Las Palmas

 

Mer om Las Palmas

Las Palmas er i dag en ganske stor by, som strekker seg nord­over på en land­tunge som blir gradvis smalere før den går over i en halvøy som bare delvis er utbygd. Selve byen har mer enn 400 tusen faste innbyg­gere, i tillegg til at det til en hver tid er mange titu­sener turister her – byen besøker årlig av 1,5 millioner ferie­gjester. De fleste hotel­lene, barene og restau­ran­tene ligger ved den flotte og meget popu­lære bade­stranden Playa de Las Canteras. Langs denne bade­stranden går den en fin strand­pro­me­nade hvor du finner en mengde butikker og serve­rings­steder. Tapas er meget populær mat i Las Palmas, både rimelig, godt og mettende. Denne delen av Las Palmas er meget livlig også på kveldstid, og natte­livet her kan være ganske heftig. På motsatt side av land­tungen for Playa de Las Canteras ligger det store havne­om­rådet. Litt sør for havnen er det også en fin liten bade­strand. Handle­gaten i denne bydelen heter Avenida de José Mesa y Lopez og ligger rett ved bade­stranden Canteras.

Om kvel­dene er det folk­somt på serve­rings­ste­dene langs de flotte og popu­lære bade­stren­dene i Las Palmas.

Litt om shopping og uteliv

Byens eldste bebyg­gelse fra slutten av 1400-tallet finner du i gamle­byen La Vegueta, som ligger et godt stykke lenger sør i Las Palmas. Mer om de histo­riske bygnin­gene i eget avsnitt. Også denne bydelen er meget populær. Rett nord for La Vegueta finner du bydelen Triana med den viktigste handle­gaten, Calle Mayor de Triana. Mange tar en taxi hit, både på dagen og i kvelds­ti­mene, enten for å handle eller for å besøke en av de mange tapas­ba­rene i side­ga­tene og strøket rundt. De fleste spise­ste­dene ligger i den øverste delen av La Vegueta og den nederste delen av Triana. Calle det Triana er bilfri og i seg selv en sever­dighet. Denne gaten har arki­tektur i Art Noveau eller spansk moder­nis­tisk stil fra tiden omkring forrige århundre­skifte, og er rett og slett til å bli i godt humør av. Du bør abso­lutt sørge for å ta en tur hit, selv om du bor og trives godt i strøket oppe ved Playa de Las Canteras. Det er kort vei fra Triana til kate­dralen og rådhus­plassen og de viktigste sever­dig­he­tene i den histo­riske bydelen La Vegueta.

Cate­dral de Santa Ana ligger i den histo­riske bydelen La Vegueta, som er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

 

Mer om den historiske bydelen La Vegueta og severdigheter

La Vegueta er den eldste bydelen i Las Palmas og i dag et attrak­tivt bolig­om­råde med høyt prisede boliger. La Vegueta har smale gater og smug, omgitt av histo­riske bygninger og flere hundre år gamle bolighus i typisk kana­risk stil. Mange av dem er malt i lyse farger med mørke hjørne­steiner og de typiske balkon­gene i treverk. I den den nord­ligste eller øverste delen av La Vegueta finner du de aller eldste bygnin­gene i byen. Her ligger for eksempel Casa de Colón som var ferdig alle­rede i år 1492, ni år etter at byen ble grunn­lagt. Colón er spansk for (Chris­to­pher) Columbus.

Casa de Colón var guver­nør­pa­lass og bosted for Cristo­pher Columbos i år 1492 på hans første over­fart til Amerika.

I 1492 var Cristo­pher Columbus gjest hos øyas guvernør på sin første seilas, der han kom til å oppdage det nye konti­nentet Amerika, som han til sin død trodde var India. Han var for øvrig innom på tilbake­turen også. I dag er det et Columbus-museum i Casa de Colón med gjen­stander knyttet til sjøfarten, samt en samling preko­lum­bisk kunst fra Sør- og Mellom-Amerika. Casa de Colón ble ombygd siste gang i år 1770, og er et typisk eksempel på kana­risk arki­tektur, ikke minst i gårds­rommet med arkader i mur og galle­rier i treverk. Husets kraf­tige inngangs­portal er i mørk basalt med utskjæ­ringer. Casa de Colón ligger rett bak Cath­edral de Santa Ana.

Enda mer om La Vegueta – den historiske bydelen

Bydelen La Vegueta har flere inter­es­sante histo­riske sever­dig­heter og museer. Den enorme kate­dralen Santa Ana ligger i den ene enden av den store plassen Plaza de Santa Ana. I den andre enden av plassen ligger det flotte rådhuset Ajunta­mi­ento. Kate­dralen Santa Ana ble påbe­gynt i år 1497, men ikke ferdig­stilt før nesten 400 år senere. Det har medført at du i dette kirke­bygget kan finne elementer fra mange stil­epoker. Innvendig har den vakre kirken blant annet gotiske hvelv, mens fasaden har både barokke og nyklas­si­sis­tiske elementer. Inte­ri­ø­rene er ellers i stor grad i barokk stil, med vakre alter­tavler og preke­stoler. Det er mulig å ta heis opp i et av tårnene, hvor det er flott utsikt over hele byen. I et gult murhus på Plaza del Espi­ritu Santo rett Plaza de Santa Ana finner du Museo Dioce­siano de Arte Santo med kirke­kunst, skulp­turer og male­rier – noen av dem av flamske renes­sanse­mes­tere. På denne plassen står også en spesiell over­bygd fontene.

Cate­dral de Santa Ana ble påbe­gynt alle­rede i år 1497, men var ikke full­ført før nesten 400 år senere.

Flere museer i La Vegueta

Museo Canario ligger to gater bortenfor kate­dralen i Calle Doctor Chil. Museet har en arkeo­lo­gisk avde­ling med omfat­tende samlinger av gjen­stander fra de innfødtes kultur. Litt lenger mot havet finner du et museum for moderne kunst, det flotte Centro Canario de Arte Moderno (CCAM) i gaten Los Balcones. Når du besøker La Vegueta bør du rusle ned til Plaza de Santo Domingo å få med deg den fine arki­tek­turen og 1700-talls­kirken Santo Domingo og den tidli­gere kirken San Fran­cisco som nå huser ting­retten. Helt øverst i utkanten av La Vegueta, ved havet, finner du Mercado Vegueta, som er store markeds­haller hvor det selges ferske matvarer som grønn­saker, frukt, kjøtt, fisk, deli­ka­tesser, samt lokale oster og speke­varer. Herfra er det kort vei til bydelen Triana.

Litt om Las Palmas’ historie

Las Palmas de Gran Canaria ble grunn­lagt om morgenen den 24. juni 1478 av sjøfolk i den Castil­l­anske marinen, ledet av kapteinen Juan Réjon, etter at øya gjen­tatte ganger på 13- og spesielt 1400-tallet var besøkt av skip fra Italia, Portugal, Frank­rike og Spania for erobre øya og for å fange slaver. Forsø­kene på erob­ring av Gran Canaria mislyktes de første hundre århund­rene fordi de innfødte satte seg kraftig til motverge. Også Juan Réjon og hans tropper måtte slåss mot de innfødte, og var de første euro­pe­erne som vant et slag mot dem denne juni-dagen i 1478. Span­jo­lene skyndte seg med å bygge en fest­ning av trevirke der Casa de Colón i dag står. De innfødte overga seg i år 1483 og lot seg kristne. To av høvdin­gene valgte å ta livet av seg ved å kaste seg ut for fjellet Antise. De innfødte ble dårlig behandlet, mange av dem ble tatt til fange, satt i fengsel og solgt som slaver.