Paris

 

Mer om Paris

Paris er roman­tisk, stor­slått og vakker, kjent for sine bule­varder, sine parker, lande­merker som Eiffel­tårnet og sine mange kultur­in­sti­tu­sjoner. Vi kjenner til Sacre Coeur på høyden Montmartre, Notre-Dame på Ilé de Cité midt i Seinen og natur­ligvis verdens­mu­seet Louvre. Men hvor begynner man, når man skal gå løs på Paris i løpet av noen korte dager? Hva er det realis­tisk å få med seg?  Du må velge. Og leser du denne artik­kelen, har du bakgrunn nok for å foreta et fornuftig valg ut i fra egne inter­esser. Det er bedre å komme hjem med viss­heten om at du har fått med deg tre sever­dig­heter ordentlig, enn at du har vært innom ti sever­dig­heter, som du ikke vet noe om. La ikke unødig stress ødelegge opple­velsen av Paris. Merk deg følgende: Bykjernen består av 20 arron­dis­se­ments – eller bydeler. Disse starter i sentrum med nummer 1 og følger klokken i sirkel. Nummer 1 til 8 utgjør det sentrale Paris, mens 9 til 20 ligger utenpå 1–8, med lenger avstand fra sentrum. Ofte refe­reres det til arron­dis­se­ments – gjerne forkortet til arr. Se kartet til høyre.

Spis gjerne lunsj på en av Champs Élysées elegante fortaus­res­tau­ranter, men pass på tidene – mellom klokken 12.00 og 14.30. Foto: © Paris Tourist Office / E. Boucher.

Frankrikes puls – måltidene

Merk deg en viktig ting: Målti­dene – lunsj er fra klokken 12.00 til klokken 14.30. Ikke før, ikke etter. Punktum. Hvis du er smart, velger du deg ut et sted der det er mye fransk­menn – og kom ikke for sent, for da får du ikke mat. Middag, eller rettere sagt kvelds, spiser du tidligst klokken 18.00 – helst et par timer senere, og gjerne senere enn det også. Bras­se­riene finner du nær sagt ved hvert eneste kvartal i det sentrale Paris. Maten en raus og som oftest god. Stiller du høyere krav, så let i Michelin-guiden eller spør i resep­sjonen på hotellet.

Eiffel­tårnet – Paris’ kjenne­merke fremfor noe – ligger ved Seinens venstre bredd.

Paris, Ile de Cité og Seinen – høyre bredd og venstre bredd

Paris er en drøm for kultur­in­ter­es­serte. Knapt noen annen by på kloden kan oppvise en slik bredde av kunst og kultur­tilbud. La oss begynne på øya Ile de Cité, som sammen med Marais og Beau­bourg utgjør det opprin­nelig Paris. Dette området er meget inter­es­sant for den som er opptatt av historie, romertid og middel­alder. Øya Ile de Cité er stedet der Paris for cirka 2.300 år siden oppstod. I gåav­stand herfra, på La Rive Gauche – venstre side – det vil si sør for Seinen – kan du blant annet finne et romersk amfi­teater, Arénes de Lutéce – beskje­dent riktig nok, men ukjent for de fleste. Her ligger også Lati­ner­kvar­teret, som vi skal beskrive nærmere i et eget avsnitt. På motsatt side La Rive Droite – høyre side – finner du blant annet Musée de Louvre, i tillegg til en rekke andre monu­men­tal­bygg. Vi vil i de neste avsnit­tene ta for oss Ile de Cité og nærom­rådet rundt, på begge sider av Seinen.

 

Midt i Seinen ligger øya Ile de Cité med noen av Paris’ eldste bygninger, blant annet middel­al­der­kir­kene Notre Dame og Sainte Chapelle.

Hjertet av Paris – Ile de Cité, Marais og Beaubourg

Seinen er den viktigste refe­ranse­fak­toren i Paris. Seinen har siden to tusen år tilbake vært byens viktigste ferd­selsåre, og de aller fleste av Paris’ viktigste histo­riske bygninger ligger i tilknyt­ning til elven Seinen. Nettopp elve­ban­kene eller ‑bred­dene til Seinen er oppført på Unescos liste over Verdens­arven – sammen med Versailles utenfor Paris. Seinen deler Paris i to tyde­lige halv­deler: La Rive Droite – høyre side med de fleste monu­mental-byggene, og La Rive Gauche – venstre side på sørsiden av elven, hvor du blant annet finner Quar­tier Latin – Lati­ner­kvar­teret – det tradi­sjo­nelle student-kvar­teret med en mengde rime­lige restau­ranter og et myld­rende folkeliv. Quar­tier Latin finner du et stein­kast fra Ilé de la Cité, på sørsiden ved Place de Pant­heon der Sorbonne-univer­sitet ligger. Det utmer­kede Musée Picasso ligger for øvrig sentralt i bydelen Marais. Mer om Marais i eget kapittel.

Avenue des Champs Elysees sett fra toppen av Triumf­buen – i det fjerne museet Louvre med Tuile­ries-parken foran og Place de Concorde med obelisken foran den igjen.

Om å orientere seg i Paris

Denne øvelsen må du gjøre med et kart foran deg – og det kan spare deg for mye verdi­full tid. Det finnes knapt noen by i verden, som har defi­nert seg selv så bevisst i forhold til en elv, som Paris. Når du skal orien­tere deg i denne store byen, er det ganske lurt å merke seg hvor du finner steder som inter­es­serer deg, i forhold til Seinen og Ile de Cité. Metroen i Paris er helt essen­siell for deg som vil reise på kryss og tvers av Paris og se byen. Skaff deg et Metro­kart, og bruk det, slik som Pari­serne gjør. La oss se på Paris som en urskive, for lettere å orien­tere oss. Klokken 12 er nord, klokken 18 er sør, klokken 09 er vest og klokken 15 er øst.

Utsikt over Seinens venstre bredd fra Notre Dame – Lati­ner­kvar­teret til venstre rundt middel­alder-kirken St.-Severin. Foto: © Paris Tourist Office / Daniel Thierry.

Paris’ bydeler sett fra hjertet av Paris, øya Ile de Cité

Vi tar utgangs­punkt i selve hjertet av Paris, øya Ile de Cité der de berømte kirkene Notre-Dame og St. Chapelle ligger. Når du står på denne øya, er du midt i vår tenkte urskive. Det berømte Musée du Louvre ligger til venstre, på nord­siden av Seinen – på høyre bredd – i retning cirka klokken 10. Videre i samme retning for Louvre ligger parken Tuile­ries. Denne slutter ved Place de Concorde, som er starten på Champs Elysées, som fort­setter videre til Triumf­buen. Mote­in­ter­es­serte bør merke seg side­gaten til Champs Elysées, Avenue George V i retning sør mot Seinen, der mange av de store mote­hu­sene har sine forretninger.

Avenue des Champs Elysees er en av de mange store gatene som stråler ut fra Triumfbuen.

Champs Elysées slutter ved triumf­buen, men heter Avenue de la Grand Armee i forlen­gelsen vest­over, deretter Avenue de Neuilly og deretter Avenue du General Charles De Gaulle. Her ligger det hyper­mo­derne La Defence, med La Grand Arche, en futu­ris­tisk uthulet terning som rommer galle­rier og et konfe­ranse­senter. La Defense er verd et besøk. Alt dette i retning klokken 10. Når du står på Ile de Cité har du Bois de Bologne – Bolog­ner­skogen – rett til venstre klokken 09, lenger ut enn Triumf­buen. Fra Triumf­buen stråler alle de 12 avenyene ut i alle retninger, hvorav Champs Elysées er den mest kjente. Eiffel­tårnet ligger rett syd for triumf­buen, på sørsiden av Seinen klokken 09. Litt nærmere oss, i samme retning, ligger Inva­lide­domen og park­an­legget som tilhører dette store histo­riske kirkekomplekset.

Garniers vakre opera­byg­ning har satt spor i arkitekturhistorien.

Kirken La Madeleine og Place de Opera

Kirken La Madeleine og Place de Opera ligger på nord­siden av Seinen i retning klokken 11, ved de store bule­var­dene. Her shopper Pari­serne, og her finnes et utall restau­ranter og fortaus­ka­feer. Her strekker Boule­vard Hauss­mann seg i øst-vestlig retning, og fra denne går Avenue de l’Opera skrått i sydøstlig retning mot Louvre. Bydelen Clichy befinner seg lenger ut mellom klokken 11 og 12. På sørsiden av Seinen, vis-à-vis Ile de Cité i retning klokken 19, finner du umid­del­bart bydelen St Germain og Luxem­burg-parken, samt Lati­ner­kvar­teret ved Place du Pantéon, rett ved siden av Sorbonne-univer­si­tetet. Nord for Seinen i østlig retning går Rue de Rivoli fra Musée du Louvre og fort­setter som Rue de Saint Antoine til Place de Bastille – retning klokken 15.

Pomp­i­dou­sen­teret ligger ved Les Halles og er verd å oppleve begge to – det første for sin spek­ta­ku­lære arki­tektur, Les Halles for sitt store tilbud av ferske matvarer. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

Pompidou-senteret og Les Halles

Pomp­idou-senteret og Les Halles finner du i retning klokken 12, henholdsvis til venstre og høyre for Boule­vard Sebastopol, som går nord­over fra Place de Chatelet, rett nord for Ile de Cité i retning cirka klokken 13. Bydelen Marais ligger til høyre for Boule­vard Sebastopol, mellom klokken 13 og klokken 15. Lenger ut, i retning klokken 13, ligger jern­bane­sta­sjo­nene Gare de L’Est og Gare du Nord. Innenfor det området vi nå har beskrevet, finner du en mengde forret­ninger, kafeer, restau­ranter og sever­dig­heter. Høyde­draget Montmartre med den vakre hvite kirken Sacre Coeur ligger nord for dette området og litt lengre ut, i retning klokken 11.30 på urskiven. Her holder mange kunst­nere til, og her finnes en mengde fortaus­res­tau­ranter, som er svært popu­lære blant turistene.

Fra den sjar­me­rende plassen ved kirken Sacre Coeur – Place du Tertre på Montmartre.

Paris — fra middelalder til moderne metropol

Middel­al­der­kirken Notre-Dame (Vår frue) er natur­ligvis verd et besøk. Det finnes flere romanske og gotiske kirker rundt omkring i Paris, som har over­levd forvand­lingen fra middel­al­der­byen Paris til Hauss­manns stor­slagne og moderne byplan, med en svært sjar­me­rende klas­sisk arki­tektur. Georges Eugène Hauss­mann, bedre kjent som Baron Hauss­mann, var en fransk byplan­legger som hadde ansvaret for Paris’ nye byplan, som ble gjen­nom­ført mellom 1853 og 1870. En av de store bule­var­dene i Paris er oppkalt etter ham. Det bor cirka 2,2 millioner mennesker i bykjernen av Paris. Det bor mer enn 11 millioner i det vi kan kalle Stor-Paris inklu­sive forsteder.

Cath­é­drale Notre Dame de Paris er en av de tidligste store gotiske kate­dra­lene som ble oppført, og berømt for sine reli­kvier. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Severdigheter på øya Ile de Cité i hjertet av Paris

Den mest kjente bygningen i Paris, nest etter Eiffel-tårnet, er Cath­é­drale Notre-Dame de Paris. Denne gotiske kate­dralen ble påbe­gynt i år 1163 etter tre års plan­leg­ging, og bygd på grunn­mu­rene av en tidli­gere kirke fra så tidlig som 300-tallet, Cath­é­drale St. Etienne de Paris. Denne opprin­ne­lige kirken ble i sin tid bygd over et romersk tempel, og var et kirke­bygg av bety­delig stør­relse. Den nye gotiske Cath­é­drale Notre Dame skulle bli et møns­ter­bygg for mange senere kate­draler i denne bygge­stilen. Dimen­sjo­nene var uvan­lige – hele 130 meter lang, mens høyden under hvel­vene var impo­ne­rende 35 meter. At den store grunn­planen krevde plan­leg­ging er ikke så rart – en hel bydel måtte rives for å få plass til denne nye kate­dralen. Da pave Alex­ander den III. la ned grunn­steinen i år 1163, var det eksem­pelvis kun et fåtall kirke­bygg i Europa som hadde doble side­skip, som den betyd­nings­fulle Peters­kirken i Roma og klos­ter­kirken i Cluny.

Det er dimen­sjoner over Cath­é­drale de Notre Dame de Paris. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Mer om Cathédrale Notre-Dame på Ile de Cité

Notre-Dame de Paris er en av de tidligste kate­dra­lene i gotisk stil, og da den ble bygd – den største. Den gotiske konstruk­sjonen med spiss­buer innebar tynnere vegger og større vindus­flater enn hva som hadde vært vanlig i romanske kirker med rund­buer. Under byggingen erfarte man at etter hvert som Notre-Dames vegger kom nærmere plan­lagt høyde, ga konstruk­sjonen etter og begynte å sige utover. Nå tok man i bruk strebe­pi­larer, for å gi støtte til veggene – rundt korom­gan­gene i øst spenner disse over mer enn 15 meter.

Legg merke til stre­be­buene som gir de høye og tynne veggene støtte. Foto: © Paris Tourist Office / Daniel Thierry.

Med denne tidlige kate­dralen Notre-Dame i Paris gjorde man en rekke erfa­ringer som bidro til at kirke­byg­gerne på 1200-tallet hadde en «verk­tøy­kasse med modell­bygge­klosser», som ble benyttet i gotiske kirke­bygg i de kommende århundrene.

Litt om vestfasaden til Notre-Dame

Like­ledes er Vest­fa­saden til Notre-Dame de Paris retnings­gi­vende – her har man tre hoved­por­taler inn til midt­skipet og de fire side­ski­pene. Porta­lene er omhyg­gelig deko­rert med skulp­turer, både på siden, i spiss­buen og i tympanon – det halv­sir­kel­for­mede flate feltet over dørene. De to kraf­tige tårnene hviler på to side­skip på hver side, noe som redu­serer nødven­dig­heten av stre­be­buer på fasaden. Stre­be­buene her er inte­grert i selve fasaden og bidrar til å gi denne veggen et plas­tisk preg, ved siden av at de gir porta­lene dybde. Legg merke til de intri­kate rekkene med reli­ef­fi­gurer etter hver­andre lagvis i porta­lene og hvordan de bidrar til dybde­virk­ning. På tympanon er det avbildet bibel­steder som alle i menig­heten kunne kjenne igjen. Det er også litt av poenget med skulp­tur­pro­grammet – kate­dra­lens skulle kunne leses som en bok av folk flest – mange av dem var analfa­beter i middel­al­deren. Kate­dralen var en bibel i stein.

Vest­fa­saden til Cath­é­drale Notre Dame de Paris har et skulp­tur­pro­gram som ble modell for senere gotiske kate­draler. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Over porta­lene ser du den såkalte konge­rekken med 28 skulp­turer som avbilder kongene av Judea. Over konge­rekken er det et midt­stilt rose­vindu, flan­kert av parvise gotiske vinduer. Så følger et parti med blindar­kader og oppe på en avsats over dette finner du det berømte Galerie des Chimères – kate­dra­lens groteske fabeldyr, som vi kjenner fra både filmen(e) «Ringeren av Notre-Dame» og fra hoved­fo­toet i denne artik­kelen. Victor Hugo skrev boken i år 1831, og den mest kjente spille­filmen er fra 1939 med Charles Laughton og Maureen O’Hara. Side­ski­pene er vakkert deko­rert, spesielt det som vender mot sør. Her er et rose­vindu med hele 13 meters diameter. For all del – når du besøker Notre-Dame, så få med deg skatt­kam­meret. Kanskje du fornemmer et snev av middel­al­der­men­nes­kets undring. Merk deg også at du i Rue du Cloitre Notre-Dame, ved siden av kate­dralen, finner Musée Notre-Dame, som doku­men­terer byggingen av denne enorme kate­dralen med både modeller, tegninger og gjenstander.

Mer om Ile de Cité – Sainte-Chapelle – porten til himmelen

Dette usann­synlig vakre kapellet ble bygd i år 1248 av konge Louis den IX. for oppbe­va­ring av viktige reli­kvier, som angi­velig torne­kransen og deler av korset som ble brukt under kors­fes­telsen av Jesus. Disse befinner seg nå i Notre-Dames skattkammer.

Sainte-Chapelle er et høyt og smalt kirke­bygg, som ligger inne­klemt mellom nyere bygninger – Palais de Justice til høyre. Foto: Markus­Mark / Wikipedia.

 

Saint-Chapelle var kanskje den første gotiske bygningen der man fullt ut brukte de mulig­he­tene som denne arki­tek­to­niske stil­ret­ningen innebar. Kapellet består av to etasjer, en mørk første etasje og en bril­liant andre-etasje der 15 vinduer, hvert av dem 15 meter høye, strekker seg opp til taket med mer enn tusen glass­ma­le­rier – bibelen i bilder. Vinduene er adskilt av 13 svært slanke søyle­kni­pper, noe som bidrar til at lyset utenfra flommer inn og skaper en helt uvir­kelig stem­ning. Hvordan dette kan ha fortonet seg for middel­al­der­men­nesket er det få som vet – boksta­velig talt. Andre etasje var nemlig reser­vert for kongens familie og utvalgte ved hoffet.

Mer om Ile de Cité – Crypte Archéologique

Hvis du har lyst til å vite mer om Paris’ utvik­ling fra den første boset­ningen og utover i romer­tiden, bør du besøke Crypte Arché­o­lo­gique på plassen foran Notre-Dame. Dette museet åpnet først år 1980 etter utgra­vinger, og her kan du se rester etter keltiske og gallo-romanske boset­ninger med gater og husrester, inklu­sive Lute­tias, som romerne kalte byen, bymurer fra rundt år 200 før Kristus. I bydelen Bercy er det funnet rester etter en kano fra cirka år 2500 før vår tids­reg­ning, men det var på Ile de Cité at byen Paris ble til – rett og slett fordi dette var det enkleste stedet å krysse elven Seinen og senere bygge broer. Romernes fulle navn på byen var Lutetia Pari­siorum – hva Lutetia betyr, er usikker, Pari­siorum er en refe­ranse til den galliske stammen pari­serne, som bosatte seg her først, cirka år 250 før Kristus. I Crypte Arché­o­lo­gique kan du også se rester av den opprin­ne­lige kirken fra 300-tallet som ble revet for å gi plass til Cath­é­drale de Notre-Dame midt på 1100-tallet.

La Concier­gerie var kongens makt­sen­trum i middel­al­deren og fengsel under revo­lu­sjonen i år 1789. Foto: besopha / Wikipedia.

Flere spor fra middelalderen på Ile de Cité – Conciergerie

Ved broen Pont au Change på nord­siden av Ile de Cité ligger et bygnings­kom­pleks fra middel­al­deren, som er ganske inter­es­sant, nemlig Concier­gerie – en gang en del av det enorme Palais de Justice, som du finner mer av på motsatt side av Ile de Cité ved siden av Sainte-Chapelle. Concier­gerie, med sine tårn langs elven, ligger der hvor Mero­vin­ger­kon­gene på 5–600-tallet bygde det første konge­pa­lasset. Det du i dag kan se her, er et palass­kom­pleks bygget av den franske kongen Hugo Capet på slutten av 900-tallet og påbygd en rekke ganger av Capets etter­kom­mere i løpet av de neste 300 årene som konge­sete og resi­dens. Blant annet gjen­nom­førte Louis den IX. omfat­tende utbyg­ging av komplekset med Saint-Chapelle og tilstø­tende haller, galle­rier og ganger midt på 1200-tallet. Her ble blant annet «La Grande Salle» – den store hallen – bygd. Også en annen stor­slått hall belig­gende under denne har over­levd – «La Salle des Gens d’Armes» – Solda­tenes Hall – en gotisk lekker­bisken med målene 64 meter lengde, 27,5 meters bredde og 8,5 meters høyde. Concier­gerie ble brukt som fengsel i noen hundre år – fra år 1391 til år 1914. Under revo­lu­sjonen ble mer enn 4.000 mennesker holdt fanget her, under grusomme forhold – den mest kjente var Marie Antoi­nette, som senere ble hals­hugget. Tortur­kam­meret her er fra 1.000-tallet og klokke­tårnet fra cirka år 1300. Hôtel Dieu er et sykehus for det sentrale Paris, som ble grunn­lagt i år 651 – ja, du leste riktig – av byens biskop, Landry, senere helgenforklart.

Mer middelalder på Ile de Cité – Palais de Justice

Dette enorme bygnings­kom­plekset dekker øya Ile de Cité i full bredde, og her holder frem­deles Paris’ tinghus til. Denne delen av Paris og Ile de Cité har vært et makt­sen­trum siden romer­tiden. Her bodde de romerske guver­nø­rene og her bygde de tidlige Mero­vin­ger­kon­gene sitt palass (se forrige avsnitt). På denne delen av Ile de Cité bygde de første franske kongene sitt makt­sen­trum fra 900-tallet og frem­over – faktisk ble de her til år 1358, da de etter en oppstand fra folket – som følge av nedgangs­tider og elen­dighet i kjøl­vannet av pesten Svarte­dauden – flyttet med hoffet over elven til Marais – nærmere bestemt til Louvre. Mer om det i eget avsnitt. Fra den symbol­tunge og viktige retts­salen Premiére Chambre Civile – begynte revo­lu­sjons­tri­bu­nalet i år 1793 å avsi dommer. Salen er åpen for publikum, og er i seg selv en severdighet.

Bydels­ca­feen Les Deux Magots ved Boule­vard Saint Germain hadde promi­nente gjester som Hemingway, Picasso og Albert Camus. Foto: © Tourisme Paris / David Lefranc.

Venstre bredd – folkets og middelalderens Paris

St Germain de Prés er et område som ble svært popu­lært for kunst­nere og intel­lek­tu­elle etter krigen. Her var det en mengde kjel­ler­buler, hvor blant andre Jean Paul Sartre og andre filo­sofer samlet seg for drik­king og heftige disku­sjoner. St Germain i Paris er noe mer stue­rent i dag, men er fort­satt samlings­punkt for forfat­tere og kunst­nere. Her ligger Musée d’Orsay med en stor samling av impre­sjo­nis­tene, som Claude Monet, Camille Piss­arro, Auguste Renoir, Paul Cézanne, Alfred Sisley etc. Et must for kultur­in­ter­es­serte. Mer om det i eget avsnitt. I dette området i Paris ligger også de vakre middel­al­der­kir­kene St.-Julien-le-Pauvre fra 1165 og St.-Etienne-du-Mont, påbe­gynt i gotikken og full­ført under renes­sansen. Innenfor dette området finner du det livlige området Quar­tier Latin – Lati­ner­kvar­teret – til dels med gater og smug fra middel­al­deren, samt den store Jardin du Luxembourg.

Her myldrer det av brukt­sjapper, antik­va­riater og bokhand­lere. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

Litt om Quartier Latin – Latinerkvarteret

Lati­ner­kvar­teret i Paris ligger på venstre bredd, rett sør for Ile de Cité og er et morsomt og livlig strøk, både på dag- og kveldstid. Navnet fikk strøket alle­rede på 1200-tallet etter alle studen­tene ved Sorbonne-univer­si­tetet. Studen­tene bodde i Lati­ner­kvar­teret og frekven­terte strø­kets mange kneiper. I dette farge­rike strøket finner du i dag frem­deles en mengde små restau­ranter – nå av ulike nasjo­na­li­teter, og her kan du spise godt og billig. Det er vel verdt å tilbringe en kveld her. Midt i Lati­ner­kvar­teret finner du middel­al­der­kirken St. Severin i prakt­full gotisk stil, påbe­gynt på 1200-tallet og ferdig oppført på 1500-tallet. Bare et stein­kast unna finner du en annen middel­alder-perle, nemlig kirken St.-Julen-le-Pauvre, ved en liten park ved Seinen. Begge disse to kirkene er meget sever­dige, og gir deg en opple­velse av middel­al­de­rens Paris, som hadde sitt sentrum her. Det som bidrar til å gjøre Lati­ner­kvar­teret spen­nende å utforske, er at gate­nettet fra middel­al­deren stedvis er intakt.

Avslappet på café i Lati­ner­kvar­teret ved Boule­vard St.-Michel. Foto: © Paris Tourist Office / Arnaud Therriér.

Boulevard Saint Germain og Boul’Mich

Metro-stasjonen St. Michel ved broen Pont St.-Michel ligger i det ene hjørnet av Lati­ner­kvar­teret, mens Metro Cluny La Sorbonne ligger noen hundre meter unna Seinen, også den ved Boule­vard Saint Michel – eller Boul’Mich som pari­serne kaller den. Denne flotte gaten er svært livlig med en mengde kafeer, bokhand­lere og andre butikker. Der hvor denne bule­varden krysser Boule­vard St. Germain, finner du middel­al­der­mu­seet Musée National du Moyen Age. Mer om det i eget avsnitt. Flere steder langs Boule­vard St Germain, der gater krysser, er det plasser som f. eks. Place Maubert, hvor du gjerne finner bras­se­rier eller bydels­res­tau­ranter der de lokale heltene nyter en kopp kaffe eller sin pastis. På Place Maubert, et kvartal fra Ile de Cité og Seinen, arran­geres det hver fredag et loppemarked.

Mer om Latinerkvarteret – de mange små restaurantene og butikkene

Lati­ner­kvar­teret er forbundet til Ile de Cité med tre broer, Pont St.-Michel, Petit Pont og Pont Au Double. Langs Seinen ligger Quai St. Michel og Quai de Monte­bello på hver sin side av Petit Pont. Den smale Rue de La Huchette ligger et kvartal innenfor Quai St Michel, paral­lelt med Seinen, og er en av de livligste restau­rant­ga­tene i hele Paris.

Området er fullt av trive­lige og upre­ten­siøse restau­ranter. Foto: © Paris Tourist Office / Alain Potignon.

Middel­al­der­kirken St.-Sevérin ligger ved gaten av samme navn enda et kvartal fra Seinen. I småga­tene rundt denne gamle kirken myldrer det av restau­ranter av alle nasjo­na­li­teter, i tillegg til små butikker, som antik­va­riater, galle­rier og suve­nir­sjapper. Kvar­ta­lene vis-à-vis kate­dralen Notre Dame omfatter også mange morsomme smågater med masser av hygge­lige spise­steder og småbu­tikker. Også på Ile St.-Louis, den vesle naboøya til Ile de Cité er det masser å se. Nå er du imid­lertid i turist­sonen, noe som betyr at de best belig­gende kaféene og restau­ran­tene kan ha stive priser.

Musée National du Moyen Âge er virkelig en perle, dersom du er inter­es­sert i historie og middel­alder. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Latinerkvarteret, Musée National du Moyen Age og de romerske badene

Der Boule­vard St. Michel krysser Boule­vard St. Germain i Lati­ner­kvar­teret, finner du en meget spesiell bygning i sengo­tisk stil – også kjent som Hôtel de Cluny. Omgitt av en liten park ligger dette enestå­ende middel­al­der­mu­seet, i en bygning oppført i siste halvdel av 1400-tallet. Her i Musée National du Moyen Age kan du oppleve fantas­tiske samlinger fra middel­al­deren, i tillegg til restene av et nesten to tusen år gammelt romersk bad!

Hotel de Cluny er ett av en hånd­full seku­lære middel­al­der­bygg som over­levde Baron Haus­manns byre­gu­le­ring. Foto: Pline / Wikipedia.

I disse gallo-romerske ruinene kan du fornemme antik­kens Paris. Men du kan også oppleve helt enestå­ende kunst­skatter fra middel­al­deren, som de seks billed­ve­vene Frue med Enhjør­ning fra 1400-tallet, kongene fra Judea – stein­hoder fra 1220-tallet, som opprin­nelig sto på fasaden til Notre Dame, men som nå er erstattet med kopier, Gull­rosen fra Basel fra cirka år 1330, reli­kvie­skrin, skulp­tur­gruppen Skolen fra 1500-tallets England og mye annet forun­derlig – i en aldeles prakt­full ramme.

Les Arènes de Lutèce er et romersk amfi­teater som i sin tid tok 15.000 tilskuere. I dag kan du se det midt i Paris, ved Lati­ner­kvar­teret. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Det romerske amfiteateret Arènes de Lutèce

Amfi­tea­teret Arènes de Lutèce er en av de viktigste bygnings­res­tene fra Paris’ gallo-romerkse æra – sammen med det tidli­gere nevnte Thermes de Cluny. Merkelig nok har denne åpne plassen med amfi­tea­teret fått stå i fred gjennom to tusen år – midt i verdens­byen Paris, der det alltid har vært stor rift om tomtene. Arènes de Lutèce ligger ved Lati­ner­kvar­teret, et par kvar­taler vest for den stor­slåtte kirken Pathéon. I sin tid kunne Arènes de Lutèce romme 15.000 tilskuere som kom for å oppleve gladia­tor­kamper på romersk maner, slik de fore­gikk i Romas Colosseum.

Panthéon – kirken som ble gravmæle over franske helter

Pant­héon er nesten et must å få med seg når du er i Lati­ner­kvar­teret. Denne enorme kirken klas­si­sis­tisk stil ble påbe­gynt i år 1764 etter ordre fra den franske kongen Louis den XV., i takk­nem­lighet til Gud for at han var blitt frisk av en alvorlig sykdom og at han fikk leve.

Pant­héon ble bygd som en kirke i 1764 men er i dag et mauso­leum over Frank­rikes helter. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Bygningen ble reist som en kirke viet til Paris’ skyts­helgen, St Gene­viève, og ble tegnet av arki­tekten Souf­flot, men full­ført av Rondelet i 1790 etter Souf­flots død – til tross for revo­lu­sjonen som startet i oktober 1789. Bygning er formet som et gresk kors med fire like lange skip og en enorm kuppel som reiser seg fra der de fire skipene møtes. På grunn av nettopp revo­lu­sjonen, ble kirken snart verds­lig­gjort og omgjort til et Pantéon – et grav­minne over nasjo­nens helter. Under Napo­leon ble bygningen i år 1806 nok en gang kirke – for så igjen å bli verds­lig­gjort – og igjen kirke. I år 1885 satt man strek og gjorde Pantéon om til en kommunal bygning. Mange av Frank­rikes store person­lig­heter hviler i krypten her – blant andre Voltaire, Rousseau, Zola, Marie Curie og André Malraux. Bygningen er virkelig stor­slått, med sin fasade inspi­rert av Pant­heon i Roma.

Bouqui­niste er et typisk Paris-fenomen – her selges brukte bøker, gamle aviser og tykk­saker til glede for samlere – og dem er det mange av. Foto: Benh Lieu Song / Wikipedia.

Forfatternes Paris

Paris har alltid tiltrukket seg kunst­nere og forfat­tere. I mellom­krigs­tiden var ameri­ka­nerne sterkt repre­sen­tert med Ernest Hemingway og Francis Scott Fitz­gerald, sammen med Ezra Pound og Gertrude Stein. Den nesten blinde irske forfat­teren James Joyce skrev sin Ulysses her, og hang tidvis en del sammen med de før nevnte, ofte på venstre bredd i barer og cafeer langs Boule­vard Saint Germain, som Les Deux Magots,  eller i strøket Mont­par­nasse. Hemingway likte seg også langs La Rive Gauche – venstre bredd av Seinen i nærheten av Notre Dame, hvor han gjerne bladde i brukte bøker og kjøpte aviser hos Les Boqui­nistes – brukt­bok­hand­lerne og avis­kios­kene langs La Seine. Hemingway var for øvrig med på befri­elsen av Paris, som impro­vi­sert frilans ”offiser”, sammen med to billaster franske soldater, som han dumpet borti i en av forstedene.

Eglise Saint-Germain-des-Prés har røtter helt tilbake til år 542. Foto: © Paris Tourist Office / Jacques Lebar.

Boulevard St. Germain og middelalderkirken St.-Germain-des-Prés

St.-Germain-des-Prés er den eldste kirken i Paris, med røtter helt tilbake til år 542, da Mero­vin­ger­kon­gene lot denne basi­li­kaen oppføre som kirke for å romme hellige reli­kvier. Senere ble kirken over­tatt av Bene­dik­tiner-ordenen og ombygd på 1.000-tallet, og etter­hvert svært mektig og velstå­ende på grunn av testa­ment-gaver og dona­sjoner. I år 1794 ble mye av kirken ødelagt i en brann, men du kan frem­deles se bygnings­deler fra tidlig middel­alder her, som marmor­søyler fra 500-tallet – sann­syn­ligvis gjen­bruk fra romerske bygninger. Klos­ter­kirken St-Germain-des-Prés består av en herlig blan­ding av bygge­stiler, med både romanske rund­bue­hvelv og gotiske spiss­buer, og var på 500 sentrum for en liten bydel som vokste frem rundt klos­teret, slik det var vanlig i tidlig i middel­al­deren. Klost­rene var i flere hundre år utdan­nings­in­sti­tu­sjoner, arbeids­gi­vere, sykehus og fattig­kasse. Bydelen St Germain lå på slutten av 1100-tallet utenfor bymu­rene som ble oppført av kong Philip-Auguste. Det kraf­tige tårnet er bygd i norman­nisk-romansk stil.

Musée d’Orsay – impresjonistenes høyborg

Boule­vard Saint-Germain begynner ved en av Paris mer kjente broer, nemlig Ponte de la Concorde, på venstre bredd. Her er vi rett i nærheten av det klas­si­sis­tiske nasjo­nale parla­mentet, Assemble Natio­nale, og et drøyt stein­kast fra ett av Europas fineste museer – Musée d’Orsay. Dette museet inne­holder kunst­skatter opprin­nelig fra Louvre, som inntil år 1986 var samlet i Jeu de Paume. Bygningen som huser Musée d’Orsay er den tidli­gere hoved-jern­bane­sta­sjonen i Paris, tegnet av Victor Laloux. Det første som venter deg i den store «avgangs»-hallen er skulp­turer av blant andre Rodin og Daumiers.

Impre­sjo­nis­tenes Musee d’Orsay holder til i en tidli­gere jern­bane­sta­sjon. Foto: © Paris Tourist Office / Chris­tian Boyer.

Dette museet presen­terer impre­sjo­nist-beve­gelsen, samt de nye kunst­ret­nin­gene som blomstret mellom år 1848 til den 1. verdens­kri­gens utbrudd i år 1914. Det er hoved­sa­kelig utstilt male­rier fra denne peri­oden, men også noen møbler og et utvalg deko­rativ kunst. Her kan du vandre gjennom en meget spen­nende og progressiv del av den franske kunst­his­to­rien, fra første etasje hvor du finner verk av Ingres, Delac­roix, samt realis­tiske bilder av Courbet og tidlige bilder av Manet og Degas. Skulp­turer av blant andre Rodin og Daumiers står i midt­gangen, mens andre etasje er viet til Art Noveau, samt deko­rativ kunst, inklu­sive glass­ar­beider og smykker. I øverste etasje venter en rekke høyde­punkter i et omfang som knapt er til å ta inn over seg – Monets Rouen-kate­dral­serie, Renoir, Van Gogh, Cezanne, Toulouse-Lautrec, Seurat, Gaugin, Piss­arro, Matisse og Rosseau. Alle er der, og alle har fått rikelig plass. Nyt det!

Place de la Concorde med obelisken fra oldti­dens Egypt. Foto: © Paris Tourist Office / Amélie Dupont.

Høyre bredd – Champs Elysées – Paris’ paradegate

Champs Elysées i Paris er et kapittel for seg. Den starter ved Place de Concorde, med den 23 meter høye egyp­tiske obelisken fra Farao Ramsess IIs Luxor, en gave fra kong Muhammed Ali til franske­kongen Louis Philip i 1886. Herfra strekker denne elegante avenyen seg oppover mot høyden der Triumf­buen troner. Pussig nok var dette et øde myrom­råde frem til år 1667 da avenyen ble anlagt.

Klas­si­sisme og Art Nouveau i skjønn forening – Grand Palais er åpent for publikum og arran­gerer ulike utstil­linger av kunst­ne­risk og viten­ska­pelig art. Foto: © Paris Tourist Office / Jacques Lebar.

Få også med deg Grand Palais og Petit Palais. Disse to palas­sene ble bygd samtidig og utgjør en helhet, ikke minst arki­tek­to­nisk ettersom begge er oppført i Art Nouveau-stil. Palas­sene ligger vakkert til omgitt av park­an­legg ved Seinen og broen Pont Alex­ander III, også den et prakt­ek­sempel på Art Noveau. Grand Palais har fasader i nyklas­si­sis­tisk stil, mens smijerns­ar­beider og glasstak-konstruk­sjonen er i ganske utemmet Art-Noveau-stil. En meget spen­nende kombi­na­sjon, som fullt ut kommer til sin rett etter mørkets frem­brudd. Petit Palais ble oppført i forbin­delse med Verdens­ut­stil­lingen i år 1900 og huser Musée des Beaux-Arts de la Ville de Paris, som inne­holder flotte og svært sever­dige kunst­sam­linger. Her kan du både oppleve middel­al­der­kunst, samlinger fra renes­sansen og arbeider av kunst­nere som Delac­roix, Ingres og Courbet, for å ha nevnt noen.

Den historiske bydelen Marais

Marais betyr sumpen og ligger rett øst for Louvre. Le Marais dekker 3. og 4. arron­dis­se­ment og kan avgrenses som området mellom Seinen ved Ile de Cité i sør, Boule­vard Sebastopol i vest, Place de la Répub­lique i nord og Place la Bastille i øst. Nærheten til det den gang konge­lige palasset Louvre gjorde det myrlendte området interessant.

Det gamle klos­ter­an­legget Saint-Martin-des-Champs er i dag museum – her sett fra Rue Saint-Martin. Foto Mbzt / Wikipedia.

På 1200-tallet etab­lerte tempel­rid­der­or­denen et hoved­kvarter i den nordre delen av det myrlendte området. I dag er denne delen av Marais kjent som Quar­tier de Temple. I nabo­laget befant det seg alle­rede et kloster. St. Martin des Champs, grunn­lagt av Mero­vin­ger­kon­gene cirka år 710. Dess­verre ble dette ødelagt av våre rela­tivt ufine forfedre vikin­gene, som herjet Paris i år 845 og i år 885. Under det andre toktet beleiret vikin­gene byen i hele 10 måneder og forår­saket enorme ødeleg­gelser gjennom å sette fyr på kirker og klostre. I år 1060 bestemte Henri den I. seg for å gjen­opp­bygge klos­teret, som lå utenfor bymu­rene, og i år 1079 ga kronen klos­teret til Hugo av Cluny, som etab­lerte et bene­dik­ti­ner­kloster her. Av navnet St. Martin des Champs forstår vi at klos­teret lå utenfor bymuren – champs betyr enger. I dag huser klos­ter­byg­nin­gene fra middel­al­deren et teknisk museum – Musée des Arts et Metiers.

Modell av middel­al­de­rens Château de Louvre, slik det så ut sent på 1200-tallet. Foto: Jurgen E Haug / Wikipedia.

Mer om historiske Marais

På slutten av 1200-tallet begynte man å drenere myrom­rå­dene nedover mot Seinen og Louvre. Marais ble så på 1300-tallet bebygd og stadig mer attrak­tivt, ettersom byen vokste og kong Charles den V. fore­trakk å oppholde seg i Palais Royal du Louvre. Dermed søkte mange adelige og velstå­ende kjøp­menn seg til Marais av prak­tiske grunner – for å komme så nær makten som mulig. Adelen bygde stor­slåtte resi­denser – såkalte Hôtels – hvorav en snau hånd­full i dag står igjen: Hôtel de Sens og Hôtel de Clisson fra 1300-tallet, Hôtel Carna­valet fra 1500-tallet og Hôtel de Sully og Hôtel de Salé fra 1600-tallet. Gaten Rue Pavée i Le Marais fikk broleg­ning i 1450 og var dermed en av de første brulagte («pavée») gatene i Paris. Da kongen og hoffet flyttet – først til Place de Vosges og senere til Versailles, ble strøket etter­hvert over­tatt av ikke-adelige innbyg­gere. Kjøp­menn og borger­skap domi­nerte etter­hvert bydelen.

Chez Mari­anne i Le Marais er en typisk jødisk restau­rant. Foto: Zantastik / Wikipedia.

Marais etter revolusjonen

Etter revo­lu­sjonen i år 1789 ble Marais mer og mer over­tatt av arbei­der­klassen, som følge av at bydelen ble et senter for konfek­sjons-indu­strien. Hauss­manns nyord­ning av Paris fikk liten effekt i Le Marais; myndig­he­tene tillot avvik fra stan­dard gate­bredde i området. Store deler av den jødiske befolk­ningen i Paris valgte også å slå seg ned her på 1800-tallet – noe du kan se på både forret­ninger og restau­ranter. Utover på 1900-tallet ble det gjort lite for å utvikle området, helt til den franske regje­ringen i år 1962 erklærte Le Marais som et strøk med histo­risk verdi. Resul­tatet er at vi i bydelen Marais i dag kan finne en fargerik og levende bydel med mange histo­riske skatter i form av både middel­alder– renes­sanse– og barokk­ar­ki­tektur. I denne bydelen finnes det også flere fine museer, som for eksempel Musée Picasso, Musée des Arts et Metiers og Maison de Victor Hugo i bygnings­komplekset ved Place des Vosges.

Det sengo­tiske Tour Saint-Jacques på Place du Chatelet ved Seinens høyre bredd og Ile de Cité. Foto: Moonik / Wikeipedia.

Tour St.-Jacques og Tour de Jean sans Peur

Tour St.-Jacques er et sengo­tisk tårn fra år 1552, den eneste bygnings­resten fra en tidli­gere middel­al­der­kirke benyttet av pile­grimer på vei til Santiago de Compos­tela. Tårnet ruver mellom Rue de Rivoli og Ile de Cité, og ser virkelig spek­ta­ku­lært ut – spesielt fra gate­stubben Rue Nicolas Flamel. Hvis du fort­setter opp Rue St Denis fra Place de Châtelet kommer du til et annet middel­al­der­tårn der den diago­nale gaten Rue de Turrigo krysser, nemlig Tour de Jean sans Peur. Tour de Jean sans Peur er i dag er et privat drevet museum hvor du kan oppleve middel­al­de­rens leve­sett og mat, slik saker og ting gikk for seg på 1400-tallet. Herfra er det kort vei opp Rue de Turrigo til enda et middel­al­der­bygg, klos­teret St Martin ved gaten Rue Saint Martin, som huser Musée des Arts et Metiers. Inte­ri­ø­rene i dette tekniske museet er verd et besøk alene, men utstil­lin­gene er også praktfulle.

Paris, Musée Arts et Metiérs er verd å få med, både på grunn av ekste­ri­øret og utstil­lin­gene. Foto: Tango­paso / Wikipedia.

Mer middelalder – Hôtel de Sens og Musée Carnavalet

På høyre bredd, langs Quai de l’Hôtel de Ville, vis-à-vis Ile de Cité og den mindre naboøya Ile St Louis finner du rådhuset Hôtel de Ville en 1800-talls rekon­struk­sjon av det tidli­gere 1600-talls rådhuset som brant ned, og middel­al­der­bygget Hôtel de Sens fra 1300-tallet, som i dag rommer Forney-biblio­teket. Hôtel de Sens er et av de få seku­lære middel­al­der­byg­gene som frem­deles kan sees i Paris, og er åpent for publikum.

Hôtel de Sens er et av de få byggene fra middel­al­deren som er bevart i Paris. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

 

Musée Carna­valet er et meget severdig histo­risk bymu­seum, som holder til i to nabo­byg­ninger, Hôtel Carna­valet fra år 1548 i renes­sanse­stil, og Hôtel le Pele­tier fra 1600-tallet, begge med prakt­fulle inte­ri­ører fra forskjel­lige tids­epoker. Her kan du se hele møble­menter med kunst og skulp­turer i tids­rik­tige omgi­velser, og få doku­men­tert Paris’ utvik­ling gjennom århund­rene – helt fra romer­tiden. Merk at nett­siden omfatter en over­sikt over alle museene i Paris.
I samme område ligger Place des Vosges, en nydelig symmet­risk plass i barokk stil – en periode kongelig resi­dens før hoffet flyttet til Versailles, bestå­ende av 36 hus over vakre arkader, hvor du blant annet finner eksklu­sive antik­vi­tets­bu­tikker. Her ligger også Maison de Victor Hugo, som er åpent for publikum.

Place des Vosges fra år 1605 er nydelig. Her finner du også Maison de Victor Hugo. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

Musée Picasso

Da Pablo Picasso døde i år 1973 etterlot han seg en stor mengde arbeider. Picasso hadde levd meste­parten av sitt liv i Frank­rike, og den franske staten tok om lag en fjerdel av hans etter­latte arbeider som arve­av­gift. Men de nøyde seg ikke med det. Den franske staten fant et prakt­fullt 1600-tallshus i den fornemme bydelen Marais, Hôtel Salé, restau­rerte dette etter alle kuns­tens regler, og opprettet Musée Picasso med mer enn 200 av den store kunst­ne­rens male­rier, hele 158 skulp­turer og 88 kera­miske arbeider – samt mer enn 3.000 skisser. Museet doku­men­terer Pablo Picassos ekstra­or­di­nære talenter gjennom kunst­ne­rens livsløp og ulike krea­tive peri­oder. Hôtel Salé – salé betyr salt – er faktisk en sever­dighet i seg selv. Denne barokke perlen ble oppført i år 1656 for den meget velstå­ende Aubert de Fontenay, som hadde ansvaret for å inndrive den forhatte salt­skatten i 1600-tallets Frank­rike. Musée Picasso stiller ellers ut en litt pussig samling – nemlig Picassos egen – med verk av verdens­kunst­nere som Rosseau, Renoir, Cézanne, Matisse og Miro.

Eglise Saint-Eustache er en blan­ding av sengo­tikk og renes­sanse. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Eglise St.-Eustache

Denne vakre kirken i sengo­tisk stil ligger ved Les Halles og er verd et besøk. Eglise St.-Eustache i den nåvæ­rende utgaven ble påbe­gynt så sent som år 1532 på samme sted som en tidli­gere kirke hadde stått. Det tok 100 år å bygge denne enorme kirken, med Notre Dame som forbilde.  Denne store femski­pede kirken er en litt underlig blan­ding av gotikk og renes­sanse, med gotik­kens karak­te­ris­tiske stre­be­buer og spiss­buede vinduer i høyden, men med rund­buede store vindus­flater i de lavere etasjene. Inte­ri­øret er delvis i renes­sanse­stil mens konstruk­sjonen og taket har klare gotisk trekk, blant annet med ribbe­hvelv. Vest­fa­saden er oppført i stram renes­sanse­stil og bryter kraftig med resten av kirkens ekste­riør. Eglise St.-Eustache har vært en viktig sere­mo­niell kirke, hvor blant andre både kardinal Rich­lieu og Madame de Pompadou er døpt. Når du besøker kirken kan du være heldig å oppleve korfrem­fø­ringer eller orgelkonserter.

Les Passages et galeries – Paris’ elegante, overbygde strøk

Ikke alle er oppmerk­somme på at det finnes en rekke gale­ries et passages – over­bygde gater og passa­sjer hvor du finner stil­fulle og sjar­me­rende shop­ping­strøk med elegante kafeer og restau­ranter under glasstak i smijerns-konstruk­sjoner. Mange av dem er vakkert deko­rert med mosa­ikk­gulv, marmor­søyler og forseg­gjorte lamper. De aller første gale­ries kom til i år 1786, men midt på 1800-tallet ble de rela­tivt vanlige – på det meste fantes 140 slike – i dag er cirka 20 bevart og meget popu­lære. I dag er det et nett­verk med slike «arkade­gal­le­rier» – litt tvilsom norsk beteg­nelse – rundt Louvre og Les Halles. Du kan lese mer på denne linken på fransk og sjekke kartoversikter.

Musée du Louvre i Paris er et av verdens flot­teste museer. Palasset ble påbe­gynt på 1100-tallet, som en festning.

Musée du Louvre

Musée du Louvre ligger på høyre bredd av Seinen – La Rive Droite – og er en insti­tu­sjon i Paris, Frank­rike og verden. Hver søndag er det gratis inngang til Louvre, og da kan du se pari­sere i små grupper lang­somt vandre gjennom museet. De ser ikke alltid på kunsten, men er opptatt av disku­sjoner, kanskje om noe de så for 10 minutter siden. For utstil­lin­gene er helt i en klasse for seg.

Bestill billett her så slipper du å stå i kø.

Ta for eksempel den greske vase­sam­lingen. Bare her i de fire-fem salene som tar for seg gresk vase­kunst fra cirka år 900 f Kr til cirka 300 f Kr, er det et utvalg som ikke er til å begripe. Du finner for eksempel 4 hele vaser av Exekias, blant andre den berømte vasen som skildrer kampen mellom Hercules’ og Gerion. Her er over meter­høye vaser fra Athen fra geomet­risk tid, cirka 900–700 f Kr, og et vell av andre kjente kera­miske arbeider. I tillegg kommer den etrus­kiske, romerske og egyp­tiske samlingen. Samt den mino­iske og mykenske. Og den nære Østen. Og den fjerne.

Det er spesielt to verk i Louvre, som konstant er omringet av masse turister; Mona Lisa av Leonardo da Vinci og skulp­turen Venus fra Milos.

Plut­selig ser du opp et trappeløp, og der er Nike­sta­tuen, eller blant en mengde japa­nere finner du Venus fra Milos, eller for den saks skyld – i maleri­sam­lingen der Leonardo da Vincis Mona Lisa henger – også dette med høy Nippon-turist-faktor. Musée Louvre er mye mer enn et museum – Louvre er en helt egen verden!

Mer om Paris for kulturinteresserte

Ved siden av muséer, har Paris i Frank­rike masse å by på av sever­dig­heter, parker, stor arki­tektur og attrak­sjoner. Kirken St. Denis (litt i utkanten av Paris) har en sentral plass i middel­al­de­rens arki­tek­tur­his­torie. St. Denis var nemlig gjen­stand for Abbed Sugers ekspe­ri­menter med spiss­bue­hvelvet, og inne­bærer starten på gotikken. Et annet prakt­fullt kirke­bygg er Inva­lide­domen – tegnet i 1676 av den kjente arki­tekten Mansart og bygget 1679–1708 for å passe resten av anlegget – opprin­nelig bygget av Ludvig 14. Solkongen, for å ta i mot skadde soldater.

Hotel des Inva­lides ble bygget som et syke­hjem for skadde og inva­li­di­serte soldater, mens den gull­for­gylte kuppelen tilhører Inva­lide­domen, bygd av og for kong Louis XIV., bedre kjent som Solkongen Ludvig den 14. for å inne­holde konge­lige graver. Foto: © Paris Tourist Office / Bart­helemy Ruggeri.

Dette enorme anlegget omfatter flere viktige insti­tu­sjoner i tillegg til selve Inva­lide­domen, som kirken St.-Louis-des-Invalides, Musée de l’Armée og Hôtel des Inva­lides, som var et syke­hjem for sårede vete­raner – og kjernen i anlegget.  Kirken St.-Louis-des-Invalides er kapell­kirken til Hôtel des Inva­lides og er kjent som solda­tenes kirke. Selve Inva­lide­domen ble bygd sist, og var reser­vert for Solkongen. Hele dette prakt­an­legget ligger i en akse på tvers av Seinen og leder til den vakre broen Pont Alex­andre i Art Noveau-stil med gull­for­gylte statuer hvor du kommer til Petit Palais og Grand Palais på høyre bredd. Begge disse palas­sene er museer med flotte kunst­sam­linger fra middel­al­deren og fremover.

Pont Alex­ander III er en sever­dighet i seg selv og ligger ved Grand Palais og Petit Palais.

Eiffeltårnet og Avenue Rapp

Eiffel­tårnet trenger knapt noen intro­duk­sjon, annet enn at det ble bygd til verdens­ut­stil­lingen i år 1889 som en marke­ring av hundre­års­ju­bi­leet for revo­lu­sjonen. Det var meningen at tårnet skulle rives etter utstil­lingen, men det skjedde altså ikke. I stedet er tårnet blitt byens kjenne­merke fremfor noe. I Avenue Rapp nr 29 kan du se et used­vanlig vakkert stykke art nouveau-arki­tektur signert den franske arki­tekten Jules Lavirotte. Inngangs­par­tiet til denne adressen er et stykke kunst der kera­mikk og stein­ar­beider, sammen med dørenes tre‑, smijerns- og glass­ar­beider utgjør et strå­lende stykke kunst. På plassen Place Rapp ligger et annet bygg tegnet av Lavirotte, også det i art nouveau-stil.

Sacre Coeure fra slutten av 1800-tallet ligger på høyden Montmartre nord for sentrum av Paris.

Sacre Coeur og Montmartre

Denne høyden litt nord i sentrum av Paris er en turist­felle av dimen­sjoner – men bruk gjerne en formiddag eller kveld der, likevel. På dagen og etter­mid­dagen kryr det av kunst­nere her, som skal tegne deg eller selge male­riene sine – ofte malt etter en bestemt formel. Det er etter norske begreper koselig her, med smale brosteins­gater, fortaus­res­tau­ranter og lokal kolo­ritt. Place du Tertre ved siden av kirken er selve svisken i området. Pass på vesken og lomme­boken, ha øynene med deg og kos deg.

På Montmartres Place du Tertre kan du bli portret­tert av ganske mange kunst­nere. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Selve kirken Sacre Coeur ble påbe­gynt i år 1875 og sto ferdig i år 1914 – og er riktig impo­ne­rende hva angår stør­relse og fysiske attri­butter, hvis vi får lov å si det slik. På Montmartre finner du en spen­nende kunst­ut­stil­ling, Espace Montmartre Salvador Dalí, i nummer 11 rue Poulbot, hoved­sa­kelig med skulp­turer av denne grense­spren­gende kunst­neren. Den eldgamle kirken St-Pierre de Montmartre med opprin­nelse fra 500-tallet ligger rett ved siden av Sacre Coeur. Ved foten av trap­pene opp til Montmartre finner du et ganske spen­nende museum for naivis­tisk kunst, som også kan gi et visst kultu­relt alibi for å besøke Montmartre og Place du Tertre. Du kan også ta kabel­bane opp og ned til Montmartre. Utsikten over Paris sentrum er flott.

Gjen­bruk av lager­haller fra 1800-tallet for vin er rammen for denne trive­lige og livlige bydelen ved Seinen. Foto: © Paris Tourist Office / Amélie Dupont.

Sjarmerende Bercy – en landsby i storbyen

Lands­byen Bercy er beskrevet som en kunstig fransk landsby i hjertet av Paris, men det er ingen ting kunstig ved Bercy. Denne sjar­me­rende og livlige bydelen i det 12. arron­dis­se­ment ved Parc de Bercy og Seinen har gjen­nom­gått en reha­bi­li­te­ring av en rekke mindre lagerhus for vin fra 1800-tallets siste del. Disse er reddet fra rivning og omgjort til butikker og restau­ranter i en rustikk ramme, ettersom den opprin­ne­lige arki­tek­turen er beholdt. Det er trivelig å slå i hjel noen timer her, kanksje for å spise lunsj, i et unikt arki­tek­to­nisk miljø midt i stor­byen Paris.

Shopping i Paris

Det er nærmest en uende­lighet av shop­ping­mu­lig­heter i Paris. Du kan selv­føl­gelig besøke ett eller flere av de store maga­si­nene, som Au Printemps, Au Bon Marché, Gale­ries Lafay­ettes, eller La Sama­ri­taine. Kombiner gjerne shop­ping med en lunsj. De luksu­riøse mote­bu­tik­kene ligger på og rett ved Champs Elyesées, i Rue George V, Rue du Faubourg, Rue St Honoré og Cours Albert langs Seinen. Forum Les Halles i den andre enden av Champs Elysées (bak Louvre) har også en mengde mote‑, sko- og kles­bu­tikker. NB! Husk at du kan få refun­dert momsen.

Ved siden av Musée du Louvre ligger le Louvre des Antiquaires med mer enn 250 antik­vi­tets­bu­tikker. Foto: zoetnet / Wikipedia.

Butikker med kunst og antik­vi­teter ligger i samme område som mote­bu­tik­kene. Presti­sje­fylte og dyre Le Louvre des Antiquaires med sine 250 forret­ninger ligger her. På sørsiden av Seinen ligger Carré Rive Gauche, som inne­holder 30 noe rime­li­gere forretninger.

Markeder i Paris

Det finnes tre store, berømte loppe­mar­keder i Paris. Alle tre er verdt et besøk, og her kan du virkelig gjøre funn. Marke­dene holder til i de gamle delene av Paris, og her kan du finne alt mulig, fra klær til husgeråd, bøker, antik­vi­teter og leker, bare for å ha nevnt noe. Det sier seg selv at den som kommer hit tidlig på morgenen gjør de beste kjøpene. Vær oppmerksom på at det er lomme­tyver her.

Fra markedet Marché aux Puces de Saint-Ouen. Foto: © Paris Tourist Office / Amélie Dupont.

Saint Ouen ligger ved Porte de Clig­nan­court. Du finner de andre store loppe­mar­ke­dene ved Porte de Montreuil (metro 9) og Porte de Vanves (metro 13). Marke­dene er åpne i helgen og på mandager.

Paris og Frankrike for den historieinteresserte

Paris ble grunn­lagt på 200-tallet før Kristus av keltere, som slo seg ned på den lille lett forsvar­bare øya, Ile de Cité i Seinen, elven som renner gjennom Paris. Gjennom histo­rien har Paris vært under­lagt mange forskjel­lige okku­panter og hers­kere, som for det meste faktisk har bidratt til vekst og stor­slagen arkitektur.

Mynter slått av stammen Parisii fra det 1. århundre før Kristus – Metro­po­litan Museum of Art. Foto: PHGCOM / Wikipedia.

Paris blir omtalt alle­rede i romer­tiden som Lutetia Pari­siorum og skal ha vært hoved­sete for en lokal keltisk stamme som kalte seg kalt pari­serne. Lutetia betyr myrland. Nord­siden av Seien var regnet som ubeboelig, inntil området ble drenert. Byens eksis­tens var, som alle byer på denne tiden, basert på handel, i hovedsak via Seinen.

Paris i romertid

Da romerne senere tok byen i det første århundre før Kristus, gjorde de den til provins­ho­ved­stad. Julius Cæsar var i Paris i år 53 før Kristus. I dag kan du se et amfi­teater, bymurer og bygnings­rester fra romer­tiden på Ile de Cité, i Lati­ner­kvar­teret og i middel­al­der­mu­seet i Hôtel du Cluny.

Modell av de romerske badene i middel­al­der­mu­seet MusŽe National du Moyen Age i Hôtel de Cluny. Foto: Marsyas / Wikipedia.

Paris hadde en viktig stra­te­gisk posi­sjon for romerne, som ved å erobre byen kunne kontrol­lere handel og båttra­fikk. Området kom under romersk kontroll etter er opprør i år 52 før vår tids­reg­ning, som den keltiske stam­me­høv­dingen Vercinge­torix ledet med hjelp fra byens innbyg­gere. Opprøret ble slått ned og romerne etab­lerte sitt bysenter på Ile de Cité og på vesntre bredd der Lati­ner­kvar­teret og Pant­héon nå ligger. De bygde bymurer og et amfi­teater – Arènes de Lutèce – som du i dag kan se. Byen, som den gang ble kalt Lutetia, vokste og ble roma­ni­sert. Byen var viktig for romerne. På 200-tallet ble byen kristnet og St. Denis ble byens første biskop. Krist­ningen fore­gikk ikke helt smerte­fritt – cirka år 250 ble biskopen St. Denis og to av hans geis­t­e­lige medhjel­pere tatt til fange og hals­hugd på åsen Mons Mercu­rius, som deretter ble kjent som martyr­høyden – Montmartre.

Musée National du Moyen Âge har utstilt funn helt tilbake fra gallo-romansk tid. Foto: Pline / Wikipedia.

Romersk herredømme, angrep og uro

Lutetia er keltisk og betyr «bosted omgitt av vann», og ble omdøpt til Paris i år 212 etter den lokale stammen Pari­serne. Gjennom resten av 200-tallet og utover 300-tallet var byen preget av sosial uro og krig. Paris ble gjen­tatte ganger angrepet av germanske stammer, noe som førte til bygging av en ny bymur. I år 357 ankom keiser Konstan­tins nevø, Juli­a­nius byen for å bli ny guvernør. Selv om hans onkel hadde innført kris­ten­dommen som stats­re­li­gion, forfulgte Juli­a­nius kristne. Han ble keiser i år 361, men falt i et slag to år senere. I år 451 herjet huner­kongen Attila i Europa. Paris ble imid­lertid spart – Attilas hær dro tilbake til Italia. Samtidig mistet romerne kontrollen i Gallia, og forlot Frank­rike. Paris ble i år 464 erobret av fran­ker­kongen Chil­deric den I. av Mero­vin­ger­slekten. Hans sønn Clovis den I. gjorde Paris til sin hoved­stad i år 508. Nå var Paris en typisk middel­al­derby med med tømmer­byg­ninger sammen med over­le­vende romerske bygninger – omgitt av et kaotisk og myld­rende folkeliv.

Karl den Store

I år 732 vant Karl Martell, faren til den senere kongen Pippin den Lille, et viktig slag over musli­mene ved byen Poitiers. Paris ble også på et tids­punkt angrepet av sara­se­nere, som ble slått tilbake. Karls sønn Pippin ble valgt til ny konge, og både han og hans sønn Karl den Store slo seg ned i Paris og gjorde byen til hoved­sete for Fran­ker­riket, som strakte seg fra dagens Tysk­land til langt ned i Italia. Paris ble senere på 800-tallet angrepet og beleiret av vikinger, som påførte Paris uerstat­te­lige tap etter å ha satt en rekke kirker i brann og plyndret byen for verdi­full kirke­kunst som i dag er tapt. Da vikin­gene hadde rast fra seg og blitt tildelt provinsen Normandie, startet en ny oppgangstid for byen.

Paris – høymiddelalder og velstand

Munker, hånd­ver­kere og kjøp­menn slo seg ned i Paris, som vokste frem til å bli den viktigste havnen for handel. Fra 1100-tallet hadde kongen sin faste resi­dens på vest­siden av Île de la Cité. På sørsiden av elven utviklet klostre seg til et kunn­skaps­sen­trum med kirker og et eget univer­sitet, Sorbonne. Paris vokste enormt under middel­al­deren, med et kraftig tilbake­slag under Svarte­dauden i årene 1348–49, som tok livet av mer enn halv­parten av befolk­ningen. Byen og denne delen av Frank­rike var gjennom flere peri­oder med krig og uro, og i 1430 tok den britiske kongen Henry VI makten over Frank­rike. Den gang hadde Paris cirka 30.000 innbyg­gere. Den katolske kirken hadde også stor innfly­telse på byens utvik­ling, både gjennom klostre som stadig utvidet sine eien­dommer gjennom testa­menter, og byen ble et stadig mer viktig senter for under­vis­ning, kirke og makt. Med kardinal Rich­lieu og Bourbon­slekten, med Ludvig den 14., Solkongen, vokste byen ytter­li­gere, på grunn av enorme bygge­ar­beider, som f eks slottet Versailles. På denne tiden hadde befolk­ningen vokst til en halv million mennesker.

Fontenen Saints-Innocents malt i begyn­nelsen av 1800-tallet med markedet av samme navn av John James Chalon. Kilde: Wikipedia.

Paris og revolusjonen

I 1789 brøt Den franske revo­lu­sjonen ut, under mottoet Liberté, Égalité, Frater­nité – som betyr frihet, likhet og bror­skap. Det beryk­tede og forhatte feng­selet Bastillen, som makt­ha­verne brukte til forva­ring og tortur av mennesker som kunne utgjøre en trussel, ble stormet og revet av en rasende befolk­ning. I 1789 ble det etab­lert et konsti­tu­sjo­nelt monarki som raskt ble avløst av den første repub­likken. I 1793 og 1794 hadde Robspierre makten, og hersket med hard hånd i det som er kalt skrekk­veldet. Mye sosial uro og feil­slått krig­fø­ring fulgte, og i 1799 så Napo­leon Bona­parte sitt snitt til å ta makten. 5 år senere i 1804 utropte han seg til keiser, og kronet seg selv, etter mønster av Karl den store, som lot seg krone i Roma i år 800. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folke­tall, indu­stria­li­se­ringen skjøt fart, og kommu­ni­ka­sjo­nene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kultu­relt sentrum for kunst­nere, diktere og filo­sofer. Paris er og blir en av verdensbyene.

Museer og severdigheter for barnefamilier i Paris

Det er mange museer, sever­dig­heter og attrak­sjoner som passer både voksne og barn i Paris. Pomp­i­dou­sen­teret har blant annet en egen barne­av­de­ling. Også Grande Galerie de l’Evolution har egen barne­av­de­ling med mikro­skoper og annet spen­nende tilbehør for å forstå hva mennes­ke­he­tens evolu­sjon går ut på. Du finner dette ved parken Jardin du Plantes sørøst for Lati­ner­kvar­teret. Plane­ta­riet ved Palais de la Decou­verte er også ypperlig for barna.
Kata­kom­bene ved Mont­par­nasse er garan­tert spen­nende for barn i alle aldre.

Parker og grøntanlegg i Paris

For mange er fine parker viktig når de har med barn på stor­by­ferie. Paris har flere parker som egner seg perfekt til avslap­ping, lek og moro. Den fineste parken er kanskje Bois de Boulogne. I denne blan­dingen av skog og park finner du en egen sone for barn. Den kalles Jardin d’Acclimatation, og er en kombi­na­sjon av tivoli og zoolo­gisk hage. Bois de Boulogne ligger sydvest i Paris, videre forbi Eiffel­tårnet. Skulle du befinne deg på andre siden av Paris, anbe­faler vi Bois de Vincennes. I denne parken finner du en del som heter Parc de la Villette, og som er spesial­de­signet for barn.

Paris’ museer for den kulturinteresserte

Tenk deg at du ankommer Paris for å se og oppleve alt byen har å by på av kunst og kultur, før du reiser hjem. Da kan du trygt droppe retur­bil­letten. Bare i Louvre ville du brukt flere år, hvis du skulle brukt 2 minutter på hver utstilte gjenstand.

Muséer i Paris, som er regnet som spesielt viktige:

Middel­al­der­muséet – Musée National du Moyen ÂgeRo­din­muséet – Musée Rodin utstil­linger av skulp­tøren Rodin
Musée d’Orsay hvor du finner verdens mest omfat­tende samling av impre­sjo­nis­tenes verk
Pompidousenteret
Musée National Picasso – en prakt­full samling av Picassos verker
Musée de l’Orangerie des Tulieres med en stor samling 1800-tallskunst
Jøde­muséet – Musée d’art et Histoire du Judaism

I tillegg tar vi med en alfa­be­tisk over­sikt over alle insti­tu­sjoner som er regist­rert med museums-status i Paris, og hvilke bydeler de ligger i:

Arc de Triomphe, 8. arrondissement.
Musée de l’Armee, 7. arrondissement.
Musée de l’Art Moderne de la ville de Paris, 16. arrondissement.
Musée National d’Art Moderne, Centre Georges Pomp­idou, 4. arrondissement.
Musée des Arts d’Afrique et Oceanie, 12. arrondissement..
Musée des Arts Asia­ti­ques, 16.arrondissement.
Musée des Arts deco­ra­tifs, 1. arrondissement.
Musée des Arts et Metiers, 3. arrondissement.
Musse national des Arts et Traditions popu­laires, 16. arrondissement.
Musée de l’Assistance Publique — Hopi­taux de Paris, 5. arrondissement.
Maison de Balzac, 16. arrondissement.
Musée Bour­delle, 15. arrondissement.
Musée Carna­valet, 3.arrondissement.
Musée Cernuschi, 8. arrondissement.
Cite des Sciences et de l’Industrie, 19. arrondissement.
Concier­gerie, 1. arrondissement.
Musée Cognacq-Jay, 3. arrondissement.
Musée Eugene Delac­roix, 6. arrondissement.
Musée des Egouts de Paris, 7. arrondissement.
Musée d’Ennery, 16. arrondissement.
Musée Hebert, 6. arrondissement.
Musée Jean Jacques Henner, 17. arrondissement.
Maison de Victor Hugo, 4. arrondissement.
Musée de l’Institut du Monde Arabe, 5. arrondissement.
Musée National de la Legion d’honneur et des ordres de la Cheva­lerie, 7. arrondissement.
Musée du Louvre, 1. arrondissement.
Musée de la Marine, 16. arrondissement.
Memo­rial du Mare­chal Leclerc de Hauteclocque et de la Libe­ra­tion de Paris-Musée Jean Moulin, 14. arrondissement.
Musée de la Mode et du Textile, 1. arrondissement.
Musée de la Monnaie, 6. arrondissement.
Musée des Monu­ments Fran­cais, 16. arrondissement.
Musée Gustave Moreau, 9. arrondissement.
Musée du Moyen Age, Thermes de Cluny, 5. arrondissement.
Musée de la Musique-La Villette, 19. arrondissement.
Musée Nissim de Camondo, 8. arrondissement.
Tours et Crypte Archeo­lo­gique de Notre-Dame, 4. arrondissement.
Musée de l’Orangerie des Tuile­ries, 1. arrondissement.
Musée d’Orsay, 7. arrondissement.
Pant­heon, 5. arrondissement.
Musée du Petit-Palais, 8. arrondissement.
Musée Picasso, 3. arrondissement.
Musée des Plans-reliefs, 7. arrondissement.
Musée de la Poste, 15. arrondissement.
Musée Rodin, 7. arrondissement.
Sainte Chapelle, 1. arrondissement.
Musée de la Vie Roman­tique, 9. arrondissement.
Musée Zadkine, 6. arrondissement.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.