Strasbourg har en vakker gamleby med bindingsverk-arkitektur typisk for Alsace, som ligger midt i Rhinen på øya Grande Île. Der hvor elven deler seg kan du tydeligst se byens røtter fra middelalderen. Den overbygde broen Ponts-Couverts med fire vakttårn og kanalområdet Petite France er selve essensen av Alsaces og Strasbourgs historiske arv. I 1988 ble Strasbourg og Grande Île oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Mer om Strasbourg

Stras­bourgs histo­riske bysenter Petite France på Grande Île er ikke større enn at du kan få den med deg til fots. En fin måte å oppleve gamle­byen på, er å bli med en av de komfor­table sight­see­ing­bå­tene. Fra kana­lene kan du se ærver­dige Stras­bourg fra en litt anner­ledes vinkel. På deler av båtturen kan du fort tro at du har reist tilbake til 14–1500-tallet. Du finner mange restau­ranter og kneiper med uten­dørs serve­ring i pitto­reske omgi­velser langs kanalene.

Strasbourg, Grand Ile, bindingsverk, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Frankrike, Frankrike

Det er lett å trives i den vakre og velholdte histo­riske bydelen i Strasbourg.

Stras­bourg er for øvrig fast vertsby for EU-parla­mentet og det enorme admi­ni­stra­sjons­bygget Palais de l’Europe ligger rett utenfor bykjernen. Stras­bourg er ingen billig by å oppholde seg i. Her er poli­ti­kere vant til å beverte hver­andre, og stan­darden og pris­ni­vået på de beste restau­ran­tene er deretter.

Mer om Strasbourgs historiske senter

La oss ta utgangs­punkt i Ponts-Couverts – denne flotte, befes­tede broen med opprin­nelig 4 vakt­tårn, som i middel­al­deren må ha fortonet seg som frykt­inn­gy­dende for dem som kom nedover Rhinen. Ponts Couverts fra 1230–1250 markerer innsei­lingen til gamle­byen i Stras­bourg – oppstrøms, det vil si sydover. Ponts Couverts var opprin­nelig bygd i tre, men etter hvert ble både tårn og brospenn erstattet med konstruk­sjoner i stein. Ved broen løper det fire kanaler inn mot de eldste bygnin­gene i Stras­bourg. Noen kilo­meter lenger sør langs Rhinen finner du mange av Alsaces vakre vinlandsbyer.

Strasbourg, Ponts Couverts, gamlebyen, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Frankrike

Stras­bourgs Ponts Couverts fra 1200-tallet var en del av bymu­rene og har ialt fire vakt­tårn – hele gamle­byen var omgitt av 38 slike tårn og byporter i middelalderen

Rett innenfor Ponts Couverts er det et lite fosse­fall, som ga kraft nok til å drive møller i de tre østligste kana­lene, mens den som er nærmest gamle­by­kjernen på øya ble brukt til skips­fart. I strøket her finner du uteser­ve­ringer og restau­ranter hvor du kan hvile beina og leske ganen med lokal­pro­du­sert vin eller øl. Alsaces kjøkken er for øvrig ganske tysk-inspi­rert, med pølser, surkål og kokt svine­kjøtt som basisingre­di­enser. Vinene fra området er oftest hvite med druer som Ries­ling, Sylvaner, Muscat, Gewür­stra­miner, Tokay Pinot Gris og Pinot Blanc. Mange kombi­nerer et besøk i Stras­bourg med en opple­vel­sestur langs den såkalte Route du Vin sørover langs Rhinen.

 Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Nedenfor Ponts Couverts deler det østlige elve­løpet seg i 4 kanaler

Lenger ned langs det østlige elve­løpet finner du fort­satt havne­kvarter med lagerhus og kaier, blant annet er det gamle toll­huset og vinmar­kedet bevart i riktig så idyl­liske omgi­velser. Her kan du i dag nyte en forfrisk­ning på en liten veranda over elven, under para­soller. Rett nedenfor finner du Alte Fischmarkt, ved Müns­ter­ka­te­dralen og det gamle slottet. Den nord­lige delen av Grande Île har noe mer moderne bebyg­gelse. Du finner også middel­alder-bygninger på utsiden av elve­lø­pene, særlig på sørsiden.

 Strasbourg, Maison Kammerzell, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Rett nedenfor Ponts Couverts finner du et lite kanal­system med idyl­liske omgi­velser. Foto: © OTS / Bernard Naegelen

Vis-à-vis det histo­riske museet, over elven ved Place du Corbeau, finner du et kvartal med særegen arki­tektur – følg skiltet til hotellet Cour du Corbeau. Over alt i gamle­byen finner du kafeer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året – merk at de hygge­ligste og mest pitto­reske miljøene er i området langs kana­lene ved Ponte Couverts.

I Unescos begrunnelse heter det, fritt oversatt:

– Grande Ile er omgitt av to armer av elven Ill, som avgrenser det histo­riske sentrum av hoved­staden i Alsace, hvor det finnes en enestå­ende samling bygninger på et rela­tivt lite område.

Strasbourg, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Heldigvis er denne vakre histo­riske bydelen bevart for etter­tiden og oppført på Unescos liste over Verdens­arven. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan

Kate­dralen, de fire gamle kirkene og Palais Rohan – tidli­gere resi­dens for byens prins-biskoper – utgjør sammen med den øvrige bebyg­gelsen et bysen­trum typisk for en middel­al­derby og illust­rerer på en utmerket måte Stras­bourgs utvik­ling fra 1400- til 1700-tallet. Grande-Île i Stras­bourg er et frem­ra­gende eksempel på en urban bebyg­gelse karak­te­ris­tisk for Sentral-Europa og den særegne arki­tek­turen i Rhin­dalen fra 1400- og 1500-tallet. I tillegg er Grande Île repre­sen­tativ også for den østlige retningen innen gotisk kunst. Denne arki­tek­turen og kunsten fikk en bety­delig innfly­telse på utvik­lingen av arki­tektur og skulptur i Tysk­land og dets naboland.“

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Det er utrolig vakkert langs kana­lene, også på kveldstid – den middel­al­derske bindings­verk-arki­tek­turen kommer til sin rett. Foto: © OTS / Alain Kaufmann

Enda mer om Grand Île – Strasbourgs historiske bydel

Her ligger den utsøkt vakre kate­dralen Notre-Dame, påbe­gynt på 1000-tallet og ferdig­stilt nesten 500 år senere – med romansk kor og gotisk skip. En used­vanlig intrikat og detal­jert bygge­tek­nikk har gitt vest­fa­saden Notre-Dame status som et av gotik­kens desi­derte høyde­punkt. Kate­dralen har også et meget fint museum som inne­holder origi­nale skulp­turer og glass­ma­le­rier helt tilbake fra 1000-tallet! Byens kanaler skaper en vakker ramme for den tradi­sjo­nelle bindings­verk-arki­tek­turen typisk for Alsace, som det er mye av i den histo­riske bydelen.

 Strasbourg, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Maison Kammerzell ligger ved samme plass som Stras­bourgs Münster-kate­dral. Foto: © OTS / Sébas­tien Hanssens

Her er det en fryd å rusle rundt og oppdage godbiter fra middel­al­deren og de senere århund­rene. Her vil du garan­tert snuble over et høyt bindings­verkshus i 4 etasjer – Maison Kammerzell, opprin­nelig bygd i år 1427, og ombygd to ganger; i 1467 og 1589. Opprin­nelig et eksempel på sengo­tisk Alsace-arki­tektur, nå et typisk eksempel på et privat tysk renes­sansehus – prakt­fullt deko­rert med utskjæ­ringer. Dette aldeles nyde­lige fortids­minnet kan oppleves fra innsiden – bygningen huser nemlig en restau­rant i første etasje og et hotell i etasjene over. Legg merke til den flotte dekoren på bjel­kene – spesielt på hjørnet mot plassen – og de prakt­fulle blyglassvinduene.

Strasbourg, Maison Kammerzell, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Maison Kammerzell er et helt unikt renes­sanseshus i Alsace. Foto: © OTS / Sébas­tien Hanssens

Litt om Strasbourgs Münster-katedral

Cath­é­drale Notre-Dame de Stras­bourg eller, som den heter på tysk; Lieb­frau­en­münster zu Straß­burg er oppført på en plass i Stras­bourgs gamleby på øya Grande Île der det har stått hellig­dommer siden romer­ti­dens Argentoratum frem til i dag. Biskopen St Arbo­gast reiste på slutten av 600-tallet en kate­dral på funda­men­tene av et tempel tilegnet St Maria. Senere, i siste halvdel av 700-tallet full­førte keiser Karl den Store en ny og større kate­dral her. Vi vet at biskopen Remigius von Straß­burg i sitt testa­mente ønsket å bli grav­lagt i krypten her i år 778. Vi vet også at Stras­bourg-eden ble under­tegnet i Müns­ter­ka­te­dralen i år 842. Arkeo­lo­giske utgra­vinger viser at den karo­lin­giske kate­dralen hadde tre skip og tre apsider. Stras­bourgs aller første kate­dral fra 3–400-tallet sto et annet sted – der kirken Église Saint-Étienne i dag står.

 Strasbourg, Maison Kammerzell, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Stras­bourgs Münster-kate­dral er spesielt kjent for sin vakre vest­fa­sade. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan

Mer om Strasbourgs Münster-katedral

Karl den Stores kate­dral ble skadet i brann år 872 og år 1002, og brant ned til grunnen i år 1007. i år 1015 ble det lagt ned grunn­stein til en ny romansk kate­dral, og denne varte helt til år 1176 før denne også brant ned til grunnen. Samme år fikk biskop Hein­rich von Hasen­burg i oppdrag å bygge en ny kate­dral, «mer stor­slått enn den i Basel». Nå ble en bygge­pe­riode på mer enn 250 år innledet. Münster ble påbe­gynt i romansk stil, men ankomsten av en gruppe stein­hug­gere og bygnings­ar­bei­dere fra bygg­hytten i Char­tres gjorde at planene ble endret.

Strasbourg, Münster-katedral, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Sørpor­ta­lene i tverr­skipet er i romansk stil – meget vakkert deko­rert. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan

Nå skulle det bygges i den nye stilen – gotikken var kommet for å bli. En del av de innle­dende arbei­dene ble rett og slett revet, og bygd på nytt. En bety­delig del av Münster er oppført i romansk stil, for eksempel er koret og sørpor­talen i denne stilen. Til tross for en dette går Stras­bourgs Münster-kate­dral for å være et av Europas fineste kirke­bygg i høy- og sengo­tisk stil. Spesielt er vest­fa­saden med sine mange tusen detalj­rike figurer ansett å være et mester­verk innen gotisk byggekunst.

 Strasbourg, Münster-katedral, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Münster-kate­dralen er kjent for sin over­dådig deko­rerte vest­fa­sade i gotisk stil. Foto: © OTS / Sébas­tien Hanssens

Arki­tekten og mesteren Erwin von Stein­bach får æren for mye av resul­tatet. Han ledet byggingen mellom år 1277 til sin død i år 1318. Kirken var i hele 227 år verdens høyeste bygning med sitt 142 meter høye tårn – fra år 1647 til år 1874.

En meget gammel kirke – St. Pierre Le Jeune

Denne kirken har rester helt tilbake fra begyn­nelsen av 600-tallet, som du i dag kan se i krypten. Den ble grunn­lagt som en klos­ter­kirke av den irske munken Columban, enten i 590-årene eller i de første årene av 600-tallet. Utrolig nok: Columban utvandret fra Irland og grunnla en rekke klostre og kirker i Europa i denne peri­oden, ikke minst i Italia. Mest kjent er Columban for det prakt­fulle klos­ter­an­legget i Bobbio i Nord-Italia.

Strasbourg, St Pierre le Jeune, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Krypten i kirken St Pierre le Jeune er fra rundt år 600. Foto: Ralph Hammann / Wikipedia

Dagens St. Pierre Le Jeune er den yngste av tre St Pierre-kirker, og det sier vel litt om hvor sterkt oldkirken etab­lerte seg i Stras­bourg. Det tillig­gende klos­teret er delvis i romansk stil – tre av de fire arka­dene i kloster-rund­gangen er i romansk stil fra 1.000-tallet, mens den fjerde arkaden er fra 1300-tallet – i gotisk stil, som kirken ellers.

Strasbourg, St. Pierre le Jeune, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

St. Pierre le Jeune har used­vanlig mange bevarte fresker fra middel­al­deren. Foto: Ralph Hammann / Wikipedia

Kirken har ellers uvanlig mange fresker fra 1300-tallet og de neste to århund­rene. Kirken ble protes­tan­tisk i år 1524 og har vært det siden.

Noen museer i Strasbourg, til kunnskap og glede

Musée Historique

ligger i et stort slaktehus fra 1500-tallet ved rue du Vieux Marché aux Pois­sons nr. 2, og tar for seg byens poli­tiske, økono­miske, sosiale og kultu­relle utvik­ling fra 1200-tallets høymid­del­alder frem til i dag. En rekke gjen­stander fra både herskapshus og fatti­gere deler av byen. Flere modeller og instal­la­sjoner viser miljøer og eksempler på hvordan middel­al­deren fortonet seg.

Musée Alsacién

holder til i en husrekke med bygninger fra renes­sansen, i Rue 23–25 Quai Saint-Nicholas, rett på utsiden av elven i den sørlige delen av gamle­byen, hvor det også finnes en del middel­alder-bebyg­gelse. Museet tar for seg folke­kunst og folke­tra­di­sjoner i daglig­livet i det land­lige Alsace. Museet har et meget spen­nende og trivelig bakgård med bindings­verk og utskåret treverk.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Fra den vakre innergården til Musée Alsacien. Foto: Ji-Elle / Wikipedia

Her er kostymer, folke­drakter, møbler, stein­gods og reli­giøse og profane bilder. Du vil se forskjellen på inte­ri­ører fra de forskjel­lige delene av Alsace – enten fra det tradi­sjo­nelle land­bruket, vinpro­duk­sjonen i lands­byene på sletten, eller fjellands­byene i Vosges.

Musée Archaeologique

finner du i Palais Rohan – se nedenfor.

Palais Rohan

ved Place du Château nr. 2 huser flere fine museer: Musée Arché­o­lo­gique, Musée des Beau Arts og Musée des Arts Deco­ra­tive. Et lite hint. Verk av følgende kunst­nere er å finne i

Musée des Beau Arts

: Hans Memling, Fran­cisco de Goya, Tinto­retto, Paolo Veronese, Giotto di Bondone, Sandro Botti­celli, Peter Paul Rubens, Anthony van Dyck, El Greco, Correggio, Cima da Coneg­liano og Piero di Cosimo.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike…også var det full idyll igjen, et vann­hull ved vannet i gamle Strasbourg

Litt om Strasbourgs eldre historie – romertid

Det er funnet spor etter mennesker i Stras­bourg fra yngre stein­alder. Det skal ha vært en før-keltisk boset­ning her alle­rede 1300 år før vår tids­reg­ning, og en keltisk by ved navn Argentorate cirka 300 år før Kristus. Romerne etab­lerte i år 12 før vår tids­reg­ning under gene­ralen Nero Clau­dius Drusus en militær utpost på Grand Île, midt i Rhinen, og ga denne mili­tær­for­leg­ningen navnet Argentoratum, som første gang er nevnt i skrift­lige kilder dette året. Denne utposten var under stadige angrep fra germanske og galliske stammer og brant ned til grunnen seks ganger i løpet av 300 år – først i år 30, så i årene 97, 235 og 355, samt sent på 300-tallet og først på 400-tallet.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

En Solidus preget under keiseren Flavius Clau­dius Juli­anus, som hersket i peri­oden mellom år 361–363 AD. Foto: Panairjdde / Wikipedia

Den mest omfat­tende romerske fest­ningen – castrum – ble oppført etter brannen i år 97 under keiser Trajan. Fra år 90 hadde den 8. legion Augusta vært stasjo­nert her. Fest­ningen hadde et totalt omfang på cirka 20 mål. Den germanske stammen Alemanni gikk i år 357 til angrep på den romerske Argentoratum, og ble slått av en general som senere skulle ta navnet Juli­a­nius som keiser. Alemanni-kongen Chono­do­ma­rius ble tatt til fange. Aleman­nis­tammen inntok tidlig på 400-tallet hele Alsace og deler av Sveits, etter mange kamper med veks­lende nederlag og seiere over romerne. Innbyg­gerne feiret 2.000 års jubi­leum i 1988. Den romerske byens gate­nett er frem­deles synlig på Grand Île. Stras­bourg ble også erobret av hunerne midt på 400-tallet, og senere av frankerne.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Aleman­niske beslag har deko­ra­sjoner som viser et sterkt slekt­skap med visi­go­tisk kunst­håndt­verk. Foto: Albärt / Wikipedia

Strasbourg og tidlig kristen tid

Alle­rede fra 300-tallet var Stras­bourg sete for et bispe­dømme. Arkeo­lo­giske utgra­vinger i årene 1948 og 1956 avdekket restene av en apside fra det sene 300-tallet eller tidlige 400-tallet, under dagens Église Saint-Étienne. Det gjør den til en av de aller eldste kirkene i Alsace. Sann­syn­ligvis var den kate­dral i det første romersk-katolske bispe­dømmet i Strasbourg.

Tidlig middelalder

På 800-tallet var byen kjent som Straz­burg på det lokale germanske språket, som doku­men­tert i Straz­burg-eden fra år 842, under­tegnet av en av Karl den Stores sønner. Straz­burg-eden er en trespråklig tekst, omfatter latinsk, gammel­høy­tysk (lingua teudisca) og den eldste skrift­lige vari­anten av gallo-romansk (lingua romana), som er forlø­peren til dagens franske språk. Byen ble på denne tiden også omtalt som Stra­tis­burgum eller Strate­burgus på latin, som senere ble til Stross­buri på alsas­sisk og Straz­burg på stan­dard tysk, og deretter Stras­bourg på fransk. Straz­burg-eden fra år 842 delte Karl den Stores tidli­gere Fran­kiske Rike og er ansett å markere fødselen til de to nasjo­nene Frank­rike og Tysk­land, og etter­fulgte Karl den Stores keiser­dømme, som strakte seg over store deler av Europa.

Strasbourg, Pfenningturm, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Dette flotte tårnet fra middel­al­deren var en byport og en del av bymuren, som dess­verre ikke lenger finnes. Illust­ra­sjon fra år 1768. Kilde: Wikipedia

Strasbourg – handel og rikdom i middelalderen

Den stra­te­giske belig­gen­heten langs Rhinen, mellom fjel­lene i Schwartz­wald i øst og Voge­sene i vest, gjorde tidlig Stras­bourg til et viktig handels­senter. Det førte igjen til at byen ble lagt inn under Henrik den I. og Det Hellige Tysk-Romerske Riket i år 923. I denne tidlige delen av middel­al­deren opplevde byen en vedva­rende konflikt mellom biskopen og borgerne. Etter slaget ved Ober­haus­bergen i år 1262 ga kong Filip av Schwaben Stras­bourg status som keiserlig fristad, noe som innebar rettig­heter i form av toller og skatter, rett til å holde markeder, samt rett til å slå egen mynt. Stras­bourg var rik og mektig, noe som også ga seg utslag innen kunst og litte­ratur: Gott­fried av Straz­burg skrev på en høytysk en romanske kjent som Tristan, som gjerne sammen­liknes med Parzival og Niebel­un­gen­lied innen middel­al­de­rens litte­rære mesterverk.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Wence­slas Hollars illust­ra­sjon fra år 1772 av toll­boden og vinmar­kedet. Du kjenner det igjen? Kilde: Wikipedia

Revolusjon, republikk, fristad og pest – Svartedauen

En revo­lu­sjon i år 1332 resul­terte i et bredt sammen­satt bystyre der også hånd­verks­lau­gene var repre­sen­tert – byen erklærte seg som en fri repub­likk. Den ekstremt døde­lige pesten Svarte­dauen, som spredte seg over hele Europa i årene 1348–49, førte i Stras­bourg til en av de verste pogro­mene i middel­al­deren. Flere enn 1000 jøder ble brent offentlig etter å ha blitt anklaget for å ha smittet resten av befolk­ningen med pesten, og resten av jødene ble forvist. Helt frem til slutten av 1700-tallet var jøder nektet å oppholde seg i byen etter klokken 10 om kvelden. Signalet om å forlate byen ble blåst i et såkalt Grüsel­horn, som du kan se i byens flotte histo­riske museum. Jødene måtte også betale en spesiell skatt, Pflas­ter­geld, «fortaus­penger», for hester som jøder red på eller tok med seg inn i byen etter å ha fått tillatelse.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Byens Grüsel­horn som i middel­al­deren ble brukt for å varsle om at jødene måtte forlate byen. Fra Stras­bourgs histo­riske museum. Foto: Edels­eider / Wikipedia

Strasbourg – mot slutten av middelalderen

Stras­bourgs kate­dral, som ble påbe­gynt på 1100-tallet, ble full­ført først i år 1439 – selv om bare nord­tårnet ble bygd. Den gang var den verdens høyeste bygning, til og med høyere enn Giza-pyra­miden, og vakte beund­ring og misun­nelse blant riva­li­se­rende byer. En viktig inntekts­kilde i middel­al­deren var reli­kvier – jo mer enestå­ende de var (eller påstått å være), desto flere kom til byen for å se dem – noe som betød inntekter for herberger, kneiper og butikker. Noen år etter at Münster sto ferdig, oppfant Johannes Guten­berg den første mobile trykk­pressen i byen. I juli år 1518 inntraff en merkelig hendelse i Stras­bourg, den såkalte Danse­pesten. Mer enn 400 mennesker ble besatt av danse­mania og danset konstant i flere uker. De fleste døde av utmat­telse, hjerte­stans eller slag.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Mathias Merian tegnet Stras­bourg i år1644. Foto: Jonathan M / Wikipedia

Strasbourg og reformasjonen

I 1520-årene var Stras­bourg en av byene som tok varmest i mot den protes­tan­tiske refor­ma­sjonen. Martin Luthers lære ble formidlet av poli­ti­keren Jacob Sturm von Sturmeck og presten Martin Bucer. Disse to grunnla et gymna­sium, som i 1600-årene ble byens univer­sitet. Den protes­tan­tiske ikono­klasmen – det vil si forbud mot reli­giøse bilder, medførte store ødeleg­gelser av kirke- og klos­ter­in­ven­tarer. Luther var selv sterkt i mot denne prak­sisen. Stras­bourg ble et viktig senter for den huma­nis­tiske beve­gelsen som renes­sansen brakte med seg, og byens posi­tive innstil­ling til den protes­tan­tiske refor­ma­sjonen skapte bølger i det det ellers katolske Sør-Tysk­land. Stras­bourg ble også et senter for boktryk­ke­rier etter Guten­bergs oppfin­nelse, og i 1605 fikk Johann Carolus tilla­telse til å utgi en ukentlig nyhets­bul­letin på tysk med repor­ta­sjer fra skri­benter i andre ledende euro­pe­iske byer – den første moderne avis i Europa.

 Strasbourg, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Man får vel nesten lyst til å slå seg ned i denne vakre gamle­byen? Foto: © OTS / Sébas­tien Hanssens

Strasbourg, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Pano­rama over Grande-Île – Stras­bourgs vakre histo­riske bysenter, som ligger på en øy i Rhinen. Foto: © OTS / Yves Noto-Campanella

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Essensen av Alsaces histo­riske arki­tektur. Foto: © OTS / Alain Kaufmann

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

En typisk rett fra Alsaces kjøkken – man tror nesten at man er i Tysk­land. Stras­bourg har vært tysk 4 ganger de siste 200 årene.

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

En tur med sight­see­ingbåt på kana­lene er obli­ga­to­risk – herfra får du et unikt inntrykk av gamle­byens arki­tektur. Foto: © OTS / Jacques Hampe

 Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Det er fint å rusle langt kana­lene også – her er mye gammel bebyg­gelse fra 1600- og 1700-tallet. Foto: © OTS / Yves Noto-Campanella

 Strasbourg, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Særegen histo­risk Alsace-bebyg­gelse som i dag er et hotell i særklasse – Hotel Cour du Corbeau. Foto: © Hotel Cour du Corbeau

Strasbourg, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Bygningen til venstre er den gamle toll­sta­sjonen – her lå også det gamle vinmar­kedet – til høyre for broen på bildet finner du Place du Corbeau. Foto: Szeder László / Wikipedia

Strasbourg, Grand Ile, bindingsverk, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Frankrike, Frankrike

Noen steder i Stras­bourg er det så idyl­lisk at man må klype seg i armen

Strasbourg, Grand Ile, bindingsverk, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Frankrike, Frankrike

…mens andre steder i Stras­bourg er det liksom mer by

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Det er ikke mange byer i Europa som kan varte opp med så gjen­nom­ført bevarte histo­riske bymil­jøer som Stras­bourg. Foto: © OTS / Sébas­tien Hanssens

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Alsace er en fryd for både øyet og ganen. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan

Strasbourg, Maison Kammerzell, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Ved Place de la Cath­é­drale finner du flere hyggelig uteser­ve­ringer som du nok må finne deg i å dele med mange turister. Foto: © OTS / Sébas­tien Hanssens

 Strasbourg, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Maison Kammerzell er deko­rert med fantas­tisk treskurd. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan

Maison Kammerzell, Strasbourg, Grand Ile, bindingsverk, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Frankrike, Frankrike

Stras­bourgs Maison Kammerzell er fra år 1467 (første etasje), resten ble oppført i år 1589.

Strasbourg, Grand Ile, Cathédrale Notre Dame, bindingsverk, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Frankrike, Frankrike

Cath­é­drale Notre Dame ble påbe­gynt på 1000-tallet og full­ført først i år 1439

Strasbourg, Münster-katedral, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Stras­bourgs Müns­ter­ka­te­dral var lenge verdens høyeste bygning. Foto: © OTS

 Strasbourg, Münster-katedral, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Kate­dra­lens dimen­sjoner gjør inntrykk – det er 34 meters høyde opp til ribbe­hvel­vene. Foto: © OTS / Yves Noto-Campanella

Cathédrale de Notre Dame, tympanon, Strasbourg, Grand Ile, bindingsverk, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Frankrike, Frankrike

Fra Cath­é­drale de Notre Dames tympanon over en av vest­fa­sa­dens portaler

Strasbourg, Münster-katedral, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Stras­bourgs Münster-kate­dral ruver med sin under­lige silhuett – et av tårnene ble simpelthen ikke bygd. Foto: © OTS / Yves Noto-Campanella

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Stras­bourgs Münster-kate­dral er kjent for sin flotte astro­no­miske klokke. Foto: © OTS / Laure Gautherot

Strasbourg, Münster-katedral, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

St Pierre le Jeune – «den unge» – fra det tidlige 600-tallet er pussig nok den yngste av de tre St Pierre-kirkene i Stras­bourg. Foto: Ji-Elle / Wikipedia

Strasbourg, Münster-katedral, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Fra klos­ter­hagen ved St. Pierre le Jeune – deler av rund­gangen er fra 1.000-tallet. Foto: Tango­paso / Wikipedia

Strasbourg, St Pierre le Jeune, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Tusen år gamle figur­ka­piteler er merket av tidens tann. Foto: Tango­paso / Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Musée Histo­rique de Stras­bourg ligger rett ved det gamle toll­huset, ikke langt fra kate­dralen. Foto: Ji-Elle / Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Musée Alsacien er verd å få med seg – her kan du oppleve den særegne Alsace-kulturen. Foto: Ji-Elle / Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Det stor­slåtte Palais Rohan huser flere stor­ar­tede museer. Foto: © OTS

Strasbourg, Musée de Beau Artes, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

I Musée des Beau Artes i Palais Rohan kan du blant annet se «Den vakre kvinnen fra stras­bourg» av Nicolas de Largil­lière, malt i år 1701. Foto: Rama / Wikipedia

 Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Et koptisk (egyp­tisk) ikon som frem­stiller Sankt Mercu­rius som dreper keiser Juli­anus – fra kirken av samme navn i Kairo: Kilde: Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Et potte­skår med stem­pelet til den 8. legion August, som ble funnet ved Münster-kate­dralen i Stras­bourg er utstilt i byens histo­riske museum. Foto: Ji-Elle / Wikipedia

 Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Huner­kongen Attila var innom rundt år 450. Kilde: Wikipedia

 Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Origi­nalen av avtalen som ble under­tegnet i år 842 er bevart. Kilde: Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Hortus Deli­ciarum – en lekker liten helve­tes­vi­sjon fra år 1180. Kilde: Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Stras­bourgs bysegl fra 1200-tallet. Foto: Rama / Wikiedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Den gamle kirken Saint-Etienne med et kraftig og underlig vest­verk. Nedre del i romansk stil og øvre del i gotisk stil. Slike vest­verk var vanlige på 900-tallet – dess­verre er det revet – selve kirken står. Illust­ra­sjon fra 1860-årene. Kilde: Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Jødenes syna­goge ble ødelagt i år 1940 under grusomme forføl­gelser, denne gang av nazis­tene. Kilde: Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Stras­bourg eller Argen­tina, som byen også ble kalt i middel­al­deren, slik den er skildret i Nurn­berg-krøniken fra år 1492. Kilde: Wikipedia

Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Et gammelt kart over Stras­bourg der middel­al­de­rens bymurer er intakte. Foto: Bibliot­hèque Natio­nale et Univer­si­taire de Stras­bourg / Wikipedia

 Strasbourg, Musée Alsacien, Grand Île, gamleby, historiske bysenter, Unescos liste over Verdensarven, bindingsverk, kanaler, Palais Rohan, Nord-Frankrike, Frankrike

Langs kana­lene i den histo­riske bydelen finner du mange idyl­liske partier, samt en og annen liten øl- eller vinstue. Foto: © OTS / Yves Noto-Campanella