Padova

 

Mer om Padova

Midt i hjertet av Padovas gamleby ligger tre viktige plasser, Piazza dei Signori, Piazza delle Erbe og Piazza delle Frutta – rundt det domi­ne­rende Palazzo della Ragione – et tinghus fra år 1218. På Piazza Erbe finner du et livlig grønn­saks­marked hver formiddag, på motsatt side av palasset, er det et tilsva­rende frukt­marked. På Piazza dei Signori er det kles­marked, også her går det livlig for seg. Og langs over­siden av Piazza delle Frutta og Piazza dei Signori ligger restau­ran­tene på rekke og rad, med uteser­ve­ring slik at du kan nye din formid­dags­kaffe eller lunsj med fullt over­blikk over folke­livet. Meget trivelig og helt ekte, hvis vi får lov til å si det slik. Om etter­mid­dagen forsvinner markeds­bo­dene og om kvelden rykker restau­ran­tene lenger ut på plas­sene. Og du er omgitt av histo­risk bebyg­gelse på alle kanter.

Fra gamle­byen og Piazza delle Frutta og passa­sjen mellom Palazzo della Ragione og Torre de Muni­cipio. Foto: © reisdit.no.

For å komme til plassen må du enten benytte et av de smale smugene fra middel­al­deren, eller den litt senere anlagte Via San Fermo, for øvrig gamle­byens shop­ping­gate nummer én. Rundt plassen og de tilstø­tende gatene og smugene, finner du en rekke gode restau­ranter, hvor både tilrei­sende og fast­bo­ende finner veien på kveldstid for å spise og kose seg.

Padova – kunst, arkitektur, kultur og historie

Padova er en rela­tivt stor by med 210 tusen innbyg­gere i provinsen Veneto, og har alltid tilhørt den samme kultur­sfæren som Venezia. Avstanden til Venezia er cirka 40 kilo­meter, mens en annen vakker kulturby, Vicenza, kun ligger 29 kilo­meter unna. Padovas univer­sitet er et av verdens eldste, grunn­lagt i år 1222, noe som gjorde at byen tiltrakk seg mange av Europas fremste viten­skaps­menn og kunst­nere. Byen selv påbe­roper seg å være grunn­lagt i år 1182 før vår tids­reg­ning (mer enn 400 år før Roma ble grunn­lagt) av Antentor som unnslapp ødeleg­gelsen av fra Troja. Padovas gamleby er stor av utstrek­ning, og var en gang omgitt av en kraftig bymur, som etter hvert mange steder har måttet vike for det såkalte frem­skrittet. Men over­ras­kende mye er bevart på det mest eksemp­la­riske, noe som gjør vakre Padova til en fryd å besøke.

 

Byporten Porta Portello fra tidlig 1500-tall ligger vakkert til ved elven.

Padova – en bevart middelalderby

Elvene Bacchig­lione og Brenta renner gjennom Padova på hver sin side. Bacchig­lione følger store deler av den gamle bymuren, stedvis som voll­grav på utsiden. Byens fore­tak­somme innbyg­gere sørget tidlig for å utnytte disse ressur­sene, og gravde kanaler innenfor bymu­rene. Resul­tatet er mange pitto­reske strøk med gammel bebyg­gelse langs elven, med byporter og små bruer. De histo­riske sever­dig­he­tene her er så mange og omfat­tende at du knapt ville rukket å se dem alle, om du var her en hel uke. Derfor anbe­faler vi på det innsten­digste at du setter av minst to over­nat­tinger her, slik at du har to hele dager til å rusle rundt og få med deg det viktigste. For det er mye viktig å se i Padova, for den som er opptatt av kunst, arki­tektur, kultur og historie.

Padovas viktigste severdigheter

Vi har alle­rede nevnt Palazzo della Ragione, opprin­nelig fra år 1218 på Piazza dei Signori. Bygget ble oppført for å huse bystyret og fungere som tinghus, og fikk i årene 1306 til 1309 det utse­endet vi dag kan nyte. Den store salen er det største udelte middel­alder-rommet i Europa, hele 80 meter lang og hele 27 meter høy og 24 meter bred. Denne prakt­fulle salen ble deko­rert med fresker av selveste Giotto tidlig på 1300-tallet, men disse ble dess­verre ødelagt i en brann i år 1420. Etter det ble salen igjen deko­rert innvendig med fresker, denne gangen av Nicolo Miretto og Stefano da Ferrara i de påføl­gende årene.

Palazzo della Ragiones vakkert deko­rerte arkade med utsikt over Piazza delle Erbe. Foto: Stefan Bauer/Wikipedia.

På grunn­planet, under den store salen, har det gjennom århund­rene vært marked. I dag holder det kafeer og restau­ranter til under arka­dene. Det er vans­kelig for oss i dag å forstå betyd­ningen av en slik enorm bygning og sal – Pallazzo della Ragione ble av samtiden sett på som en nyvin­ning og et bevis på byens og borgernes rikdom og betyd­ning, noe som ga en enorm prestisje til byen. Piazza dei Signori er gamle­byens viktigste samlings­punkt. Det finnes imid­lertid flere viktige plasser med betyd­nings­fulle tillig­gende bygninger i Padovas histo­riske bydel, det vi si innenfor de gamle bymu­rene. Det er korte avstander mellom godbitene.

Fra den enorme hallen i Palazzo della Ragione, hele 80 meter lang. Foto: Stefan Bauer/Wikipedia.

Padovas stolthet – Capella delgli Scrovegni

Øverst i gamle­byen ligger Erimi­tiani-kirken sammen med Scrovegni-kapellet og en klos­ter­byg­ning som i dag huser Museo Civico med en utmerket arkeo­lo­gisk samling. Området het Arena etter et enormt amfi­teater som ble bygget i romer­tiden – angi­velig på stør­relse med det i Verona. I dag kan du kun rester av murene etter amfi­tea­teret i Giar­dini dell’Arena – Arena-parken. Vanligvis må du forhånds­be­stille omvis­ning i Capella delgli Scrovegni. Husk å gjøre det i Museo Civico med en gang du ankommer Padova. Da vi var der for å se museet – vi hadde ikke forhånds­be­stilt, ble vi gjort oppmerksom på at det var ledige plasser til omvis­ningen – og ren flaks gjorde at vi en halv time senere var på plass i det vesle audi­to­riet, der vi fikk en 20 minut­ters audio­vi­suell presen­ta­sjon før vi slapp inn i kapellet og kunne ta Giottos vakre middel­alder-fresker i nærmere øyesyn.

Fra Capella di Scrovegni med Giottos fantas­tiske fresker, som dekker både vegger og tak.

Kapellet regnes som hoved­verket til Giotto di Bondone (1266–1337), og han malte fres­kene med scener fra Jesu liv i peri­oden fra år 1303 til 1305. Det er vans­kelig å beskrive hva man føler når man får mulig­heten tilbringe en kvarter i et kapell deko­rert med mer enn 700 år gamle fresker, malt av en mester som skulle komme til å sette agen­daen for renes­sansen (cirka år 1400–1600) og hele den vest­lige kunsten, gjennom bruk av perspektiv og natu­ra­lis­tiske skildringer.

Jesus driver penge­veks­lerne ut av tempelet i Jeru­salem. Fra Giottos freske i Scrovegni-kapellet, malt mellom 1303 og 1305.

 

Padovas andre stolthet – Duomo og baptisteriet

Padovas Duomo er opprin­nelig fra 1000-tallet, så vidt man vet. I år 1280 ble det påbygd et kapell for å huse alteret, og senere, cirka år 1376 ble baptis­te­riet oppført, for å gi plass til Giusto de’Menabuoi sine plan­lagte fresker – Para­diset. Spen­ningen blant Paduas borgere må ha vært enorm – fra før hadde de Giottos fresker både i Scrovegni-kapellet og Palazzo della Ragione – nå skulle byen bli tilført enda flere betyd­nings­fulle billed­se­rier! Fra tak til gulv beskrev fres­kene Para­diset, Skapelsen, Kors­fes­telsen og verdens forta­pelse, og Den hellige Ånds nedstig­ning. Giusto de’Menabuois fresker regnes sammen med Giottos blant 1300-tallets ypperste verk. Og du har mulighet til å se begge, i samme by. Gjør det.

Duomo med dåps­ka­pellet som inne­holder Giusto de’Menabuois fresker. Foto: © reisdit.no.

Padova – institusjonen Caffé Pedrocchi

I år 1831 bygde en kjent kaffe­handler i Padova, Antonio Pedrocchi, et lite tempel i klas­sisk gresk stil som han innredet som kafé, på et hjørne mellom Piazza delle Erbe og Piazza Cavour – et stein­kast fra Palazzo della Ragione. Helt frem til år 1916 holdt denne kafeen døgn­åpent, og ble omtalt av innbyg­gerne som “kafeen uten dører”. Caffé Pedrocchi ble snart et møte­sted for intel­lek­tu­elle og personer tilknyttet Padovas univer­sitet. I kafeens hvite rom finner du en plakett, som forteller om en øster­riker som avfyrte et skudd under urolig­he­tene i 1848. Bygning er et prakt­ek­sempel på nyklas­si­sis­tisk arkitektur.

Café Pedrocchi ligger bak de doriske søylene, til høyre for den gotiske bygningen. Bygget helt til venstre er univer­si­tets-bygget Palazzo del Bo. Foto: © reisdit.no.

Padovas universitet og Palazzo del Bo

Palazzo del Bo ligger rett over gaten for Caffé Pedrocchi og er univer­si­tets opprin­ne­lige bygning hvor fakul­te­tene ble samlet i år 1493 – hele 271 år etter grunn­leg­gelsen av Padovas meget gamle univer­sitet. Kjente viten­skaps­menn som Galileo Galilei har under­vist her, og hans podium er bevart. Mest kjent er imid­lertid Palazzo del Bo for sin Aula Magna, anatomi­salen fra sent på 1500-tallet, som er verdens eldste bevarte fore­les­ningssal for medi­sinske studier. Salen er et sirkel­rundt audi­to­rium med benke­rader bak forseg­gjorte, utskårne paneler, og er virkelig et syn.

Anatomi­salen Aula Magna, hvor blant andre Galieo Galilei under­viste. Foto: Kalibos/Wikipedia.

Profes­so­rene sto nederst i en grind og avholdt sin fore­les­ning. Palazzo del Bo er ikke åpent for publikum utenom omvis­ninger, som arran­geres én gang daglig – enten før eller etter klokken 12.00. Undersøk hos turist­in­for­ma­sjonen eller spør på hotellet, tidene for omvis­ning kan variere.

Padova – en rusletur lenger ned i gamlebyen

Vi beveger oss nå lenger ned i gamle­byen, mot en av de vakreste plas­sene i hele Europa, Prato della Valle og den bota­niske hagen Orto Bota­nico. Dersom du følger Via VII Februario fra Piazza Cavour kommer du direkte over i Via Roma, som igjen skifter navn til Via Umberto I ved kanalen. Prato del Valle var i antikken en romersk mili­tær­leir med et tilhø­rende frilufts­teater, Zairo, som rommet 6400 tilskuere. Plassen endret gjennom århund­rene seg til å bli et viktig dyre­marked på 1000-tallet, mens stedet der Basi­lica San Gius­tina står alle­rede på 300-tallet var en grav­plass for kristne. Navnet Gius­tina er etter en kvin­nelig kristen martyr, som ble drept under forføl­gel­sene til keiserne Diocle­tian og Maxi­mil­lian i år 304. Du er på histo­risk grunn.

Basilica San Giustina og Prato del Valle

Dagens kirke­byg­ning slik du ser den er fra 1500-tallet, bygget oppe på et opprin­nelig kapell fra 400-tallet, som senere ble ombygd til en basi­lika og utvidet med et kloster på 6–700-tallet. Padova ble angrepet av hunere i årene 899–900. I år 1117 ble byen rammet av et vold­somt jord­skjelv som ødela basi­li­kaen. Nå ble det hentet steiner fra Zairo-teateret for å bygge en ny romansk-gotisk kirke. I 1498 ble det bestemt at denne skulle rives (!), og mesteren Andrea de Valle fikk ansvaret for å full­føre den nye kirken, som sto ferdig sent på 1500-tallet.

Basi­lica Santa Gius­tina sett fra vann­park-anlegget Prato del Valle.

Inte­ri­øret er grunn god nok til å besøke kirken. Den vakre plassen foran kirken, oppkalt etter bygg­mes­teren Valle, ble anlagt i 1770-årene, og skulp­tu­rene hugget og satt opp helt frem til midten av 1800-tallet. Rett ved siden av ligger en meget fin bota­nisk hage, grunn­lagt i år 1545.

Basilica di Sant’Antonio

Et stein­kast unna Prato di Valle finner du en annen meget inter­es­sant og severdig kirke, nemlig Basi­lica di Sant’Antonio. Denne kirken ble bygd som et mauso­leum for en fran­sis­ka­ner­munk, en herre ved navn Frede­rico født i Lisboa i år 1195, som skiftet navn til Antonio. Han ble valgt personlig av Frans av Assissi til å under­vise sine ordens­brødre i teologi i Bologna, og var en stor kirke­re­for­mator. Han døde i Padova i år 1231, og alle­rede tre år etter var man i gang med byggingen av Basi­lica di Sant’Antonio. Hans levninger ble flyttet til alteret i år 1310 da kirken sto ferdig.

Basi­lica di Sant’An­toni i en litt frem­med­artet bysan­tinsk stil.

Basi­lica di Sant’Antonio er et prakt­ek­sempel på bysan­tinsk påvirk­ning, med sitt kjegle­for­mede spir og 7 runde kupler som bidrar til å gi basi­lika-konstruk­sjonen et preg av sentral­plan, slik som er vanlig for orto­dokse kirker i øst. Legg også merke til de minaret-aktige, tynne spirene. Innvendig er kirken over­dådig utsmykket, blant annet av Dona­tello, som står bak to fantas­tiske reli­effer ved høyal­teret. Renes­sanse­kunst­neren Dona­tello ble for øvrig berømt på grunn av den flotte rytter­sta­tuen foran kirken, som i sin tid var verdens største. Kirken er også utsmykket med fresker fra siste del av 1300-tallet, og marmor­re­li­effer skapt av forskjel­lige renes­sanse­kunst­nere på 1500-tallet.