Grosseto er den største byen i det sørlige Toscana, med mer enn 80 tusen innbyggere. Som i de fleste andre italienske byer er gamlebyen definert som ”centro”, og stedet der folk møtes. Grossetos historiske gamleby ligger innenfor bymurer fra 1500-tallet, som erstattet 1200-tallsmuren, og en tilhørende festning ligger helt øst i gamlebyen.

Grosset – en middelalder- og renessanseby med etruskiske røtter

Grossetos vakre lille duomo på Piazza Dante er bygget i tofarget marmor, hvit med smale sorte striper og vakker dekor rundt buer og portaler. Av inte­ri­ø­rets utsmyk­ning er spesielt Matteo Giovannis Madonna della Grazie fra 1470 verd å nevne. Grosseto ble dess­verre utsatt for et kraftig bombar­de­ment av alli­erte luft­styrker den 26. April 1943, noe som førte til store ødeleg­gelser i gamle­byen. På Piazza Dante ligger også Palazzo Aldobrande­schi, som huser provins­ad­mi­ni­stra­sjonen, nenn­somt restau­rert i middel­al­der­ar­ki­tektur etter bombingen under krigen. I gamle­byen finner du flere kafeer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring om sommeren.

Cattedrale di San Lorenzo, Grosseto, Toscana, Midt-Italia, Italia

Catte­drale di San Lorenzo med de gamle, gode gutta på trappa

Mer om Grosseto og etruskerbyene Roselle og Vetulonia

Grosseto ligger nær to gamle etrus­kiske byer, Vetu­lonia og Roselle, der du frem­deles kan se en mengde spor etter dette oldtids­folket. I både Roselle og Vetu­lonia finner du såkalte kyklo­piske murer med bryst­vern i en omkrets av mer enn 3 kilo­meter. Slike murer av store, grove steiner tilpasset hver­andres form og tettet med mindre stein, finner er vanlige i Egeer­havet, og forbindes ofte med forsvars­verk fra Mykensk tid (1550–1200 f.Kr). Det antas at murene ble bygget ca 600 år før Kristus. I Vetu­lonia er det funnet to etrus­kiske nekro­polis, byer for døde, med mer enn 1000 graver.

Grosseto, Toscana, Midt-Italia, Italia

Middel­al­deren domi­nerer rundt Piazza Duomo foran Catte­drale di San Lorenzo i Grosseto

Museer med etruskiske samlinger

Funn av gjen­stander fra disse gravene er utstilt i Firenze og i Grossetos utmer­kede Museo Civico Ercheo­lo­gico e d’Arte della Maremma, med omfat­tende utstil­linger fra både Vetu­lonia og Roselle. Her er også en samling mynter og kera­mikk. Grosseto er et ypperlig utgangs­punkt for en etrus­kisk rundtur til nabo­byene Vetu­lonia og Roselle, samt Saturnia, Sovana, Pitig­liano, Marsi­liana lenger inne i det kuperte innlandet, samt ruinene av Tala­mone lenger sør, som omfatter et etrus­kisk tempel, et romersk bad og en romersk villa. Både Sovana og Pitig­liano er svært vakre byer, sist nevnte med en svært drama­tisk belig­genhet på en høy klippe. Les mer om etrus­kerne nedenfor.

Hvem var etruskerne?

Etrus­kerne var et folk, som vi fra histo­riske kilder vet at levde i Italia mellom cirka år 900 før vår tids­reg­ning, til de ble nedkjempet og assi­mi­lert i Romer­riket i det siste århundret før vår tids­reg­ning. Deres tradi­sjo­nelle hjem­land dekker i dag Toscana, og deler av Posletten mot Adria­ter­havet, inklu­sive Bologna, som de grunnla og kalte Felsina. I løpet av sitt årtusen spilte etrus­kerne forskjel­lige roller på den itali­enske halvøya. Blant annet hadde Roma en rekke etrus­kiske konger i det sjette århundre, som kulmi­nerte i år 509 før vår tidreg­ning med at romerne kjepp­jaget sin formo­dentlig temmelig gale konge Tarquinus Superbus ut av byen, låste byporten tre ganger og sporen­streks gikk over til repub­likk som styre­form. Etrus­kerne var et krigersk folk, som besto av 12 byer i en løs føde­ra­sjon med tidvis stor intern uenighet. En etrus­kisk by var rett som det var i krig med en annen.

Romersk ekspansjon

Etter hvert som Romer­riket ekspan­derte var det uunn­gåelig at Etruria by for by ble erobret og assi­mi­lert av romerne. Etrus­kerne var imid­lertid formi­dable motstan­dere, og spesielt dyktige til sjøs, der de i mange slag nedkjempet både romerske og puniske flåter. I følge Cicero hersket en gang etrus­kerne over hele Italia. Etrus­kerne spådde i dyre­inn­voller, såkalt harus­pexi, og kunne også gjennom fugler og andre dyrs adferd forutse hendelser. Så sent som på 400-tallet etter Kristus benyttet romerske gene­raler seg av etrus­kiske prester forut for viktig slag mot germanske stammer. Etrus­kiske adels­kvinner og ‑menn var av romerne ansett som attrak­tive for giftemål. Etrus­kiske kvinner var i følge romerne vakre og dyktige til å drikke. Romerne sto åpen­bart i stor gjeld til etrus­kerne, fra de første århund­rene.

Mer om etruskerne

Det etrus­kiske språket kan leses, men ikke forstås. Det er i likhet med baskisk og ungarsk ikke indo­euro­peisk, men har heller intet slekt­skap med de to nevnte språ­kene. Etrus­kerne benyttet det greske alfa­betet, som de enten brakte med seg fra Egeer­havet eller lærte av greske kolo­nister i Cumae ved Napo­li­bukten i det åttende århundre før vår tid. Det er også en to hundre år lang uenighet mellom arkeo­lo­gene og histo­ri­kerne om hvor etrus­kerne kom fra. Histo­riens far, Herodotus, som levde mellom 495 og 420 før vår tid, hevdet at de kom fra et område som i dag utgjør det nord-vest­lige Tyrkia, og at de tilhørte de opprin­ne­lige førhel­lenske stammer, tyrrhe­nerne, som igjen er knyttet til pelas­gierne. (Havet utenfor Toscana heter det Tyrrhenske hav.) Disse stam­mene eller folkene kjempet i følge Homer på Trojas side under Den Trojanske Krig, som må ha funnet sted rundt 1200–1250 før vår tids­eg­ning. Histo­ri­keren Dionysos av Hali­car­nassos, som levde på 100-tallet før vår tids­reg­ning, hevdet på sin side at etrus­kerne tilhørte de innfødte italiske stammer.

Den greske forbindelsen?

Etrus­kerne hadde en tydelig tilknyt­ning til – eller forkjær­lighet for – den greske antik­kens kultur, og i det etrus­kiske språket finnes det mange lån og tilpas­ninger av greske gude­navn, som for eksempel Zeus, som på etrus­kisk blir Tins. Etrus­kerne brukte ikke boksta­vene b, d og g, men erstattet disse med p, t og k i låneord. Under perser­kri­gene mellom år 490 og 479 før vår tids­reg­ning utvandret mange greske vase­ma­lere og hånd­ver­kere til Etruria. I følge histo­ri­kerne Herodotus og Tucidydes levde det flere spredte boset­ninger av pelas­gere i Hellas i det femte århundre før Kr, både på Lesbos, på Pele­ponnes ved Olympia, og ved Larissa i Tessalia. På øya Lemnos fant arkeo­loger på 1800-tallet en grav­stein, med et skrift­språk svært likt etrus­kisk i arkaisk form fra det sjette århundre. Ferske genetiske under­sø­kelser indi­kerer at etrus­kerne kan ha et opphav i nord­vest Anatolia, dagens Tyrkia.

Cattedrale di San Lorenzo, Grosseto, Toscana, Midt-Italia, Italia

Catte­drale di San Lorenzo ligger i sentrum av gamle­byen i Grosseto

Palazzo Comunale, Grosseto, Toscana, Midt-Italia, Italia

Grosseto er ikke minst kjent for sitt prakt­fulle gotiske Palazzo Comu­nale