GoToGate

Lesbos

Lesbos er Hellas’ tredje største øy målt etter areal. Lesbos ligger i det nordlige Egeerhavet, rett utenfor kysten av Tyrkia. Lesbos er formet som en hestesko (dersom man legger litt godvilje til), delt av Kalloni-bukten som spiser seg mer enn halvveis inn i øya. Lesbos er en svært frodig øy. Sørdelen av øya er i stor grad skogkledd, mens den nordre delen, og spesielt i nord-vest er vesentlig mer karrig, uten skog. Det fine med øya er, at selv om den er oppdaget av turister, så lever mange lokalsamfunn tilsynelatende helt uberørt av dette. Her skal du ikke mange kilometer avgårde før du må klype deg armen for å tro det du ser.

Mytilini og den sørlige delen av Lesbos
Hovedstaden på øya Lesbos heter Mytilini og ligger i sør-øst, ikke mange kilometerne fra flyplassen, på en liten halvøy. Mellom denne halvøya og resten av den sørlige delen av Lesbos ligger den vakre Gera-bukten, med masse små strender sjarmerende landsbyer. Her er terrenget svært kupert, noe du opplever når du kjører fra Mytilini til Plomari. Veiene er et kapittel for seg. De varierer fra skandaløst dårlige til absolutt førsteklasses. Merk deg at selv de beste nyasfalterte veiene plutselig kan gå over til å bli humpete krøtterstier der du nærmer deg en landsby. Spesielt om du kjører scooter eller motorsykkel kan du få deg en støkk her. Forklaringen på dette fenomenet er visstnok at staten bygger veiene i mellom landsbyene, mens lokalsamfunnet har ansvaret for veien i, ved eller forbi landsbyen. Grekere hater dessuten å selge jorden de har arvet, og staten eksproprierer ytterst sjelden.

Mytilini, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Fra Mytilinis havneområde

Litt mer om Mytilini
I Mytilini finner du flere interessante severdigheter. Byen ligger vakkert til ved en havnebukt, med promenade og en rekke restauranter. Byen er åpen, livlig og hyggelig. Det er en god del turister her om sommeren, men også et tydelig nærvær av lokale helter, som mer enn gjerne koser seg på kveldstid i havneområdet. Byen lå opprinnelig på en øy, atskilt av et strede fra fastlandet, som senere er grodd igjen. Den gamle bydelen, på ”øya” ytterst mot havet har et dominerende bysantinsk Kastro, en borg fra den tiden keiser Justitian i det Østromerske Riket Bysants styrte i dette området av Middelhavet. Navnet Bysants var tidligere navnet på den storbyen som i dag heter Istanbul (og som for sikkerhets skyld før het Konstantinopel, etter keiser Konstantin som gjorde kristendommen til statsreligion, og flyttet Romerrikets hovedstad dit). På ”fastlandet”, litt ovenfor kjernen av Mytilini, finner du for øvrig det gamle teateret.

En rusletur i Mitilini
Det kan være givende å rusle litt rundt på måfå i Mytilini. Havneområdet er oversiktlig. Den indre havnen er nesten sirkelrund, bar med en smal åpning ut mot den kraftige moloen. Ved den innerste kaien ligger Sapphos plass, hvor det finnes flere kafeer, barer og restauranter med utendørs servering. På sørsiden av havnen, der fiskerbåtene ligger fortøyd, er det fiskemarked tidlig på formiddagen. Mytilini er verd en nærmere titt. Byen var i sin tid meget velstående, ikke minst på grunn av handel og oliveneksport. Lesbos er kjent som Egeerhavets frukthage, og har en norm olivenproduksjon. Resultatet av velstanden er en ualminnelig homogen og vakker bebyggelse med herskapshus i Belle Epoque-stil. Få også med deg Theófilos-museet med verk av den lokale maleren Theófilos Khatzimikhail og Tériade-museet i den samme bygningen. Her er det en fin samling verker av blant andre Miró, Chagall, Picasso og Léger. Agios Therapón er en flott sentralplankirke som du bør få med deg. Den ligger rett ved havneområdet, ved siden av en av byens eldste skoler.

Mytilini, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Hovedstaden Mytilini sør på Lesbos har mye flott klassisistisk arkitektur

Mytilini – det arkeologiske museet
Det arkeologiske museet i Mytilini er utmerket. Vær oppmerksom på at museet består av to deler; nybygget øverst, med funn fra klassisk tid (cirka 480-335 f. Kr.), Hellenistisk (cirka 330-80 f. Kr) og romersk tid (cirka 80 f. Kr. til 300 e. Kr.), som f eks mosaikker, mynter etc, mens samlingene fra før-romersk tid befinner seg i den gamle delen et par hundre meter lenger ned i gaten. Her finnes en utrolig flott samling med arkeologiske funn fra antikken, både historisk og forhistorisk tid, som du for all del må få med deg, dersom du er interessert i slikt.

NB! Det er lett å overse både det gamle museet og annekset i museets gamle del. Inne i hjørnet, omgitt av søyletromler og andre arkitektoniske bygningsdeler fra antikken fra forskjellige funnsteder på øya, finnes det Aeoliske søylekapiteler, samt en epigrafisk samling, det vil si steintavler med skrift fra så tidlig som det 5. århundret før Kristus. Den Aeoliske søyleorden i stein ble utviklet til bruk i de første steinbygningene, templer i det 6. århundre, kun på denne øya. Noen hevder at den er forløperen til den Ioniske søyleorden, som vi finner i steintempler bygget fra cirka 550 før Kristus. Dem om det.

Lesbos’ tidlige mytiske historie
Lesbos var, i følge museumskatalogen ”Archaeological Museum of Mytilene”, i antikken kjent under en rekke navn: Macaria, Pelasgia, Imerte, Lasia, Aegeira, Aethiope og Mytonis. Navnet fikk øya etter helten Lesbos fra Thessalia. Diodorus Siculus skriver: ” – Og det var i denne tiden at Lesbos, sønn av Laphites, sønn av Aeolus, sønn av Hippotes, i lydighet mot orakelt i Phyto, seilet til øya med kolonister og slo seg ned her etter å ha giftet seg med Methymna, datteren til Macareus. Når Lesbos etter hvert ble en kjent og aktet mann, ga han øya sitt eget navn og kalte folket der for Lesbere.” De første som slo seg ned på øya, da denne fortsatt var ubebodd var, i følge Siculus, pelasgerne, og deres konge Xanthus, sønn av Triopas, kalte øya Pelasgia. Ifølge Strabo og de lokale tradisjonene i Lilleasia skal pelasgerne ha befolket hele den ioniske kysten nord for Mycale og øyene inntil. Herodotus, regnet som verdens første historiker, forteller i sin Historie (VII, 95) at ”aeolerne…i tidligere tider ble kalt pelasgere i følge den greske historien.”

Pelasgerne
Pelasgerne er i følge Herodotus et opprinnelig ikke-gresk talende folk, som levde i Hellas og på de greske øyene før det gresktalende folk bosatte seg her. Pelasgere ansees også av flere av antikkens historikere å ha forbindelse til etruskerne, gjennom at en pelasgisk stamme, tyrrhenerne, skal ha utvandret til Toscana i Italia. Søk gjerne på etruskerne i frisøket på hovedsiden på reisdit.no og les mer om dem. Syv generasjoner etter at pelasgerne slår seg ned på Lesbos, skal øya ha bli ødelagt av den store flodbølgen, i følge myten om Deucalion. Etter dette kom så den mytiske kongen Macar eller Macareus. Macar var i følge sagnet en av Heliadene, sønn av Helios og Rhodos – som kom til Lesbos fra Rhodos. Fra Lesbos koloniserte han deretter Chios, Samos, Rhodos og Kos. Macareus’ døtre Mytilene, Methymna, Antissa, Arisbe, Issa, Pyrrha og hans ene sønn Eresus ga navn til en av øyas byer.

Homer, Iliaden og Odysseen
Homer henviser i Iliaden til Lesbos som Macars kongerike og bruker øyas navn for å definere Kong Priam av Trojas rike rent geografisk. Troja befinner seg noen mil nord for Lesbos, på fastlandet vis-à-vis Hellesponten, det stredet man må passere for å seile til Svartehavet. Også i Odysseen nevner Homers Lesbos som et sted der Nestor, Diomedes og Menelaus ba til Zeus om å lede dem trygt hjem til Ithaka etter at beleiringen av Troja var over – etter ni år og byen var lagt øde. Mer om Lesbos’ mytologi kan du blant annet lese i museumskatalogen ”Archaeological Museum of Mytilene”.

Kort om øyas tidlige historie
De tidligste bosetningene fra overgangen sen neolittisk tid/bronsealder som er funnet på øya, befinner seg på Østkysten ved Chalakies. To bronsealdersteder er funnet ved Kallonibukten, den ene ved Kourtir, fem ganger større enn den andre som befinner seg ved Lisvori, som skal befinne seg litt unna kysten. Her er kartene i museumskatalogen ”Archaeological Museum of Mytilene” dessverre ufullstendige. Havnivået har for øvrig steget, noe som betyr at mange av de eldste boplassene på øya kan befinne seg under vann. Aeolerne antas opprinnelig å bestå av utvandrende familier fra det mykenske rikets sammenbrudd ca 1050-1000 år f. Kr. Disse reiste fra områdene rundt Argolis på Peleponnes’ vestside, der vi kjenner steder som Tyrins, Argos, Mykene, Lakonia (Sparta) og Korint.

Ouzobyen Plomari
Plomari er ouzo-byen fremfor noen i Hellas. Ouzo fra Lesbos, og Plomari i særdeleshet, går for å være den beste, og følgelig dyreste, ouzoen i Hellas. Det Plomari har å by på er imidlertid førsteklasses og verdt hver eneste cent. Plomari er vel verdt er besøk. Du kommer i byen via den svingete og smale hovedveien, via havnen og havnepromenaden. Her ligger en rekke barer og restauranter frem til der gågata begynner og bilveien går rundt, til “torget” der bussen stopper, taxiene venter og politistasjonen ligger. Små krokete veier og smug går på kryss og tvers i dette lille bysenteret. Torget er for øvrig stedet der Plomaris mannfolk samler seg ut på kvelden for et glass ouzo eller en kopp kaffe og sosialt samvær. Her er et yrende folkeliv, der lokalbefolkningen dominerer, selv om innslaget av turister og er godt synlig.

Du kan velge mellom en rekke innen- og utendørs restauranter som enten ligger ved sjøen før gågata, i selve gågata eller oppe i byen. Selve svisken er den hyggelige restauranten ved det enorme, gamle treet. Det er moro å sitte foran en av de ekte greske barene ved torvet å se på folkelivet. Plutselig dukker sigøynere opp med sine gamle bulkete Toyota pick-up’er for å selge frukt. Interessen er stor, de greske mannfolkene handler, og konene kommer av og til ruslende, kanskje for å sjekke hva gubben egentlig driver med. En fin liten by, Plomari.

Kirke- og håndverksbyen Agiasos 
Agiasos er en spesiell by, kjent for keramikkproduksjon. Det kan være ytterst forvirrende å finne veien til Agiasos ut av Plomari, men du skal opp en bratt bakke ut av Plomaris bakre del. Veien er brukbar et stykke ut av byen, men går over til grusvei når du kommer opp i høyden. Her er det relativt grønt og frodig og en fantastisk utsikt over havet mot Tyrkia. Etter en del kilometer på skumpete grusvei dukker plutselig Agiasos opp, eller rettere sagt alle byens tak nedenfor veien. Agiasos er øyas religiøse sentrum. Kirken er tilegnet Jomfru Maria og inneholder et etter sigende undergjørende ikon som ble brakt hit i år 803 og som ifølge tradisjonene er laget av evangelisten Lukas, med voks og mastik, en kvaetype som kun finnes på naboøya Chios. Du kan selv se ikonet i kirken. Husk å dekke til bare ben og armer før du går inn. Grekere er svært religiøse og opptatt av å vise respekt. Kirken er for øvrig full av ikoner og annen vakker kirkekunst, typisk for Hellas. Rundt kirken befinner det seg en rekke forretninger, kafeer og små restauranter. Det sies at folk i Agiasos snakker en svært gammel, for andre grekere nesten uforståelig dialekt, ettersom byen har ligget så vidt isolert gjennom tidene. Det er flere keramikkutsalg i byen og det selges broderier, duker og stoffer for dem som liker det. Her kan oppleve å bli vennlig og blidt jaget inn i en tekstilbutikk, bestemt plassert ved veven og vist hvordan saker og ting foregår. Byen har definitivt oppdaget turistene, men turistene har ikke i samme grad oppdaget byen. De fleste som kommer hit gjør det med buss via organiserte utflukter. Et besøk anbefales.

Lesbos – veien fra sør mot nord
Veien videre nordover leder opp mot Kalloni-bukten der du passerer Phyrra, hvor en av de opprinnelige byene på Lebos ble anlagt på slutten av det 2. årtusen før Kristus, hvor det i dag kun er spredt bebyggelse. Det eneste som er igjen av antikkens Pyrrha er restene av et stort tårn, som nå ligger delvis under vann. I dette området skal nok arkeologene med tid og stunder grave frem mang en godbit. Videre inn i bunnen av bukten, kommer du inn på hovedveien nordover. Ikke mange hundre meter i retning syd, tar du av til venstre og kommer til Mesa, der arkeologer var full gang med å grave ut et dorisk tempel. Vi forsøkte å invitere oss selv inn på den inngjerde området for ta en titt, men oppnådde kun at en herre låste igjen porten uten å ofre oss et blikk.

Molivos, middelalderborg, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Molivos er en meget vakker og trivelig liten by, med en middelalderborg på høyden over byen

Litt om Molivos
Veien nordover mot Molvios eller Mithymna (som byen het i antikken, og mange fremdeles kaller den) går i kupert terreng med en og annen småby her og der. Når du nærmer deg Molivos vil du kjenne det på luften. Sval sjøbris bidrar til å gjøre livet litt mer behagelig, og snart kan du parkere bilen, gjerne ved den gamle olivenfabrikken inne i bukten, som i dag er hotell. Det går også an å kjøre helt ut til moloen, hvor du finner et lite kunstnersenter, et hyggelig hotell og flere restauranter og barer. På kveldstid her ute er det überkoslig og romantisk, bare så det er nevnt.

Molivos, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

I fiskerhavnen er det flere hyggelige restauranter, et hotell og brukskunstbutikker

Litt mer om Molivos
Byen Molivos ligger i skråningen under en gammelt bysantinsk borg, eller kastro, som det kalles her. I skråningen er her det et mylder av smågater med en mengde butikker, som selger alt mulig rart. Det finnes også mange restauranter i denne delen av den hyggelige byen. Kastro ble for øvrig senere overtatt av genoveserne i 1373 før det falt i tyrkernes hender under felttoget til Muhammed erobreren i 1462. Borgen ble gjennomrestaurert i 1995 og brukes i dag til konserter og som teaterkulisse. Den originale jernbeslåtte døren er fortsatt intakt, og det arrangeres omvisninger for den som er interesser. Molivos er vel tilpasset turisme med de fordeler og ulemper det innebærer. Her finnes også et lite arkeologisk museum, med dette var stengt for oppussing under vårt besøk. Molivos er et ypperlig utgangspunkt for utflukter til Sigri, Antissa og Eressou.

Klosteret Moni Ypsilou og The Petrified Forest – den forstenede skogen
Klosteret Moni Ypsilou, beliggende på en 511 meter høy fjelltopp, der i dag (i hvert fall i 2002) 4 munker lever isolert. Klosteret har en fenomenal utsikt over øya, både det steinete og karrige landskapet mot sør og vest og de frodige grønne slettene i nord og øst. Her råder stillheten bare avbrutt av en turist eller to, som oss. I klostergården så vi rester etter både doriske og joniske søyler, noe som kanskje tyder på at fjellet i sin tid har båret et tempel. Det ville i så fall ikke forundret meg. Absolutt verd å besøke. Herfra er veien kort til en stor park med en forstenet skog. Du kan rusle rundt og se store trestammer, som for 15 millioner år siden ble begravd i et vulkanutbrudd, og som med tid og stunder ble forsteinet. Det er visstnok det eneste stedet i Europa hvor dette er skjedd.

Sigri og Antissa
Sigri er en liten havneby med molo og hvite små murhus, mens Antissa, ligger litt inne i landet. Antissa er et ypperlig sted å stoppe for lunsj på en av restaurantene i sentrum i skyggen av trærne. Her får du selskap av sortkledde menn og kvinner, eldre mennesker som prater sammen og koser seg. Etterpå bør du rusle rundt i Antissa og titte litt, og kanskje besøke det sjarmerende lille landsbymuseet. Her er det møbler, klær, fotos, og forskjellig fra de siste par hundre årene. Ikke noe must, men morsomt å se. Cirka 8 km nord for Antissa, ved kysten, ligger antikkens Antissa, som visstnok en gang var en pelasgisk by. Det skal finnes steinrester av et lite havneanlegg fra denne tiden, i dag beliggende under vann. Restene av den genovesiske borgen Oviokastro finner du øst for den lille fiskerlandsbyen Gavathos.

Eresos – en av antikkens viktige bystater
Herfra kan du kjøre mot Eresos hvor du finner badebyen Skala Eresou. Her befant antikkens Eresos seg. Dagens Skala Eresou har faktisk både restene av et akropolis, og et lite arkeologisk museum. Antikkens Eresos var som tidligere nevnt en av eldre bystatene på Lesbos. Byen ble grunnlagt en gang mellom år 1100 og 900 før Kristus, i overgangen bronsealder til jernalder, på det stedet som i dag heter Skala Eresou. Byen utviklet seg gjennom århundrene til å bli et viktig handelssenter, som fikk avsetning for sine produkter så langt unna som i Egypt. Eresos var også fødestedet til den kvinnelige dikteren Sappho (circa 628-568 før vår tidsregning), viden kjent for sin vakre lyrikk. Takket være hennes talent, dyktighet og kreativitet, kunne hun starte en skole i Mytilini, der unge kvinner fra hele det østlige middelhavsområdet fikk undervisning i musikk, sang, diktning og dans. Hun ble i antikken kalt den tiende muse, noe som forteller om hennes berømmelse.

Mer om Eresos
Eresos er også fødestedet til Theophrastus (cirka år 372-277 før Kristus), elev av Platon og etterfølger av sin lærer som leder og administrator av den vel kjente Peripatetiske Skole. Theophrastus er i dag ansett som botanikkens far. Forfatteren og filosofen Phanias kom også fra Eresos (det 4. århundre før Kristus). I det som i dag heter Vigla-åsen finner vi Eresos’ gamle akropolis, som er en helt spesiell arkeologisk plass. Deler av et før-hellensk anlegg, med en såkalt pelasgisk mur, er bevart, så vel som før-hellenske porter. Om dette har vært et kultsted allerede i bronsealderen kan vi bare spekulere i. Videre finner du her restene av en romersk brønn, og rester av to tårn, et tyrkisk og et genovesisk. Eresos hadde i antikken et stadion, et teater, markedsplass, prytanium (et bygg for ledende embedsmenn) og flere templer tilegnet forskjellige guder: Apollo, Dionysos og Poseidon. Man mener også at et stort tempel til ære for Pallas-Athena befant seg på det stedet der som i dag kalles Minavra, bortenfor havnen, ved kapellet tilegnet Panagiouda.

Skala Eresou, Eresos, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

En liten kirke ved Skala Eresou

Eresos – utgravninger fra oldkirken
Utgravninger har også avdekket restene av to tidlige kristne kirker. Den ene, St. Andreas basilikaen dateres tilbake til 400-tallet og befinner seg rett bak dagens ortodokse kirke i Skala Eresou. Selv om tidens tann har tæret kraftig på restene av kirken, forteller de imponerende bysantinske mosaikkene om fordums prakt og rikdom. Ved siden av basilikaen er St. Andreas’ helgengrav, et lite tempel bestående av relikviene etter Eresos’ beskytter. Afendelli-kirken er den andre kirken fra tidlig kristen tid, og befinner seg vest for stranden, i et gjengrodd område. Eresos opplevde nedgangstider og politisk instabilitet i tiden før romerne besatte øye, og bidro til orden og velstand. I 1462 ble Lesbos underlagt tyrkisk styre, og i det 17. århundre ble byen flyttet 4 km inn i landet for å unngå angrep fra pirater. Eresos ble dermed overlatt til fiskere og elder bygninger overlatt til seg selv.

I 1821, under det forhatte tyrkiske styret, klarte nasjonalhelten Dimitris Papanikolis å sette fyr på stoltheten til den tyrkiske marinen, et stort krigsskip kalt Intrepid, som for øvrig betyr ”Skipet som ikke tar ordre”, som sank om natten utenfor Skala Eresou. Friheten kom til øya i 1912, da Lesbos ble en del av Hellas. Den nye byen Skala Eresou ble grunnlagt i 1920 og her finnes fremdeles flere av de opprinnelige husene, i hovedsak på Vigla-åsen.

Feriebyen Vatera og restene av et Dionysostempel
Den vesle ferie- og badebyen Vatera har en enorm strand og massevis av små hoteller og overnattingstilbud. Ute på odden, ved kirken, beliggende på en klippeformasjon med utsyn over havet og stranden, ligger restene av et beskjedent dorisk Dionysos-tempel, visstnok fra det 7. århundre. Mange av marmorsteinene herfra er havnet i kirken, men slik er det bare. Herfra kan du kjøre veien sydover langs stranda og snart komme over på en humpet grusvei opp i lia og inn i fjellheimen i retning Plomari. Her er trafikken mildt sagt minimal i det frodige, skogkledde landskapet med fenomenal utsikt over Egeerhavet.

Billig flyreiseBillig hotell

Billig flyreise
Billig hotell

 Mytilini, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Et krigsskip i havnen til Lesbos’ hovedstad Mitilini

Molivos, kastell,  Mytilini, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Kastellet fra middelalderen ligger helt øverst i byen Molivos

Molivos, Mytilini, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Kastellet over Molivos er et museum åpent for publikum

 Molivos, Mytilini, Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Fra kastellet i Molivos er det utsikt over til Tyrkia

Bebyggelsen i Molivos strekker seg helt opp til kastellet

petrified forest,  Lesbos, antikken, Øyene, Hellas

Fra The Petrified Forest, en park med sjeldne forstenede trær

Fra de fine badestrendene ved Petra på Lesbos