Siena

 

Litt om Siena

Siena er bygget på syv høyde­drag rundt byens sentrale, vifte­for­mede plass Piazza del Campo. Piazza del Campo er selve hjertet av Siena, og har en ganske stor helning, som resten av gamle­byen, som er bygd oppover flere åsrygger i et gryte­formet terreng. Høyde­for­skjellen innenfor Piazza del Campo alene er nesten åtte meter. Her ligger rådhuset Palazzo Pubb­lico, oppført i peri­oden år 1297 til år 1310, med blant mange andre viktige verk, de berømte middel­alder-fres­kene «Det gode styre» og «Det dårlige styre» malt av Loren­zetti i år 1338. Ved siden av Palazzo Pubb­lico ruver tårnet Torre del Mangia med 505 trinn til toppen, oppført mellom år 1338 og 1348. Herfra har du et utsyn over byen og omegnen, som kan pusten av den mest blaserte. Både Palazzo Pubb­lico og Torre del Mangia er åpne for publikum og må oppleves.

Et magisk bilde av en magisk by. Foto: tango7174 / Wikipedia.

Sansenes Siena

Noe av det mest spen­nende med Siena er at byen er så stapp full av arki­tek­to­niske perler og, ikke minst, detaljer, som gjør det til en fryd for den med litt basis­kunn­skaper innen arki­tektur- og kunst­his­torie å rusle her. Hvert eneste smug, hver plass, og de aller fleste av bygnin­gene i strøket rundt Piazza del Campo forteller sin indi­vi­du­elle historie. Ja, selv dørene med sin kunst­fer­dige utsmyk­ning mumler sitt budskap om opphav og tilhø­righet. Det er derfor all grunn til å bevege seg lang­somt i denne kunst­his­to­riske skatt­kisten. Bruk øynene høyt og lavt – prøv å se for deg livet for 7–800 år siden. Legg merke til utfor­mingen av vinduene og prøv å tidfeste bygnin­gene – det er ganske besnæ­rende å innse at du er omgitt av middel­alder på alle kanter når du rusler rundt i smugene. Husmor­vin­duet slo aldri helt i gjennom i Siena – her står vinduene som de gjorde på 12- og 1300-tallet, da de ble hugd til og satt inn. Tenk på det når du besøker Siena.

Fra Campo, hvor det arran­geres heste­veddeløp – til daglig arena for uhøf­lige kelnere, uvitende turister og – kort sagt – alle nega­tive sider ved turisme.

 

Siena og turisme

På over­siden av Campo finner du smale gater og smug med forret­ninger, matbu­tikker, kafeer, barer og restau­ranter. I høyse­songen myldrer denne gamle byen av turister som vil oppleve den unike byen. Det er mange turist­feller, og jo nærmere Piazza del Campo du kommer, desto dyrere er det – samtidig som servicen er dårli­gere. Her, som i alle andre byer med stor tilstrøm­ning av turister, finner du restau­ranter og barer som ønsker å gi valuta for pengene, men da må du søke til de mer bort­gjemte etab­lis­se­men­tene. Vi prøvde en liten restau­rant i ett av de bratte smugene ned mot bunnen av gamle­byen – lavere belig­gende enn Piazza del Campo – og ble gledelig over­rasket over både kvalitet og pris.

Piazza del Campo er i seg selv et mester­verk fra 1200-tallet. Foto: Massimo Macconi / Wikipedia.

Mer om Piazza del Campo

Campo, som betyr “åker” på itali­ensk, er en vifte­formet plass delt inn i ni sektorer markert av hvit stein mellom hvert felt. De ni delene symbo­li­serer middel­al­de­rens styre, De Nis Råd. Piazza del Campo fikk sin nåvæ­rende form i år 1293. Piazza del Campo et samlings­sted for mange av de yngre ferie­be­sø­kende, og en turist­felle for de litt eldre. Prisene på restau­ran­tene, barene og kafeene rundt plassen er skyhøye. Gå heller opp i byen, eller litt bort fra Campo og finn hygge­li­gere og rime­li­gere spise­steder. Turisme er big busi­ness i Siena. Tro derfor ikke at du er den eneste besø­kende her. Men la ikke være å besøke Siena av den grunn – byen er i høyeste grad unik.

Det prakt­fulle rådhuset Palazzo Pubb­lico ved Piazza del Campo, som er Sienas hjerte.

Mer om Palazzo Pubblico

Palazzo Pubb­lico er frem­deles Sienas rådhus. Inte­ri­ø­rene her er i stor grad ufor­and­rede og fest­sa­lene er åpne for publikum. Sala del Mappamondo, som betyr «Salen med verdens­kartet», er oppkalt etter et verdens­kart malt av Loren­zetti tidlig på 1300-tallet. En hel vegg i denne vakre salen er dekket av Maesta, malt av Simone Martini i år 1315, som frem­stiller Jomfu Maria som himme­lens hers­ker­inne omgitt av engler, helgener og apostler. På motstå­ende vegg kan du se en annen vegg­freske av Martini, malt i år 1330 – som viser leie­sol­daten Guidi­riccio di Fogliano til hest i full rustning.

Leie­sol­daten Guidi­riccio di Fogliano til hest malt av Simone Martini i år 1330. Foto: The Yorck Project / Wikipedia.

Ved siden av Sala del Mappamondo finner du et kapell der veggene er dekket med fresker av Taddeo di Bartolo fra år 1407, «Jomfruens liv». Her finner du også korstoler fra år 1428 som er deko­rert med male­rier av bibel­his­to­riske motiver. I Sala delle Pace – fredens sal – finner du de berømte middel­alder-fres­kene «Alle­go­rier over godt og dårlig styre» malt av Loren­zetti i år 1338. På baksiden av Palazzo Pubb­lico finner du en prakt­full loggia med en prakt­full utsikt over byens markeds­plass, Piazza del Mercato, bety­delig lavere belig­gende enn Piazza del Campo. Sentralt på denne plassen er en åpen markeds­hall, hvor fersk­varer tilbys fra torgboder.

Under Palio er hele byen satt tilbake til middel­al­deren. Foto: William Dome­nichini / Wikipedia.

Palio – hesteveddløpet på Campo

På Campo utspiller det seg for øvrig et ganske drama­tisk skue to ganger hvert år, den 2. juli og den 16. august. Det er Palio, heste­vedde­løpet som første gang ble arran­gert i år 1283, der 17 repre­sen­tanter fra byens Contrades – bydeler og kirke­sogn – rir uten sal. Hvis du oppholder deg noen dager i Siena vil du for øvrig oppleve plut­se­lige opptog med masse støy og leven, der unge mennesker samles rundt en fane under mye oppstyr. De er på vei til eller fra et Contrade­møte. Fanene har ulike dyr som vill­svin, hane, pinn­svin etc., som kjenne­tegn for sin bydel. Som du skjønner, holdes tradi­sjoner i hevd i Siena. Og innbyg­gerne er mildt sagt stolte av byen sin, hvilket ikke er så rart – mange av dem har slekts­tavler med aner tilbake til middel­al­deren – noen helt tilbake til år 774 da Karl den Store erobret byen fra Lango­bar­dene. La oss se litt på Sienas historie for å forstå bedre det vi møter når vi vandrer i byens gater og smug.

En av skulp­tu­rene med ulvinnen som dier Remus står ved Duomo. Foto: Zyance / Wikipedia.

Sienas tidlige historie

Ifølge legenden ble byen grunn­lagt av Remus’ sønn Senius Siena. Du kan se flere skulp­turer av ulvinnen som dier Remus i Siena. Det tidfester grunn­leg­gelsen av Siena muli­gens til 750-tallet før vår tids­reg­ning. Man vet at det har vært etrus­kiske boset­ninger her – det er gjort arkeo­lo­giske funn på høydene rundt sentrum – typiske for nettopp etrus­kerne, som bosatte seg og bygde sine byer på åser og høyder i land­skapet. Det viktigste funnet så langt er imid­lertid gjort ved Piazza del Mercato – av bron­se­nåler fra rundt år 700 før vår tids­reg­ning – og ved Porta Pispini; bronse­økser fra det 11. århundre før Kristus. Noen etrus­kisk by kan man imid­lertid ikke se spor etter i dag.

Fra Museo Archeo­lo­gico Nazio­nale de Siena – Front­panel til en romersk sarkofag fra det andre århundre etter Kristus. Foto: Combusken / Wikipedia.

Den første romerske byen ble i følge skrift­lige kilder etab­lert år 90 før Kristus, det samme året som den siste av Etrurias 12 byer, som Siena ikke var én av, ble innlemmet i Romer­riket. Vis-a-vis Duomos vest­fa­sade finner du Sienas meget flotte og innholds­rike Museo Archeo­lo­gico Nazio­nale de Siena i under­tea­sjene til Museo Santa Maria della Scala – med omfat­tende samlinger av etrus­kiske gjen­stander funnet i byen og området rundt – det er verd et besøk. Samlin­gene er utstilt i mange etasjer i dybden, flere etasjer er under­jor­diske ganger hugd ut i tufasteinen i grunnen.

Vis-à-vis Duomo finner du Museo Archeo­lo­gico Nazio­nale de Siena i under­eta­sjene til Museo Santa Maria della Scala. Foto: Sailko / Wikipedia.

Siena i tidlig middelalder

Siena var ingen viktig by i Romer­tiden. Den lå for langt unna de viktige romerske hoved­veiene og var så isolert at kris­ten­dommen først fikk fotfeste et stykke ut på 300-tallet, hvilket er svært sent i syd-euro­peisk måle­stokk. Siena opplevde først et oppsving da Lango­bar­dene utvidet sitt rike, opprin­nelig i Nord-Italia, nord for Po-elven. Dette skjedde rundt år 572 da en kraftig og offensiv ekspan­sjon medførte lango­bar­disk styre over meste­parten av Italia.

Fra en av de gamle romerske hoved­veiene, Via Appia Antica ved Roma. Slike veier strakte seg fra England i vest til Syria i øst.. Foto: Radosław Botev / Wikipedia.

På denne tiden ble de gamle romerske veiene Via Aurelia og Via Cassia, som går henholdsvis vest og øst for Siena utsatt for stadige angrep, blant annet av bysan­tinske styrker. Lango­bar­dene besluttet derfor å anlegge en ny hovedvei via Siena. Dermed fikk byen et grunnlag for handel, noe Siena gjennom de neste århund­rene utnyttet til fulle.

Lango­bar­diske denaros fra 600-tallet, preget i Siena. Kilde: Wikipedia.

 

Siena, Karl den Store og Mathilde av Toscana

Karl den Store arvet i år 768 Det Fran­kiske riket da faren kong Pippin den Lille døde. Karl hadde store vyer og planer, alli­erte seg med paven og ekspan­derte sitt rike vold­somt. Alle­rede i år 774 erobret han uten store anstren­gelser Nord-Italia, som på denne tiden var under et sterkt svekket lango­bar­disk styre. Karl den Store ga enkelte av sine nærmeste støtte­spil­lere over­oppsyn over byen, og sørget for at disse ble inngiftet i de mest promi­nente fami­liene. Dermed ble feudal­sys­temet styrket, adelen kom til makten med pave­kirken som støtte. Dette feudal­sys­temet skulle forbli styre­settet i hele Nord-Italia, frem til hertug­innen Mart­hilde av Toscana døde i år 1115. Da var mange av byene både i Toscana og Nord-Italia modne for å refor­mere styre­settet og nå oppstod repub­likken Siena, som en av mange selv­styrte byer og regioner etter at feudal­styret i lengre tid hadde vært under sterkt press.

Repub­likken Siena varte til år 1555 – omtrent på den tiden denne illust­ra­sjonen ble lagd. Foto: Galiano.M / Wikipedia.

Repub­likken Siena skulle vare i 440 år – helt til år 1555 da den kapi­tu­lerte for Firenze, som var støttet av den spanske krone – etter 18 måne­ders beleiring.

Republikken og bystaten Siena

Siena blomstret som selv­stendig bystat og ble snart et viktig finan­sielt senter med bank- og utlåns­virk­somhet, som ble ekstremt viktig for ull- og tekstil­han­delen. I begyn­nelsen ble repub­likken Siena styrt av biskopen, men dennes makt ble bety­delig svekket utover 1100-tallet. Biskopen ble tvunget av adelen til å gi fra seg makt, for å få støtte i en konflikt med nabo­byen Arezzo om land­om­råder. I år 1167 kulmi­nerte denne prosessen med at kommunen i Siena erklærte uavhen­gighet fra biskopen og kirken. I år 1179 ble en grunnlov vedtatt. I løpet av første del av 1200-tallet var meste­parten av Duomo bygd, samtidig som Piazza del Campo ble et stadig vikti­gere samlings­punkt og senter for handel og offent­lige hendelser.

Siena og Campo fant sin ende­lige form på slutten av 1200-tallet. Foto: Markus­Mark / Wikipedia.

Nå ble en del nye gater anlagt for å lede til og fra denne sentrale plassen – gater som eksis­terer den dag i dag. På Campo fant også ulike sports­ar­ran­ge­menter sted. I år 1194 ble det konstruert en kraftig mur der Palazzo Pubb­lico i dag står, for å hindre erosjon. På grunn av det bratte terrenget som Siena er bygd i, opplevde man stadig jord­skred og utglid­ninger av masse. Det sier litt om betyd­ningen av Piazza del Campo, og den viktige offent­lige rollen plassen etter­hvert skulle få.

Sienas rikdom og makt var tuftet på handel og bankiervirksomhet

Belig­gen­heten ved Italias davæ­rende hovedvei mellom sør og nord, ble svært viktig. Siena og Firenze var nesten konstant i krig med hver­andre for å vinne herre­dømme over handelen. Motset­ninger mellom to mektige adels­fa­mi­lier skulle fra rundt år 1200 bidra til en nærmest konstant tilstand av borger­krig mellom Firenze og Siena i to hundre år. De pavetro Guel­fene i Firenze sto mot de keisertro Ghibel­li­nerne i Siena i de neste to hundre årene – og påførte hver­andre store tap gjennom både svik og krigs­hand­linger. Selv om folk flest forsøkte å få i stand et repub­li­kansk styre, ble stri­dig­he­tene drevet av adels­fa­mi­liene. Pussig nok har denne krigen for én gangs skyld medvirket konstruk­tivt rent arki­tek­tur­his­to­risk – begge parter gjorde alt de kunne for å ødelegge hver­andres hoved­kvarter, noe de også stadig klarte. For hver gang gjen­opp­stod de i stadig bedre forsvars­messig stand. Typisk for denne delen av Italia ble det også bygd høye tårn – først og fremst for presti­sjens skyld. I Firenze og Siena ble disse tårnene bygd i forbin­delse med de halvt offent­lige familie-palassene.

Det er dimen­sjoner over Palazzo Pubb­lico – gutta kunne bygge i hine hårde dage… Foto: Markus­Mark / Wikipedia.

Rett før år 1300 ble det i både Firenze og Siena oppført to offent­lige bygninger – Palazzo Vecchio i Firenze og Palazzo Pubb­lico i Siena – begge bygd for mili­tært forsvar, og begge med de karak­te­ris­tiske tårnene. Både Siena og Firenze hadde mange av disse fami­li­e­tår­nene, som kunne brukes som boliger og som var vanlige i middel­al­de­rens urolige tider. Du finner dem både i San Gimig­nano og Bologna. Mange av dem ble bygd svært høye, sann­syn­ligvis av presti­sje­mes­sige grunner.

Den 700 år gamle Maestà av Simone Martini ble malt som en vegg­freske i Palazzo Pubb­lico i peri­oden år 1315 til 1321. Kilde: Wikipedia.

Svartedauen i år 1348 – en katastrofe

Svarte­dauen, som rammet hele Europa i årene 1348–49 tok livet av mer enn en tredjedel av Sienas befolk­ning, noe som lammet byens næringer og ble starten på Sienas nedgangstid. Firenze benyttet anled­ningen til å overta mye av Sienas handel, og startet med dette sin gull­alder med stadig større makt og innfly­telse, noe som ved innled­ningen til 1400-tallet avstedkom renes­sansen. Firenze befestet sin posi­sjon og gjorde alt for å hindre Siena i å ta tilbake sin makt, noe som i de neste århund­rene i stadig større grad førte Siena inn i isola­sjon. Stri­dig­he­tene med Firenze fort­satte, og to hundre år senere, i år 1553 ble Siena beleiret i 18 måneder, med den følge av store deler av befolk­ningen omkom og byen kapi­tu­lerte i år 1555. Følgen av dette ble fatal. Siena mistet all sin kraft og forble uendret. Byens tragedie er i dag snudd til triumf; fordi den havnet i bakevjen, er i dag Siena en helt unik og ualmin­nelig godt bevart middel­al­derby, som opplever enorm turist­til­strøm­ning og velstand.

Fontenen på Piazza del Campo er et mester­verk i marmor. Foto: MM / Wikipedia.

Mer om severdigheter på og ved Piazza del Campo

Piazza del Campo er omgitt av flott bebyg­gelse fra både middel­al­deren og renes­sansen. Øverst og midt­stilt på Piazza del Campo finner du den flotte Fonte Gaia, en fontene med et rektan­gu­lært basseng i marmor. Dagens Fonte Gaia er en 1800-tall­skopi av Jacopo della Quer­cias origi­nale versjon hugget og skåret i peri­oden år 1409 til 1419, som måtte fjernes og rekon­stru­eres på grunn av at marmoren forvitret. Vannet fraktes hit via en 23 kilo­meter lang akve­dukt, som har forsynt byen med vann siden 1300-tallet. Rett ved denne fontenen finner du en passasje til gaten bak husrekken som følger Campo i bue. Når du kommer gjennom her, vil du finne en meget vakker bygning med en loggia eller buegang i første etasje, omtrent der gatene Via Banchi del Sopra og Via Banchi del Sotto møtes. Det er Loggia della Mercanzia, fra år 1417 – her drev bankierer, kjøp­menn og penge­veks­lere bank­virk­somhet. Loggiaen er et inter­es­sant og tidlig stykke ganske proper renes­sanse – kun på pila­renes figurer aner vi et etter­slep av kjenne­tegn fra gotisk skulptur.

Det vakre Palazzo Picco­lomini i renes­sanse­stil ligger et lite stein­kast unna Piazza del Campo. Foto: Markus­Mark / Wikipedia.

Palazzo Piccolomini – illustrerte dokumenter fra middelalderen

På hjørnet Via Rinaldi og Via Banchi del Sotto ligger nok en staselig renes­sanse­byg­ning, Palazzo Picco­lomini, tegnet av arki­tekten Rosse­lini og bygd i 1460-årene for Picco­lomini-fami­lien, som var velstå­ende bankierer som fostret intet mindre enn to paver; Pius den II. og Pius den III. Denne bygningen huser i dag Sienas byar­kiver, Archivio di Stato Siena – og det sier ikke så lite. Her finnes nemlig mer enn 60 tusen perga­menter fra peri­oden mellom år 736 til år 1775. Mange av perga­men­tene er illust­rert av kunst­nere innen den såkalte Siena­skolen, som Ambrogio Loren­zetti, Giovanni di Paolo, Taddeo di Bartolo, il Vecchietta, Sano di Pietro og Fran­cesco di Giorgio. Palazzo Picco­lomini er åpent for publikum. Spesielt inter­es­sant er kanskje samlingen fra Biccherna og Gabella – Repub­likken Sienas juri­diske og økono­miske forvalt­ning, som omfatter malte treplater som ble brukt til omslag til bøker fra peri­oden år 1258 til år 1682. Disse ble malt i olje og tempera av de mest kjente kunst­nerne fra Siena-skolen.

Pina­co­teca Nazio­nale ligger i Palazzo Buon­sig­nori på høure side midt på bildet. Foto: Markus­Mark / Wikipedia.

Pinacoteca Nazionale i Palazzo Buonsignori – Sienaskolen

Hvis du er inter­es­sert i maler­kunst og ønsker et innblikk i Siena­skolen, så er dette museet et must å besøke. Pina­co­teca Nazio­nale ligger en liten spasertur fra Campo – følg smuget Via di Citta fra husrekken bak Campo, til venstre når du står med ryggen til Palazzo Pubb­lico, et par hundre meter til du kommer til Via San Pietro – ta til venstre og så er du der. Her finner du en omfat­tende samling med male­rier av Duccio di Buon­insegna, Guido da Siena, Simone Martini, Ambrogio Loren­zetti, Bartolo di Fredi, Michelino da Besozzo, Il Sodoma, Dome­nico Becca­fumi, Ugolino di Nerio, Pietro Loren­zetti, Sassetta, Dome­nico di Bartolo, Taddeo di Bartolo, Fran­cesco di Giorgio Martini, Matteo di Giovanni og Neroccio di Bartolomeo.

Sienas vakre Duomo ligger på byens høyeste punkt.

Sienas Duomo er synlig fra nesten hele byen

Sienas vakre kate­dral i en blan­ding av romansk og gotisk stil ligger på byens høyeste punkt, og er en sever­dighet av stort format, som du abso­lutt må få med deg. Kate­dralen Duomo er en av svært få itali­enske kirker syd for alpene med så sterkt innslag av gotisk stil. Det er egentlig pussig, tatt i betrakt­ning at Duomo i utgangs­punktet ble bygd i romansk stil, noe du snart vil oppdage når du kommer inn i dette prakt­fulle kirke­bygget – arka­dene mellom hoved­skipet og side­ski­pene i basi­lika-konstruk­sjonen er rund­buer. Se inte­ri­ø­rene og nyt effekten av hvit og sort marmor. Få også for all del med deg dåps­ka­pellet under alteret, med inngang i øst i den andre enden av kate­dralen fra gaten nedenfor kirkeplassen.

Sienas vakre Duomo be opprin­nelig påbe­gynt år 1136 – under byggingen ble planene flere ganger endret.

Duomo di Siena

Sienas Duomo er et ganske solid stykke vanvidd. Med byens økono­miske oppsving på 1200-tallet, spredte den arki­tek­to­niske riva­li­se­ringen seg også til kirken. Den eksis­te­rende Duomo i romansk stil var alle­rede under en omfat­tende ombyg­ging. Planen var å utvide krysset mellom hoved­skip og side­skip, slik at man kunne oppføre en gigan­tisk kuppel i hele skipets bredde. I den østlige enden av kirken, som lå i skrå­nende terreng, bygde man et baptis­teri, et dåps­ka­pell, som funda­ment for forlen­gelsen av koret. Så la man altså nye planer for et kirke­bygg som skulle banke alt annet ned i støv­lene – i et gigant­format på tvers av den eksis­te­rende Duomo – der denne skulle inte­greres i den nye giganten, som tverr­skip! Da veggene i den den nye giganten – Duomo Nuovo – var oppført, påviste eksperter fra Firenze at det var grunn­leg­gende feil i bereg­nin­gene, og at den den enorme kuppelen i den plan­lagte nye Duomo ville styrte sammen, fordi bærende konstruk­sjoner ikke var tilstrek­kelig solide. Samtidig slo man fast at den gamle (altså dagens) Duomo ville forstyrre helheten til Duomo Nuovo. Ovenpå det hele ankom pesten Svarte­dauen Siena i år 1348, noe som boksta­velig talt ble den siste spikeren i kisten til Duomo Nuovo.

Duomo er mildt sagt over­dådig deko­rert innvendig – her kan du også se de opprin­ne­lige rund­buene i romansk stil.

Mer om Duomo

Veggene til Duomo Nuovo står frem­deles i 90 graders vinkel på Sienas Duomo og røper gigan­to­ma­nien. Resul­tatet ble at man isteden fort­satte den opprin­ne­lige første ombyg­gingen, og tilførte gotiske spiss­buer i en bygning basert på pisansk-romansk stil med den effekt­fulle og klede­lige kontrasten mellom domi­ne­rende hvit marmor og smale grønne marmor­striper. Duomo di Siena ble dess­uten gitt en slående vakker og over­dådig vest­fa­sade i tillegg til en kuppel som man slett ikke trengte å skamme seg over, selv om Brunel­lescos kuppel på Duomo di Firenze har skrevet seg inn i kunst­his­to­rien for evig­heten. Resul­tatet i Siena ble vellykket og harmo­nisk, selv om den ikke skapte noen nye normer med bygget, slik franske gotiske kirke­bygg er kjent for. Da vi var i kirken bryter en myndig røst via en høyt­taler med umis­kjen­nelig itali­ensk aksent gjennom surret av snak­kende turister: «Silence please – this is a church, not a park!» Sånn kan det sies.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.