Split er en historisk by som ligger vakkert til på en odde som vender ut mot Adriaterhavet. Den innerste delen av havneområdet er dominert av keiser Diokletians palass fra romertiden. På hver side av palasset er det historisk bebyggelse og et sant virvar av trivelige smug og trange passasjer fra middelalderen. I Splits historiske bydel finner du bygninger helt tilbake til slutten av 200-tallet etter vår tidsregning. Gamlebyen med keiserpalasset ble i år 1979 oppført på Unescos liste over Verdensarven.
Mer om Split i Kroatia
Split er et funn for den kulturinteresserte og på mange måter et levende museum. Split ble sannsynligvis grunnlagt lenge før romertiden, kanskje allerede 500 år før vår tidsregning. Split antas å være avledet av det greske navnet Aspalathos, navnet på en plante som vokser i området. Man vet at grekerne kjente til bukten her, og den strategiske og lune beliggenheten gjør det sannsynlig at grekerne opprettet en bosetning her. Grekerne var de første som koloniserte Dalmatia, men Split ble ikke urbanisert i samme grad som de greske nabobyene Epetion og Tragurion. De arkeologiske funnene fra før Diokletian bygde sitt palass gir ikke nok hold for å kunne si noe med sikkerhet.
Litt om Splits tidlige historie
Romerne nedkjempet dalmatiske, illyriske stammer i år 168 før vår tidsregning og innlemmet Dalmatia i Romerriket. Diokletians beslutning rundt år 295 etter Kristus om å bygge sitt sommerpalass her ble et vendepunkt for Spalatium, som romerne kalte byen. Keiser Diokletian regjerte Romerriket fra år 284 til 305 i et såkalt tetrarki, de fire som styrte Øst- og Vestromerriket sammen tidlig på 300-tallet etter Kristus. En keiser for hver del av riket, Diokletian og Maximianus, og to reservekeisere Galerius og Constantius, som var klare til å overta, dersom en av keiserne døde eller trakk seg. En medvirkende årsak til at han bygde palasset i Split og trakk seg tilbake hit, var hans dalmatiske opphav.
Split – litt om Diokletians palass
Diokletians palass var en ny måte å bygge residenser på – grunnplanen var et såkalt palatium castrum – som en militær campus. De ytre bymurene former et nesten perfekt rektangel med 216 meters lengde og 175 til 186 meters bredde. De kraftige tårnene er romersk militær arkitektur på sitt beste, kun variert med en loggia med arkader på sørsiden mot sjøen. Den gang palasset ble oppført, var bygningskomplekset et selvstendig byggverk, cirka 6 kilometer fra den nærmeste byen, Salona. Palasset har kraftige bymurer med fire porter – tre mot land og én mot sjøen.
Diokletians palass – et stykke romersk militær arkitektur
Byens to hovedgater, Cardo og Decumanus krysser hverandre i rett vinkel midt i palasset, som i en militærleir. Hele palassbyen omfatter mer en 30 tusen kvadratmeter og er delt inn i to deler. Den nordøstlige delen ble benyttet av vaktstyrkene og tjenerne, mens keiserens familie og kirkebyggene befant seg på den andre siden av Decumanus. Bymuren gikk hele veien rundt palasset, og hadde et tårn i hvert hjørne, det høyeste på 4 etasjer. Diokletian døde i år 316 og ble gravlagt i mausoleet. Sarkofagen hans forsvant en gang etter at mausoleet ble en kristen kirke.

Keiser Diokletians mausoleum der han ble gravlagt i år 316. Kirketårnet er en senere tilføyelse. Mausoleet ble omgjort til kirke allerede på 300- tallet, og keiserens sarkofag fjernet.
Katedralen St Domius dedikert til Santa Maria
I dag er mausoleet en katedral, som bærer navnet St Domius og er dedikert til Santa Maria. Mausoleet er nesten fullstendig bevart i dets åttekantede form, omsluttet av 24 søyler, som er en del av takkonstruksjonen. Interiøret er rundt, med to rekker av korintiske søyler og en frise. Over mausoleet ble det bygget en kuppel, som en gang var kledd med mosaikker. Katedralen har en skåret port av tre og en prekestol fra 1200-tallet. Tårnet er fra middelalderen, kanskje 1000–1100-tallet. Svært mye av Diokletians palass er bevart, og er i dag en arkitektonisk skatt, som gir et unikt innblikk i romersk arkitektur. Diokletians selv var en forfølger av kristne. Ironisk nok ble hans mausoleum en av de første kristne kirkene. I kjelleren er det bevart interiører fra tidlig kristen tid.
Litt om byen Split
Split er Kroatias nest største by med mer enn 200 tusen innbyggere. Split er det administrative senteret i regionen Midtre Dalmatia, og den største byen langs Adriaterhavskysten. Områdene rundt Split er variert med klipper, svaberg og furuskoger som vokser helt ned til havet. Kysten består av en rekke lune bukter med ofte fine badestrender, og en skjærgård som vrimler av store og små øyer. Split har vært et populært reisemål for norske turister helt siden 1960-tallet. Mange reiste hit til det tidligere Jugoslavia for å seile langs den flotte kysten. Splits opprinnelige havn er i dag avlastet av andre utbygde havneområder, og benyttes av cruiseskip og passasjerbåter, og som gjestehavn for fritidsbåter. Bymuren er delvis ombygd og erstattet med en husrekke mot havnen. Rundt Diokletians palass står muren som den har gjort i 1700 år.
Split og omgivelsene
Split er omgitt av fjell som på det høyeste ruver mer enn 1100 meter over havet. Det finnes et par badestrender på utsiden av bukten utenfor sentrum. Mange bader også fra svaberg og klipper langs kysten. Det er gode bussforbindelser fra sentrum til de mest populære badestedene. Split har en mengde gode restauranter i alle prisklasser. Maten i Kroatia er mye lik den du får i Italia, og her ved kysten er tilbudet av fersk fisk og skalldyr omfattende.
Museene i Split
Splits arkeologiske museum
Splits arkeologiske museum ble etablert allerede i år 1820, og er Kroatias eldste. Samlingene som er utstilt omfatter gjenstander fra forhistorisk tid, fra gresk kolonitid, fra romersk tid gjennom tidlig kristen tid fra 300-tallet til tidlig middelalder frem til 1000-tallet. Mange av funnene er gjort i området rundt bukten innenfor odden hvor gamlebyen befinner seg. Mange av de greske gjenstandene som er funnet, som for eksempel malte vaser fra arkaisk og klassisk tid, er gjort i nabobyen Salona, i dag Solin, rett innenfor Split, i bukten. Museet har også en omfattende myntsamling, skulpturer, romersk glass, og et meget rikt bibliotek. Adressen er en av hovedgatene, Zrinsko Frankopanska 25, litt opp i byen.
The Museum of Croatian Archaeological Monuments
Dette er et museum som omfatter en samling steinmonumenter og forskjellige gjenstander fra tidlig middelalder, inklusive kirkekunst, våpen og gjenstander fra daglig bruk, som for eksempel verktøy. En sjeldenhet er museet epigrafiske avdeling, der du blant annet finner en rik samling monumenter med innhugget skrift og bilder fra før-kristen tid. Her er også forskjellige smykker og anheng fra 600-tallet frem til 1400-tallet, ved siden av bysantinske mynter. Dette spennende museet ligger i nordøstre del av Diokletians palass.
Det Etnografiske Museet
Her vises samlinger av folkekunst, klær, drakter og gjenstander fra daglig bruk fra hele Dalmatia. Her finnes vevde tøyer, silkearbeider og broderier typiske for flere regioner og distrikter. Her finnes også samlinger av våpen, treskjæringer, lærarbeider etc. Adresse er Public Square 1.

Split med keiserpalasset og Diokletians mausoleum, i dag katedral St Dominus, tilført klokketårn rundt år 1100.

Diokletians mausoleum i Split ble omgjort til kirke i tidlig kristen tid – allerede på 300-tallet.

Split ble oppført på Unescos liste over Verdensarven i år 1979, på grunn av gamlebyen og restene av keiser Diokletians palass fra slutten av 200-tallet.