Split

Årsaken til at Split ble oppført på Unescos liste over Verdens­arven så tidlig som år 1979, er kombi­na­sjonen av bebyg­gelsen til keiser Diokle­tians sommer­re­si­dens og den bygnings­massen som ble oppført i den tidlige middel­al­deren. Selve keiser­pa­lasset ble bygd helt på slutten av 200-tallet og i begyn­nelsen av 300-tallet. Split er i dag en meget populær ferie­de­sti­na­sjon som følge av dette. Split er dess­uten et viktig trafikk­nute­punkt i regionen med en mengde ferge­ruter til de kroa­tiske øyene, i tillegg til desti­na­sjoner i Italia.

Mer om Split i Kroatia

Split er et funn for den kultur­in­ter­es­serte og på mange måter et levende museum. Split ble sann­syn­ligvis grunn­lagt lenge før romer­tiden, kanskje alle­rede 500 år før vår tids­reg­ning. Split antas å være avledet av det greske navnet Aspa­lathos, navnet på en plante som vokser i området. Man vet at grekerne kjente til bukten her, og den stra­te­giske og lune belig­gen­heten gjør det sann­synlig at grekerne opprettet en boset­ning her. Grekerne var de første som kolo­ni­serte Dalmatia, men Split ble ikke urba­ni­sert i samme grad som de greske nabo­byene Epetion og Tragurion. De arkeo­lo­giske funnene fra før Diokle­tian bygde sitt palass gir ikke nok hold for å kunne si noe med sikkerhet.

Litt om Splits tidlige historie

Romerne nedkjempet dalma­tiske, illy­riske stammer i år 168 før vår tids­reg­ning og innlemmet Dalmatia i Romer­riket. Diokle­tians beslut­ning rundt år 295 etter Kristus om å bygge sitt sommer­pa­lass her ble et vende­punkt for Spala­tium, som romerne kalte byen. Keiser Diokle­tian regjerte Romer­riket fra år 284 til 305 i et såkalt tetrarki, de fire som styrte Øst- og Vest­ro­mer­riket sammen tidlig på 300-tallet etter Kristus. En keiser for hver del av riket, Diokle­tian og Maxi­mianus, og to reser­vekei­sere Gale­rius og Constan­tius, som var klare til å overta, dersom en av keiserne døde eller trakk seg. En medvir­kende årsak til at han bygde palasset i Split og trakk seg tilbake hit, var hans dalma­tiske opphav.

Split – litt om Diokletians palass

Diokle­tians palass var en ny måte å bygge resi­denser på – grunn­planen var et såkalt pala­tium castrum – som en militær campus. De ytre bymu­rene former et nesten perfekt rektangel med 216 meters lengde og 175 til 186 meters bredde. De kraf­tige tårnene er romersk militær arki­tektur på sitt beste, kun variert med en loggia med arkader på sørsiden mot sjøen. Den gang palasset ble oppført, var bygnings­kom­plekset et selv­stendig bygg­verk, cirka 6 kilo­meter fra den nærmeste byen, Salona. Palasset har kraf­tige bymurer med fire porter – tre mot land og én mot sjøen.

Diokletians palass – et stykke romersk militær arkitektur

Byens to hoved­gater, Cardo og Decu­manus krysser hver­andre i rett vinkel midt i palasset, som i en mili­tær­leir. Hele palass­byen omfatter mer en 30 tusen kvad­rat­meter og er delt inn i to deler. Den nord­øst­lige delen ble benyttet av vakt­styr­kene og tjenerne, mens keise­rens familie og kirke­byg­gene befant seg på den andre siden av Decu­manus. Bymuren gikk hele veien rundt palasset, og hadde et tårn i hvert hjørne, det høyeste på 4 etasjer. Diokle­tian døde i år 316 og ble grav­lagt i mauso­leet. Sarko­fagen hans forsvant en gang etter at mauso­leet ble en kristen kirke.

Katedralen St Domius dedikert til Santa Maria

I dag er mauso­leet en kate­dral, som bærer navnet St Domius og er dedi­kert til Santa Maria. Mauso­leet er nesten full­stendig bevart i dets åtte­kan­tede form, omsluttet av 24 søyler, som er en del av takkon­struk­sjonen. Inte­ri­øret er rundt, med to rekker av korin­tiske søyler og en frise. Over mauso­leet ble det bygget en kuppel, som en gang var kledd med mosa­ikker. Kate­dralen har en skåret port av tre og en preke­stol fra 1200-tallet. Tårnet er fra middel­al­deren, kanskje 1000–1100-tallet. Svært mye av Diokle­tians palass er bevart, og er i dag en arki­tek­to­nisk skatt, som gir et unikt innblikk i romersk arki­tektur. Diokle­tians selv var en forfølger av kristne. Ironisk nok ble hans mauso­leum en av de første kristne kirkene. I kjel­leren er det bevart inte­ri­ører fra tidlig kristen tid.

Litt om byen Split

Split er Kroa­tias nest største by med mer enn 200 tusen innbyg­gere. Split er det admi­ni­stra­tive senteret i regionen Midtre Dalmatia, og den største byen langs Adria­ter­havs­kysten. Områ­dene rundt Split er variert med klipper, svaberg og furu­skoger som vokser helt ned til havet. Kysten består av en rekke lune bukter med ofte fine bade­strender, og en skjær­gård som vrimler av store og små øyer. Split har vært et popu­lært reisemål for norske turister helt siden 1960-tallet. Mange reiste hit til det tidli­gere Jugo­slavia for å seile langs den flotte kysten. Splits opprin­ne­lige havn er i dag avlastet av andre utbygde havne­om­råder, og benyttes av cruise­skip og passa­sjer­båter, og som gjeste­havn for fritids­båter. Bymuren er delvis ombygd og erstattet med en husrekke mot havnen. Rundt Diokle­tians palass står muren som den har gjort i 1700 år.

Split og omgivelsene

Split er omgitt av fjell som på det høyeste ruver mer enn 1100 meter over havet. Det finnes et par bade­strender på utsiden av bukten utenfor sentrum. Mange bader også fra svaberg og klipper langs kysten. Det er gode buss­for­bin­delser fra sentrum til de mest popu­lære bade­ste­dene. Split har en mengde gode restau­ranter i alle pris­klasser. Maten i Kroatia er mye lik den du får i Italia, og her ved kysten er tilbudet av fersk fisk og skalldyr omfattende.

Museene i Split

Splits arkeologiske museum

Splits arkeo­lo­giske museum ble etab­lert alle­rede i år 1820, og er Kroa­tias eldste. Samlin­gene som er utstilt omfatter gjen­stander fra forhis­to­risk tid, fra gresk kolonitid, fra romersk tid gjennom tidlig kristen tid fra 300-tallet til tidlig middel­alder frem til 1000-tallet. Mange av funnene er gjort i området rundt bukten innenfor odden hvor gamle­byen befinner seg. Mange av de greske gjen­stan­dene som er funnet, som for eksempel malte vaser fra arkaisk og klas­sisk tid, er gjort i nabo­byen Salona, i dag Solin, rett innenfor Split, i bukten. Museet har også en omfat­tende mynt­sam­ling, skulp­turer, romersk glass, og et meget rikt bibliotek. Adressen er en av hoved­ga­tene, Zrinsko Franko­panska 25, litt opp i byen.

The Museum of Croatian Archaeological Monuments

Dette er et museum som omfatter en samling stein­mo­nu­menter og forskjel­lige gjen­stander fra tidlig middel­alder, inklu­sive kirke­kunst, våpen og gjen­stander fra daglig bruk, som for eksempel verktøy. En sjel­denhet er museet epigra­fiske avde­ling, der du blant annet finner en rik samling monu­menter med innhugget skrift og bilder fra før-kristen tid. Her er også forskjel­lige smykker og anheng fra 600-tallet frem til 1400-tallet, ved siden av bysan­tinske mynter. Dette spen­nende museet ligger i nord­østre del av Diokle­tians palass.

Det Etnografiske Museet

Her vises samlinger av folke­kunst, klær, drakter og gjen­stander fra daglig bruk fra hele Dalmatia. Her finnes vevde tøyer, silke­ar­beider og brode­rier typiske for flere regioner og distrikter. Her finnes også samlinger av våpen, treskjæ­ringer, lærar­beider etc. Adresse er Public Square 1.