Madrid

 

Om å orientere seg i Madrid

Meste­parten av det stor­byen Madrid har å tilby sine besø­kende ligger mellom to stor­slåtte park­an­legg – Jardines del Campo del Moro ved det konge­lige slottet vest i sentrum – og Parc Retiro ved Prado-museet i øst. Mellom disse vakre park­an­leg­gene finner du Madrids gamleby, med Plaza Mayor og småga­tene i den trive­lige bydelen La Latina på nedsiden. Noen hundre meter østover fra denne kvad­ra­tiske plassen, finner du Placa Porta del Sol, der gåga­tene Calle de Carmen og Calle Preciados starter, begge shop­ping­gater av format, for dem som er opptatt av slikt. Madrid har et velfun­ge­rende t‑banesystem, ikke over­ras­kende kalt Metro.

Pano­rama over Madrid med Rio Manza­nares og Palacio Real i bakgrunnen.

Mer om Madrid

Madrid har et meget livlig uteliv, ikke minst på grunn av byens mange studenter. Ved hoved­gaten Calle Mayor, full av forret­ninger med kjempe­fine shop­ping­mu­lig­heter. Madrid i Spania er Spanias hoved­stad, en velre­gu­lert og vakker by med mer enn 5 millioner innbyg­gere. Her er en mengde kirker, museer, galle­rier og klostre, sammen med et utall kafeer og fortaus­res­tau­ranter, som gjør byen til et funn for besø­kende. Madrid ligger på 600 meters høyde. Somrene er varme, mens vintrene kan være rela­tivt kalde. Både sommer, vår og høst egner seg godt for besøk.

Konge­hu­sets resi­dens Palacio Real ble bygd opp igjen på restene av et gotisk palass, som brant ned i år 1734.

 

Madrid og gamlebyen

Madrid er ingen spesielt gammel by. Byen ble grunn­lagt av den arabiske emiren Muhammed den første, en gang i siste halvdel av 800-tallet. Han sørget for at det ble bygd en fest­ning ved elven Rio Manza­nares og i århund­rene som kom, vokste det frem en liten by langs elvens bredder. Byen ble erobret av spanske kristne under Recon­quista, gjen­erob­ringen, i år 1085, etter at meste­parten av den iberiske halvøya hadde vært under muslimsk maurisk styre siden år 711. Da ble fest­ningen ombygd til et palass i gotisk stil, som brant ned i år 1734. Det ble gjen­opp­bygd som Palacio Real, dagens konge­lige slott. Slottet er åpent for publikum, og inne­holder prakt­fulle bygninger og inte­ri­ører, samt kunst i verdens­klasse. Foran Palacio Real ligger Madrids operahus, Teatro Real. Et kvartal nordenfor finner du en liten plass med klos­teret Mone­sterio de la Encar­nación, grunn­lagt i år 1611 på initiativ av Margaret av Øster­rike, som var kong Felipe IIIs make og Spanias dron­ning. Dette er åpent for publikum.

Bak statuen ser du Torre de Lujanes fra 1400-tallet ved Plaza de la Villa.

Den eldste delen av gamlebyen

De eldste delene av Madrid ligger rundt Plaza de la Villa langs hoved­gaten Calle Mayor, et par kvar­taler fra Plaza Mayor. Her finnes Torre de Lujanes og Casa de Lujanes fra 1400-tallet. Her kan du også se et inngangs­parti i mudejar-stil, på fasaden til Hemero­teca Muni­cipal, som har mer enn 70 tusen aviser i arki­vene sine. Mude­jar­stil er en arki­tek­to­nisk blan­dings­stil, særegen for Spania og Portugal, som har konser­vert impulser fra arabisk kunst og arki­tektur. Kirken San Nicholás de Bari ligger ved en liten plass ved samme navn, og er kanskje Madrids eldste bygning. Man speku­lerer på om tårnet tidli­gere har tilhørt en islamsk moské.

Mer om Madrid og gamlebyen

I dette strøket bort­over mot Plaza Mayor finner du smale smug og små plasser, med mange hygge­lige serve­rings­steder, både tapas­barer og tradi­sjo­nelle restau­ranter. Hit kommer både byens befolk­ning og besø­kende for å spise lunsj og middag. Man spiser et solid kvelds­måltid sent i Madrid. Madrids flotte fersk­vare­marked, Mercado de San Miguel, ligger mellom disse to plas­sene. Et besøk i disse markeds­hal­lene anbe­fales på det varmeste. Her finner du deli­ka­tesser, skinker, pølser, grønn­saker, oster, frukt, kjøtt og fisk i et utvalg du knapt kan fore­stille deg. Svine­kjøtt er råvare for mange spanske deli­ka­tesser. De spanske speke­skin­kene er verdensberømte.

En av porta­lene inn til Madrids flotte hoved­plass fra 1600-tallet, Plaza Mayor.

Plaza Mayor – Madrids store møteplass

Plaza Mayor er en stor­slått og elegant plass, midt i Madrids gamleby, med en rekke uten­dørs serve­rings­steder. Området ble ryddet og plassen påbe­gynt på begyn­nelsen av 1600-tallet, og er plan­lagt og tegnet av Juan de Herrera på slutten av 1500-tallet. Selve byggingen av plassen ble gjen­nom­ført av hans elev, arki­tekten Juan de Mora. Herrera er også mesteren bak det enorme klos­teret El Esco­rial utenfor byen. Mer om El Esco­rial i eget avsnitt. Plaza Mayor er omgitt av en helhetlig bygnings­masse i ganske stram, opprin­nelig klas­sisk spansk tolk­ning av renes­sanse­stilen, som i dag kalles Herrera-stilen. Plassen ble herjet av brann på 1700-tallet og deler av bebyg­gelsen ble gjen­opp­bygd av Juan de Vill­a­nueva, som er mesteren bak Prado-museet, som regnes som hans hoved­verk. På søndag er det samler­marked på Plaza Mayor. Plaza Mayor har opp gjennom histo­rien vært åsted for inkvi­si­sjo­nens rett­saker og henret­telser, da man forfulgte mistenkte protes­tanter og tortu­rerte og straffet dem, uten at de hadde mulighet til å forsvare seg. På Plaza Mayor ble det også arran­gert tyre­fek­ting og poli­tiske opptog.

Plaza Mayor og restaurantgatene

Når du går ut av Plaza Mayor gjennom portalen i det sydvest­lige hjørnet, kommer du ut i en av Madrids mest popu­lære og besøkte restau­rant­gater, Calle de Los Cuchil­leros. Her finnes en rekke kjente tradi­sjo­nelle restau­ranter, såkalte Mesones. Restau­ran­tene La Latina, El Bonano, Delic, La Escon­dida, El Almendro, La Taberna de los Cien Vinos, Tempra­nillo, La Sala­mandra, El Viajero, Mal de Amores og Taberna Matritum er tradi­sjo­nelle Mesones av høy kvalitet. Går du ut av Plaza mayors sørportal kommer du til Calle toledo, hvor du finner den flotte barokkirken Cole­giata de San Isidoro. Noen få kvar­taler nedenfor Plaza Mayor finner du Plaza de Cascorro, hvor det berømte markedet El Rastro avholdes hver søndag formiddag, fra klokken 10–14. Her er det alt mulig rart å få kjøpt, fra antik­vi­teter, rari­teter og klær – et loppe­marked med tradi­sjoner helt tilbake fra middel­al­deren. Hit kommer mange bare for å oppleve stemningen.

Hver søndag formiddag er det samler­marked på Plaza Mayor.

 

Puerta del Sol og de viktigste gatene

Puerta del Sol ble anlagt sammen med Plaza Mayor, og er en av Madrids trav­leste plasser. Puerta del Sol markerer inngangen til gamle­byen. På østsiden av Puerta del Sol var det lite bebyg­gelse, kun et kloster som ble oppført på 1500-tallet, i et grønt­om­råde som ble kalt Prado – som betyr “engen”. Som navnet tilsier er det her du finner Prado-museet, Museo Thyssen-Borne­misza og Museo National Centro de Arte Reina Sofía i samme nabolag. Fra Puerta del Sol stråler de viktige gatene Calle Mayor og Calle del Arenal vest­over i retning Palacio Real – mens gatene Calle de Alcalá går østover mot Plaza del Cibele og nord­siden av Parque del Retiro, og Carrera San Jero­nimo i retning Prado-museet. Parque del Retiro er enorm og meget vakker med bassenger og skulp­turer. Sentrums­be­byg­gelsen øst for Puerta del Sol kalles gjerne for Bour­bo­nenes Madrid, fordi fransk­æt­tede monarker av Bourbon-dynas­tiet i år 1713 etter­fulgte det øster­riske Habs­burg-dynas­tiet som hadde styrt i nesten 200 år, siden 1516. Gamle­byens omfat­tende 15- og 1600-talls­be­byg­gelse kalles ofte “Madrid de los Austrias” – øster­ri­kernes Madrid.

Puerta de Alcalá, påbe­gynt i år 1769, er hugget i granitt og ligger ved Plaza de la Inde­pen­denzia i hjørnet av Parco del Retiro.

Bourbon-kongenes Madrid

I den nord­lige delen av sentrum går gaten Grand Via, som sto ferdig år 1910. Gran Via, kan nesten får deg til å tro at du er i en ameri­kansk storby – her er høyhus og tidlig 1900-talls­ar­ki­tektur, som du også finner i byer som Chicago og New York. Gran Via løper sammen med den brede avenyen Calle de Alcala om lag 100 meter vest for Plaza de Cibeles. Nå er vi i det området som Bourbon-monar­kene utviklet til grønne park­om­råder omgitt av stor­slått arki­tektur på 17- og 1800-tallet. Sørover fra denne runde plassen løper en bred, avlang park­lik­nende plass, Passeo del Prado. Som navnet antyder, begynner vi nå å nærme oss museene. Først, ved Plaza Canoves de Castillo, finner du Museo Thyssen-Borne­misza, i tillegg til en lang rekke flotte bygg, som Parla­mentet, rådhuset, det luksu­riøse Hotel Ritz, Museo Nacional de Artes Deco­ra­tivas, Palacio Linares og Salón de Reinos, for å ha nevnt noen. En spasertur her gir stort utbytte, dersom du er opptatt av arki­tektur. Et stein­kast fra Museo Thyssen-Borne­misza ligger Prado-Museet.

Museo Thyssen-Bornemisza

Den kunst­sam­lingen som du finner i Museo Thyssen-Borne­misza er basert på en ganske djerv ambi­sjon om å skape en samling som omfattet hele vestens kunst­his­torie. Baronen og kunst­els­keren Hein­rich Thyssen-Borne­misza (1875–1947) startet det møysom­me­lige arbeidet, og hans sønn Hans Hein­rich (1921–200) tok over ved farens død. Resul­tatet er et even­tyrlig innholds­rikt museum med helt enestå­ende samlinger. Her finnes kunst fra før renes­sansen frem til vår tids Pop-art, med alt fra reli­giøs middel­al­der­kunst, via flamske mestre til itali­ensk renes­sanse og barokk, og videre frem­over. Kunst­nere som Ghir­lan­daio, Breughel, Van Dyck, Tizian, Rubens, Cara­va­ggio, Canal­etto, Degas, Constable, Picasso, Cezanne, Chagall, Bacon, Lucian Freud, Edward Hopper… etc. Samt selv­føl­gelig de spanske mesterne, som El Greco, Zurbaran, Velaz­quez, Goya og Picasso. I tillegg har Carmen Thyssen-Borne­misza på få år, siden år 1987, skapt en bemer­kel­ses­verdig rik samling innen verk fra impre­sjo­nismen, som også er å finne i dette fantas­tiske museet.

Prado-museet regnes for å være et av verdens fineste kunstmuseer.

Prado-museet

Det berømte Prado-museet ligger ved Plaza de Prado og har omfat­tende samlinger av kunst i verdens­klasse. Her finnes blant annet sentrale verk av de store spanske kunst­nerne Fran­cisco de Zurbarán, El Greco, Fran­sico Goya og Diego Velas­quez. I tillegg finnes her viktige verk av verdens­kunst­nere som Rafael, Tizian, Cara­va­ggio, Hiero­nymus Bosch, Rogier van der Weyden, Nicolas Poussin, Albrecht Dürer og Rembrandt. Velaz­quez, som var en venn av konge­fa­mi­lien og deres hoff­maler, spilte en viktig rolle når det gjaldt å bygge opp konge­hu­sets samling av renes­sanse­kunst. Juvelen i museets samlinger er ikke desto mindre nettopp det omfat­tende utvalget av Velas­quez’ arbeider. Hans mest kjente verk, Las Meninas, henger her. Bak Prado-museet legger den enorme parken Parc del Retiro.

Museo National Centro de Arte Reina Sofía

Dette nylig ombygde og utvi­dede museet for moderne kunst er kanskje først og fremst kjent for Picassos enorme, drama­tiske verk, Guer­nica. Her finnes imid­lertid mye annet inter­es­sant, som verk av Juan Miró, Salvador Dali, Roy Lich­ten­stein og Max Ernst, bare for å ha nevnt noen. Den perm­a­nente utstil­ling er tema­tisk del i to: Collection I 1900–1945 og Collection II 1945 ‑1968. Museet benytter sitt nye tilbygg til skif­tende utstillinger.

Et maurisk skrin fra cirka år 1050 fra Al-Andalus. Foto: © Museo Arque­oló­gico Nacional Madrid/2010 Minis­terio de Cultura.

Museo Arqueológico Nacional

Madrids arkeo­lo­giske museum vurderes som meget inter­es­sant på grunn av den spesi­elle histo­rien til den Iberiske halvøya. Her har føni­kere, grekere, romere, visi­go­tere og maurere satt spor etter seg gjennom århund­rene, spesielt i det sørlige Spania – i nord vokste det frem en spesiell romansk kirke­ar­ki­tektur og ‑kunst på 8–900-tallet da de første pile­grims­rei­sene tok til på 800-tallet. Her finnes utstil­linger fra romer­ti­dens spanske kolo­nier, fra visi­go­tiske gull­skatter, fra islamsk kunst og den etter­føl­gende Mudéjar-kunsten, som konser­verte islamske elementer i kunst og arki­tektur. Dette flotte museet har dess­uten egyp­tiske, etrus­kiske og greske samlinger. I tilknyt­ning til museet finnes det også gjen­skapt hule­mil­jøer med kopier av male­riene i Alta­mira fra 16–17.000 år før vår tidsregning.

Et egyp­tisk tempel fra 100-tallet før vår tids­reg­ning ble gitt i gave i forbin­delse med flyt­tingen av mange oldtids­minner ved utbyg­gingen av Aswandammen.

Templo de Debod

En drøy kilo­meter nord­vest for Palcio Real finner du et ekte egyp­tisk tempel fra det første århundre før vår tids­reg­ning. Tempelet ble gitt som gave til den spanske staten, som en takk for innsatsen til spanske inge­ni­ører som bidro til å fjerne og frakte utal­lige fortids­minner fra området som ble dekket av Aswan-dammen. Debod-tempelet gjør et mektig inntrykk der det ligger på en høyde over elven Manzanares.

El Esco­rial ble oppført på Unescos liste over Verdens­arven i år 1984.

El Escorial

El Esco­rial er et enormt 1500-talls palass og kloster-anlegg belig­gende på 1000 meters høyde, cirka 50 kilo­meter nord­vest for Madrid sentrum. El Esco­rial ble opprin­nelig tegnet og påbe­gynt av Juan Bautista de Toldedo i år 1563, men oppgaven ble gitt videre til hans unge assis­tent Juan de Herrera, da Bautista døde i år 1567. I løpet av de neste 21 årene full­førte Herrera det kolos­sale bygget i en enkel, renskåret renes­sanse­stil. Det ble senere tilføyet noen barokke elementer. Kunst­mu­seet i El Esco­rial har flotte samlinger med kunst fra renes­sansen. Inte­ri­ø­rene er over­dådig utsmykket og deko­rert, i ganske skarp kontrast til palasset strenge ytre. El Esco­rial ble i 1984 oppført på Unescos liste over Verdens­arven. El Esco­rial ble bygd for at de konge­lige skulle ha et sted å trekke seg tilbake for stillhet og kontemp­la­sjon. Palasset er delvis et kloster, et kunst­mu­seum, et bibliotek og et mauso­leum. Gravene til de spanske regen­tene hviler i grav­kam­meret i basi­lika­kirken i palasset. Kong Felipe II ga arki­tekten Juan Bautista de Toledo oppdraget av å tegne og oppføre kloster-palasset El Esco­rial, som regnes som Juan de Herreras hovedverk.