Lyon

 

Lyon – der elevene møtes

Lyon ligger der de to store elvene Saône og Rhône møtes. Saône kommer fra nord, mens Rhône har sitt utspring i alpene i nærheten av St Gott­hard, via innsjøen Lac Leman, også kalt Genfer­sjøen. De to store vann­veiene ga byen tidlig en viktig stra­te­gisk belig­genhet. Elvene Saône og Rhône er også i stor grad med på å forme Lyon. De løper et stykke nesten paral­lelt, og sørger derfor for at Lyons histo­riske sentrum ligger på en halvøy, som bærer navnet Presqu’île, hvor også shop­ping­strø­kene, rådhuset og flere fine museer befinner seg. Et gammelt uttrykk hevder for øvrig at Lyon ikke har to, men tre elver – Saône, Rhône og beaujoulais!

Den røde jern­brua for fotgjen­gere som forbinder Presq’Ile med Vieux Ville.

Lyon by har omtrent 450 tusen innbyg­gere, mens stor­by­om­rådet rundt teller om lag 1,7 millioner innbyg­gere. Lyon er i dag først og fremst inter­na­sjo­nalt kjent som Frank­rikes, Europas og verdens gastro­no­miske hoved­stad. Det kan være en utford­ring å finne frem i denne stor­byen. Vi anbe­faler derfor et godt bykart hvor også smågater er avmerket, ikke minst slik at du skal kunne orien­tere deg i gamle­byen. Merk deg at du ikke har vært ordentlig i Lyon uten å ha tilbrakt minst en kveld i Vieux Ville på vest­bredden av Saône, der Cath­é­drale Saint-Jean befinner seg. I den trive­lige smale brosteins­gaten Rue St Jean vil du finne en rekke hygge­lige barer, kafeer og restau­ranter, mange av dem små og intime.

Lyon har kaier langs elvene, akkurat som Paris. HerQuai des Céles­tins. Foto: Flayas / Wikipedia.

Mer om Lyon – Frankrikes gastronomiske himmelrike

Lyon har en rekke gour­met­res­tau­ranter med Michelin-stjerner, og et stort utbud av rôtis­se­ries, bistros og buchons, der prisene kan være svært sympa­tiske. Buchons er typiske for Lyon, en krys­ning mellom en bar og bistro, en slags tapasbar på fransk. Den verdens­kjente nå avdøde chef’en Paul Bocuse var et bysbarn med egen kjent restau­rant, og regnes som far til nouvel cuisine, den lettere og mindre kalori­rike arvta­geren til haut cuisine som ble lansert på 60-tallet og senere tok verden med storm på 80-tallet. Begge deler er for øvrig tilgjen­gelig i Lyon, i tillegg til masse annet.

 

Paul Bocuses andre restau­rant i Lyon – Le Nord.

Paul Bocuses egen restau­rant er topp­ran­gert med tre stjerner i Guide Michelin og ligger cirka 4 kilo­meter nord for sentrum, men Bocuse har én restau­rant til i byen – Le Nord. Lyon med omegn kan by på hele 16 restau­ranter med Michelin-stjerner. Du kan velge mellom 9 restau­ranter med én stjerne, 6 med to stjerner og én med tre stjerner i Guide Michelin. Det trenger ikke være så fryk­telig dyrt å besøke en restau­rant med Michelin-stjerner i Lyon. Vi er vant til svært stive restau­rant­priser hjem­mefra, og med det som utgangs­punkt er du alle­rede et godt stykke på vei. Bestill på forhånd. Bruk gjerne Michelin-guide-linken på denne siden.

Pano­rama over den gamle og vakre byen Lyon fra Fouvrièrehøyden.

Presqu’île – Lyons hjerte

Den smale halvøya eller land­tungen som følger de siste kilo­me­terne av Saône og Rhône før de samles, er i dag Lyons livlige bysenter. Her finner du for eksempel det flotte barokke rådhuset (Hotel de Ville) på Place des Terreaux, oppført mellom 1645–52 og restau­rert etter en brann i 1674 av Mansart. Bak rådhuset finner du for øvrig det sterkt omdis­ku­terte opera­bygget, en hangar­lik­nende tønne­formet bygning med klas­si­sis­tisk fasade. Rett ved Place des Terreaux ligger ligger Palais St.-Pierre, et bene­dik­ti­ner­kloster fra 1600-tallet i senre­nes­sanse­stil, som i dag huser det utmer­kede Musée de Beau Arts, et uhyre inter­es­sant og innholds­rikt museum. Her er det ikke bare en fantas­tisk kunst­sam­ling, men også egyp­tiske og greske samlinger, i tillegg til objekter fra det fjerne og nære Østen. Musée de Beau Arts finner du også en mengde kunst­gjen­stander fra middel­al­deren og en omfat­tende mynt­sam­ling. Se linker for detal­jert beskri­velse av samlingene.

Lyon – Cath­é­drale Saint-Jean-le-Baptiste ble påbe­gynt i år 1160 på restene av en kirke fra 500-tallet.

Mer om Presqu’île – Lyons hjerte

Presqu’île kan by på svært allsidig arki­tektur, fra alle de epoker som er repre­sen­tert i Lyon, med unntak av romertid. Gågaten Rue La Repub­lique er for øvrig byen handle­gate nummer én. Flere fine museer knyttet til Lyons merkan­tile virk­som­heter finnes i denne bydelen. Musée de l’Imprimerie tar for seg trykke­kunsten, hvor Lyon fikk en sentral rolle et par tiår etter at Guten­berg i 1445 videre­ut­viklet og perfek­sjo­nerte tryk­king med blysats. Musée Histo­rique des Tissus tar for seg Lyons viktigste indu­stri, nemlig stoffer og tekstiler. Lyon hadde en omfat­tende veve­in­du­stri alle­rede før silken kom på 1400-tallet. Museet har en besnæ­rende samling med tekstiler helt tilbake fra romer­tiden, i tillegg til silke og gobe­liner. Et litt beslektet museum, Musée des Arts Deco­ra­tifs, kan også by på en fin gobe­lin­sam­ling, i tillegg til møbler, bruks­kunst, porselen og husgeråd. I nærheten av de to siste museene kan du se en av de eldste kirkene i Lyon, nemlig klos­ter­kirken Abbaye St. Martin d’Ainay fra år 1017 i romansk stil. Et par kvar­taler nedenfor denne kirken ligger en stor jern­bane­sta­sjon og nedenfor den igjen, industriområder.

Fra foten av høyden Croisse Rousse, kalt Grande ‘Côte, på nedsiden av den nyere bebyg­gelsen. Foto: arno. / Wikipedia.

Croix-Rousse – silkearbeidernes by

Croix-Rousse er som nevnt den andre markante høyden i Lyon. Her holdt silke­in­du­strien til fra 1400-tallet, og på den andre siden av høyden bygde de rike handels­men­nene alle­rede i middel­al­deren sine påkos­tede hus. Her finner du også et amfi­teater fra år 19, hvor de første kristne marty­rene ble drept med grusomme metoder. I denne bydelen finner du også et inter­es­sant silke­ar­bei­der­mu­seum – Maison de Canutes – hvor du kan se forskjel­lige typer vever og andre verktøy og gjen­stander fra denne indu­strien. Hvis du går fra Place de Terreaux mot Croix-Rousse, vær oppmerksom på at du kan benytte en av de berømte trabouls, passa­sjer gjennom hus og kvar­taler – les mer om dem under avsnittet om middel­alder. Fra nr Place de Terreaux 6 kan du nemlig spasere på canut-vis til du kommer til den vakre Eglise St.-Polycarpe fra 1670. Poly­carpe var for øvrig en biskop i Smyrna, dagens Izmir vest i Tyrkia, som under­viste og vigslet Irenaeus, som utvandret og ble den første biskopen i Lyon på slutten av 100-tallet under romersk styre.

Utsyn fra fra høyden over Quarter Saint-Jean med den gotiske kirken av samme navn til høyre.

Vieux Lyon – det historiske Lyon på Unescos liste over Verdensarven

Gamle­byen Vieux Lyon ligger under Four­vière-høyden, der også romerne anla sin by, som det for øvrig er en fryd å se restene av i dag. I denne sjar­me­rende gamle­byen kan du rusle rundt i smale smug, på brostein under typiske traboules – portaler som leder til over­bygde under­ganger mellom bolig­kvar­taler – og kose deg på åpne plasser omgitt av renes­sanse­be­byg­gelse, og besøke noen av verdens beste restau­ranter. Her har det bodd mennesker sammen­hen­gende i mer enn to tusen år. Her utviklet det seg en by fra antikken, gjennom tidlig middel­alder frem til renes­sansen på 1400-tallet på helt unikt vis, ikke minst på grunn av natur­gitte omsten­dig­heter. I gamle­byen, ved foten av Fouvrière-høyden finner du Europas nest mest omfat­tende sammen­hen­gende renes­sanse­be­byg­gelse, bare renes­san­sens mor, Firenze overgår Lyon i så måte. I gatene Rue Saint-George, Rue Saint-Jean og Rue Juiverie finner du de flotteste.

Fra Vieux Ville, som ligger under Fouvrière­høyden. Her finner du mye renessanse-arkitektur.

 

Du er nesten nødt til å se Lyon fra Fouvrière­høyden. Ta gjerne taubanen opp, og vær klar over at det i tillegg til de romerske teat­rene også befinner seg et meget bra arkeo­lo­gisk museum her – nemlig Musée de la Civi­li­sa­tion Gallo-Romaine.

Litt historie – det romerske Lyon

Etter at Lugdunum ble grunn­lagt av romerne i år 43 før Kristus, fikk Lyon raskt høy status. Lyn ble utgangs­punktet for de romerske hoved­veiene nord­over, og siden hoved­stad i Gallia. Lyons belig­genhet i den frodige Rhone­dalen, gjorde den til et knute­punkt for handel fra slet­tene i nord og Alpene i øst, samtidig som store mengder gods ble skipet inn og ut via Marseille, etter omlast­ning til og fra mindre frakt­båter. To romerske keisere er født her, Clau­dius (født år 10 f Kr og død år 54 e Kr) og Cara­calla (født år 188 e Kr død år 217 e Kr). Alle­rede i romer­tiden vokste byen hurtig og den romerske bebyg­gelsen spredte seg østover til den andre siden av Saône og byens andre høyde, Croix-Rousse på halvøya mellom elvene. Fest­nings­verk ble reist på begge sider av elven Saône.

Romernes nærvær for to tusen år siden har etter­latt seg tyde­lige spor.

Etter romer­ri­kets sammen­brudd ble Lyon under­lagt burgun­diske konger. I dag kan vi se flere romerske bygg­verk og ruiner i Lyon. Det store teateret, som rommet cirka 10.000 tilskuere, ble bygget år 15 før Kristus, og ble oppgra­dert av keiser Hadrian, som regjerte fra år 117 til 138. Ved siden av ligger en mindre musikk­scene – et odeon – som kunne ta 3.000 tilskuere, som sann­syn­ligvis ble bygget litt senere i det første århundret etter Kristus. Amfi­tea­teret, som ligger på Croix-Rousse-høyden, ble bygget alle­rede i år 19 etter vår tids­reg­ning, i forbin­delse med et alle­rede eksis­te­rende alter dedi­kert til Roma og keiser Augustus.

Rue des Tables-Clau­diennes betyr at her fant de bordet til den romerske keiseren Clau­dius! Foto: Ursus / Wikipedia.

En korskole fra Karl den Stores tid – La Manécanterie

La Mané­can­terie er en nesten 1.200 år gammel gammel bygning – opprin­nelig oppført under Karl den Store tidlig på 800-tallet, men i dag i den tilstanden den var etter ombyg­ginger rundt år 1.070. Bygningen står nesten vegg i vegg med Cath­é­drale Saint-Jean og er del av et tidli­gere kloster som var tilknyttet kate­dralen. Denne vesle vakre bygningen gjorde opprin­nelig tjeneste som matsal i klos­teret før den ble skole for korgutter som utførte en viktig del av den katolske litur­gien i middel­al­deren. Bygningen er nydelig deko­rert med enga­sjerte søyler og deko­rerte arkader og blindar­kader, og på ende­veggen kan man se byggets struktur med buer i tofarget stein.

Ved siden av Cath­é­drale St.-Jean finner du et bygg du skal se nærmere på – Mané­can­terie korskolen, som ble bygd på initiativ fra Karl den Store – på begyn­nelsen av 800-tallet. Foto: Gonedelyon / Wikipedia.

Lyon i middelalderen

Vi kan se mange spor etter middel­al­deren, i Lyon. Les traboules, passa­sjene gjennom og under bolig­kvar­te­rene i bydelen Presqu’île er fra så tidlig som det fjerde århundret. Lyon var tett befolket med en bystruktur og gate­nett som ble gjen­nom­hullet av traboules for at folk skulle ha lettere tilgang til vann fra elven Saône. Senere fikk traboules andre funksjoner.

Fra et veveri på 1800-tallet. Kilde: Wikipedia.

Under renes­sansen og silke­in­du­striens stor­hetstid, ble disse gangene benyttet av silke­ar­bei­derne – canuts – for å spare tid når de skulle til og fra høyden Croix-Roux, der silke­ve­ve­riene lå, med råstoffer og tekstiler. I dag finnes det cirka 40 traboules som er åpne for publikum, både ved foten av Croix-Rousse og i gamle­byen. I den tidlige renes­sansen fikk Lyon for øvrig en spesiell rolle i euro­peisk handel. Midt på 1400-tallet var Lyon en av Europas tetteste befol­kede byer, inndelt i 36 bydeler. Den eneste bydelen i det davæ­rende sentrum som ikke var tett­be­bygd, var åssiden ved Croic-Rousse. Her bygget velstå­ende handels­menn fra Italia, Tysk­land og Holland sine påkos­tede villaer, og her ble det anlagt vinmarker.

Nydelig renes­sanse i Vieux Ville – Maison des Avocats – Advo­ka­tenes hus. Foto: Gonedelyon / Wikipedia.

Lyons vekst under renessansen

På 1500-tallet var Lyon over­be­folket, og det ble på grunn av risiko for epide­mier besluttet å utvide byen, i første omgang sørover på Presqu’île. Områ­dene rundt Place Bell­cour og sørover ble utbygd på slutten av 1500-tallet og gjennom 1600-tallet. Senere ble omkring­lig­gende kommuner innlemmet i Lyon, og det ble ryddet plass til hoved­gater i middel­al­der­byen. Resul­tatet er at du i Lyon kan vandre i sentrum og tydelig se utvik­lingen fra middel­alder til renes­sanse, barokk, klas­si­sisme og til og med litt Art Noveau. Alle arki­tek­tu­rens epoker er repre­sen­tert i denne flotte byen.

Illust­ra­sjon av Lyon anno 1555. Foto: Jean­Bono / Wikipedia.

Mer om arkitektur i Lyon

Hvis du er spesielt inter­es­sert i arki­tektur, kan du titte nærmere på følgende bygninger i Lyon, som Unesco nevner i sin begrun­nelse for å oppføre Lyon på listen over Verdens­arven. Først de offent­lige byggene: Den gamle korskolen Mané­can­terie, som ble oppført rundt år 800 og ombygd sent på 1000-tallet, samt klos­ter­kirken Abbaye St.-Martin d’Ainai i romansk stil, som stod ferdig i år 1107.

Inte­ri­øret i klos­ter­kirken til Abbaye St. Martin d’Ainay er i romansk stil med en bysan­tinsk-inspi­rert freske i korets apside. Foto: Chat­Pardeur / Wikipedia.

Cath­é­drale (Prima­tiale) Saint-Jean-le-Baptiste ble påbe­gynt i år 1160 på restene av en kirke fra 500-tallet. Apsisen er i romansk stil, mens resten av kate­dralen hoved­sa­kelig er bygget i homogen tidlig gotisk stil, til tross for at den først sto ferdig i år 1481. Kirken Eglise Saint Saint-Nizier ble påbe­gynt på 1300-tallet med flam­boyant gotisk kor, klas­sisk renes­sanse­fa­sade og nygo­tisk spir, mens rådhuset Hôtel-Dieu ble oppført i over­gangen 1600–1700-tallet der origi­nalen fra middel­al­deren sto. Børsen Loge du Change ble oppført mellom 1745–80, og er nå en protes­tan­tisk kirke. Basi­lica Notre Dame de Four­vière, som troner over Lyon på høyden ved samme navn, ble bygget i peri­oden 1872–96, og vever­skolen École de Tissage ble tegnet av moder­nis­t­ar­ki­tekten Tony Garnier mellom 1927 og 1933.

Maison Thomassin ble oppført i gotisk stil sent på 1200-tallet, og er nesten ikke til å tro. Foto: Phinou / Wikipedia.

Mer om Lyon – en arkitektonisk vandring i tid

Så til privat­husene: Maison Thomassin ved Place du Change ble oppført sent på 1200-tallet og utvidet på 1400-tallet. Huset til poeten Maurice Scève sto ferdig i år 1493 og ble påbygget en etasje på 1600-tallet. Cham­berla­in’s Mansion ble oppført i peri­oden 1495–1516 og illust­rerer over­gangen fra gotikken til fransk renes­sanse; mens Løvenes Hus i senre­nes­sanse manie­ris­tisk stil sto ferdig i år 1647. Den klas­siske bygningen ved Quai Andre Lassagne er fra år 1760, mens Huset med 365 vinduer, et eksempel på en leie­gård bygget for silke­ar­bei­derne canuts, er fra midt på 1800-tallet.