Pisa

 

Mer om Pisa

Visse områder av byen er preget av turisme, som for eksempel kate­dral­om­rådet Campo dei Mira­coli, mens gamle­byen i øst er mye brukt av byens innbyg­gere. Piazza Gari­baldi ved broen Ponte de Mezzi er et fint utgangs­punkt for både byvand­ring, muse­ums­besøk og, for den saks skyld, shop­ping. Via Borgo Stretto er en gågate som starter nettopp ved broen Ponte de Mezzi, og som går innover i gamle­byen, på tvers av elven Arno. Her er det mange forret­ninger og serveringssteder.

Pisas gamleby ligger på begge sider av elven Arno, og var i middel­al­deren en av de viktigste handels- og sjøfarts­byene rundt Middel­havet. Foto: © Provincia di Pisa / Lucarelli.

I motsatt retning fra broen Ponte de Mezzi, mot jern­bane­sta­sjonen, går Corso Italia med masser av shop­ping­mu­lig­heter. Begge disse gatene er bilfrie i nesten hele sine lengder. Her befinner du deg i Pisas histo­riske bydel. Spesielt i smugene og side­ga­tene på østsiden av broen er det mye spen­nende å finne for den som har øynene med seg. Her kan du finne bygnings­deler helt tilbake til 200-tallet. Pisa har massevis av kafeer, barer og restau­ranter med uteser­ve­ring sommerstid, både på plas­sene i byen og langs gater og bilfrie soner.

Om å orientere seg i Pisa

De fleste av de største gatene i Pisa går nord-sør-retning ned mot elven. Det kan være litt vans­kelig å finne veien til fots fra øst i gamle­byen vest­over til byens kate­dral­om­råde med byens over­måte popu­lære sever­dighet «det skjeve tårnet» i nord­vest. Peil deg ut retningen ved hjelp av solen og gå til du finner smug eller en port som leder deg videre. Det ligger et stort hospi­tal­om­råde mellom gamle­byen og kate­dral­om­rådet, som du rett og slett må gå rundt.

 

Første gang du ser dette må du gni deg i øynene. Foto: © Provincia di Pisa / Massimo Lenzo.

Pisa – en by med stor historisk betydning

Pisa i Toscana er en av de virkelig gamle itali­enske byene. Pisa er spesielt inter­es­sant for deg som er ute etter unik middel­alder-arki­tektur, kunst og kultur­opp­le­velser. Pisa hadde sin stor­hetstid som sjøfartsby mellom 900- og 1200-tallet, men har vært en viktig by også før det. Mens Venezia bygde seg opp med handel og sjøfart i det østlige Middel­havet, betjente Pisa den vest­lige delen. Pisanske skip drev utstrakt handel med Spania, Portugal, Mallorca og Frank­rike, i tillegg til Afrika. Pisa opplevde nedgangs­tider på slutten av 1200-tallet, etter at sjøfarts­byen og rivalen Genova beseiret og inntok byen.

Du finner mange prakt­fulle hus langs elven Arno. Foto: © Provincia di Pisa.

Senere, litt ut på 1300-tallet, fikk Pisa nye problemer fordi havnen mudret igjen, noe som bidro til at handelen ble flyttet til nabo­byen Firenze, som nå fikk sin gull­alder, med renes­sansen, rikdom, storhet og makt. I år 1406 ble Pisa erobret av nettopp floren­ti­nere, en ydmy­kelse som sved lenge. Mer om det kan du lese under avsnittet historie.

Pisa – en kulturby der opplevelsene står i kø

Pisa har mye mer å by på av kunst, kultur og museer enn det de fleste er klar over. De fleste kommer til Pisa fordi det er en flyplass her tilknyttet Norwe­gians direkte­rute fra Norge. Pisa er imid­lertid et reisemål som står godt på egne bein. Hit kan reise på stor­by­ferie en uke og ha stor­ar­tede kultur­opp­le­velser. Vi anbe­faler at du uansett plan­legger minst en over­nat­ting her – helst et par, tre. Vær også klar over at det er første­klasses bade­strender ved kysten, bare noen få kilo­meter fra sentrum.

Langs Arno ligger en merkelig liten kirke i romansk-gotisk stil, Santa Maria della Spina. Mer om den nedenfor. Foto: © Provincia di Pisa / Danae.

Byvandring i Pisa

Elven Arno deler Pisa i to. Det er den samme elven som renner gjennom Firenze, lenger øst i innlandet. Gamle­byen i Pisa er omgitt av den gamle bymuren, som favner kate­dralen i Pisas nord­vest­lige del og en stadig tettere og eldre bykjerne desto lenger øst du kommer innenfor bymuren. Her kan du finne noen av byens virke­lige gamle kirker og bygninger, mange av dem mer enn tusen år gamle, noen av dem med bygnings­deler helt tilbake til romer­tiden. Merk deg for øvrig de mange små kirkene som ligger spredt rundt om i Pisas histo­riske sentrum. Flere av dem er bygget rundt 1000-tallet, og enkelte av dem tidli­gere enn det.

Chiesa di San Michele in Borgo i shop­ping­gaten Via Bargo Stretto. Foto: © reisdit.no.

Pisa – gammelt og eldre om hverandre

I den histo­riske østlige delen av Pisa kan du finne mange fine arki­tek­to­niske detaljer hvis du har øynene med deg både høyt og lavt. Bebyg­gelsen i denne eldste bydelen er stedvis ganske rotete, med en laby­rint av mørke, bakgater og trange smug. Her vil du oppleve at du plut­selig kommer ut på en koselig intim plass med en uteres­tau­rant eller tre. Rundt neste hjørne vil du kanskje bli ledet gjennom en buegang og ut i en gågate. Plut­selig kan du stå ved en gjen­brukt korin­tisk søyle fra antikken, eller figur­ka­piteler fra 200-tallet etter Kristus (se fotos) på søyler som står mer enn en meter nede i bakken – på dati­dens bakke­nivå. Det å foreta en byvand­ring i Pisas histo­riske kvar­terer er meget spen­nende, og en skatt­kiste for den som er interessert.

Tenk hva det betydde for middel­al­de­rens innbyg­gere å se dette anlegget reise seg – du blir slått i bakken av synet den dag i dag. Foto: © Provincia di Pisa / Massimo Lenzo.

Historie og severdigheter i Pisa

Pisa var ved siden av Genova og Venezia en av Europas tone­an­gi­vende og store mari­time byer på 1000-tallet. Handel og sjøfart med Midt-Østen og Afrika ga byen enorme inntekter og skapte store formuer. Pisa ble også et viktig senter for kunn­skap – blant annet gjennom arabisk innfly­telse og påvirk­ning fra deres viten­skap og kunst, som på den tiden var ledende. Dette ser vi blant annet på Pisas store arki­tek­to­niske prosjekt; Campo dei Mira­coli, som omfatter domkirken med baptis­teri (dåps­ka­pell) og kampa­nile (klokke­tårn), også kjent som ”det skjeve tårn i Pisa”. Her er også den arabiske påvirk­ningen tydelig, i kompli­serte geomet­riske mønstre og arabesker, og bruk av alter­ne­rende tofarget marmor. Pisas univer­sitet ble grunn­lagt alle­rede i år 1343, og var spesielt aner­kjent for sine jusstudier.

Pisas katedral­an­legg, Campo dei Mira­coli, ble påbe­gynt på 1.000-tallet og er ikke uten grunn oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Mer om Campo dei Miracoli

Campo dei Mira­coli, er et helt unikt område. Dette betyd­nings­fulle kirke­an­legget ble påbe­gynt alle­rede i 1063, finan­siert av krigs­bytte fra seieren over sara­se­nerne ved Palermo sammen med norman­nerne. Romansk arki­tektur frem­står i Campo dei Mira­coli på sitt mest monu­men­tale i hele Toscana – og det sier ikke lite. Både kate­dralen og baptis­te­riet ble påbe­gynt i 1063 i en svært plas­tisk arki­tektur med tykke murer og kraf­tige blindar­kader. I løpet av første del av 1100-tallet forlenget man kate­dra­lens fasade mot vest, og erstattet like godt baptis­te­riet med en helt ny rund bygning i forlen­gelse av kate­dra­lens akse mot vest. Campo di Mira­coli sto komplett ferdig­stilt i cirka år 1350.

Campo dei Mira­coli utgjør en full­skala reli­kvie av det hellige Jeru­salem. Foto: © Provincia di Pisa / priscillajp.

På den tiden da Campo dei Mira­coli ble plan­lagt og tegnet, var biskopen i Jeru­salem også biskop for Pisa. I grunn­planen til Campo dei Mira­coli, ligger kors­kirken (duomo) og det sirkel­runde baptis­te­riet i stram linje langs samme akse. Dette er en kopi av grunn­planen i Jeru­salem med blant annet Klippe­moskén og det tidli­gere Salomos tempel. Med andre ord ryddet man i Pisa en hel bydel og oppførte en full­skala reli­kvie av det andre, hellige Jeru­salem! Den over­dådig utsmyk­kede campa­nilen med tall­rike blindar­kader – i sannhet et prakt­fullt klokke­tårn – ble i 1174 oppført på svake grunn­for­hold, og er i dag kjent som ”Det skjeve tårn i Pisa”. Det er et besnæ­rende syn og se hvor skjevt denne enorme bygning faktisk kan tillate seg å være uten å velte. Området Campo dei Mira­coli er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

En ualmin­nelig plas­tisk og velpror­sjo­nert vest­fa­sade – varia­sjoner over samme tema finner du over hele Toscana. Foto: Stefan Lew / Wikipedia.

 

Andre severdigheter i Pisa

Rett i nærheten av kate­dralen (duomo) finner du et par meget sever­dige museer. Museo delle Sinopie viser skis­sene til fres­koene på veggene innenfor buegan­gene på kirke­gården Campo­santo, som ligger ved siden av Duomo. Det andre museet er Museo dell’Opera del Duomo som ligger rett ved siden av: Her kan du se en utrolig omfat­tende utstil­ling som doku­men­terer plan­leg­gingen og oppfø­ringen av hele dette store kirke­an­legget på Campo del Mira­coli. Her er det også omfat­tende doku­men­ta­sjon av den tidlige middel­al­de­rens kriger mot arabiske sara­se­nere, samt islams sterke innfly­telse på arki­tek­turen, og mye annet. Denne påvirk­ningen spredte seg også nord­over, og i Norge ser vi dette blant annet i bruk av fler­farget stein, som for eksempel i middel­al­der­kirken i Rygge i Østfold.

Piazza dei Cavalieri

Mellom Duomo og den østlige gamle­byen finner du en annen stor sever­dighet. Midt i denne histo­riske delen av Pisa, ligger Piazza dei Cava­lieri i hjertet av byens student­kvartal, med vakker renes­sanse­be­byg­gelse. Den største bygningen, som ligger på plas­sens nord­side heter Palazzo dei Cava­lieri, tegnet av arki­tekten og kunst­his­to­ri­keren Vasari i år 1562.

Renes­sanse­byg­ningen Palazzo dei Cava­lieri tilhører byens univer­sitet og er tegnet av arki­tekten Vasari. Foto: © Provincia di Pisa / Lucarelli.

Denne bygningen huser univer­si­te­tets presti­sje­in­sti­tutt, nemlig Scuola Normale Superiore. Den spesi­elle dekoren heter scgra­fitto, og består i at det er risset inn mønstre og dekor i våt murpuss av sort og hvit farge. På motsatt side av denne utrolig vakre og harmo­niske plassen ligger Palazzo dell’Orologio, som blant annet inne­holder Pisas gamle fengsel fra middel­al­deren. Det at Pisa er en univer­si­tetsby bidrar for øvrig til at byen har et livlig uteliv.

Museo Nazionale di San Matteo

Museo Nazio­nale di San Matteo holder til i et nonne­kloster fra middel­al­deren med en klos­ter­hage omgitt av bueganger i renes­sanse­stil. Dette flotte bygnings­kom­plekset finner du helt øst i gamle­byen, nær elven Arno. Her vil du kunne se en svært omfat­tende samling av gjen­stander og kunst­verk fra både Firenze og Pisa fra peri­oden 1100–1700-tallet.

Museo Nazio­nale di San Matteo: Polyp­tych av Santa Cate­rina malt av Simone Martini i år 1320. Foto: www.wga.hu.

Blant høyde­punk­tene er et nydelig polyp­tych, en gull­be­lagt alter­tavle i syv seksjoner malt av Simone Martini i år 1321. Museet har dess­uten an samling av store, deko­rerte krusi­fikser, nesten 3 meter høye – gull­be­lagte og malte i bysan­tinsk tradi­sjon de også. Se foto av mester­verket Croce del Maestro Bizan­tino fra rundt 1230. Museet omfatter også skulp­turer, blant annet av Gentile da Fabriano og Dona­tello. I tillegg er det utstilt omfat­tende samlinger av kera­mikk fra perioden.

Sør for Arno – Santa Maria della Spina

I gamle­byen på sydsiden av elven Arno, på motsatt side av kate­dral­om­rådet er det flere bygninger fra middel­al­deren. Her finner du en merkelig liten kirke Santa Maria della Spina, en liten romansk-gotisk perle, som ser forun­derlig fremmed og malplas­sert ut, helt alene ved muren mot elven. Kirken ble bygd for å romme en torn fra Kristi Torne­krans – spina betyr torn på italiensk.

Chiesa di Santa Maria della Spina ble bygd for å huse en gave fra en av byens rike kjøp­menn – nemlig en torn fra Kristi torne­krans. Foto: © Provincia di Pisa / eliedata.

Den vesle kirken er bygd i romansk stil, og med et tak båret av spisse gotiske gavler og deko­rert med spir, pinnakler og nisjer med skulp­turer. Det er nesten så du ikke tror det du ser. Kirken lå tidli­gere lenger ned mot Arno, men ble flyttet på grunn av flom. San Paolo a Ripa d’Arno fra 1100-tallet har en prakt­full fasade i samme pisansk-romanske stil som kate­dralen med en plas­tisk fasade og blindar­kader, samt tofarget hvit og sort marmor i striper over kvader­sand­stein i første etasje.

Litt om Pisas historie før kristen tid

Pisa er i sannhet en gammel by. Arkeo­lo­giske utgra­vinger bekrefter tidlige histo­riske kilders påstand om at Pisa en gang var en etrus­kisk by. Etrus­kerne, dette merke­lige og kunst­ne­riske folket, skal i følge Cicero ”en gang ha hersket over hele Italia”. Deres hjem­land var stort sett det som i dag dekker Toscana, og deres tid var mellom cirka år 1000 (f Kr) til midten av det første århundret før Kristus, da de endelig i år 49 før Kristus ble assi­mi­lert i det romerske riket.

Nestor’s Cup kalles denne kotylen fra geomet­risk periode, som ble funnet på Ischia. Nestor skal i følge legenden ha ankommet Pisa. Kilde: Wikipedia.

De gamle romerske histo­ri­kerne Servius og Strabo omtaler Pisa som en svært gammel by, med historie tilbake til det 13. århundre før Kristus og forbin­delser til den mykenske kongen av Pylos (på Pelo­ponnes i Hellas) Nestor, som skal ha kommet hit etter Trojas fall. Vergil nevner Pisa som en stor og mektig by i sitt verk Aeneiden. Pisa ble i år 180 før Kristus innlemmet i Romer­riket og senere en viktig havn for den romerske marinen.

Aenas peker – her skal byen ligge. Romersk relieff fra 200-tallet. Kilde Wiki­pedia / British Museum.

Litt om Pisas historie etter Kristi fødsel

Pisa ble alle­rede i år 313 et bispe­sete, samme år som keiser Konstantin lega­li­serte kris­ten­dommen og beordret slutt på forføl­gel­sene av kristne. Etter Romer­ri­kets fall i år 476 klarte Pisa seg bedre enn mange andre byer i Italia, og kom senere uten drama­tikk under Lombar­disk styre, mye som en følge av felles inter­esser med hensyn til sjøfart og handel. Pisa var på denne tiden den eneste bruk­bare utbygde havnen mellom Genova og Ostia utenfor Roma. I år 774 kom Karl den Store på banen, Pisa gjen­nom­gikk en kort krise, og havnet under Luccas hertug­dømme. I år 930 var det igjen duket for varig oppgang, nå ble Pisa den viktigste byen i området Tuscia (Toscana), selv om Lucca forble hoved­stad – inntil videre.

Et relieff på duomos vegg, som mer enn antyder hvordan det enorme bygge­pro­sjektet ble finan­siert; gjennom krigs­bytte fra sjøslaget der sara­se­nere ble beseiret utenfor Palermo i år 1063.

Pisa – stormakt og rival

Cirka år 950 ble Pisa omtalt som hoved­stad, og i 1003 var de en kort tid i krig med erke­ri­valen Lukka. Det hører med til histo­rien at Pisa ble angrepet av sara­senske (arabiske) pirater på 800-tallet, og at skip fra Pisa angrep Nord-Afrika i år 828, og at de forsvarte Salerno sør for Napoli mot sara­se­nere på slutten av 800-tallet. På 900- og 1000-tallet får byen større makt, og støtter våre fjerne slekt­ninger norman­nerne og kong Roger (etter­kommer av Gange-Rolv) i 1063 og vinner tilbake byen Palermo på Sicilia fra sara­se­nerne. På 1300-tallet begynte havnen i Pisa å bli fylt med mudder og slam og snart var havnen ubru­kelig. Det førte til nedgangs­tider for Pisa, som ble erstattet av Livorno som havneby. Men herlig­he­tene fra stor­hets­tiden er fort­satt bevart.

Med bil i Pisa

Pisa har beholdt mye av sin opprin­ne­lige middel­al­der­plan og har et sjel­dent kronglet gate­nett. Det kan være utrolig forvir­rende å kjøre bil i sentrum, ettersom enveis­kjørte gater tvinger deg hit og dit. Bruk elven og solens stil­ling som orien­te­rings­hjelp. Roter du deg bort, er det null problem – følg skil­tene til Centro, og du er snart tilbake igjen, der du startet. Hotel­lene utstyrer deg med en parke­rings­til­la­telse som du legger i front­ruta på bilen. Du får anvis­ninger om parke­rings­plasser av hotellet. Pisa har mange gode hoteller i sentrum av den histo­riske bydelen. Fra sentrum er det bare cirka ti minut­ters kjøring til flyplassen og snaue 20 minutter til badestrendene.

Flyplassen i Pisa

Merk deg følgende: Når du ankommer Pisa og skal hente leiebil: Er dere flere i følge, la noen hente baga­sjen og vente utenfor termi­nalen. Bli selv med mate­bussen gratis til leie­bil­tomta, der samt­lige leie­bil­fir­maer befinner seg. Hent leie­bilen, kjør tilbake til termi­nalen og hent passa­sjerer og bagasje. Ved avreise: Slipp av passa­sjerer og bagasje før du kjører videre til leie­bil­mot­taket. Du kan gå tilbake eller ta bussen gratis. Et annet tips ved hjem­reise. Iste­denfor å sette seg på kafeen foran termi­nalen, kan du ta rulle­trappa opp i annen etasje og gå til venstre inn på flyplass­kan­tina. Her er det svært rime­lige priser og selv­be­tje­ning med unntak av varm­ret­tene. Her kan du sitte så lenge du ønsker uten stress og mas. Ønsker du mer av noe, går du bare inn, henter og betaler i kassa. I annen etasje er det også en eksklusiv restaurant.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.