Sorrento

 

Sorrento – en av Italias mest populære feriedestinasjoner

Sorrento ble tidlig et obli­ga­to­risk stoppe­sted for 1800-tallets dannel­ses­reiser, gjerne kalt «The Grand Tour». De første turis­tenes begeist­ring for byens vakre belig­genhet, høyt oppe på klippe­pla­tået og med spor etter antik­kens greske boset­ning, førte til at det tidlig ble bygget hoteller her. Siden den gang er Sorrento til en viss grad blitt moder­ni­sert, uten at det har forskjønnet byen nevne­verdig. Sorrento har likevel masser av sjarm, og belig­gen­heten på platået over havet gir en fantas­tisk utsikt over den vakre Napo­li­bukten. Sorrento er et svært popu­lært turistmål, med mer enn 100 hoteller. Det sier seg selv at turist-tett­heten er stor. Byen har cirka 17.000 faste innbyg­gere, som i stor grad lever av turismen. Den trive­lige og male­riske gamle­byen her mengder av smale smug og små plasser, der det er barer, restau­ranter og kafeer, mange av dem med uten­dørs serve­ring. Her ligger også de eldste kirkene.

Belig­gen­heten til Sorrento med utsikt over Napoli-bukten er nesten ikke til å tro.

Mer om Sorrento

Sorrento er lett tilgjen­gelig både fra Napoli og Pompeii, og hoved­veien herfra til Amal­fi­kysten er berømt for sine vakre utsikts­punkter, kurver og natur­skjønne omgi­velser. Mange benytter også Sorrento som utgangs­punkt for reiser og dags­turer til Napoli, Amalfi, Posi­tano, Capri og Ischia med ferger og hydro­foiler. Merk deg også at det finnes en smal­sporet jern­bane, som daglig går mellom Napoli og Sorrento, via Pompeii. Mange benytter dette elekt­riske toget rundt Napo­li­bukten til eller fra Sorrento eller Napoli, og retur­nerer med ferge eller hydro­foil. Jern­bane­linjen kan by på mange fine utsikts­punkter og anbe­fales for deg som har lyst til å se deg om rundt på Napo­li­bukten. Toget brukes også av mange til å komme seg til og fra Pompeii.

Sorrento og «Grand Tour»

Fra Sorrento er det stor­slått utsikt over Napo­li­bukten, og du kan fra enkelte utsikts­punkter se både Napoli, Vesuv og øya Capri. Sorrento har selv masser av sjarm med flere små, fine bade­strender og en havn for lyst­båter, som er flittig besøkt. Midt gjennom byen går det en kløft gjennom kalk­steins­klip­pene som deler byen i to. Her ligger det ruiner av møller, som en gang var en viktig del av byens næringsliv. Sorrento var et viktig stoppe­sted også på norske kunst­nernes turist­rute på 17- og 1800-tallets ”Grand Tour”. Forfat­tere som Bjørn­stjerne Bjørnson, Camilla Collett og Olaf Bull har vært her. Henrik Ibsen full­førte både ”Peer Gynt” og ”Gjen­gan­gere” her, i henholdsvis 1867 og 1881.

 

Henrik Ibsen skal etter sigende ha frabedt seg sight­seeing med tøffe-tog i Sorrento.

Litt om Sorrentos historie, kunst og kultur

Sorrento ble grunn­lagt omtrent 700 år før Kristus av Osca­nere, et italisk folke­slag som sammen med Samnitter tradi­sjo­nelt har tilhørt Campania og andre deler av Sør-Italia. Det skal også ha vært tette forbin­delser mellom øya Lipari nord for Sicilia og Sorrento, og man tror at Sorrento kan ha blitt annek­tert som en koloni av grekere fra moder­ko­lo­nien Lipari. Senere ble byen erobret av etrus­kerne, før byen ble innlemmet i det romerske riket år 307 før Kristus, som Surrentum. De fleste av innbyg­gerne i Sorrento talte fort­satt gresk, også etter at byen ble romersk.

Sorrento – vin og sitrusfrukter

Sorrento var i antikken kjent for sin vin, sine appel­siner og sitroner, som ennå ikke var spredt til det øvrige Italia, sin fisk og sine vakre campa­niske rødfigur vaser, en side­gren til gresk rødfigur vase­ma­leri. Funn av mynter fra Massalia (Marseille), Gallia (Frank­rike) og de Balea­riske øyer tyder på omfat­tende handel. De eldste ruinene som frem­deles kan sees i Sorrento, er fra 600 år før Kristus, og kan sees i den sjar­me­rende gamle­byen, der de forskjel­lige lagene av tid er synlig i arki­tek­turen. Du bør få med deg byens kate­dral, kirken Sant’Antonio og klos­teret San Fran­cesco, som har en vakker klos­ter­hage. I gamle­byen må du ha øynene med deg, høyt og lavt. Besøk turist­in­for­ma­sjonen og be om et kart.

Hotell med majes­te­tisk belig­genhet over havne­om­rådet i Sorrento.

Mer om Sorrentos historie i middelalderen

Sorrento ble et erke­bispe­sete cirka år 420. Etter Romer­ri­kets sammen­brudd, ble Sorrento en del av det bysan­tinske Østro­merske riket, etter en kort­varig okku­pa­sjon av ostro­go­tere. Lango­bar­dene, som herjet mye av Sør-Italia på siste halvdel av 500-tallet, beleiret Sorrento, men lyktes aldri å innta byen. I de følgende århund­rene mistet det fjerne Bysants stadig mer makt og Sorrento ble etter hvert et selv­stendig hertug­dømme. Byen hadde stadige konflikter med sin mektige og rike nabo Amalfi, på den andre siden av halvøya. Sorrento var på 700-tallet også i krig med muslimske arabiske Sara­se­nere, men klarte å holde dem på avstand. I år 1133 måtte imid­lertid Sorrento gi tapt for norman­nerne, ved Roger II av Haute­ville i Normandie. Norman­nerne hadde under­lagt seg Sicilia og store deler av Sør-Italia fra begyn­nelsen av 1000-tallet. Norman­nerne var våre fjerne slekt­ninger, tredje eller fjerde gene­ra­sjons etter­kom­mere av Gange-Rolv fra Møre­kysten, som slo seg ned vest i Frank­rike og fikk tildelt hertug­dømmet Normandie i år 911 av den franske kongen, mot at han holdt seg der og – fremfor alt – holdt fred.  Sorrento ble dermed en del av konge­dømmet Sicilia.

Sorrentos belig­genhet har gjort byen til en av Sør-Italias mest besøkte.

Sorrentos historie etter middelalderen

Den 13. juni i år 1558 skulle bli en mørk dag for innbyg­gerne av Sorrento. Otto­manske marine­styrker inntok og plyndret byen som en følge av krigen mellom Tyrkia og Spania, som pågikk på denne tiden. Span­jo­lene kontrol­lerte halve Italia på denne tiden. Byen gjorde opprør mot span­jo­lene i år 1648, men ble åtte år senere rammet av pest. Fra begyn­nelsen av 1700-tallet opplevde Sorrento en økono­misk, sosial og kultu­rell gjen­fø­delse, i og med at velstå­ende utlen­dinger oppdaget byen og gjorde den til et obli­ga­to­risk stoppe­sted under “The Grand Tour”, som enhver euro­peisk aris­to­krat måtte foreta som en del av sin dannelse. Uten å ha besøkt de viktige itali­enske stedene som denne dannel­ses­reisen forut­satte, kunne man simpelthen ikke konver­sere full­verdig med andre av egen stand, og ble ansett som kultu­relt, litte­rært og histo­risk tilbake­stå­ende. Kjente inter­na­sjo­nale forfat­tere som Byron, Keats, Scott, Dickens, Wagner, lbsen, Johann Wolf­gang von Goethe, H.C. Andersen og Nietz­sche var eksem­pelvis her i sine mest produk­tive år.

Litt om Sorrentos museer

Byen har flere fine museer, blant andre to arkeo­lo­giske museer med samlinger helt tilbake til det 7. århundre før Kristus, samt et kunst­mu­seum og et mine­ra­lo­gisk museum.

Museo Archeologico George Vallet

Det arkeo­lo­giske museet ble åpnet i år 1999 i den flotte klas­siske Villa Fondi di Sangro, oppkalt etter arkeo­logen George Vallet. Samlin­gene omfatter funn fra nylig gjen­nom­førte arkeo­lo­giske utgrav­ninger på Sorrento-halvøya, samt gjen­stander fra førhis­to­risk tid til og med romer­tiden. Besø­kende blir ledet gjennom utstil­lin­gene i krono­lo­gisk rekke­følge, fra Gaudo-kulturen i den andre årtusen før vår tids­reg­ning i første etasje. Andre etasje huser funn fra arkaisk tid og funn fra nekro­po­lisen Massa Lubrense, Vico Equense og Sorrento. Her er både kult­gjen­stander og inskrip­sjoner. Det finnes også et utvalg fra Athena-hellig­dommen på Punt Campa­nella. Et av rommene er viet utvik­lingen av Surrentum, med blant annet vaser fra det sjette århundret før Kristus, malt i en rødfi­gur­stil avledet fra gresk vase­ma­leri. Her finnes også gjen­stander fra romer­tiden. Det ble for øvrig bygget flere villaer av romerske aris­to­krater i Sorrento, som visste å sette pris på den vakre belig­gen­heten og utsikten her.

Åpnings­ti­dene er fra 9–13 og 16–19 hver dag unntatt mandag, da museet holder stengt.
Adressen er Piano di Sorrento

Museo Correale di Terranova

Museo Correale di Terranova holder til i den tidli­gere resi­densen til adels­fa­mi­lien Correale di Terranova. Museet ble åpnet for publikum i år 1989, og har utstil­linger som omfatter funn fra romertid og middel­alder. Samlin­gene er fordelt over 23 utstil­lingsrom. Her kan du blant annet se gjen­stander fra arkeo­lo­giske utgra­vinger fra omlig­gende nekro­po­liser og romerske gjen­stander, som for eksempel marmor­støtten av Augustus. Middel­alder-avde­lingen omfatter kirke­kunst fra 800-tallet til cirka år 1200 fra en tidli­gere kate­dral. Det er også en utstil­ling av gjen­stander fra 1500 og 1600-tallet, sammen med male­rier av kunst­nerne Artemisia Gentile­schi og Alfonso Rodri­guez i andre etasje. I tredje etasje finner du mer kunst, her fra 1700 og 1800-tallet, som omfatter blant annet den napo­li­tanske skolen, land­ska­pene fra Posil­lipo-skolen og en samling deko­rativ kunst fra den samme perioden.

Åpnings­ti­dene er fra 9–14 hver dag unntatt tirsdag, da museet holder stengt.