Aosta kalles Alpenes Roma, og det ikke uten grunn. Aosta ligger på en slette i dalen Val d’Aosta, omgitt av høye snødekte fjelltopper og grønne dalsider. Aosta er en by mange kjører forbi gjennom Alpene på strekningen mellom Chamonix og Torino, uten å vite hva denne vesle byen har å by på av arkitektur og kultur. Aosta har nemlig bevart omfattende bygningsmasser fra romertiden, i tillegg til helt unik middelalder-arkitektur.

Mer om Aosta

Aosta ligger i svært land­lige omgi­velser – hele dalen er egentlig et eneste bonde­land­skap. Mange av side­dalen er også utrolig vakre, med krys­tall­klare fjell­bekker, gamle solsvidde tømmerhus og grønne, frodige enger der kuer gresser, omgitt av snøhvite fjell. Aosta er dalens natur­lige senter for handel – herunder store deler av dalens omfat­tende vinpro­duk­sjon, til dels av svært høy kvalitet. Mer om det i eget avsnitt. Aosta er også et viktig senter for fottur-turisme i Alpene. Aosta sentrum gir for mange et litt merkelig første­inn­trykk – her er mye bebyg­gelse i gråstein, både romerske bygnings­rester, byens kate­dral og middel­alder-perlen Chio­stro de Sant’Orso, et kloster fra 1000-tallet, i utkanten av sentrum. Om byen er grå, så har den desto mer å by på av flott arki­tektur gjennom de siste to tusen årene.

Porta Augusta, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Porta Augusta er sann­syn­ligvis fra den romerske byens grunn­leg­gelse i år 25 før vår tids­reg­ning, og oppkalt etter den regje­rende keiser Augustus. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Litt om Aostas sentrum

Aostas natur­lige sentrum er Piazza del Muni­cipo, hvor rådhuset er det domi­ne­rende bygget. På plassen og i gatene som munner ut på piazza’en, finner du en rekke barer, kafeer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året. Via Porte Pretoria er byens sjar­me­rende hoved-gågate, med en rekke butikker og serve­rings­steder. I motsatt retning fra Piazza Muni­cipoi heter gaten Via Jean-Baptiste de Tillier, også denne fotgjen­ger­sone med mange tilbud. Aosta er ellers preget av sine mange åpne plasser med bygninger og bygnings­rester fra både romertid og middel­alder. Aosta ligger der side­elven Peltine renner ut i Dora Baltea.

Ponte Romano St Martin, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Det finnes flere broer fra romertid i Val d’Aosta – her Ponte Romano St Martin, litt lenger ned i dalen. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Litt om Aostas tidlige historie

Aosta var opprin­nelig en by som tilhørte Alpe-stammen Salassi, som hersket over området fra inngangen til Aosta­d­alen til Lyon-trak­tene, inklu­sive den itali­enske siden av det lille St Bern­hards­passet i De Grai­anske Alpene i vest og det store St Bern­hards­passet i De Penninske Alpene i nord. Romersk ekspan­sjon i på 200-tallet før vår tids­reg­ning førte til at Salas­serne mistet sine gull­gruver sør i Aosta­d­alen i år 143 før Kristus. Romerne anla byen Ivrea lenger ned i dalen, noe som medførte et tett og ikke spesielt vennlig nabo­skap. I år 25 før Kristus ble stammen over­vunnet av romerne, fanget og solgt som slaver. Nå begynte en ganske hektisk bygge­virk­somhet i Augusta Praetoria Salas­sorum, slik som vanlig var på stra­te­gisk viktige steder som romerne erobret.

Porta Pretoria, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Porta Pretoria med den doble buerekken er fra tiden rett før Kristi fødsel. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Aosta, romertid og bymurer

Rundt byen ble det bygd en kraftig bymur, rektan­gulær med målene 725 x 571 meter. Meste­parten av bymuren er bevart. Bymuren var nesten 6,5 meter høy, med en tykkelse på drøye 2,5 meter nederst og cirka 1,80 meter øverst. I alt hadde bymuren 20 vakt­tårn med en diameter på 6,5 meter. Hver av de fire bypor­tene var flan­kert av to tårn, resten var fordelt med lik avstand mellom hvert. Seks av tårnene er bevart, noen av dem ombygd i middel­al­deren. To av de 2.000 år gamle bypor­tene er også bevart, den i sør og Porta Pretoria i øst, som er beskrevet i neste avsnitt. Den romerske byplanen er rektan­gulær, inndelt i 64 rektan­gu­lære kvar­taler, mange av dem avsatt til typiske romerske bygårder i tre etasjer, såkalte insulae. Hele byen er avdelt midt på med en 10 meter bred hoved­gate fra Porta Pretoria i øst, mot byporten i vest.

Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Meste­parten av bymuren, som er mer enn 6 meter høy, er bevart. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Aostas severdigheter fra romertid

Mye av den gamle byen Augusta Praetoria Salas­sorum er bevart, ikke minst struk­turen, eller grunn­planen. Når du skal oppleve Aostas bygg­verk fra romertid, kan det gi en ekstra opple­velse å se dem i den rekke­følgen man gjorde for 2000 år siden, dersom man kom inn i byen fra øst. Det første man møtte var den gamle broen. (Den befinner seg nærmere sentrum enn dagens moderne bro).

Romersk teater, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Bakveggen til det romerske teateret, som ble bygd cirka år 10 etter Kristus. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Deretter bør du gå mot Augus­tus­buen, triumf­buen man måtte forsere for å komme inn i sentrum av romer­byen Aosta. Snaue 200 meter etter møter du bymuren med den kraf­tige Porta Pretoria med doble, kraf­tige rekker av buer bygd i srein, opprin­nelig dekket med marmor­pa­neler. I dag er Porta Pretoria flan­kert av tårn fra middel­al­deren, i den samme grå stein­sorten. Den gang lå Porta Pretoria mer enn 2 meter høyre i terrenget enn i dag, og var et frykt­inn­gy­dende lande­merke, som var synlig på lang avstand.

Porta Pretoria, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Porta Pretoria sett fra en annen vinkel. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Mer om Aostas severdigheter fra romertid

Når du kommer inn gjennom den første buerekken i Porta Pretoria, er du inne i et lite rektan­gu­lært “portrom”, en sikker­hets­sluse der promi­nente besø­kende ble mottatt. Med en gang du kommer inn gjennom Porta Pretoria finner du teateret med den impo­ne­rende fasaden, og et par kvar­taler videre opp restene av amfi­tea­teret. Restene av Foro Romano finner du lenger bort, et par kvar­taler bak dagens rådhus­plass, ved siden av byens kate­dral. Under forum er det en enorm hall, Cryp­to­por­ticus, som sann­syn­ligvis ble brukt til å lagre alt fra korn, olje, vin og andre matvarer, til mili­tært utstyr.

Romersk teater, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Bakveggen til det romerske teateret. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Aostas katedral Santa Maria Assunta

Den nyklas­si­sis­tiske fasaden til Aostas kate­dral yter ikke denne gamle kirken rett­fer­dighet. Opprin­nelig ble kirken oppført alle­rede på 300-tallet, og siden har den gjen­nom­gått mange endringer. Opprin­nelsen til Aosta-kate­dralen dateres tilbake til den tidlige spred­ningen av kris­ten­dommen i Valle d’Aosta – alle­rede på slutten av det fjerde århundret. Arkeo­lo­giske utgra­vinger har vist at det på stedet har vært bygd et tidlig-kris­tent senter – et Domus Ecclesia – av bety­de­lige dimen­sjoner. Kate­dralen, som opprin­nelig var viet til Johannes Døperen, ble full­ført på 1000-tallet, på anmod­ning Anselm, Aostas biskop mellom år 994 og 1025 (må ikke forveksles med Anselm, filosof og helgen, født i Aosta i 1033). «Saint Anselm-kate­dralen» fikk en treskipet basi­li­ka­plan med takstoler. Inngangen var på midten av sydsiden. Kate­dra­lens østre del var domi­nert av en stor, halv­sir­kel­formet apsis, flan­kert av to kraf­tige, enkle klokke­tårn.

Katedral, Santa Maria Assunta, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Aostas kate­dral har en nyklas­si­sis­tisk vest­fa­sade, som ikke yter kirken rett­fer­dighet, selv om portalen har skulp­tu­relle kvali­teter.

Katedralen – falsk vestfasade og store endringer

Kate­dralen hadde noe så uvanlig som en pseud­fa­sade mot vest, det vil si en falsk vest­fa­sade uten inngang – dette på grunn av belig­gen­heten mot den romerske cryp­to­por­ticus. Skipet var innvendig deko­rert med en ekstra­or­dinær serie fresker av den såkalte “Lombar­diama­leren”, etter all sann­syn­lighet samme person som står bak fresko­ma­le­riene i klos­ter­kirken Saint Orso i Aosta. I tids­rommet mellom det tret­tende århundre og de første tiårene av det seks­tende århundre, ble det gjen­nom­ført en serie arki­tek­to­niske endringer som medførte massive endringer av kate­dra­lens karakter, finan­siert av biskoper og presti­sje­tunge adels­fa­mi­lier i Val d’Aosta.

Krypt, romerske søyler, katedral, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Romerske søyler er gjen­brukt i krypten til Aostas kate­dral. Foto Laurom/Wikipedia.

Blant annet ble kirken tilført et tak med ribbe­hvelv i gotisk stil på 1300-tallet. Kate­dralen er ellers kjent for to flotte gulv­mo­sa­ikker fra 1100- og 1200-tallet, samt for sine prakt­fullt utskårne korstoler fra 1400-tallet. Selv om dagens vest­fa­sade har skulp­tu­relle kvali­teter, skaper den et forvir­rende og forstyr­rende inntrykk av kate­dra­lens arki­tek­to­niske helhet.

Klosterkomplekset Sant’Orso fra middelalderen

Aostas store stolthet er det prakt­fulle klos­ter­kom­plekset Sant’Orso, viet til Sant Ursus fra Aosta, som levde på 500-tallet. Klos­teret og kirken skal opprin­nelig ha blitt bygd rundt århundre­skiftet 5–600. Den opprin­ne­lige kirken hadde hall­kirke­form, det vil si ett rom, med en apsis mot øst. Kirken ble total­re­no­vert under karo­lin­gisk styre på 7–800-tallet. Senere, på 1000-tallet ble kirken ytter­li­gere ombygd til basi­lika­kirke med takstoler av tre, slik som byens kate­dral. Taket ble erstattet med gotiske kryss­hvelv på 1400-tallet.

Klosterkirken Sant'Orso, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Fra klos­ter­kirken Sant’Orsos inte­riør med flotte utskårne korstoler. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Mer om Sant’Orso

Klos­ter­kirken Sant’Orso har mange reli­kvier, og krypten inne­holder restene etter Sant Ursus. Figur­ka­pi­telene på søylene rundt den fine klos­ter­hagen avbilder hendelser fra Sant Ursus’ liv. De 15 nederste meterne av det 44 meter høye klokke­tårnet er fra den opprin­ne­lige kampa­nilen fra år 989, mens resten ble påbygd på 1100-tallet. I kirken oppbe­vares også reli­kviene av St Gratus av Aosta. Det finnes frag­menter av romanske fresker mellom dagens hvelv og det origi­nale taket. Fres­kene avbilder scener fra det nye testa­mentet, samt martyr­hen­delser. Fres­kene har sterke farger og minner stilis­tisk om dem i Basi­lica di San Vincenzo i byen Cantu fra omkring år 1000.

Fresker, fresko, Chiesa Sant'Orso, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

St Peter på Gene­saret-sjøen. Freske fra 1000-tallet i Chiesa Sant’Orso, av ukjent mester.

Litt om Aostadalens viner

Det produ­seres en mengde hvite viner i Aosta­d­alen, ofte med meget godt resultat. Beskyt­telsen fra Alpe­mas­sivet gir svært gode vekst­for­hold for vindruene. I Aosta produ­seres det dess­uten en lys rødvin, Enfer d’Arvier. I åsene i Donnaz-dalen er Nebbiolo-druen domi­ne­rende, og denne lyse, røde og lette vinen nytes gjerne med lokale kjøtt­retter.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.

Piazza del Municipo, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Piazza del Muni­cipo med rådhuset

Teatro romano, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

snødekte fjell sett gjennom det romerske teat­rets fasade. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Triumfbuen Porta Augusta, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Triumf­buen Porta Augusta sett fra siden. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Porta Augusta, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Triumf­buen Porta Augusta ligger i en liten park

Kombinert viadukt og akvedukt, Aymavilles, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

En kombi­nert viadukt og akve­dukt fra år 3 f Kr ved Aymavilles et par mil oppover i dalen. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Aymavilles, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Aymavilles: Viadukten øverst og akve­dukten under. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Torre dei Signori, Porta Pretoria, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Torre dei Signori, Porta Pretoria og en gjeng lokale tremen­ninger med trekk­spill. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Porta Pretoria, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Porta Pretoria by night. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Sant'Orso, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Middel­al­der­tårnet til klos­ter­kirken Sant’Orso sett fra restene av amfi­tea­teret

Det romerske teateret, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Over­sikts­bilde over det romerske teateret. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Det romerske teateret i flombelysning, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Det romerske teateret i flom­be­lys­ning

Keiser Augustus, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Byen ble grunn­lagt under keiser Augustus, som regjerte mellom år 27 f Kr til år 14 e Kr – byste i Glyp­tothek München

Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Fra den to tusen år gamle romerske veien som ble anlagt gjennom Val d’Aosta. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Romersk teater, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Teat­rets bakvegg igjen – romerne bygde for at ting skulle vare

Katedral, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Aostas kate­dral Santa Maria Assunta har tårn fra 1000-tallet. Foto: Laurom/ Wiki­pedia

Aostas katedral Santa Maria Assunta, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Aostas kate­dral Santa Maria Assunta har tårn og apside fra 1000-tallet. Foto: Laurom/ Wiki­pedia

Nyklassisitiske fasaden til Aostas katedral Santa Maria Assunta, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Fra den nyklas­si­si­tiske fasaden til Aostas kate­dral Santa Maria Assunta. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Katedral, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Kate­dralen ble tilført hvelvet tak i gotisk stil på 1300-tallet. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Klosteret Sant'Orsos, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Fra Sant’Orsos flotte klos­ter­hage

Collegiata Sant'Orso, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Fra Sant’Orsos beskjedne vest­portal i gotisk stil. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Sant'Orsos kampanile, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

…Sant’Orsos kampa­nile er derimot ikke spesielt beskjeden. Foto: www.regione.vda.it/turismo

Sant'Orsos klosterhage har søylekapiteler som skildrer Sant Ursus' liv, Aosta, Valle d'Aosta, Nord-Italia, Italia

Sant’Orsos klos­ter­hage har søyle­ka­piteler som skildrer Sant Ursus’ liv. Foto: Laurom/ Wiki­pedia