Wien

Øster­rikes vakre hoved­stad Wien har alt det en by skal ha for å gjøre et besøk trivelig. Her er vakre plasser, smale smug og stor­slått arki­tektur fra både klas­si­sismen, barokken, renes­sansen og gotikken. Wien har en mengde typiske kafeer spredt rundt i den histo­riske bykjernen, og flere bilfrie shop­ping­gater. I utkanten av gamle­byen, langs den brede Ringen – finner du museene og musikk­hu­sene. En del av gamle­byen grenser også til Donaus­kanal – stor­el­vens sørlige løp. Over alt i Wiens Innere Stadt – gamle­byen – vil du finne åpne eller trange plasser med kirker. På brosteins­plas­sene finner du kafeer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Wien består av lag på lag med historie. Noen steder har ikke gateløp vært endret siden middel­al­deren. I andre deler av gamle­byen vil oppleve at du er omgitt av barokke eller klas­si­sis­tiske bygninger. Wien er i sannhet en klas­sisk by – en lærd, musi­kalsk, tenksom, kunst­ne­risk og fint­fø­lende by. Wien er en by med lange tradi­sjoner – en by med historie helt tilbake til romertiden.

Mer om Wiens historiske bydel

Wiens gamleby består i stor grad av histo­risk bebyg­gelse – så mye at det er proble­ma­tisk både å få det med seg på et besøk i byen, og å få nevnt det viktigste i en reise­guide. Wiens histo­riske bykjerne har gjennom århund­rene gjen­nom­gått stadige ombyg­ginger og endringer i takt med vekst og trusler. Wien var eksem­pelvis to ganger i middel­al­deren beleiret av tyrkere. Den aller eldste delen av Wien ligger ved Donaus søndre løp, i dag regu­lert til en kanal for å beskytte mot flom. Som i alle andre euro­pe­iske gamle­byer vil du finne mange kirker fra det siste årtu­senet (og vel så det), og i Wien vil du se at mange av dem er i barokk stil, selv om også flere er gotiske og et par i romansk stil. I den andre enden av tids­linjen finner vi Hundertwas­sers besyn­der­lige “fritenkte” arki­tektur, der den rette linje ikke er behandlet med særlig respekt – riktig nok på utsiden av Ringen, men bare så vidt. Mer om Hundertwasser i eget avsnitt.

Wiens eldste del

Det eldste delen av gamle­byen i Wien finner du innenfor Ringen, mellom St Step­hans­domen og den eldste kjente kirken Ruprecht­kirche, opprin­nelig fra år 720, som ligger ved Donau­kanal. Foran kirken ligger plassen Juden­viertel. Rundt hjørnet, I Seitens­tet­ten­gasse, finner du den jødiske syna­gogen; til høyre Stern­gasse, hvor bokhan­delen Shake­speare & Co. holder til. Dette området er fullt av små kneiper, kafeer og restau­ranter, omtalt av de fast­bo­ende som “Bermu­da­dreieck” – Bermuda­tri­an­gelet. I dette området er de eldste gate­strø­kene i Wien bevart, med smale brosteins­smug, passa­sjer, portaler og trappesmug.

Mer om Wiens eldste del

Spesielt er strøket mellom Hafner­steig, Griechen­gasse og Fleischmarkt pitto­resk. Her holdt kjøtt­hand­lerne til på 1200-tallet, og på 1600-tallet slo greske handels­folk seg ned her. Dette strøket er i dag det mest foto­gra­ferte i hele Wien. En av de eldste tradi­sjo­nelle Wien-restau­ran­tene, “Griechen­beisl” fra år 1447 holder til her, i dag drevet av en familie som kjøpte restau­ranten på slutten av 1800-tallet. “Griechen­beisl” betyr det greske verts­huset, og har hatt mange berømte gjester tidende, som Beet­hoven, Mozart, Wagner, Mark Twain og Graf Zeppelin, for å ha nevnt noen. Se link. Vegg i vegg ble det i år 1787 reist en gresk-orto­doks kirke. Både stedet, strøket og området videre mot det gamle univer­si­tetet og Domi­ni­ka­ner­kirche bør oppleves. På den andre siden av kvar­talet for Fleischmarkt, ved Jesuit­en­kirche, finner du en av Wiens fineste 1600-talls­smug, Schön­la­tern­gasse, hvor blant andre kompo­nisten Schuh­mann levde på slutten av 1800-tallet. Her finnes også en trivelig restau­rant med uten­dørs serve­ring, skjermet fra «nåtiden».

Litt om St Stephansdom

Den St Step­hansdom vi ser i dag er bygd i tre faser. Den ble først bygd som en romansk kirke, påbe­gynt i år 1137, ferdig­stilt og innviet i år 1147. Deler av den nåvæ­rende vest­fa­saden og dens to tårn tilhørte den første kirken. Den første kirken brant, og ble erstattet av en noe større romansk kirke i peri­oden år 1230–40, frem­deles med vest­fa­saden intakt. Også denne ble herjet av brann i år 1263. Mellom år 1304 og 1340 ble det tilføyd et større kor, nå i gotisk stil. I år 1359 ble grunn­steinen for et gotisk skip lagt, og i år 1433 var sørtårnet ferdig, mens resten av skipet var full­ført i år 1474, som et skall utenpå det gamle skipet i romansk stil. Den gamle kirken på innsiden ble simpelthen demon­tert. Merk ellers det bratte taket med fler­farget glasert takstein i sik-sak-mønster, og side­mo­tivet på takets østside med Keiser Franz I.s initialer og dobbelt-ørn-motiv.

Mer om St Stephansdom

Man har for øvrig trodd at St Step­hans­domen i sin tid ble bygd på en tomt utenfor bymuren, men oppdaget at kirken er omgitt av en kirke­gård fra romertid. Det betyr at det etter all sann­syn­ligvis har stått en kristen kirke her i tidlig middel­alder, eldre enn Ruprecht­kirche fra år 720. St Step­hansdom er Øster­rikes viktigste gotiske bygning, og 107 meter lang og 34 meter bred. I år 1463, 30 år før sin død, beordret keiser Frie­drich III. den neder­landske billed­hug­geren Niclas Gerhaert van Leyden å lage en monu­men­tal­grav til St Step­hansdom med en reli­eff­skulptur av den hvilende keiseren på lokket. Keiseren døde 78 år gammel den 19. august år 1493 og fikk sin grav slik han ville.

Mer om gamlebyen

La oss se litt mer på den opprin­ne­lige byen, som var anlagt inntil Donaus søndre løp og dekket et kvad­ra­tisk område fra Donau til St Step­handsdom i det ene innerste hjørnet og til Kirche am Hof i det andre. I dette området har vi alle­rede vært innom noen av de eldste gatene og smugene ved Ruprechst­kirche, nær Donaus­kanal. Noen kvar­taler vest­over langs elven finner du en annen gammel kirke, nemlig Maria am Gestade, som sto ferdig i år 1158 i romansk stil, men som ble skadet i flom. Dagens kirke ble oppført mellom 1394 og 1414 i gotisk stil. Fra 800-tallet skal det ha stått en trekirke her. Kirche am Hof ligger der hvor romerne i det første århundret etter Kristus bygde en garnison – mili­tær­leir – som het Vindobona. Senere ble det på 7–800-tallet dannet et lite bysam­funn her. Wiens byhis­to­riske museum ved Karls­kirche kan fortelle mer om Wiens historie fra Romertid til nå.

Am Hof – en av de sentrale plassene i gamlebyen

I dag heter plassen Am Hof, omgitt av Tiefer Graben i vest og Graben i sør. Graben betyr grøften og markerer stedet der de romerske fest­nings­mu­rene lå. Merk deg den smale Nagler­gasse am Hof, som er en meget trivelig liten rest fra middel­al­de­rens byplan. Den forbinder Graben og Tiefer Graben i dag. Kirche am Hof er opprin­nelig en gotisk kirke som ble bygd på slutten av 1300-tallet, men fikk på 1600-tallet en barokk fasade. I dette området finner du flere uteser­ve­ringer på plas­sene. Den barokke Peters­kirche fra 1800-tallet, som fyller opp hele Peters­plaz, har prakt­fulle inte­ri­ører, som er verd et besøk.

Den itali­enske Mino­ri­ten­kirche bak Burgtheater er fra 1300-tallet, oppført i gotisk stil, kun et stein­kast fra Michaeler Kirche på Michaels­platz, som ble oppført mellom år 1220 og 1240 i gotisk stil, men som på 1600-tallet fikk barokk fasade. Nå er vi ved Michae­ler­porten. Når vi står foran denne porten med ryggen til resten av gamle­byen, har du Hofburg-området foran deg, med Scha­tz­kammer, Natio­nal­bi­bliothek og Den spanske ride­skolen, samt park­om­råder innenfor Ringen. På utsiden av Ringen ligger de viktigste museene. Se neste avsnitt.

Wiens kulturskatter – museene

Kunst­his­to­risches Museum: www.khm.at

Kunst­his­to­risches Museum består av flere avde­linger i eksterne bygninger, både i Wien og utenfor byen. De fleste av dem ligger i umid­delbar nærhet, ved Ringen: Kunst­his­to­risches Museum ligger vis-à-vis Natur­his­to­risches Museum som en del av Muse­ums­quar­tier ved Ringen. Neue Burg, som omfatter Våpen og rust­ninger, Gamle musikk­in­stru­menter og Efesos­mu­seum, ligger på den andre siden av Ringen. Etno­lo­gisk Museum – Museum für Völker­kunde – ligger også i umid­delbar nærhet, ved Ringen. Øster­rikes Teater­mu­seum ligger ved siden av Hofburg i det barokke Palais Lobkowitz, Wagen Burg – Museum for karjoler og Hoff­uni­former – ligger i Schön­brunn-palasset, Skatt­kam­meret med rega­lier og kirke­skatter ligger i Hofburg og Theseus Tempel i Volks­garten rett ved.

«Selve» Kunst­his­to­risches Museum er en skatt­kiste av ufat­telig kunst­his­to­risk betyd­ning. Museets unike samlinger omfatter avde­linger for Egypt og det fjerne Østen, Antik­kens Roma og Hellas, Mynt­ka­bi­nettet, Skulptur og deko­rativ kunst, samt det fantas­tiske Billed­gal­le­riet. Det er vans­kelig å beskrive dette museet i korthet. Ta deg tid til en grundig gjen­nom­gang av nett­si­dene deres, og vær forbe­redt på overraskelser.

Kort om Billedgalleriet

Billed­gal­le­riet er delt inn i saler for noen av kunst­his­to­riens sentrale epoker, med noen av kunst­his­to­riens aller fremste repre­sen­tanter: 1500-tallets vene­ti­anske renes­sanse­ma­lere er blant annet repre­sen­tert med Tizian, Veronese og Tinto­retto. Av 1600-tallets flamske mestere kan blant andre Peter Paul Rubens og Anthony Van Dyck oppleves her. Du vil finne verk av tidlige neder­landske renes­sanse­kunst­nere som Jan van Eyck og Rogier van der Weyden her. Tyske renes­sanse­kunst­nere som Albrecht Dürer og Lucas Cranach den eldre er repre­sen­tert. Andre høyde­punkter i samlin­gene er sentrale verk av verdens­kunst­nere som Pieter Bruegel d.e., samt mester­verk av Johs Vermeer, Rembrandt, Raphael, Cara­va­ggio, Veláz­quez og Itali­enske barokk­ma­lere. Du vil ikke tro det. Ta høyde for å besøke museet to ganger mens du er i Wien.

Albertina Museum

Alber­tina Museum omfatter den eldste og største samlingen av tegninger og mester­trykk fra mist på 1400-tallet og frem­over. Museet huser mer enn 65.000 tegninger og 1 million gamle mester­trykk, i tillegg til nyere grafiske arbeider, foto­gra­fier, arki­tektur-tegninger og male­rier. Alber­tina Museum overtok høsten 2007 en stor samling moderne klas­si­kere etter Rita og Herbert Batliner. Batli­ner­paret hadde gjennom 50 år med stor teft og grun­dighet bygd opp en av Europas viktigste private kunst­sam­linger. Samlingen omfatter viktige verk av impre­sjo­nis­tene og tidlig 1900-talls moderne kunst. Museet har også midler­ti­dige utstil­linger. Alber­tina Museum ligger ved Hotel Sacher, ikke langt fra Staatsoper og Hofburg med de andre viktige museene. Samlin­gene omfatter sentrale kunst­nere som Degas, Pablo Picasso, Claude Monet, Pierre-Auguste Renoir, Paul Signac, Marc Chagall, Edvard Munch, René Magritte, Francis Bacon og Mark Rothko. Samlingen ble opprin­nelig etab­lert i år 1776 av hertug Albert av Saxen-Teschen, i samar­beid med den genove­siske greven Giacomo Durazzo, som var øster­riksk ambas­sadør in Venezia. Alber­tina Museum ble åpnet i år 1921 etter at samlingen i år 1919 ble over­ført Habs­burg-slekten til den Øster­rikske stat.

Belvedere

Belvedre er et prakt­fullt slott med store park­om­råder belig­gende få kilo­meter sydøst for Wien sentrum. Belve­dere ble oppført på begyn­nelsen av 1700-tallet, som sommer­re­si­dens for Prins Eugen av Savoy (1663–1736). Belve­dere er en del av Unescos Verdensarv og huser i dag et kunst­mu­seum som omfatter den største samlingen øster­riksk kunst fra middel­al­deren og frem til i dag, supplert med verk av inter­na­sjo­nale kunst­nere som Claude Monet, Vincent van Gogh og Max Beckmann.

Tyngde­punktet i samlingen fra forrige århundre­skifte og Wiener Seces­sion, er blant annet verdens største samling av Gustav Klimt, i tillegg til sentrale verk av Egon Schiele og Oskar Kokoschka. Slottet Belve­dere kan i tillegg by på fantas­tisk barokk­ar­ki­tektur og ‑inte­ri­ører, et stor­slått park­an­legg og er i seg selv en severdighet.

Hundertwasser

Kunst­neren vi kjenner som Hundertwasser, het som barn Frie­drich Stowasser. Han ble født den 15. desember i år 1928 i Wien og døde den 19. februar i år 2000 under en reise på Stille­havet nær New Zealand. Hundertwasser var av jødisk slekt. Han begynte på Montes­sori­skolen i år 1936, noe som kom til å påvirke hans senere liv som kunstner. Han forandret senere fornavn og etter­navn til «Frie­dens­re­rich Regentag Dunkel­bunt Hundertwasser». Han begynte å male i 1940-årene og kom inn på Akademie der bild­enden Künste Wien i 1948. Han utviklet etter hvert et helhetssyn som kom til uttrykk slik, i forbin­delse med den nye fasaden til porse­lens­fab­rikken Rosenthal i Selb: “Vi må inngå en freds­av­tale med naturen og levere tilbake de terri­to­riene vi tilegnet oss ulovlig. Et symbol på gjen­sidig forstå­else mellom mennes­kets og natu­rens skapelse tvinger seg frem. De to må arbeide sammen for å skape en enhet.” Resul­tatet av hans arbeid som arki­tekt ser vi to steder i Wien, i Kunst Haus Wien med Museum Hundertwasser og i Hundertwasser Haus noen kvar­taler unna.

Schönbrunn-palasset

Schön­brunn-palasset var Habs­burg-keisernes resi­dens fra 1700-tallet til 1918. Habs­bur­gerne ønske var at Schön­brunn skulle overgå Versailles i prakt, men slik ble det ikke, på grunn av keiser­ri­kets finanser. Palasset ble først tegnet av arki­tekten Johann Bern­hard Fischer von Erlach i år 1692 i en gigant­plan, men ble senere redu­sert og rever­sert. Hoved­byg­ningen var plan­lagt å ligge på tomtens høyeste punkt, men ble flyttet ned, mens Glori­ette ble anlagt øverst og defi­nerte anleg­gets akse. Schön­brunn-palasset ble oppført i peri­oden år 1695 til 1713. Scön­brunn kan by på helt enestå­ende eksempler på deko­rativ kunst.

Schön­brunn-palasset er omgitt av vakre parker, og her ble verdens første zoolo­giske hage etab­lert så tidlig som år 1752. Schön­brunn er et make­løst bygg­verk i barokk stil, og et enestå­ende eksempel på et Gesamt­kunstwerk i barok­kens ånd. Palas­sets inte­ri­ører fra 1700-tallet er meget godt bevart. Schön­brunn-palasset ble i år 1996 oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Mer om Schönbrunn

Deler av palasset omgjort til rokokko­stil da Maria Therese arvet tronen i år 1740. Ombyg­ginger og oppgra­de­ringer av Scön­brunn ble fore­tatt tre faser, 1743–49, 1753- 63 og 1764–80. I de to første fasene var hoff­ar­ki­tekten Nico­laus Pacassi ansvarlig, og rokokko­in­te­ri­ø­rene er godt bevart. Både speil­salen og Milio­nen­zimmer er prakt­fulle eksempler på rokokko­stilen. I den tredje peri­oden mellom år 1764 og 1780 ble det i hovedsak arbeidet med utfor­ming av hager og parker. Schön­brunn er ikke over­dådig og pran­gene, men etter­later snarere et behersket, forfinet og elegant inntrykk. Oran­ge­riet på østsiden av hoved­byg­nin­gene er 186 meter langt og det største i sitt slag.

Palme­huset, eller driv­huset, med glass i jern­rammer er 114 meter langt og delt i tre seksjoner, oppført i 1880 ved hjelp av dati­dens aller siste engelske teknologi.