Orvieto i Umbria er en svært gammel by grunnlagt av etruskerne for omlag 2.900 år siden. Orvieto har en spektakulær beliggenhet på vulkanske klipper med fantastisk utsikt over landskapet rundt. Orvieto har også en omfattende middelalder-bebyggelse med trange smug og brostein i gatene, og en storslått katedral fra 12–1300-tallet.  Orvieto  ble i år 2006 oppført på Unescos Tentative liste over Verdensarven.

Litt om Orvieto

Orvieto i Italia er spesielt berømt for sin flotte duomo, som regnes som en av Italias vakreste romansk-gotiske kate­draler.

Duomo, Orvieto, middelalder, Umbria, Midt-Italia, italia

Duomo Orvieto ruver i gamle­byen

Duomo ble påbe­gynt i år 1290 og er bygget i alter­ne­rende hvit travertin og sort basalt i striper. Fasaden er svært forseg­gjort med skulp­turer og mosa­ikker. I side­ka­pel­lene er det vakre fresker av renes­sanse­kunst­nere som Luca Signorelli og Fra Ange­lico. På Piazza del Duomo rundt kirken er det flere restau­ranter med uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året. Her ligger også Museo Archeo­lo­gico Faina og Museo Civico, begge med samlinger av etrus­kiske gjen­stander. Dersom man føler behov for en dukkert i sommer­varmen, befinner Lago di Bolsena seg en halv­times biltur unna.

Piazza del Duomo, Orvieto, middelalder, etruskere, etruskisk, Umbria, Midt-Italia, italia

Fra Orvietos Piazza del Duomo med Duomo til venstre for oss

Mer om Orvieto i Italia

Orvieto er en meget gammel by, grunn­lagt av etrus­kerne tidlig i årtu­senet før vår tids­reg­ning. Her finnes en etrus­kisk nekro­polis – en hel by for de døde, anlagt med gater mellom omlag hundre grav­kamre av vulkansk stein. Man kan frem­deles lese navnene på de avdøde, som er risset inn i grav­stei­nene. Rundt hele Orvieto kan du se rester av den etrus­kiske bymuren. I Orvieto er det flere gamle kirker som er verd et besøk: San Lorenzo in Arari er en liten 1300-talls­kirke med fresker som skildrer martyren St Laure­tius’ død. San Giove­nale ligger helt vest i Orvieto med flott utsikt ut over det bølgende land­skapet, også denne med flotte fresker fra 14- og 1500-tallet. Sant’Andrea er en kirke fra 1100-tallet med en spesiell tolv­kantet kampa­nile.

Duomo, Orvieto, middelalder, Umbria, Midt-Italia, italia

Duomo er ikke uten grunn hoved­at­trak­sjonen i Orvieto

Hvem var etruskerne?

Etrus­kerne var et folk, som vi fra histo­riske kilder vet at levde i Italia mellom cirka år 900 før vår tids­reg­ning, til de ble nedkjempet og assi­mi­lert i Romer­riket i det siste århundret før vår tids­reg­ning. Deres tradi­sjo­nelle hjem­land dekker i dag Toscana, og deler av Posletten mot Adria­ter­havet, inklu­sive Bologna, som de grunnla og kalte Felsina. I løpet av sitt årtusen spilte etrus­kerne forskjel­lige roller på den itali­enske halvøya. Blant annet hadde Roma en rekke etrus­kiske konger i det sjette århundre, som kulmi­nerte i år 509 før vår tidreg­ning med at romerne kjepp­jaget sin formo­dentlig temmelig gale konge Tarquinus Superbus ut av byen, låste byporten tre ganger og sporen­streks gikk over til repub­likk som styre­form. Etrus­kerne var et krigersk folk, som besto av 12 byer i en løs føde­ra­sjon med tidvis stor intern uenighet. En etrus­kisk by var rett som det var i krig med en annen.

Romersk ekspansjon

Etter hvert som Romer­riket ekspan­derte var det uunn­gåelig at Etruria by for by ble erobret og assi­mi­lert av romerne. Etrus­kerne var imid­lertid formi­dable motstan­dere, og spesielt dyktige til sjøs, der de i mange slag nedkjempet både romerske og puniske flåter. I følge Cicero hersket en gang etrus­kerne over hele Italia. Etrus­kerne spådde i dyre­inn­voller, såkalt harus­pexi, og kunne også gjennom fugler og andre dyrs adferd forutse hendelser. Så sent som på 400-tallet etter Kristus benyttet romerske gene­raler seg av etrus­kiske prester forut for viktig slag mot germanske stammer. Etrus­kiske adels­kvinner og ‑menn var av romerne ansett som attrak­tive for giftemål. Etrus­kiske kvinner var i følge romerne vakre og dyktige til å drikke. Romerne sto åpen­bart i stor gjeld til etrus­kerne, fra de første århund­rene.

Mer om etruskerne

Det etrus­kiske språket kan leses, men ikke forstås. Det er i likhet med baskisk og ungarsk ikke indo­euro­peisk, men har heller intet slekt­skap med de to nevnte språ­kene. Etrus­kerne benyttet det greske alfa­betet, som de enten brakte med seg fra Egeer­havet eller lærte av greske kolo­nister i Cumae ved Napo­li­bukten i det åttende århundre før vår tid. Det er også en to hundre år lang uenighet mellom arkeo­lo­gene og histo­ri­kerne om hvor etrus­kerne kom fra. Histo­riens far, Herodotus, som levde mellom 495 og 420 før vår tid, hevdet at de kom fra et område som i dag utgjør det nord-vest­lige Tyrkia, og at de tilhørte de opprin­ne­lige førhel­lenske stammer, tyrrhe­nerne, som igjen er knyttet til pelas­gierne. (Havet utenfor Toscana heter det Tyrrhenske hav.) Disse stam­mene eller folkene kjempet i følge Homer på Trojas side under Den Trojanske Krig, som må ha funnet sted rundt 1200–1250 før vår tids­eg­ning. Histo­ri­keren Dionysos av Hali­car­nassos, som levde på 100-tallet før vår tids­reg­ning, hevdet på sin side at etrus­kerne tilhørte de innfødte italiske stammer.

Den greske forbindelsen?

Etrus­kerne hadde en tydelig tilknyt­ning til – eller forkjær­lighet for – den greske antik­kens kultur, og i det etrus­kiske språket finnes det mange lån og tilpas­ninger av greske gude­navn, som for eksempel Zeus, som på etrus­kisk blir Tins. Etrus­kerne brukte ikke boksta­vene b, d og g, men erstattet disse med p, t og k i låneord. Under perser­kri­gene mellom år 490 og 479 før vår tids­reg­ning utvandret mange greske vase­ma­lere og hånd­ver­kere til Etruria. I følge histo­ri­kerne Herodotus og Tucidydes levde det flere spredte boset­ninger av pelas­gere i Hellas i det femte århundre før Kr, både på Lesbos, på Pele­ponnes ved Olympia, og ved Larissa i Tessalia. På øya Lemnos fant arkeo­loger på 1800-tallet en grav­stein, med et skrift­språk svært likt etrus­kisk i arkaisk form fra det sjette århundre. Ferske genetiske under­sø­kelser indi­kerer at etrus­kerne kan ha et opphav i nord­vest Anatolia, dagens Tyrkia.

Orvieto, middelalder, Umbria, Midt-Italia, italia

Orvieto har en fantas­tisk belig­genhet på en klippe

Orvieto, middelalder, Umbria, Midt-Italia, italia

Fra gamle, vakre Orvieto har du en utrolig flott utsikt

Orvieto, middelalder, Umbria, Midt-Italia, italia

Pano­rama over gamle­byen

Orvieto, middelalder, Umbria, Midt-Italia, italia

Palazzo del Popolo – pave­pa­lasset i Orvieto er fra middel­al­deren

Lorenzo Maitano, Orvieto, middelalder, Umbria, Midt-Italia, italia

Fasaden på Duomo ble vakkert deko­rert i peri­oden år 1320 til 1330 av Lorenzo Maitano