Ghent

 

Mer om Ghent, den historiske bydelen og kunstkvarteret

Ghent er havnet i skyggen av sin naboby Brügge, kanskje noe ufor­tjent. Hvis du likte deg i Brugge, vil du garan­tert like deg i Ghent. Lonely Planet har for år 2011 satt Ghent på topp 10-listen over byer i verden som er verd et besøk. Ghents histo­riske bydel er kompakt og over­siktlig og grenser til det spen­nende kunst­kvar­teret i sør. Begge bydeler har masser av sever­dig­heter og opple­velser å by på. En del av Ghents gamleby er oppført på Unescos liste over Verdens­arven, nemlig Oud Begin­jhof, et nonne­kloster der unge kvinner kunne komme for å vie sine liv til Gud.

En båttur på elven og kana­lene er en fin måte å oppleve Ghent. Foto: © reisdit.no.

Ghent har to slike til, som også er oppført på Unescos liste. Selv om muren rundt klos­teret ikke lenger finnes, vil du fort­satt oppleve dette hjørnet av den histo­riske bydelen som svært fredelig og bort­gjemt. I kunst­kvar­teret finner du en rekke museer, både kunst‑, hånd­verks- og histo­riske museer. Over alt finner du serve­rings­steder, mange av dem øl-kneiper med matser­ve­ring. Øl er et eget kapittel i Belgia. Intet annet land i verden har så mange bryg­ge­rier i forhold til antall innbyg­gere, som i Belgia. Folk her vet da også å sette pris på mat og drikke.

Mer om Ghent og gamlebyen

Mange av dem som ankommer gamle­byen i Ghent blir impo­nert av de kraf­tige og høye tårnene. Det enorme rådhus­tårnet Belfry, som stod ferdig år 1380, gir sammen med tårnet til St Bavos kate­dral og St Nicholas-kirken gamle­byen en skyline så alder­dom­melig og frem­med­artet at man bare blir stående å gape. Tårnene er synlige hver for seg over store deler av gamle­byen. Midt på brua St Michael har noen malt et kryss, hvor du i tillegg til de tre tårnene kan se andre viktige landemerker.

 

Ghents meget store og velholdte gamleby er spesielt flott fordi den er så levende – her er det ikke turismen som domi­nerer, men byens innbyg­gere. Foto: © reisdit.no.

Det er ellers en mengde andre gamle tårn og ærver­dige bygninger, som ruver i gamle­by­bildet. Gamle­byen omfatter mange åpne plasser. Rundt plas­sene ligger restau­ranter, kafeer og kneiper med uten­dørs serve­ring. Det samme gjelder langs de pitto­reske kana­lene. Her kan du sitte med et stykke belgisk brygg og titte på båtene, folket og den histo­riske bebyg­gelsen rundt deg. Det er mange mennesker som går ut for å kose seg her. Byen er høyst levende og hyggelig. Mange av bygnin­gene rundt plas­sene har barokke fasader. Ser du nøye etter, vil du også finne bygg fra renes­sansen og gotikken – ja, til og med et par hus i romansk stil.

Billettbua til Ghents kanal­båter i forgrunnen – et belgisk under i bakgrunnen. Foto: © reisdit.no.

Litt om Ghents historie

For å forstå det man ser i en histo­risk by som Ghent, kan det være inter­es­sant å se nærmere på utvik­lingen av byen. Det har bodd mennesker her siden stein­al­deren. Ghent er ikke nevnt av romerne, noe som tyder på at bebyg­gelsen, i den grad det fantes noen, ikke var stor. Det ser ut til at Ghent oppstod som by fordi det her ble bygget et kloster, Abdij St Peter cirka år 630, der de to elvene Scheldt og Leie renner sammen. Dette ble senere omdøpt til St Bavos. Litt senere ble et annet kloster anlagt på det såkalte Blandijn­berg, i dag nord i kunst­kvar­teret. Mellom disse to klost­rene oppstod en liten by, som snart ble et betyd­nings­fullt handels­senter på grunn av den stra­te­giske belig­gen­heten. Havnen fikk en Portus – en havn – og Karl den Store sørget for skip som skulle kunne forsvare byen mot angrep. Navnet Ghent kommer sann­syn­ligvis av det keltiske Ganda, som betyr “der to elver møtes”. Byen ble etter hvert viktig et viktig reli­giøst senter, og Karl den Stores sønn, Ludvig den Fromme, utnevnte Einhard, Karl den Stores biograf, som abbed for begge klost­rene i byen. Vikinger angrep, plyndret og ødela byen i år 851 og år 879. Etter disse angre­pene ble det bygget et fort av trevirke, som står der Castle of the Counts – Hertu­genes Borg i dag står.

Hertu­genes borg ligger midt i gamle­byen er bygd på 1000-tallet, som en følge av norske viking-angrep på 800- og 900-tallet. Foto: © reisdit.no.

 

Høymiddelalder og storhetstid

Ghent opplevde et kraftig oppsving på 1000- og 1100-tallet, hoved­sa­kelig på grunn av handel. St Bavos kate­dral og St Nicholas’ kirke, og rådhuset med sitt enorme tårn, Belfry, er eksempler på det ambi­siøse bygge­pro­grammet som ble igang­satt på denne tiden. Du kan også se en rekke andre bygninger fra denne tiden langs kana­lene. Hertu­genes Borg ble oppgra­dert og bygget i stein en gang på 1100-tallet. I år 1187 ga hertug Philip av Alsace Ghent byens første handels­pri­vi­le­gier. Frem til år 1200 var Ghent Europas største by, kun over­gått av Paris. På det meste levde det 65 tusen mennesker innenfor bymu­rene. I hovedsak beskjef­tiget disse seg med tekstil­virk­somhet, basert på ull impor­tert fra England via nabo­byen Brügge, som startet denne virk­som­heten. Senere skulle begge byene ekspor­tere tøyer og råvarer til Firenze i Nord-Italia, hvor renes­sansen på begyn­nelsen av 1400-tallet ble en indi­rekte følge av dette.

Fra gamle­byen – Ghent har trikker, også. Foto: © reisdit.no.

Hundreårskrigen – hvem skal man blunke til?

På 1200-tallet var byen styrt av en gruppe kjøp­menn, som ufor­trø­dent ivaretok sine egne merkan­tile inter­esser mot hertugen. Ghent valgte fransk side i Hundre­års­krigen, selv om de var avhen­gige av ull fra motstan­deren England. Et unikt stykke diplo­ma­tisk arbeid utført av tekstil­pro­duk­sjons­for­bun­dets front­figur Jacob van Arte­velde – på fore­spørsel av byens borgere – ble kronet med hell, og man kunne opprett­holde handelen med England og samtidig unngå åpen konflikt med den franske kongen. Jacob ble drept i år 1345, men sønnen Filip fort­satte å stå opp mot hertugen av Flan­dern, Lodewijk van Male. På 1400-tallet er Ghent strengt styrt hertu­gene av Burgund, som har kommet til makten gjennom ekte­skap. Herfra er det mye frem og tilbake med Ghent. Oppstander i år 1453 og 1539 slås ned med hard hånd. Etter neder­laget i 1539 blir byens aris­to­krater og bedre borgere tvunget til å gå i prose­sjon den 3 mai 1540, barføtte med renne­løkker rundt halsen. Skif­tende styrer og reli­gions­kriger mellom kato­likker og protes­tanter rammer befolk­ningen. Mange forlater området. Det opprin­ne­lige St Bavo-klos­teret ødelegges nesten full­stendig. Senere graves det en kanal fra Ostende til byen, som skal få stor betyd­ning i århund­rene som kommer. Ut over på 1700-tallet er det igjen oppsving og gode tider i Ghent, takket være sukker- og bomullsproduksjon.

Middel­alder i bakga­tene rundt Sint Baafs Place. Foto: © reisdit.no.

Ghent – historiske severdigheter

Gamle­byen er delt inn i seks mindre kvar­terer, Graven­steen, Vrij­dags­markt og Portus Ganda i nord, Graslei, Toren i midten, og Kouter i sør, som grenser til kunstkvarteret.

Hertugens Borg i Gravensteen.

Den kanskje under­ligste kultur­se­ver­dig­heten er Hertu­gens Borg fra 1100-tallet, midt i byen, omringet av en voll­grav. Borgen er åpen for publikum og inne­holder samlinger av både våpen og tortur­in­stru­menter. Det er også mulig å komme opp på murene og få et inter­es­sant over­blikk over gamle­byen. Det arran­geres guidede omvis­ninger her. Patershol i Graven­steen er en liten middel­al­der­bydel ved siden av borgen, som omfatter finere mursteinshus fra den gangen borgen fungerte som retts­in­stans. Dommerne og byens velstå­ende borgere tok over dette kvar­teret. Bety­delig senere ble borgen benyttet som fabrikk, og da var det arbei­derne som bodde her.

St Bavos katedral

St Bavos kate­dral i Toren er en diger bygning i gotisk stil, som ruver i den ene enden av St Baafs plass. Du bør gå inn i kirken for å oppleve atmo­sfæren. Her er også et par kunst­skatter i verdens­klasse: Rubens “St Bavos samtale” og Eyck-brød­renes todelte alter­tavle “Tilbe­delsen av det mystiske lam”. I tillegg har kate­dralen en vakker preke­stol i rokokko­stil og hele 22 vakkert deko­rerte sidealtere.

The Belfry

Belfry i Toren er tårnet tilhø­rende rådhuset. Belfry er et tegn på velstand. Jo høyere og kraf­ti­gere Belfry en by bygger, desto mer prestisje er det for byen. Slike enorme tårn er vanlige i hele Nord-Europa, fra Køben­havn i nord til Belgia og Nord-Frank­rike i sør. Byens Belfry er oppført på Unescos liste over verdensarven.

Grotvleeshuis

Grotvlee­s­huis (stor­fe­kjøtt­huset) – slakte­huset fra år 1407 – i Graslei er en annen pussig bygning blant alle de andre sever­dig­he­tene i gamle­byen. I dag finner du restau­ranter, småbu­tikker og barer her. Grotvlee­s­huis ligger rett ved kanalen. I den åpne takkon­struk­sjonen innvendig henger det Ghent Ganda skinker. Her selges for øvrig øst-flamske spesia­li­teter. Legg også merke til det gamle posthuset.

Begijnhofs.

Det finnes tre slike begijn­hofs i Ghent, samt­lige oppført på Unescos liste over Verdens­arven. En av dem er Oud Begijnhof i Graven­steen, Groot Begijnhof i Portus Ganda. Det tredje, Klein Begijnhof ligger i Zuid i kunstkvarteret.

Portus Ganda

Portus Ganda er et kvarter i gamle­byen som omfatter det gamle havne­om­rådet der elvene møtes. Denne sjar­me­rende delen av gamle­byen er nå restau­rert og omfatter en rekke fine bymil­jøer med en mengde serve­rings­steder. Husk at ølet her er sterkt. I denne delen av gamle­byen ligger også restene etter det opprin­ne­lige klos­teret som byen i sin tid på 600-tallet ble bygget opp rundt.

Ellers er hele gamle­byen en sever­dighet. På hotellet eller hos turist­in­for­ma­sjonen får du utmer­kede bykart som har avmerket sever­dig­heter. I gamle­byen er det også plas­sert ut 114 infor­ma­sjons­punkter hvor du kan lese og lære om denne vakre byen. Her er det bare å rusle rundt, bruke øyene høy og lavt, og suge til seg de inntryk­kene som finnes. Dem er det mange av. Vi kan ikke sterkt nok anbe­fale et besøk i denne særegne byen.

Litt om kunstkvarteret

I denne delen av Ghent, rett sør for gamle­byen, finner du en rekke museer og kunst­sentre. Museum van Schone Kunsten med kunst­sam­linger fra middel­al­deren til tidlig 1900-tall, inklu­sive de flamske mesterne. S.M.A.K er et museum for moderne kunst. Bota­nische tuin (hage), STAM er Ghents bymu­seum, og Concer­t­zaal de Bijloke er en konsertsal med middel­alder-inte­ri­ører, hvor spesielt jazz-elskere kan finne det de måtte begjære. GRUUT er et annet popu­lært museum, Ghent var tidli­gere Belgias største bryg­geriby, og GRUUT er byens levende og virk­somme øl-museum. Smaks­prøver er fullt mulig, men husk at ølet kan være sterkt. 8 % alkohol er ikke uvanlig. Sint-Pieter­s­abdij, et av de opprin­ne­lige klost­rene i gamle Ghent, inne­holder også kunst­ut­stil­linger. Presti­sje­fulle inter­na­sjo­nale vandre­ut­stil­linger kan hvert år oppleves her.

Men kunst­kvar­teret inne­holder uendelig mye mer. Og blir du trett, tørst eller sulten, så skal du vite at det er nok av serve­rings­steder i denne delen av Ghent, også.