Sevilla er en gammel, praktfull by med mange historiske severdigheter. I Sevillas livlige historiske sentrum finner du bevart arkitektur fra både maurisk tid, da byen var underlagt kalifatet Cordoba, og fra gjenerobringen i middelalderen. Sevilla er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Mer om Sevilla og de eldste bydelene

Sevilla har tre distinkte histo­riske bydeler på østsiden av elven Guadal­quivir, og én på vest­siden: El Arenal med tyre­fek­ter­are­naen, Santa Cruz, der de mest kjente histo­riske sever­dig­he­tene befinner seg, og Maca­rena med omfat­tende histo­risk arki­tektur fra 14–1500-tallet. På vest­siden av elven finner du bydelen Triana, opprin­nelig sigøy­ner­kvar­teret, også kjent som arbei­der­strøket, og tilholds­sted for byens mange kera­mikk­verk­steder. Mer om de enkelte byde­lene nedenfor.

La Giralda, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Sevillas gamleby med kate­dralen og tårnet La Giralda ligger ikke langt fra elven Guadal­quivir.

Sevilla er velsignet med bloms­ter­kledde plasser, histo­riske bydeler med typisk anda­lu­sisk preg, et univer­sitet (grunn­lagt i år 1502), som inne­bærer et livlig uteliv, og en mengde kultur­se­ver­dig­heter. Sevilla har vært en viktig del av Spanias historie, både før og etter oppda­gelsen av Amerika i år 1492. De viktigste histo­riske sever­dig­he­tene fra middel­al­deren – før oppda­gelsen av Amerika – finner du i bydelen Santa Cruz, rundt kate­dralen. Rett sør for Santa Cruz og El Arenal finner du den flotte plassen Parque Maria Luisa med det barokke palasset Palacio del San Telmo og den store halv­sir­kel­for­mede plassen Plaza de Espana fra Verdens­ut­stil­lingen i 1929. Her finner du også byens viktige arkeo­lo­giske museum, som virkelig er verd et besøk.

Museo de Artes y Costumbres Populares, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Museo de Artes y Costum­bres Popu­lares ligger noen hundre meter sør for Santa Cruz, sammen med det fine arkeo­lo­giske museet.

Mer om Sevillas eldste historiske bydel, Santa Cruz

Sevilla har hele tre bygninger på Unescos liste over Verdens­arven. Du finner alle tre rett ved siden av hver­andre, rundt Plaza del Triunfo nederst i bydelen Santa Cruz. De tre bygnin­gene er den unike gotiske kate­dralen, det arabiske hage­pa­lasset Alcázar og mellom dem – La Lonja bygd på 1500-tallet – opprin­nelig en børs for handel med råvarer fra det nyopp­da­gede Amerika. Den vakre moskeen ble innviet som kristen kate­dral etter den kristne gjen­erob­ringen i år 1248. Da hadde muslimske arabiske maurere hersket her i nesten 550 år. Men det skulle ta enda 103 år før arbeidet med ombyg­gingen av moskeen startet. Les mer om disse bygnin­gene i egne avsnitt nedenfor. I den nord­lige delen av dette omfat­tende, opprin­nelig jødiske kvar­teret, finner du en mengde smug på kryss og tvers mellom hvit­kalkede gamle bygninger, samt en mengde tapas­barer og kafeer. Her vil du alltid komme over en del turister, men annet kan du ikke vente.

Litt om bydelen El Arenal

El Arenal er bydelen hvor Sevillas travle havn lå middel­al­deren, langs bred­dene til elven Guadal­quivir. El Arenal har sitt navn fra våpen og ammu­ni­sjons­fab­rik­kene som en gang lå her, men er i dag først og fremst domi­nert av vakt­tårnet Torre del Oro fra 1200-tallet og den store tyre­fek­ter­are­naen Plaza de Toros de la Maen­stranza fra 1700-tallet. Arenaen tar cirka 14 tusen tilskuere og er en av Spanias eldste. Det arran­geres corridas hver søndag kveld i sesongen, som går fra mars til oktober. Det vrimler av tapas­barer rundt arenaen. Hver vår går festen Feria de Abril av stabelen her, med start én uke etter 2. påskedag, pågår den popu­lære folke­festen i fem hektiske dager til ende.

 Plaza de Toros de la Maenstanza, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Sevilla har en av Spanias eldste tyre­fek­ter­are­naer – Plaza de Toros de la Maen­stanza fra 1700-tallet, som tar cirka 14 tusen tilskuere.

Mer om El Arenal

I sesongen kan El Arenal være ytterst livlig, preget av ivrige tilskuere som har mye å fortelle og disku­tere vedrø­rende dagens kamper og sine favo­ritter blant toreadorene.Billetter kjøpes ved inngangen. Utenom sesongen er det vanligvis ganske stille her. Bydelen inne­holder også et fast kunst­hånd­verk-marked, El Postigo, og en meget spesiell barokk kirke, Hospital de la Caridad fra 1674, frem­deles i bruk for byens minst bemid­lede. Iglesia de la Magda­lena fra år 1709 er meget stor, og spesielt inter­es­sant fordi den omfatter et tidli­gere kirke­bygg deko­rert i mudéjar-stil. Øverst i bydelen, ved Plaza del Museo 9, ligger kunst­mu­seet Museo de Bellas Artes med verk av de viktigste lokale og spanske kunst­nerne, ikke minst fra den såkalte Sevilla-skolen.

Bydelen Triana, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Bydelen Triana sett fra «kate­dral­siden» av elven Guadal­quivir.

Litt om bydelen Triana

I Triana på den andre siden av elven vil du oppleve en ekte anda­lu­sisk bydel der de fleste gatene er for smale for biltra­fikk. Isteden kan du vandre gjennom smale smug og passa­sjer og oppleve en ganske fremmed atmo­sfære. Bydelen har mange tapas­barer, og spesielt langs elven vil du finne mange serve­rings­steder med prakt­full utsikt over Guadal­quivir og gamle­byen på den andre siden. Mellom broene ved Torre d’Oro og tyre­fek­ter­are­naen er det mange serve­rings­steder på begge sider av elven. Triana er oppkalt etter keiser Trajan (byen er gammel – se eget avsnitt om Sevillas tidlige historie), og er i dag et tradi­sjo­nelt arbeider-kvarter, hvor du frem­deles finner kera­mikk­verk­steder som produ­serer typisk anda­lu­sisk hånd­verk som deko­rerte fliser, fat og vaser. Noen av gatene i Tirane er sever­dige på grunn av arki­tek­turen, som Calle Rodrigo med bebyg­gelse med karak­te­ris­tiske innglas­sede balkonger eller karna­pper med smijerns­front. Tirana har en flott kirke grunn­lagt på 1200-tallet, Iglesia Santa Ana, som er verdt et besøk. Det finnes også et museum for samtids­kunst, Centro Andaluz de Arte Contem­po­raneo, som ligger i et kloster fra 1400-tallet ved navn Santa Maria de las Cuevas, hvor blant andre Cristo­pher Columbus bodde.

Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Typisk gate­miljø fra Sevillas gamle bydeler, med trange bilfrie smug.

Mer om bydelen La Macarena

La Maca­rena ligger nord for byde­lene El Arenal og Santa Cruz, og består av en salig blan­ding gamle kirker, klostre, mudéjar­bygg, barokk arki­tektur og gamle tapas­barer. Det meste av bygnings­massen er i en noe forloren stil, og egentlig verd å få med seg av den grunn alene. Av sever­dig­heter er det den barokke kirken Basi­lica de la Maca­rena med statuen av Nuestra Señora de la Espe­ranza, som er mata­do­rene og sigøy­nernes helgen og beskytter. Convento de Santa Paula er til vanlig delvis åpent for publikum, og gir et sjel­dent innblikk i hver­dagen i et kloster. Hvis du bestemmer deg for å ta en rusletur i La Maca­rena er kanskje det fineste at du vil dumpe borti mange farge­rike nabolag med plasser, tapas­barer, uteser­ve­ringer og hva vet vi. Her er ikke turist­fak­toren nevne­verdig, og du er tett innpå ekte saker.

La Giralda, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

La Giralda er navnet på tårnet som en gang tilhørte en minaret, som på 1400-tallet ble inkor­po­rert i den gotiske kate­dralen Cate­dral de Santa María de la Sede, i forgrunnen.

Sevillas katedral – Catedral de Santa María de la Sede

Kate­dralen i Sevilla var det største bygge­pro­sjektet i 1400-tallets Spania, faktisk et av de største i hele Europa. I år 1401 bestemte nemlig domkirke­rådet at det skulle oppføres en kate­dral som stilte alt annet i skyggen. Det skulle bygges en kirke “som man ville ansett oss vanvit­tige for å oppføre”, skal rådet ha uttalt. I år 1402 tok arbei­dene med ombyg­gingen av den gamle moskeen til, hele 154 år etter at den kristne gjen­erob­ringen var et faktum. Resul­tatet ble imid­lertid verd å vente på. Det inter­es­sante er, at selv om kate­dralen ble bygget på det samme stedet som en islamsk moské, så lot man mye av den muslimske arki­tek­turen få lov til å leve videre i det nye kristne bygget. Denne tole­ransen i middel­al­deren kan være vans­kelig for oss å forstå i dag. Litt om det i neste avsnitt:

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Maurerne tok med seg sitrus­frukter til Spania – her en vakker plass ved kate­dralen.

Kort om den mauriske okkupasjonen og den kristne gjenerobringen

Spania ble erobret av fiendt­lige muslimske tidlig på 700-tallet. Fra 900‑1000-tallet ble landet bit for bit gjen­erobret av de kristne konge­døm­mene i nord – Castilla y Leon, Navarra, Aragon og Cata­lonia. Mye av Anda­lucia ble gjen­erobret av de kristne i år 1248 – blant annet Sevilla – mens de muslimske maurernes siste skanse i Granada først endelig faller i år 1492. Gjen­erob­ringen var en ganske blodig affære, men likevel får den arabisk-inspi­rerte arki­tek­turen og kunsten leve. Forkla­rin­gene er flere. Blant de iberiske hoffene var den arabiske palass-arki­tek­turen ansett for å være luksu­riøs og attraktiv. Til gjen­opp­byg­gingen av kristne bygninger ble det hentet inn bygg­mestre eller arki­tekter fra hele Europa, som Flan­dern, Frank­rike og Tysk­land. Kate­dralen i Sevilla er på mange måter et nord-euro­peisk kirke­bygg, hvor det gotiske blir fusjo­nert med arabisk arki­tektur og kunst på en helt enestå­ende måte.

Sevilla, Real Alcazar, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Fra de vakre og forseg­gjorte arabiske badene i palasset Real Alcazar i Sevilla

Litt om mudéjarene og arabisk-inspirert kunst og arkitektur

I kunst­his­to­rien bruker man begre­pene mudéjar-kunst og mudéjar-arki­tektur. Mudéjar betyr skatte­pliktig eller under­sått, og var en beteg­nelse på muslimer som fikk lov til å bli igjen i Spania, spesielt i Castillia, men også i Anda­lusia og Aragon, etter at Iberia-halvøya i 1492 var full­stendig gjen­erobret av kristne. Mudéjdar-arki­tek­turen kjenne­tegnes med bruk av fler­far­gede mosa­ikker i intri­kate mønstre – gjen­tatte geomet­riske mønstre og kalli­grafi – på tekstiler, i trear­beider og i mur, både utvendig på kirke­tårn og innvendig på gulv, vegger og i himlinger. Pussig nok ble denne arki­tek­turen benyttet helt frem til begyn­nelsen av 1600-tallet, mer enn hundre år etter at det muslimske styret hadde kapi­tu­lert og forlatt Spania. Mudéjdar-arki­tektur finnes i hovedsak i Spania, først og fremst i Toledo, Teruel, Burgos, Sevilla og Zara­goza. Mudéjar-arki­tektur finnes per defi­ni­sjon kun på den iberiske halvøy i Portugal og Spania, selv om mange av de arabisk-inspi­rerte arki­tek­to­niske særpre­gene også opptrer andre steder – blant annet i Palermo på Sicilia, der også norman­ner­kon­gene på 1100-tallet var fasci­nert av og lot seg påvirke av arabisk kunst. Mudéjar-arki­tek­turen er til stede i bygninger i både romansk, gotisk og renes­sanse­stil på den iberiske halvøya.

Giralda, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Den enorme femski­pede kate­dralen med det klokke­tårnet Giralda, opprin­nelig en minaret fra slutten av 1100-tallet.

Mer om katedralen i Sevilla

Kate­dra­lens tårn er moskeens minaret fra slutten 1100-tallet, Giralda, et mester­verk innen arabisk arki­tektur. Tårnet står i hovedsak som det gjorde da det var full­ført i år 1198, kun den øverste delen er tilført en klokke-etasje og et spir med en kristen figur som værhane. Den enorme femski­pede gotiske kate­dralen som ble innviet i år 1519 er verdens største gotiske kirke og verdens tredje største kirke­bygg. Inne i kate­dralen er det flere trekk som røper det tidli­gere kubiske moskébygget, og i likhet med denne er kate­dralen heller ikke orien­tert mot øst, slik som er vanlig for kirke­bygg. Hoved­inn­gangen er dess­uten fra siden. Himlingen i skipet og koret består av flam­boyant gotiske ribbe­hvelv.

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Deler av kate­dralen Cate­dral de Santa María de la Sede foto­gra­fert fra klokke­tårnet Giralda – man får en viss idé om dimen­sjo­nene.

Enda mer om katedralen i Sevilla

For samtiden repre­sen­terte denne enorme gotiske kate­dralen bekref­telsen av den vest­lige euro­pe­iske seieren over det øster­landske, selv om det altså finnes elementer av arabisk arki­tektur, ikke minst utvendig, hvor både tårnet Giralda og Patio de los Naranjos nærmest er i original stand, slik den så ut på 1100-tallet. Patio de los Naranjos var forgården til moskeen, en vakker plass beplantet med appel­sin­trær rundt fontenen hvor musli­mene vasket føtter og hender før de gikk inn. Denne tole­ransen står i sterk kontrast til den spanske inkvi­si­sjonen, som fra 1487 med tilta­gende para­noia og grusom­heter forfulgte kristne som var mistenkt for kjet­teri. Cristo­pher Columbus levninger ble flyttet fra Cuba og stedt til hvile her i år 1898, nesten 400 år etter hans død i år 1506.

Real Alcazar, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Fra de frodige arabiske hagene som tilhører palasset Real Alcazar.

Palasset Real Alcazar

Palasset Alcazar i Sevilla ble bygd av Almo­ha­dene, mili­tante muslimer fra Nord-Afrika, som sammen med Almor­avi­dene fra samme område overtok makten i Anda­lucia på 1100-tallet. Da Sevilla falt i år 1248, ble palas­sene stående ufor­andret til kong Pedro den I. bestemte at han ville omgjøre palasset til sin konge­lige resi­dens. På bakgrunn av stri­dig­he­tene mellom muslimer og kristne på denne tiden, ville man kanskje ha ventet en omfat­tende ombyg­ging, med slik ble det ikke.

Real Alcazar, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Også etter den kristne gjen­erob­ringen ble det bygget i mudéjar-stil i Real Alcazar.

Tvert i mot ble mudéjar-hånd­ver­kere enga­sjert i ombyg­gingen, og det arabiske preget snarere forsterket. Etter to års arbeid var det skapt patioer og saler i umis­kjen­nelig mudéjar­stil, et even­tyrlig vakkert palass omgitt av en frodig hage, som senere konger og dron­ninger skulle sette sine person­lige preg på, og bruke til høyti­de­lige anled­ninger. Både Alcázar og den tidli­gere moskeen, ombygd til kristen kate­dral, er svært påvirket av maurisk arki­tektur, og er dermed viktige minnes­merker over begge reli­gio­ners påvirk­ning.

La Lonja, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Råvare­børsen La Lonja fra 1500-tallet er oppført på Unescos liste over Verdens­arven.

La Lonja – råvarebørsen for handelen med den nye verden

Sevilla opplevde et enormt oppsving etter at byen fikk monopol på handelen med Amerika. La Lonja ble bygd som en børs for råva­rene som kom fra den nye verden, Amerika. Sevilla utviklet seg av den grunn på 1500-tallet til å bli Europas rikeste havneby. ”La Lonja” ble senere, i 1785, et slags muse­ums­arkiv, “Archivo de Indias”. Med andre ord arkivet for oppda­gelsen, inva­sjonen og okku­pa­sjonen av Amerika i regi av Chris­to­pher Columbus i år 1492. Arkivet omfatter 9 kilo­meter hylle­meter med hånd­skrevne doku­menter, hvorav 8000 kart. La Lonja er bygd i renes­sanse­stil på slutten av 1500-tallet, mellom år 1584 og 1598, og åpent for publikum hver dag, unntatt søndager.

Plaza de Espana, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Plaza de Espana ble bygd i år 1929 til byens store utstil­ling.

Plaza de Espana

Rett sør for Real Alcazar, cirka 10 minut­ters gange, finner du den flotte Parque Maria Luisa med det barokke palasset Palacio del San Telmo og den store halv­sir­kel­for­mede plassen Plaza de Espana fra den store Verdens­ut­stil­lingen i 1929. Plaza de Espana er halv­måne­formet med kanaler og fantas­tiske kera­miske arbeider. Helt nederst i parken finner du det arkeo­lo­giske museet.

Sevillas tidlige historie

Sevilla er mer enn 2000 år gammel, sann­syn­ligvis grunn­lagt av romerne som Hispalis, enten garni­sonsby eller koloni i århundret før vår tids­reg­ning. Det kan se ut som om Sevilla har en romersk moderby, Italica, belig­gende 9 kilo­meter nord­vest for dagens Sevilla. Italica ble grunn­lagt i år 206 før vår tids­reg­ning og hadde en gunstig belig­genhet ved elven Guadal­quivir.

 Italica, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Fra den meget godt bevarte romerske ruin­byen Italica, kun 9 kilo­meter fra Sevilla.

Elve­leiet her mudret imid­lertid til, og Guadal­quivir skiftet elveløp, noe som sann­syn­ligvis var årsaken til Sevillas tilbli­velse. Uansett har man i dag tilgang til restene av en ualmin­nelig velbe­vart romersk by, som for cirka to tusen år siden ble forlatt slik den var. Italica var keiser Trajans fødeby, og hans etter­følger keiser Hadrian bygde et enormt teater her, som rommet 25 tusen tilskuere – det tredje største i Romer­riket. På Sevillas utmer­kede arkeo­lo­giske museum finner både skulp­turer, bygnings­rester, mosa­ikker, våpen og mynter fra denne peri­oden.

Amfiteateret i Italica, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Amfi­tea­teret i Italica ble bygd av Keiser Hadrian rundt år 125 etter Kristus, til minne om keiser Trajan som var født her.

Guadalquivir, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Sevilla – byen ligger på begge sider av elven Guadal­quivir

Torre de Oro, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Sevillas Torre de Oro ble bygd på 1200-tallet for å beskytte byens havne­om­råde

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Sevilla – pano­rama sørover fra kate­dra­lens tårn – den gamle vare­børsen La Lonja til høyre

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

pano­rama nord­over fra kate­dra­lens tårn – de gamle byde­lene El Arenal til venstre og Santa Cruz til høyre

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Plaza de San Fran­cesco ligger kun et par kvar­taler fra kate­dra­leni Sevilla

Plaza de San Fran­cesco med Sevillas gamle rådhus Ayunta­mi­ento

Trange smug og intime gate­res­tau­ranter i gamle­byen Santa Cruz i Sevilla

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Det vrimler av utesteder i Sevillas gamle bydeler, ikke minst rundt tyre­fek­ter­are­naen

Plaza de Toros de la Maenstranza, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Den karak­te­ris­tiske fasaden til tyre­fek­ter­are­naen Plaza de Toros de la Maen­stranza fra 1700-tallet

Hospital de la Caridad , Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Den vakre kirken Hospital de la Caridad fra 1674 er deko­rert utvendig med kera­miske fliser

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

De gamle byde­lene i Sevilla har mange trange smug og smale gater

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Nok et «hemmelig» smug i Sevillas gamle kvar­terer

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Litt mer moderne ved Plaza Nueva og det gamle rådhuset i Sevilla

La Giralda, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Sevillas La Giralda er hele 93 meter høyt og kan by på en feno­menal utsikt over byen

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Et litt frem­med­artet «rose­vindu» over en av Sevilla-kate­dra­lens portaler

La Lonja, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Vare­børsen La Lonja til venstre og kate­dralen til høyre

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Det gjør godt med litt skygge når man er hest i Sevilla – kate­dralen i bakgrunnen

Retablo Mayor, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Den enorme gull­for­gylte alter­tavlen Retablo Mayor i kate­dra­lens hoved­ka­pell

Real Alcazar, mudéjarstil, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Eksempel på mudéjar­stil i Sevilla – en flott utskåret vegg i Real Alcazar

La Giralda, mudéjarstil, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Sevilla-kate­dra­lens kirke­tårn La Giralda er delvis i mudéjar­stil

Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

De forskjel­lige kirke­rom­mene i kate­dralen er innredet i ulike stile­a­rter

Appelsinhagen Patio de los Naranjos, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Appel­sin­hagen Patio de los Naranjos tilhørte moskéen som Sevilla-kate­dralen er bygd på

Erkebiskopens palass Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Erke­bis­ko­pens palass ligger rett ved tårnet La Giralda – til venstre på bildet

Palasset Real Alcazar, Sevilla, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Palasset Real Alcazar var opprin­nelig de arabiske Almo­ha­denes resi­dens

Sevilla, Real Alcazar, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

En vakker arabisk patio i palasset Real Alcazar

"Palacio de Don Pedro", Real Alcazar, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Arabiske heste­sko­buer i det såkalte «Palacio de Don Pedro» i Real Alcazar i Sevilla

Real Alcazar, hager, Sevilla, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Frodige hager med fruktrær i palasset Real Alcazar

Real Alcazar, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Real Alcazar hadde rennende vann, fontener og bassenger alle­rede i middel­al­deren

Renessansepalasset Casa de Pilatos, Sevilla, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Renes­sanse­pa­lasset Casa de Pilatos ligger ved Plaza de Pilatos, få kvar­taler fra Sevilla-kate­dralen

Plaza de Espana, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Selv de små broene over kanalen på Plaza de Espana er deko­rert med kera­miske fliser

Plaza de Espana, Sevilla, Catedral de Santa María de la Sede, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

…enda flere kera­miske fliser på Plaza de Espana

Torre del Oro, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Fra parken og Plaza de Espana kan du spasere langs elven til Torre del Oro

Italica, romertid, Sevilla, Guadalquivir, Unescos liste over Verdensarven, historisk bydel, gamleby, Andalucia, Spania

Den romerske byen Italica ved Sevilla er ualmin­nelig godt bevart