Palermo

 

Palermo – med greske, arabiske og normanniske røtter

Palermo er en helt unik by, med en mengde sever­dig­heter, mange av dem knyttet til arki­tektur. Palermo har nemlig en blan­ding av stil­arter innen arki­tek­turen, som du ikke finner maken til noe sted i verden. Årsaken til det er svært omskif­te­lige poli­tiske forhold; Sicilia og spesielt Palermo, har blitt formet av erob­rere fra vidt forskjel­lige kulturer, som gjennom århund­rene har hersket her. Les mer om det under Palermos historie lenger ned.

Mer om Palermo

Palermo er ingen utpreget badeby, selv om det finnes helt ok strender på østsiden av byens store havne­om­råde. De fleste ferie­gjes­tene kommer for å se stor­slagen arki­tektur og oppleve Palermos frem­med­ar­tede atmo­sfære. Palermo har nesten 800 tusen innbyg­gere, er Italias 5. største by, og frem­står som en eksep­sjo­nelt selv­mot­si­gende og variert by. Her finner du alt fra arki­tek­to­niske perler, til slitte grå bygårder i forfall.

Palermos vakre norman­niske duomo eller catte­drale ble påbe­gynt i år 1184.

I gamle­byen er det stedvis riktig livlig, med smale smug og hektiske frukt- og grønn­saks­mar­keder. Byens største marked, Vucchiria ved Via Roma, er et afri­kansk-arabisk inspi­rert marked som strekker seg gjennom det slitne Loggia-kvar­teret, og som på mange måter er essensen av Palermo. Palermo er en en spen­nende by å oppdage. Over alt i byen finner du dess­uten åpne plasser med restau­ranter og kafeer med uten­dørs serve­ring, hvor du kan slå deg ned for en forfrisk­ning eller et lite måltid og se på byens travle liv. I Palermo finner du et bredt utvalg av spise­steder som serverer mat basert på mange forskjel­lige lands kjøkken. Lokale spesia­li­teter basert på fersk sjømat anbefales.

 

Her kan du tydelig se den arabiske påvirk­ningen på Palermos katedral.

Palermos historie

Palermo ble, i likhet med Kart­hago i Tunis, grunn­lagt av føni­kiske kolo­nister og handels­folk alle­rede rundt år 800 før Kristus. Palermo ble erobret av grekerne i år 276 før Kristus, men ble romersk alle­rede om lag 30 år senere under den første puner­krigen. Etter om lag 600 års romersk herre­dømme gikk romer­riket i oppløs­ning, og da så den germanske stammen Vanda­lene sin mulighet. De ble fulgt av ostro­go­tere, som igjen ble fulgt av Bysan­ti­nere. Araberne ved maurerne erobret Palermo i år 834 og hersket her til 1072. De ble husket for et libe­ralt og humant islamsk styre med blant annet reli­gions­frihet. Deretter fulgte norman­nerne, først Robert Guis­card, så broren Roger I – den første norman­niske kongen av Sicilia – senere hans sønn Simon, dennes bror Roger II, alle etter­kom­mere av viking­kongen Gange-Rolv, som slo seg ned i Rouen-området på begyn­nelsen av 900-tallet og ble slått til hertug av Normandie i år 911, i følge de histo­riske kildene.

Palermo ligger i ly av fjellene.

Mer om Palermos historie

Sør-Italia og Sicilia med Palermo ble et knute­punkt for norman­nere på 1000- og 1100-tallet, ikke minst i forbin­delse med kors­to­gene til Jeru­salem. Sigurd Jorsalfar var eksem­pelvis innom i Palermo i år 1110 og besøkte Roger II. Pussig nok oppnådde disse even­ty­rerne fra Normandie fullt herre­dømme over hele Sør-Italia, inklu­sive Napoli, et ”fami­lie­foretak” med norman­niske slekt­ninger og inngif­tede innsatt i alle viktige makt­po­si­sjoner. De norman­niske kirkene på Sicilia er en fusjon mellom vestlig romansk, bysan­tinsk og islamsk stil. Det hele varte til slutten av 1100-tallet. Da ble Sicilia en del av det tysk-romerske keiser­dømme, etter­fulgt av aragonske (spanske) konger, og etter det erobret av det samlede spanske konge­dømmet. Det varte helt til 1700-tallet, da Sicilia ble kaste­ball mellom en rekke euro­pe­iske kongehus, til 1848 da øya oppnådde selv­stendig for en kort periode, for så å bli innlemmet i Italia i 1860. Sicilia ser nok på seg selv som en selv­stendig nasjon, og er etter mye poli­tisk uro gitt stor grad av selvstyre.

Den stor­slåtte Catte­drale de Palermo. Foto: Giovanni Dall’Orto/Wikipedia.

Normannisk arkitektur i Palermo

Den muslimske erob­ringen av Sicilia i år 834 ble starten på en tid da tidlig middel­alder-arki­tektur ble tilført viktige islamske impulser. Senere, da øya ble erobret av norman­nerne i siste halvdel av 1000-tallet, ble Sici­lias bygge­skikker nok en gang tilført frem­mede impulser, denne gangen vest­lige. Under de norman­niske hers­kerne oppstod det en særegen blan­dings­ar­ki­tektur, som tok opp i seg ulike kultur­ele­menter. I dag finner du en hånd­full kirker og klostre med kjenne­tegn som norman­niske vest­tårn i spen­nende kombi­na­sjon med arabiske og bysan­tinske deko­ra­sjoner. Prakt­fulle eksempler på dette er kate­dralen i Palermo, Duomo, påbe­gynt 1184 og Palazzo Reale, et norman­nisk bygg­verk med arabisk kjerne og det fantas­tiske Cappella Pala­tina fra 1132, i tillegg til Duomoen i Monreale rett ovenfor Palermo (15 km unna) påbe­gynt i 1172, som også har en vakker klos­ter­hage. Glem ikke den tidli­gere klos­ter­kirken San Giovanni degli Eremiti med de røde kuplene bygget mellom 1132–48, et annet eksempel på islamsk bygge­tra­di­sjon – en opprin­nelig moské fusjo­nert med en norman­nisk kirke og et kloster. La Marto­rane på Piazza Bellini er en annen flott kirke i kombi­nert norman­nisk og islamsk stil, bygget i 1140.

Klos­ter­hagen som tilhører den norman­niske duomoen i Monreale, 15 kilo­meter ovenfor Palermo.

Et annet prakt­ek­sempel på norman­nisk arki­tektur på Sicilia, finner du i byen Cefalu – her er Duomoen, med utvendig umis­kjen­nelig norman­nisk arki­tektur, men med en maurisk/arabisk bruk av tofarget stein innen­dørs, og mosa­ikker fra år 1148 i bysan­tinsk stil.

Mer om kunst, kultur og arkitektur i Palermo

Palermo er også kjent for arki­tektur i andre stil­arter, som barokk og Art Noveau. Den vakre jesu­itt­kirken Gesu i Alberg­heria-området ferdig­stilt i 1633 er et prakt­ek­sempel på hva sici­li­anske hånd­ver­kere klarte å få ut av den over­då­dige barokke stilen. Kirken Santa Cate­rina er også sici­li­ansk barokk av ypperste merke, med inte­ri­ør­de­ko­ra­sjoner fra 1600- og 1700-tallet. Se spesielt taket, med illu­sjo­nis­tiske fres­koer. Barokk-kirkene San Dome­nico og Oratorio del Rosario di San Dome­nico er sammen med Oratorio del Rosario di Santa Cita og Oratorio di San Lorenzo eksempler på barokk og stuk­katur. Her finnes også en rekke vakre skulp­turer. Museo Archeo­lo­gico Regio­nale er et meget viktig museum med omfat­tende samlinger av arkeo­lo­giske funn fra hele Sicilia. Galleria Regio­nale har en flott samling av spansk sengo­tikk og itali­ensk renes­sanse. Flere kvar­taler langs Via Roma i Palermo har flotte bygg i Art Noveau-arki­tektur, en stil som spredte seg i hele Europa rundt år 1900, kjent i Spania, Frank­rike og Italia under dette navnet (i Nord-Europa og Norge: Jugend).