Vannes

 

Mer om Vannes

Vannes kan opprin­nelig takke romerne for sin befes­tede by. Innenfor de gamle bymu­rene finner du i dag en rekke bindings­verkshus fra 1400-tallet i byens eldste histo­riske del, rundt Cath­é­drale St.-Pierre fra 1200-tallet. Denne delen av det histo­riske Vannes blir kalt “Ville de bois” – ”trebyen”. Utenfor kjernen av gamle­byen med bindings­verkshus, kom senere “Ville de pierre” – ”stein­byen”. Denne bebyg­gelsen er oppført i barokk og i klas­sisk stil fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet.

Fra havnen i Vannes, innerst i Golfe du Mohiban.

Frem til dette var sjøfart og maritim handel byens kanskje viktigste næringer, og havnen ble utvidet og oppgra­dert med et helt nytt kaian­legg. Dess­verre for havnen og sjøfarten skulle jern­banen vise seg å bli over­legen. Med byggingen av jern­banen og stasjo­ne­ring av to mili­tære regi­menter i 1860–70-årene, ble byens tyngde­punkt flyttet fra sjøen og havne­om­rådet. Prefek­turet Morbihan prio­ri­terte dess­uten oppfø­ring av offent­lige bygninger i tilknyt­ning til jern­bane­sta­sjonen og hærens kvarterer.

Vannes og middelalderbyen

Vannes har vært bispe­sete helt siden 400-tallet(!), da romerne hadde forlatt denne delen av Frank­rike. (Mer om romertid nedenfor). Den første byen utviklet seg rundt to høyde­drag – borgen (castrum) og kate­dralen på Mené-høyden, og den gallo-romerske byen på Bois­mo­reau-høyden. I høymid­del­al­deren ble den sist nevnte forlatt til fordel for området rundt kate­dralen, og her skulle byen utvikle seg videre, slik vi frem­deles kan se og oppleve middel­al­der­byen Vannes. På 1100- og 1200-tallet ble det igang­satt en omfat­tende reno­ve­ring av kate­dral­om­rådet. Den gamle kate­dralen ble ødelagt av norske vikinger på 900-tallet, og en ny, gotisk kate­dral ble påbe­gynt i første halvdel av 1200-tallet.

 

Hertug Jean den fjerdes Château Hermine fra slutten av 1300-tallet i Vannes.

Mer om Vannes og middelalderbyen

Det gamle castrum, den romerske borgen, ble forsterket med nye fest­nings­verk. Et nytt gate­nett­verk ble også anlagt i ring rundt kate­dralen og La Cohue, det gamle over­dek­kede markedet, slik at Vannes fikk en klas­sisk middel­alder-byplan. Ved La Cohue finnes det for øvrig et lite museum. Musée de Archeo­lo­gique har en omfat­tende samling fra forhis­to­risk tid, og inne­holder et galleri med kunst­gjen­stander fra middel­al­deren og renes­sansen. Befest­nin­gene som ble bygget i peri­oden 1200- til 1600-tallet har to origi­nale byporter bevart, Porte-Prison i nord og Porte-Poterne i sør. I forbin­delse med Porte-Poterne ligger det noen vaskehus fra 1600-tallet. Har du øynene med deg, kan du se mange arki­tek­to­niske detaljer fra middel­al­deren, både langs fest­nings­mu­rene, ‑vollene, bypor­tene og fest­nings­tår­nene. Vel så hyggelig er det at det finnes en mengde serve­rings­steder og butikker i gamle­byen. Her finner du alt fra antik­vi­teter og rari­teter til deli­ka­tesse­for­ret­ninger med lokale spesialiteter.

Enda mer om Vannes og den historiske bydelen

På slutten av middel­al­deren hadde Vannes blitt en av Bretagnes viktigste byer. Hertugen Jean IV, som virket i årene 1365 til 1399, bestemte seg for å bygge Château Hermine, og samtidig å utvide bymu­rene, slik at området innenfor ble fordoblet fra 5 til 10 mål. Nå strakte plut­selig byen seg helt ned til det travle havne­kvar­teret. Dette medførte at Vannes ved inngangen til 1400-tallet og renes­sansen var blitt favo­ritt­re­si­densen for hertu­gene av Bretagne. I løpet av 1600-tallet ble det bygget flere klostre i området rundt Vannes. I årene mellom 1675 og 1689, da Bretagnes parla­ment var tvunget til å forlate Rennes til fordel for Vannes, ble det igang­satt en rekke bygge­ar­beider, spesielt i den sørlige delen innenfor bymu­rene. En rørled­ning for drikke­vann og prome­nader flan­kert av trær ble anlagt, slik det sømmet seg i moderne byer. Her kan du finne bygninger i barokk stil, i tillegg til klas­sisk 17- og 1800-tallsarkitektur.

Vannes tidlige historie

Vannes tidlige historie har mye til felles med en annen betyd­nings­full by i Bretagne, nemlig rivalen Rennes. I likhet med Rennes galliske beboere, stammen Redon, slo Vannes stamme, Veneti, seg sammen med den galliske koali­sjonen i år 57 før Kristus, for å stanse den romerske ekspan­sjonen. Romerne, ledet av general Crassus, slo i første omgang gallerne tilbake. Etter at gallerne tok til fange romerske sende­menn, tok selveste Julius Cæsar affære i år 56 før Kristus, angrep gallerne og krysset året etter kanalen og inva­derte Sør-England for å hindre at britoner derfra skulle støtte sine brødre på konti­nentet. Gallerne søkte hjelp hos den galliske stor­høv­dingen Vercinge­torix, men led et endelig nederlag i år 52 før Kristus. Julius Cæsar hold Vercinge­torix fanget i seks år før han tok stor­høv­dingen med til Roma i sitt triumftog – etter å ha erobret hele Gallia og meste­parten av England.

Vannes – en meget gammel by

Vannes ble grunn­lagt for mer enn 2 tusen år siden, mye på grunn av sin guns­tige og skjer­mede belig­genhet innerst i Morbihan-bukten med gode havne­for­hold. Vannes første navn som gallo-romansk by var Dari­to­rium, som lå på Bois­mo­reau-høyden og omfattet havnen ved elve­mun­ningen. Dari­to­rium ble orien­tert rundt et stort romersk forum og var det admi­ni­stra­tive senteret til den galliske stammen Veneti, som styrte området før romerne kom, og som etter hvert fikk slippe til etter at romerne hadde seiret og etab­lert sitt makt­ap­parat. På slutten av 200-tallet ble et castrum, en fest­ning, oppført på nabo­høyden Mené, hvor den senere middel­al­der­byen skulle vokse frem rundt kate­dralen. Da Romer­riket begynte å falle fra hver­andre på 400-tallet, fikk byen navnet Venetis, som senere ble forenklet til Vennes og deretter Vannes. På bretonsk, et keltisk språk som ble impor­tert med sørbri­tisk innvand­ring på 4–600-tallet, ble Vennes uttalt ”dsju­ened” og skrevet Gwened på dette merke­lige språket, som frem­deles snakkes her. Så vet du det.