rundt 3.600 innbyg­gere og ligger ganske langt nord i Garda­sjøen, på østsiden. Gamle­byen i Malce­sine har en typisk grunn­plan for middel­al­deren, med smale smug, passa­sjer og bueganger på kryss og tvers. Flere byporter er bevart, både ved sjøen og lenger opp i byen. Det kan se ut som om selve bebyg­gelsen i ytter­kant av den histo­riske bykjernen fungerte som bymur. Hele gamle­byen er bilfri, og det er trivelig med flotte histo­riske omgi­velser, som i det store og hele har forblitt ufor­andret gjennom 7–800 år. På den andre siden av fest­ningen finner du en smal, men fin bade­strand med småstein, som er populær på varme sommer­dager. Scag­liari-borgen er åpen for publikum, og erklært som verneverdig.

Litt om Malcesine og historien

Malce­sine ligger ved foten av 1.800 meter høy fjell­rygg, noe som ikke akkurat gjør belig­gen­heten mindre drama­tisk. Malce­sines belig­genhet har også histo­risk vært stra­te­gisk viktig. Den gamle veien på østsiden av Garda­sjøen passerte (nødven­digvis) her, og i tidli­gere tider betød det mulig­heter for å ilegge handels­folk toll og avgifter på varer som ble fraktet både til vanns og lands. Byen var derfor viktig i middel­al­deren, og ble bygd på en måte som gjør den lett å forsvare.

Malce­sine – middele­alder, middel­alder og atter middelalder.

Mer om Malcesine og historie

n
Det er nylig gjort spen­nende arkeo­lo­giske funn i fest­ningen på klippen Rocca. Det ble bygd forsvars­verk her tidli­gere, noe som egentlig ikke er rart, belig­gen­heten tatt i betrakt­ning. Både lombar­diske og fran­kiske hers­kere byget fest­nings­verk.  Etter romer­tiden ble området under­lagt den germanske kongen Theodorik, senere lombar­diere på 600-tallet og fran­kere sent på 700-tallet. I de følgende århund­rene kjempet keidere og paver om herre­dømmet over området. Fest­ningen ble bygd av Scag­liari-fami­lien fra Verona som kom til makten her i år 1277, og som regjerte nokså hensyns­løst sett med dagens øyne. En flott fest­ning bygde de imid­lertid – og ikke bare her. Spor etter Scag­liari-fami­lien ser du flere steder rundt Garda­sjøen, både i Lazise og Sirmione. Deres tid var ute i år 1378, og kort tid etter kom vene­tia­nerne. I år 1405 hadde de erobret hele området. De hadde makten til 1797, da øster­rikske og etter hvert franske styrker erobret området. Malce­sine tilhører Veneto-regionen.

Malcesines tidlige historie

Det er funnet også spor etter etrus­kiske boset­ninger og graver i området. Etrus­kerne var et oldtids­folk som kan doku­men­teres fra cirka år 900 før Kristus til cirka år 45 før Kristus, da de ble assi­mi­lert i Romer­riket. Deres område i Italia var Toscana (og noe av Emilia-Romagna), hvor deres 12 byer regjerte som uavhen­gige bystater. Romerne kom til området her i det første århundret før Kristus.

Riva del Garda

Riva del Garda er kanskje den mest kjente byen ved Garda­sjøen. Riva del Garda ligger ved foten av fjellet Monte Rocchetta som er mer enn 1.500 meter høyt, og kan by på et histo­risk senter fra middel­al­deren med en fest­ning, Rocca di Riva fra 1100-tallet, omgitt av vann­graver. Byens lande­merke er et kraftig, 34 meter høyt klokke­tårn fra år 1200, som ruver helt nederst i havnen.

Riva del Gardas nærmeste nabo er 1.500 meter høye Monte Rocchetta.

Mer om Riva di Garda

Det trive­lige havne­om­rådet består av en åpen plass, Piazza Catena, som vender ut mot sjøen, omgitt av gamle bygninger med arkader, hvor du finner butikker, kafeer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Riva del Garda består av et kompakt, lite histo­risk sentrum som strekker seg ned mot havnen. Her er byplanen typisk middel­al­dersk, med smale smug, passa­sjer og bueganger. To av de gamle bypor­tene står frem­deles, Porta San Marco fra 900-tallet og den senere, gotiske Porta San Michele fra slutten av 1200-tallet. Flere steder i byen kan du se rester av bymurer fra 1200-tallet. Det finnes flere gater og plasser i gamle­byen med uterestauranter.

Litt om severdigheter i Rivas historiske bydel

Riva del Garda har flere kjente middel­al­der­byg­ninger i sin histo­riske bydel. Fest­ningen Rocca i havne­om­rådet sto ferdig i år 1124, med vann­graver rundt på middel­alder-maner. I dag er Rocca åpent for publikum, og det arran­geres konserter her, i svært stem­nings­fulle omgi­velser. I gamle­byen finnes det en kirke i barokk stil, Chiesa Invio­lata, fra 1600-tallet. Rundt plassen Piazza Tre Novembre kan du se bygninger i lombar­disk-venti­ansk stil, etter Scag­liari-fami­liens hensyns­løse styre fra cirka 1260 til 1278 – blant andre står Palazzo Pretorio, som ble full­ført rett før vene­tia­nerne jaget Scag­liari-fami­lien ut av området og tilbake til Verona der de kom fra. I loggiaen her kan du se våpen­skjold fra flere tids­epoker, fra romertid til 1700-tallet, og på fasaden er det en freske malt i første del av 1500-tallet.

Litt mer om severdigheter i Rivas historiske bydel

Nabo­byg­ningen til Palazzo Pretoria er rådhuset, som sist ble ombygd i peri­oden mellom år 1475 og 1482. Rett ved ligger Piazza San Rocco, hvor du er omgitt av middel­alder og deler av den eldste bymuren, sammen med kirken Chiesa San Rocco e Vigilio, som er fra middel­al­deren, kanskje opprin­nelig så tidlig som 1000-tallet. Rundt plas­sene Piazza Catena, Piazza C. Battisti og Piazza Gari­baldi kan du også se mye flott bebyg­gelse fra middel­al­deren. Vene­tia­nerne bygde også Bastion, et fest­nings­verk oppe i fjell­siden, på 1500-tallet for å ha over­sikt over både sjøen og sletten nord­over. Her oppe har du en utsikt, som selv etter norske begreper er grandios.

Den vesle broen over vann­graven til fest­ningen Rocca fra 1124, som ligger i havne­om­rådet i Riva del Garda.

Enda litt mer Riva di Garda

Riva del Gard har mer enn 15 tusen innbyg­gere og er ganske stor i utstrek­ning, og har moderne bydeler ovenfor gamle­byen. Riva di Garda ligger helt nord-vest i Garda­sjøen, med flate sletter et par kilo­meter nord­over mot Alpene. Det mer enn 1500 meter høye Monte Rocchetta som rager over byen i vest. En drøy kilo­meter østover finner du byen Nago-Torbole, og innerst på den frukt­bare sletten ligger byen Arco ved foten av Alpene. Turisme er en viktig næringsvei i Riva di Garda. Det høyeste fjellet du kan se fra Riva heter Monte Brione og er 2.218 meter høyt. Mange kommer til området for å vandre i fjel­lene. Fra byen Malce­sine, noen kilo­meter sørover på østsiden av innsjøen, går det taubane opp i fjellene.

Litt om Riva di Gardas historie

Riva har vært bebodd før romer­tiden, og delte skjebne med de fleste andre byene rundt Garda­sjøen da Romer­riket kollapset i år 476. Den germanske kongen Theodoric tok makten, og senere kom lango­bar­dene, etter dem fran­kere i år 774. Rundt år 1270 tok den fryk­tede Scag­liari-fami­lien fra nærlig­gende Verona makten. De ble i området drøye hundre år, til den mektige bystaten Venezia endelig tok makten i år 1405, som de beholdt til år 1797, da øster­ri­kere og fransk­menn herjet Nord-Italia. Italia ble samlet som konge­rike under Vitt­orio Emanuele i år 1870. Riva del Garda tilhører regionen Tren­tino, som strekker seg nord-østover.

Riva Speedboats – sjøens juveler

(og en misfor­stå­else mindre)
Mange tror at det var i Riva del Garda at den berømte speed­båten Riva ble bygd, men det stemmer ikke. Navnet Riva stammer fra mannen som startet båtbyg­gingen. Han het Pietro Riva, var snekker og kom fra Lago di Como til Lago d’Iseo i år 1842 for å hjelpe fiskerne der å bygge nye båter, etter at hele fiske­båt­flåten der var knust i en voldsom storm. Han lyktes, hans sønn Ernesto lyktes, hans sønne­sønn Sera­fino lyktes, og hans sønne­sønns sønn Carlo rendyrket speed­bå­tene og lyktes enda bedre. Les mer på denne linken:
www.riva-yacht.com/visitors/index.php?page=corporate&mod=storia&lang=en

Sirmione

Første gang du ankommer Sirmione, så får du vans­ke­lig­heter med å tro dine egne øyne. På en smal land­tunge som stikker ut i Garda­sjøen fra sør, ligger en idyl­lisk gamleby med en fest­ning som ser ut som den er fra middel­al­deren. Er det sant det du ser, eller er fest­ningen bare en kulisse for å trekke til seg turister?

Sirmione ser ut som om byen er klippet rett ut av middel­al­deren – hvilket jo i stor grad er helt korrekt.

Mer om Sirmione

Fest­ningen i Sirmione er sann. Og ikke bare det; fest­ningen var i middel­al­deren blodig alvor, oppført av den mektige og hensyns­løse Scag­liari-fami­lien fra Verona, som tok makten over området i 1260–70-årene og regjerte med hard hånd. Les mer om Sirmiones historie i eget avsnitt nedenfor. Sirmione er et av de mest popu­lære ferie­ste­dene ved Garda­sjøen, eller Lago di Garda, som den heter på itali­ensk. Sirmione er en godt bevart by med en gamleby som i stor grad har bebyg­gelse og byplan fra 12–1400-tallet. I gamle­byen finner du en sentral plass, blant smale smug, bueganger og passa­sjer – Piazza Castello – rett utenfor den vesle broen, hvor du også finner fest­ningen. Sirmione ligger nemlig på en øy, få meter fra fast­landet. Rett etter Piazza Castello finner du Piazza Carducci på venstre hånd, med et titalls restau­ranter med uten­dørs servering.

Mer om gamlebyen i Sirmione

Sirmiones gamleby er bilfri. Over alt i den vakre, histo­riske middel­alder-byen Sirmione finner du restau­ranter og kafeer med uten­dørs serve­ring, både på gamle­byens små plasser og langs smugene og gatene. Sirmione har beholdt mye av sin typiske grunn­plan fra middel­al­deren. Her har det vokst frem bebyg­gelse ut til alle kanter mot sjøen. Den histo­riske gamle­byen har i hovedsak smug som går på tvers av odden den ligger på, for at angri­pere skulle møte hindre, og være lettere å gjøre kål på, som man sa i hine hårde dage. Resul­tatet er en idyl­lisk bykjerne med smug på kryss og tvers, med bebyg­gelse som stort sett er 7–800 år gammel. Man endrer ikke på ting, sånn uten videre i Italia.

En titt utover fra fest­ningen i Sirmione. Foto: © Brescia Turismo.

Enda litt mer om vakre, gamle Sirmione

I gamle­byens smug vil du i tillegg til butikker av alle slag og serve­rings­steder, finne en mengde turister. Det ligger flere hygge­lige piaz­zaer på tvers, utover odden, hvor du kan kose deg med mat og drikke. Restau­ran­tene har bygd plat­tinger ut i sjøen på vest­siden av gamle­byen, for å få plass til flere gjester. Vi anbe­faler at du prøver å unngå å komme hit i august, som er felles­fe­rien her nede. I juni-juli er det også mye folk her, men det må man regne med på et såpass spek­ta­ku­lært sted som Sirmione. Merk at klimaet i april-mai og september – tidlig oktober passer oss nord­boere godt, med cirka 20–23 graders varme.

Sirmiones middelalderkirker

I sentrum av Sirmione finner du for øvrig en kirke med røtter helt tilbake fra 700-tallet, nemlig San Pietro in Mavino. Kirken fikk tilført klokke­tårn i år 1070, og ble noe ombygd på 1200-tallet. Da ble også inte­ri­øret i kirken deko­rert, blant annet ble det malt fresker. En annen, større kirke fra 1400-tallet, Santa Maggiore, kan også by på vakre inte­ri­ører, i tillegg til en tids­ty­pisk konstruk­sjon. Inne i denne kirken finner du også fresker og deko­ra­sjoner, blant annet en statue i tre fra 1400-tallet, av Santa Maria di Neve. Besøk gjerne kirkene, men husk at de er viktige reli­giøse bygninger for den troende befolk­ningen her. Vær lavmælt og vis respekt.

Sirmione – folk samles om kvel­dene på byens piazza’er for å spise og kose seg sammen.

Litt om Sirmiones historie

Sirmione har vært bebodd i flere tusen år. Den lange, smale odden som byen ligger på, har gitt en fin stra­te­gisk belig­genhet, som har vært lett å forsvare mot fiender, i alle tider. Ytterst på odden finner du rester en villa, bygd av poeten Catullus, som levde i peri­oden år 85 – 45 før vår tids­reg­ning, samtidig som Cæsar. Som mange oldtids­folk, var romerne opptatt av belig­genhet, både for sine feriehus og for sine reli­giøse bygninger. Romerne var de første som bygde forsvars­verk her. Etter romer­ti­dens slutt i år 476, kom germa­nerne med kongen Odovaker. Senere kom lango­bar­dene, som også bygde en fest­ning her på 6–700-tallet, og grunnla en kirke. Etter dem, i år 774 kom fran­kere, og på 1200-tallet den fryk­tede Scag­liari-fami­lien fra nærlig­gende Verona. De ble i området drøye hundre år, til den mektige bystaten Venezia endelig tok makten i år 1405. Scag­liari-fami­lien bygde fest­ningen her, i en ganske spesiell utgave – som du vil se omgir fest­nings­mu­rene et havne­bas­seng. Dette er svært uvanlig. Du kan se Scag­liari-fest­ninger også i andre byer rundt Garda­sjøen, som Malce­sine og Lazise. Venezia beholdt for øvrig makten helt til år 1797, da øster­ri­kere og fransk­menn herjet rundt i Nord-Italia. Italia ble samlet som konge­rike under Vitt­orio Emanuele i år 1870. Sirmione tilhører regionen Lombardia.

Besøk gjerne Sirmione som en del av en tur rundt Garda­sjøen – men du bør påregne minimum 5 over­nat­tinger på turen, slik at du slipper stress. Andre byer som anbe­fales på en slik rundtur, er Malce­sine, Riva del Garda, Lazise, Bardo­lino og Garda.