Malta og Gozo

Malta – en annerledes liten verden

Malta er en anner­ledes og spen­nende ferie­de­sti­na­sjon, som ligger helt sør i Middel­havet, omtrent 10 mil sør for Sicilia og cirka 25 mil sørøst for Tunis i Nord-Afrika. Øysam­funnet var under britisk styre fra år 1800 til år 1964, da øya ble uavhengig stat i Det britiske samvelde. De fleste malte­sere snakker engelsk, i tillegg til malte­sisk, som er en arabisk dialekt fra 800-tallet. Malta er i dag en selv­stendig republikk.

Repub­likken Malta har totalt om lag 400.000 innbyg­gere, som bebor 3 av de 6 øyene som landet består av. De fleste av repub­lik­kens innbyg­gere er bosatt på den største øya Malta, mens Gozo har omlag 30 tusen innbyg­gere. Den vesle øya Camino er så og si ubebodd, med kun en hånd­full innbyg­gere. De bitte små øyene Filfla, Comi­notto og St. Paul er helt ubebodde. Malta er ingen spesielt stor øy, mindre enn 30 kilo­meter lang og 15 kilo­meter bred. Det vokser ikke lenger trær på Malta. Somrene er tørre og varme, mens vintrene er rike på nedbør, noe som gjør at deler av øysam­funnet har svært grønn og frodig natur. Malta har et omfat­tende buss­rute­nett, som byr på rimelig og effektiv trans­port over hele øya.

Litt om Maltas historie

Maltas stra­te­giske belig­genhet midt i Middel­havet har til alle tider gjort øya til et utsatt mål for fiendt­lige erob­rere. Det er spor etter mennesker på Malta fra mer enn 7.500 år tilbake. Hvor den opprin­ne­lige befolk­ningen kom fra, er det ingen som vet. Kanskje DNA-under­sø­kelser vil gi svaret? Gjennom årtu­se­nene  og århund­rene har øyene vært erobret, påvirket og styrt av føni­kerne, karta­gerne, grekerne, romerne, araberne, norman­nerne, fransk­men­nene, tyskerne–  og i en periode fra år 1287 – til og med av span­joler fra konge­riket Aragon. I år 1530 ble Malta gitt til kors­fa­rerne og ridderne av Joha­nitter-ordenen, etter at disse ble kastet ut fra Rhodos av muslimske otto­manske styrker i år 1522.

Joha­nitter-ridderne bygde umid­del­bart fest­nings­verk og kirker på øya, og slo i år 1565 osmanske tyrkiske tilbake etter en lang belei­ring. Malta ble senere, i år 1798 erobret av Napo­leon en kort periode under hans felttog mot Egypt, men ble befridd av Stor­bri­tannia i år 1800. Den britiske innfly­telsen på Malta er frem­deles synlig over alt.

Oldtidsmonumentene – de unike templene på Malta

Malta har flere unike steintempler fra tiden mellom 3200 og 2500 år før Kristus, det vil si før de store pyra­mi­dene ble bygget i Ghiza i Egypt. Temp­lene ble ofte bygget parvis og finnes flere steder på Malta og Gozo. Syv av disse oldtids­mo­nu­men­tene ble oppført på Unescos liste over Verdens­arven i år 1980.De to temp­lene ved Ggantija på Gozo er verd å merke seg på grunn av deres enorme bronse­al­der­struk­turer. På Malta, er temp­lene ved Hagar Qin, Mnajdra and Tarxien unike mester­verk, tatt i betrakt­ning de begren­sede ressur­sene byggerne hadde til rådighet for mer enn 5.500 år siden. Tempel­kom­plek­sene Ta’Hagrat og Skorba demon­strerer hvordan tempel­byg­gingen ble videre­ført på Malta. Tarxien rett sør for Valletta er det best bevarte.

Ved Hagar Quim-templet i Paola finner du for øvrig den bemer­kel­ses­ver­dige under­jor­diske nekro­po­lisen Hal Saflieni Hypogeum fra rundt år 3.300 før Kristus med mer enn 7.000 graver. Her finnes haller, kata­komber og kamre på totalt 500 kvad­rat­meter, som på det dypeste går tolv meter under bakken. Det er begrenset adgang på grunn av de skade­virk­ninger fuktighet fra besø­kendes ånde­drett medfører. Spesielt inter­es­serte kan logge seg inn på Heritage Malta og søke om et besøk.

Maltas hovedstad Valletta

Valletta er ingen stor hoved­stad. Byen har færre enn 6.500 innbyg­gere. Valletta ble grunn­lagt 28. mars 1556 av stor­mester Jean de Vallette i Johanitterordenen.

Valetta har innslag av senre­nes­sanse – manie­ris­tisk – arki­tektur, ved siden av mye barokk og nyklas­si­sis­tisk arki­tektur. Malta og Valletta ble kraftig bombet under 2. Verdens­krig. Valletta ble i 1980 tatt opp på Unescos liste over Verdens­arven på grunn av sin helhet­lige arki­tektur, som omfatter både kirke­bygg, fest­nings­verk og urban bebyg­gelse fra 1500-tallet. Selv om Valletta ikke er stor, gjør den et mektig inntrykk når du ser den, ikke minst hvis du ankommer med båt. Når du har passert gjennom byporten Bieb il-Belt, finner du inter­es­sante histo­riske attrak­sjoner som Fort St. Elmo, St. Johns Co-Cath­edral og Grand Master’s Palace. Byens arkeo­lo­giske museum er vel verd et besøk.

Valletta – historiske severdigheter

Grand Master’s Palace ligger midt i Valletta, og var en gang hoved­kvarter og bolig for Johannit­ter­or­de­nens stor­mes­tere. Det impo­ne­rende palasset er bygget rundt to store borg­gårder, og inne­holder et museum der du blant annet finner en enorm samling av gamle ridder­våpen som sverd og rust­ninger. I dag benyttes Gran Master’s Palace av Maltas nasjo­nal­for­sam­ling, ved siden av å være repre­sen­ta­sjons- og presi­dent­bolig. Grand Master’s Palace er åpent for publikum.

Mer om severdigheter, arkitektur og museer

Den stjerne­for­mede fest­ningen Fort St. Elmo ligger ytterst på Vallettas spiss ruver over dem som seiler inn i havnen. St. Elmo ble bygget etter de vold­somme kampene under den tyrkiske belei­ringen i 1565 sør på øya.

Den gang holdt cirka 6000 Joha­nit­terid­dere stand mot den over­legne tyrkiske inva­sjons­styrken på 40 tusen mann, med store tap på begge sider. Tyrkerne mistet mellom 25 og 30 tusen mann, mens 2500 Joha­nit­ter­rid­dere måtte bøte med livet i kampene. Fest­ningen motstod itali­enske marine­styrker under annen verdens­krig, et angrep du kan se spor etter i fest­nings­mu­rene. Fest­ningen huser i dag det malte­siske krigsmuseet.

Valletta – det arkeologiske museet

Maltas Museum of Archeo­logy i Vallettas hoved­gate Triq ir-Repub­lika. I dette museet finner du Maltas viktigste samling arkeo­lo­giske og histo­riske gjen­stander i en bygning fra 1500-tallet. Her kan du se gjen­stander fra alle tids­epoker øya har gjen­nom­gått, fra det eldste tempelet i Haġar Qim, via bronse­al­deren og jern­al­de­rens føni­kiske, karta­giske, greske og romerske peri­oder. Her er gjen­stander som doku­men­terer tidlig middel­alder med visi­go­tiske, arabiske og norman­niske innslag – helt opp til senmid­del­al­deren og Joha­nit­terid­dernes tid fra 1530-tallet frem til britisk styre og vår tid. Her har du en unik mulighet til å få innblikk i Maltas drama­tiske og omskif­tende historie.

Valletta og den praktfulle St. Johns Co-Cathedral

St. Johns Co-Cath­edral er en stor­slått kate­dral, og Vallettas største, som ble bygd på 1570-tallet av og for ridderne av St. Johan­nes­or­denen. Før Joha­nit­terne grunnla Valletta var Mdina hoved­staden på Malta, og den davæ­rende norman­niske kate­dralen i romansk stil øyas kate­dral for bispesetet.

St. Johns Co-Cath­edral ble i 1816 like­stilt med St. Paulska­te­dralen i Mdina derav navnet Co-Cath­edral. Kirken er en relativ stram og enkel barokk kirke ekste­ri­ør­messig med to typiske iden­tiske klokke­tårn, men det over­dådig barokke utsmyk­kede inte­ri­øret er hinsides hva vi kjenner fra norske kirker. I kirkens museum kan du se kunst­verk av barokk-kunst­neren Cara­va­ggio, som rømte til Malta på grunn av et drap han begikk i hjem­byen Roma. Cara­va­ggio malte et par av sine flot­teste verk i den tiden han bodde her, blant annet ”Døperen Johannes hals­hugges”. I krypten finner du sarko­fagen til Vallettas legen­da­riske grunn­legger Jean de la Vallette og her ligger også Maltas første stormestere.

Fornøyelsesstedene Sliema og St. Julians

Litt lenger ned på østkysten finner du Maltas partys­teder, fremfor noen, Sliema og beryk­tede St. Julians. I kvar­ta­lene Pace­ville rundt St. Julian’s Bay finner du barene, natt­klub­bene og disko­te­kene og her er det party og rock’n roll døgnet rundt. Kanskje ikke stedet å bo for deg, hvis du ønske å slappe av i rolige omgi­velser. Nabo­byen Sliema er et litt roli­gere område. Vi befinner oss nå på den halvøya som ligger nord for hoved­staden Valletta. Her finnes det mange hoteller, restau­ranter og utesteder, men her foregår utelivet i mer behers­kede former. Her finner du en buss­ter­minal og en ferge som tar deg rett over bukten til land­tungen som utgjør Valletta.

Floriana, Vittoriosa og Senglea

Floriana en bydel eller forstad til Valletta og ligger på utsiden av byporten. I Floriana finner du mange av Maltas offi­si­elle admi­ni­stra­sjons­bygg, samt forret­nings­bygg ved forskans­ningen innerst på land­tungen der Valletta ligger. Her finner du også hoved­buss­ter­mi­nalen. Sør for Valletta, på to mindre land­tunger med fest­nings­verk som stikker ut i nordlig retning mot Valletta, finner du de to histo­riske byde­lene Vitt­oriosa og Senglea, der Johannit­terne opprin­nelig slo seg ned i 1530. Du bør abso­lutt besøke Fort St. Angelo på tuppen av Vitt­oriosa, med en helt unik utsikt over det histo­riske Valletta. Her holder for øvrig Maltas spen­nende sjøfarts­mu­seum til, i en bygning fra 1578.

Bugibba og apostelen Paulus

Bugibba ligger nord på Malta og er en typisk turistby for char­ter­rei­sende. Bugibba ligger ved St. Pauls Bay, oppkalt etter apos­telen Paulus, som strandet her etter et skip­brudd i år 60 etter Kristus. Kris­ten­dommen har stått sterkt på Malta siden. Malta har mer enn 300 katolske kirker, og er et av de landene i Europa der kato­li­sismen står ster­kest. Et par kilo­meter lenger øst finner du til Bahar ic-Caghaq, også kalt White Cliffs. Her finner du for øvrig bade­parken Splash & Fun, og Medi­ter­raneo Marine Park. Her ligger også et gammelt vakt­tårn fra 1600-tallet, kalt Qalet Marku Tower, eller St Mark’s Tower. Nord for dette ligger turist- og villa­byen Mellieha, med en vakker kirke og det gamle forsvar­s­tårnet Red Tower. Du finner en av Maltas fineste bade­strender ved Mellieha Bay.

Malta sørvest og vest – øyas opprinnelige hovedstad Mdina

Sørvest på kysten finner du Blue Grotto, som mange besøker og svømmer inn i når været tillater det. Lenger opp langs vest­kysten, et stykke inn på øya ligger Maltas gamle hoved­stad Mdina, med aldeles prakt­full middel­alder-arki­tektur. Mdina er en av Maltas aller eldste byer, og var øyas hoved­stad frem til Valletta ble bygget i siste halvdel av 1500-tallet. Mdina ble grunn­lagt av føni­kere så tidlig som 800 år før Kristus, og ble valgt som hoved­stad av romerne da de erobret øya i år 218 før Kristus.

Senere skal apos­telen Paulus ha bodd her etter sitt skip­brudd. Da våre fjerne slekt­ninger norman­nerne (fra Normandie i Frank­rike og etter­kom­mere av Gange-Rolv) erobret Malta i år 1091, hadde arabere makten her. Deres innfly­telse (arabernes) er frem­deles merkbar på det malte­siske språket. Mdina ble skadet i et jord­skjelv i 1693, noe som førte til at gjen­opp­byg­gingen av både kate­dralen St. Paul og deler av byen ble utført i barokk stil. Mdina består ellers av arki­tektur i både romansk, gotisk og renes­sanse og barokk stil. Norman­nerne bygde for øvrig en kraftig bymur rundt Mdina og adskilte den fra Rabat.

Det skal finnes bygninger fra norman­ner­tiden, men ikke mange. De fleste ble ødelagt under jord­skjelvet i år 1693. Mdina er et abso­lutt must å besøke for deg som er opptatt av historie, arkeo­logi og arki­tektur. Ikke bare finner du helt enestå­ende arki­tektur innenfor norman­nernes snart 1.000 år gamle bymurer, her råder også en ro, stillhet og harmoni som er bemerkelsesverdig.

Maltas sørøstlige del – Marsaskala, Marsaxlokk og Birzebugga

På den Maltas sørøst­lige delen av Malta er ikke innslaget av turister så stort. For malte­serne selv er havne­byene Marsa­skala og Marsax­lokk popu­lære utflukts­steder, og du finner noen trive­lige restau­ranter og kafeer i de intime og livlige havne­om­rå­dene. Johannit­ternes fest­nings­tårn St. Thomas Tower fra siste halvdel av 1500-tallet bevokter innsei­lingen til havnen i Marsa­skala. På neset som stikker ut mellom den lille fisker­lands­byen Marsax­lokk og Birze­bugga ligger fest­nings­verket San Lucian fra år 1610, en viktig skanse som første gang kom til nytte i et angrep fra de osmanske tyrkerne den 6. juli i år 1614. Joha­nit­ter­rid­derne stoppet den muslimske tyrkiske ekspan­sjonen vest­over her. I dag huser fest­ningen Maltas National Aqua­cul­ture Rese­arch Centre.

Litt om Gozo

Gozo ligger kun en 20 minut­ters fergetur unna Malta, og har en helt egen stil, selv om Gozo og Malta deler samme histo­riske bakgrunn. Gozo er mye grøn­nere og mer fruktbar enn sin store­bror Malta, og produ­serer mye mer frukt og grønn­saker enn sin større og goldere nabo. Gozo er dess­uten mer kupert, og har med sine høyt­lig­gende lands­byer et litt ”toscansk” preg. Gozos største histo­riske sever­dighet er Citadellet i Victoria: En hel by bygget i én og samme prosess på 1500-tallet, innenfor fest­nings­murer fra samme periode, belig­gende på en høyde midt inne på øya. På denne høyden ble det for øvrig bygd forsvars­verk alle­rede i bronse­al­deren, det vil si mellom år 2800 og 1000 før Kristus.

Mer om Gozo, utflukter, bading og severdigheter

Vest på Gozo finner du den flotte klippe­for­ma­sjonen ”The Azur Window” der et lite innsjø­bas­seng med under­jor­disk forbin­delse til havet byr på mye moro for dykkere. Her er det en liten og populær bade­strand i bukten utenfor. Gozos beste bade­strender heter Ramla Bay og San Blas. Begge har oransje finkornet sand, som tar seg flott ut mot det asurblå vannet i havet. Det finnes hele 22 kirker på øya, de eldste er San Fran­gisk fra 1492 i Rabat og Santa Lucija i lands­byen ta’Kercem fra år 1575. Avhengig av hvor mange dere er, kan det være verd å vurdere å leie en egen båt til en dags eller toda­gers utflukt fra Malta til Gozo.

Gozo og severdigheter fra oldtiden

Gozo har også steintempler fra samme kultur som dem på Malta, nemlig de to unike ved Ggantija – begge verd å merke seg på grunn av deres enorme bronse­al­der­struk­turer. De mega­lit­tiske temp­lene her og på Malta repre­sen­terer verdens eldste reli­giøse bygg­verk, og de eldste fritt­stå­ende bygnin­gene som finnes. De 7 temp­lene på Gozo og Malta ble oppp­ført på Unescos liste over Verdens­arven i 1980. Gozo kan også by på den rela­tivt nylig utgravde Xaghra stein­sirkel, som er en under­jor­disk nekro­polis brukt til begra­velser av samme kultur­folk som dem som bygde og brukte Ggantija-tempelet. Legenden forteller at tempelet ble bygget av giganter, noe som har en paral­lell i det førhis­to­riske Hellas.

Midt på øya finner du Gozos kate­dral Ta Pinu, på malte­sisk Santwarju tal-Madonna ta’ Pinu, som betyr den hellige jomfruen av ta Pinu. Kirken ble innviet i 1932, og på høyden ved siden av befinner det seg et underlig alter med vakre moderne skulpturer.

Comino – den vesle øya mellom Malta og Gozo

Comino er Maltas mest «ubebodde» bebodde øy. Det er mulig å besøke øya fra Bugibba i nord eller fra Sliemas ferge­ter­minal. Comino har bare ett hotell og en hånd­full innbyg­gere, men er riktig hyggelig og idyl­lisk. De fleste besø­kende benytter anled­ningen til å ta seg et bad i Den blå lagune og kose seg på den fine sand­stranda der. På Comino finner du Santa Marija Chapel fra år 1618, en meget enkel og renskåren kirke­byg­ning, med et utse­ende man kanskje heller vil forbundet med Mexico eller Sør-Amerika.

Malta – badeferie

Malta er ikke noe naturlig første­valg for bade­ferie, men det finnes bruk­bare strender flere steder på øya, dersom du får lyst på en dukkert i sommer­varmen. Selv om det meste av Maltas kyst består av klipper, finner du flere lune bukter på vest­kysten, som Para­dise Bay i nord, og videre sørover Golden Bay, Ghajn Tuffijeha Bay, Gnejna Bay, samt klippe­buk­tene Ghar Lapsi Creek og Blue Grotto hvor mange bader. Helt i sørøst finner du den fine bade­stranden i Pretty Bay ved Birze­bugga, og helt i nordøst ligger Maltas kanskje fineste bade­stand, Mellieha Bay. Her kan du leie blant annet kanoer, snorkle­ut­styr og surfe­brett. Hvis du reiser med barn, vær klar over at det finnes en flott bade­park, Splash & Fun, i forbin­delse med Medi­ter­raneo Marine Park, med flere sklier og bade­bas­senger. Her finnes det også bassenger med sjøløver, skill­padder og delfiner. Du finner anlegget ved Bahar ic-Caghaq, rett nord for Swieqi. Svøm­me­dyk­tige barn kan få bade sammen med delfiner i eget basseng mot betaling.

Maltas pussighet – Skipper’ns landsby

I 1980 ble det bygd opp en liten landsby som kulisse spesielt for Skip­per’n-filmen med Robin Williams i hoved­rollen. Her kan stor og små komme på besøk og her finnes en fornøy­el­ses­park, et plaske­bas­seng og et audio­vi­suelt show. Som om det ikke var nok, finnes det også en filial av jule­nis­sens verk­sted her. Her finnes det også en familie-restau­rant. Popeye’s Village ligger ved Anchor Bay på nord­vest på Malta.