Zaragoza

Mer om opplevelser i Zaragoza

Zara­gozas vakre gamleby, El Casco Viejo, kan varte opp med mer enn det man har lov til å forvente: Her er trange smug, tapas­barer, brede avenyer, åpne plasser med fortaus­res­tau­ranter og kafeer, alt rammet inn i prakt­full arki­tektur fra alle epoker – fra romertid til nåtid. Byens Mercado de Lanuza er stedet der byens innbyg­gere går for å kjøpe kjøtt, fisk og grønn­saker. Her er det svært livlig og et yrende folkeliv. Paseo Inde­pen­dencia er hoved­gaten som starter bak gamle­byen. Her er det flotte shop­ping­mu­lig­heter og en mengde restau­ranter. Zara­goza har et eget tapasstrøk, nær kate­dralen La Seo.

Litt om å orientere seg i Zaragoza

Den største åpne plassen i Zara­gozas gamleby heter Plaza Pilar, og strekker seg på sørsiden langs elven Ebro. Rundt Plaza Pilar finner du flere av de viktigste sever­dig­he­tene. I den ene enden ligger kate­dralen La Seo, mens du i motsatt ende av plassen finner restene av de romerske murene. (Her går strengt tatt plassen over til å hete Plaza César Augusto). Litt ovenfor de romerske murene finner du Mercado de Lanuza – den enorme markeds­hallen med fersk­varer, som du finner i alle spanske byer med respekt for seg selv. Også i Zara­goza er markeds­hallen bygd på begyn­nelsen av 1900-tallet, i Art Noveau-stil hvilket inne­bærer at den i seg selv er en arki­tek­to­nisk sever­dighet. Her finner du et tilbud innen fersk­varer og lokale spesia­li­teter som vil gjøre deg stum.

Mer om gamlebyen El Casco Viejo

Når du står på Plaza Pilar ser du den prakt­fulle Basi­lica de Nuestra Senora del Pilar med høye tårn og 11 vakkert deko­rerte kupler med kera­miske fliser i friske farger. Ved siden av denne flotte kirken ligger byens rådhus Ayunta­mi­ento og deretter vare­børsen La Lonja i renes­sanse­stil fra år 1551. Deretter kommer du til erke­biskop-palasset Palacio Arzo­bispal, som er nærmeste nabo til kate­dralen La Seo. Plassen foran kate­dralen heter Plaza de La Seo, men utgjør sammen med Plaza Pilar og Plaza César Augusto i motsatt ende, en mektig og lang, enhetlig sentrums­plass, omgitt av stor­slått arki­tektur. Her er hjertet av Zaragoza.

Mer om Plaza del Pilar

Basi­lica de Nuestra Senora del Pilar, er en av den katolske kirkens viktigste hellig­dommer: Her skal Jomfru Maria i følge legenden mira­ku­løst ha vist seg for apos­telen Jacob i første halvdel av det første århundret etter Kristus. Basi­lica de Nuestra Senora del Pilar ble bygget til minne om hendelsen. På Plaza del Pilar finner du også byens vakre kate­dral fra 1100-tallet, San Salvador, på folke­munne kalt La Seo, som betyr ”må sees”, med et eget museum for gobe­liner oppført i mudéjar­stil. Denne kirken er opprin­nelig en romansk kirke, bygget oppå en muslimsk moské. Deler av moskeen er fort­satt er synlig på kate­dra­lens nord­lige fasade. Kate­dralen er utvidet flere ganger gjennom århund­rene, og har deler i både gotisk, renes­sanse- og barokk  stil. Rett ved siden av ligger den prakt­fulle børsen La Lonja, fra 1500-tallet, bygd i renessansestil.

Andre severdigheter i og utenfor gamlebyen

Den histo­riske bydelen El Casco Viejo er omgitt av avenyer. Avenida César Augusto går på utsiden av de romerske bymu­rene i vest, Calle de Coso omslutter gamle­byen i sør og øst. Midt på Calle de Coso “nederst” i gamle­byen finner du Plaza de Espana. Herfra går den brede og viktige Passeo de la Inde­pen­denzia sørover (og bort fra gamle­byen), med gode shop­ping­mu­lig­heter og mange serve­rings­steder. Så tilbake til gamle­byen. Et par kvar­taler fra Plaza de Espana, innenfor Calle de Coso, finner du to andre av gamle­byens inter­es­sante kultur­se­ver­dig­heter, kirken San Gil og det gamle romerske teateret. Ingen av dem ligger langt fra Plaza de Pilar, som i seg selv er like lang som gamle­byen er bred. Fra (eller til) kate­dralen kan du gå via den trive­lige plassen Plaza de Santa Maria, hvor det ligger flere barer og kafeer med uten­dørs serve­ring. Den største og viktigste gågaten i gamle­byen er Calle de Alfonso I, som går fra Plaza del Pilar gjennom gamle­byen til litt bortenfor Plaza de Espana.

Severdigheter, kultur og arkitektur i Zaragoza

Den enorme borgen Alja­feria bygd på 1000-tallet er den største mauriske (arabiske) bygningen utenfor Anda­lusia, og ligger litt vest for Plaza del Pilar, rett ved tyre­fek­ter­are­naen. Zara­goza var under­lagt maurisk, arabisk styre mellom år 713 og 1118. Det kan virke merkelig at de arabiske inte­ri­ø­rene i borgen er tatt vare på etter den kristne gjen­erob­ringen. Arabisk arki­tektur og livs­stil ble imid­lertid betraktet som luksu­riøs og attraktiv. Det ga seg utslag i at bygg­mestre som ble tilkalt fra Nord-Europa for å bygge kirker, ble fasci­nert av dette frem­med­ar­tede, og slapp arabiske hånd­ver­kere til i byggingen. Resul­tatet ble den såkalte mudéjar-stilen, som i dag er unik for den iberiske halvøya, og i særde­leshet Spania. Les mer om det nedenfor. Du bør abso­lutt se den mauriske (arabiske) borgen Aljaferia.

Zaragoza – kirker på Unescos liste over Verdensarven

Kirkene San Pablo, Iglesia Santa María (de la) Magda­lena og San Gil ble bygd på 1300-tallet, men tårnene er mina­reter fra 1000-tallet, som tilhørte moskeer. Kirkene San Miguel fra 1300-tallet, Santiago (San Ilde­fonso) og klos­teret Fecetas er i barokk stil med mudéjar­him­ling fra tidlig 1600-tall. Alle kirkene er monu­menter over mudéjar-arki­tektur, så sentrale og verdi­fulle at de er på Unescos liste over Verdens­arven. Iglesia de la Magda­lena med klokke­tårn i mudéjar­stil ligger helt øst i gamle­byen, innenfor Calle de Coso, og er verd en titt. Går du mot eleven Ebro herfra, kommer du til et vakkert kloster, Mone­sterie de la Resur­rec­tion, opprin­nelig fra år 1099, i romansk gotisk stil, innbygd i deler av den gamle romerske bymuren. Rett på den andre siden av Calle de Coso finner du flere rester av de gamle bymu­rene langs Calle Alonso.

Mer om mudéjarstilen

I kunst­his­to­rien bruker man begre­pene mudéjar-kunst og mudéjar-arki­tektur. Mudéjar betyr skatte­pliktig eller under­sått, og var en beteg­nelse på muslimer som fikk lov til å bli igjen i Spania, spesielt i Castillia, men også i Anda­lusia og Aragon, etter at Iberia-halvøya i 1492 var full­stendig gjen­erobret av kristne. Mudéjdar-arki­tek­turen kjenne­tegnes med bruk av fler­far­gede mosa­ikker i intri­kate mønstre – gjen­tatte geomet­riske mønstre og kalli­grafi – på tekstiler, i trear­beider og i mur, både utvendig på kirke­tårn og innvendig på gulv, vegger og i himlinger. Pussig nok ble denne arki­tek­turen benyttet helt frem til begyn­nelsen av 1600-tallet, mer enn hundre år etter at det muslimske styret hadde kapi­tu­lert og forlatt Spania. Mudéjdar-arki­tektur finnes i hovedsak i Spania, først og fremst i Toledo, Teruel, Burgos, Sevilla og Zara­goza. Mudéjar-arki­tektur finnes per defi­ni­sjon kun på den iberiske halvøy i Portugal og Spania, selv om mange av de arabisk-inspi­rerte arki­tek­to­niske særpre­gene også opptrer andre steder – blant annet i Palermo på Sicilia, der også norman­ner­kon­gene på 1100-tallet var fasci­nert av og lot seg påvirke av arabisk kunst. Mudéjar-arki­tek­turen er til stede i bygninger i både romansk, gotisk og renes­sanse­stil på den iberiske halvøya.

Mer om arkitektur, kunst, kultur og museer i Zaragoza

Zara­goza har også en rekke gamle palasser og stase­lige bolighus, fra tider da det var store forskjeller på fattig og rik. Det viktigste av Zara­gozas museer er Museo de Zara­goza, med en samling av tidlige aragonske malere, i tillegg til verk av blant andre El Greco, Ribera og Goya. Museo Camon Aznar kan frem­vise en fantas­tisk samling male­rier av verdens­kunst­nere som Rubens, Rembrandt, Velaz­quez, Goya, Renoir, Manet og Sorolla, bare for å ha nevnt noen.

Litt om Zaragozas beliggenhet og tidlige historie

Zara­goza har, i likhet med andre gamle spanske byer, en drama­tisk historie. Mye av denne histo­rien er synlig i form av arki­tektur som heldigvis ikke er gått tapt. Zara­goza ligger på om lag 200 meters høyde på en frodig elve­slette, omgitt av fjell. Den opprin­ne­lige romerske byen Caesar-Augusta ble anlagt her på grunn av sikker tilgang på vann fra elven Ebro, en gang mellom år 25 og 15 før vår tids­reg­ning. Sent på 400-tallet overtok de kristne visi­go­terne byen uten motstand, etter at Romer­riket begynte å falle fra hver­andre. Visi­go­terne måtte gi fra seg Zara­goza til maurerne, arabiske og nord-afri­kanske muslimer i år 714, og de kalte byen Saraqusta. Karl den store prøvde å innta byen i år 777, men mislyktes.

Zara­goza ble styrt av forskjellig mauriske dynas­tier og kalifer frem til år 1118, da kongen Jaume I av Aragon innlemmet byen i sitt kristne rike. En spansk folke­helt ved navn El Cid klarte å tilrive seg makten noen få år helt på slutten av 1000-tallet, men det mauriske Almor­avid-dynas­tiet tok byen tilbake i år 1099, dog kun for 19 år.