Bern

Mer om Bern

Berns unike gamleby ligger på en 50 meter høy heste­sko­formet klippe der elven Aare gjør en 180 graders sving, som omslutter meste­parten av denne histo­riske bydelen. Gamle­byen, den såkalte Innere Stadt består av to meget trive­lige bydeler Gelbes og Grünes Quar­tier, som betyr det gule og det grønne kvar­teret. Grünes Quar­tier omfatter den eldste bebyg­gelsen og ligger på den ytterst delen der elven svinger.

Grünes Quar­tier er omgitt av trær og vege­ta­sjon i skren­tene opp mot platået, hvor meste­parten av bebyg­gelsen befinner seg. Her oppe strekker tre rette gateløp seg i gamle­byens lengde­ret­ning, innenfor byporten Zytglogge fra år 1218. Zytglogge betyr tids­klokken, og denne flotte byporten fra middel­al­deren har både vanlig urverk og en astro­lo­gisk klokke. Typisk for byens middel­alder-grunn­plan er det tydelig at den ytterste husrekken rundt gamle­byen har vært bygd som en bymur med tanke på byens forsvar i urolige tider. I hoved­gaten Krams­trasse finner du syv fontener spredt etter hver­andre, såkalte Figur­brunnen, med søyler i midten, kronet med histo­riske og mytiske figurer knyttet til Bern. Disse er fra 1500-tallet, og byen har i alt 11 slike, med til dels groteske motiver – en av dem er den skrek­ke­lige barnespiseren.

Berns gamleby og severdigheter

Berns gamleby er, som andre euro­pe­iske histo­riske bysentre, stedet der Berns befolk­ning og besø­kende møtes. Her finner du plasser med uteres­tau­ranter og langs gatene en mengde spen­nende butikker og spise­steder. Byen har tatt vare på sin gamle Münster-kate­dral fra middel­al­deren, sitt gamle rådhus i gotisk stil, og en hånd­full andre middel­al­der­kirker, i tillegg til tre stase­lige byporter. Berns gamleby er lett gjen­kjen­nelig på grunn av de spesi­elle støtte­mu­rene, som skrår ut fra husenes første etasje. Innenfor disse er det gjort plass til arkader, hele 6 kilo­meter totalt, slik at man prak­tisk talt kan gå tørr­skodd gjennom hele gamle­byen på regnværsdager. 

Her finner du en mengde butikker av alle typer – Bern har faktisk et rykte på seg for å være en aldeles utmerket shop­pingby, for dem som bryr seg om slikt. Noe av bebyg­gelsen er fra 11- og 1200-tallet, mens de fleste av de tre- og fire-etasjers husene, som ligger vegg i vegg i lange rekker i hele gamle­byens lengde, er fra 13- og 1400-tallet. Det mest påfal­lende med å være i denne gamle­byen, er at du som besø­kende opplever den som «hel ved», at alt er så homo­gent, gammel­modig og ekstremt vel bevart.

Mer om Berns gamleby og severdigheter

Den største samlings­plassen i gamle­byen ligger utenfor Gelbe Quar­tier, hvor gamle­byen begynner. Her ligger tre plasser etter hver­andre, foran Bundes­haus, den stase­lige parla­ments­byg­ningen fra år 1852 i nyklas­si­sis­tisk stil, hvor riks­for­sam­lingen i Sveits bedriver sitt. Rett foran Bundes­haus finner du ikke over­ras­kende Bundes­plats, deretter Bären­platz (bjørne­plassen), og etter den igjen, Waisen­haus­platz. Ved de to sist nevnte plas­sene ligger en rekke restau­ranter med uten­dørs serve­ring på rad og rekke, med et ikke ubety­delig antall sitteplasser.

På disse plas­sene samles folk på kveldstid og her kan det være ganske livlig, dog på sivi­li­sert vis. Det finnes for øvrig en rekke restau­ranter, barer og kafeer rundt om i gamle­byen, også noen nede ved elven, i bydelen Matte. Mer om bydelen Matte og Berns tidlige historie i eget avsnitt.

Litt om gamlebyens byporter og vakttårn

Ved Waisen­haus­platz finner du også et merkelig bygg­verk ved navn Hollän­der­turm (Hollen­der­tårnet), et rundt murtårn med et lite firkantet bindings­verkshus på toppen, så til de grader likt det som Tobias dispo­nerte i Torbjørn Egners Karde­momme by, at man kan begynne å lure. Berns Hollän­der­turm ble imid­lertid oppført i år 1256, som ett av tre vakt­tårn i bymuren, som altså begynte langs plas­sene her og rundt hele odden.

Et stein­kast unna ligger Käfig­turm, en byport som ble oppført i år 1641 etter at byen hadde vokst. Zytglogge fra år 1218 ligger ett kvartal lenger inn, der Grünes Quar­tier starter, og var i sin tid hoved­porten inn til gamle­byen. Bymuren er borte og flere av de opprin­ne­lige forsvar­s­tår­nene med den.

Litt om gamlebyens eldste kirker og en art-noveau-restaurant

Berns Münster-kate­dral ble påbe­gynt i år 1421 i sengo­tisk stil og er den største og viktigste senmid­del­al­der­kirken i hele Sveits. Denne kate­dralen er en treskipet basi­lika­kirke uten tran­cept (tverr­skip), og har et tårn som rager 100,6 meter opp fra klippe­pla­tået hvor både den og resten av gamle­byen ligger. Tårnet ble for øvrig full­ført først i år 1896. Kate­dralen er meget vakker, med et harmo­nisk inte­riør, der ribbe­vif­tene i himlingen på en elegant måte går over i et kassettmønster.

Korsto­lene er også verd en titt, utsmykket med flotte utskjæ­ringer, slik de ofte var i gotikken. Den eldste kirken er imid­lertid Fran­zö­sische Kirche fra 1269, en tidli­gere klos­ter­kirke tilhø­rende domi­ni­ka­nerne, som du finner i Gelbes Quar­tier, ved siden av det stramme, klas­si­sis­tiske Korn­haus. Korn­haus fra år 1711 var for øvrig en gang et viktig kommer­sielt korn- og vinlager, og er i dag er kulturhus, som huser et fagbi­bliotek og en svært vakker restau­rant, Korn­haus­keller, innvendig deko­rert i en nasjonal Jugend/Art Noveau-stil – verd et besøk av den grunn alene.

Mer om Berns historiske bydel – det eldste av det gamle

Den gang da byen ble grunn­lagt i år 1191, fantes det etter all sann­syn­lighet alle­rede en borg her, Burg Nydegg, helt ytterst på odden. I dag er det få spor av fest­nings­an­legget, men rester av murer kan frem­deles sees. Borgen ble demon­tert av byens borgere ved hertu­gens død på slutten av 1200-tallet, og bygge­stei­nene gjen­brukt til husbyg­ging. Mellom år 1341 og 1346 ble det oppført en kirke med takrytter, Nydegg­kirche i gotisk stil på plassen der borgen hadde stått. Du kan frem­deles gjen­kjenne borgens form i husene som ligger i sirkel rundt kirken. Her finnes et minnes­merke over hertugen Zähringer.

Mer om Burg Nydegg

Borgen var bygd som en helhet der både den gamle brua Unter­tor­brücke fra år 1490 og byporter på begge sider av elven Aare utgjorde eneste adkomst til den raskt voksende byen. Du kan frem­deles se Felsen­burgs vakt­tårn fra år 1260 på den andre siden av elven, som var flan­kert av en mindre byport som ledet over Unter­tor­brücke (se ill. over). Det er doku­men­tert at Unter­tor­brücke eksis­terte alle­rede i år 1256, men den første utgaven av tre ble feid bort av en flom i år 1460. Fra havnen i bydelen Matte ved elven kunne man komme inn i byen via Ländetor. Denne er i gotisk stil og kan frem­deles sees, rett ved Unter­tor­brücke, med adkomst fra gaten Gerbern­gasse, der den er innmurt og beskyttet. Her er sitte­plasser og en illust­ra­sjon som viser Lände­tors plas­se­ring i bebyg­gelsen langs elven i år 1820.

Mer middelalderens Bern og bydelen Matte

Det utviklet det seg i middel­al­deren snart en subkultur i bydelen Matte nede ved elven, adskilt fra det gode borger­skap i byen oppe på klippen. Her nede levde nemlig simplere eksis­tenser, som fiskere, brygge­sjauere, garvere, reisende og andre som borger­skapet ikke ville ha direkte kontakt med. Beboerne her nede utviklet et eget hemmelig språk kalt Mattenäng­lisch, som ingen andre kunne forstå. Hit til Matte kom båter og flåter med råvarer eller lastet opp bear­bei­dede varer som skinn og trelast. Vannet og vann­kraften ble utnyttet av bedrifter som garve­rier, sagbruk, møller og smier. Senere ble det bygd badehus langs elven Aare, hvor det også utviklet seg bordellvirksomhet.

Her boltret blant andre stor­sjar­møren Giacomo Casa­nova seg i 1760, mens den berømte Berlin-arki­tekten Karl Frie­drich Schinkel gjorde skan­dale her i år 1824 med et bemer­kel­ses­verdig utsve­vende liv. Matte har noe av sin opprin­ne­lige 1200-talls middel­al­der­be­byg­gelse intakt, og spesielt når du nærmer deg området rundt den gamle broen Unter­tor­brücke. Hvis du har øynene med deg her vil du kunne oppdage virke­lige godbiter, selv om en del av middel­al­der­be­byg­gelsen er skjult bak nyere fasader og bebyg­gelse. Fra sørsiden kan du ta en merkelig heis-innret­ning i et jern­tårn, Matten­lift fra år 1896, som bringer deg trygt opp til den vesle parken med utsikts­plassen ved Müns­ter­kirche. Vi har bare sett noe liknende i Lisboa.

Berns gamle rådhus

Det gamle rådhuset ble oppført i peri­oden år 1406 til 1415 og tatt i bruk i år 1414. Arki­tekter og bygg­mes­tere var Hein­rich von Gengen­bach og Hans Hetzel, som oppførte bygningen i en stram sengo­tisk stil, med karna­pp­vin­duer, hjørne­pi­lastre med pinnakler og en deko­rert trap­pe­loggia. De sist nevnte bygnings­ele­men­tene ble dess­verre fjernet i år 1868 da bygningen ble ombygd til nygo­tisk stil, samtidig som takskjegget ble trukket frem på sveit­sisk maner.

Dette endret bygnin­gens karakter ganske vesentlig, men den frem­står frem­deles som et fint eksempel på profan gotisk arki­tektur. På Rathaus­platz foran det gamle rådhuset finner du et par uten­dørs restau­ranter i riktig trive­lige og typisk sveit­siske omgi­velser. Den nygo­tiske kirken St Peter und Paul fra 1864 er nabo­byg­ningen og på baksiden her har du flott utsikt over elven Aare. På Rathaus­platz finner du for øvrig Venner­brunnen fra år 1542, en av Berns elleve 1500-talls skulp­tur­brønner, denne med en fane­junker på toppen av søylen.

Berns viktigste museer

Bern har flere meget fine museer, Histo­risches Museum og Kunst­mu­seum. Histo­risches Museum Bern ligger sentralt til ved Helve­ti­ka­platz på den andre siden av elven, vis-a-vis Bundes­haus. Histo­risches Museum Bern har arkeo­lo­giske, histo­riske, numis­ma­tiske og etno­gra­fiske samlinger av høy kvalitet. En rekke arkeo­lo­giske funn er gjort noen kilo­meter nord for dagens Bern, på halvøya Enge­hal­binsel, hvor det finnes rester etter både romersk bad, tempel, amfi­teater, samt et grav­felt. Her fantes i følge Cæsar ett av romernes 12 oppi­diums i Sveits, opprin­nelig keltisk, men erobret av romere, som benyttet det fra det første århundret før Kristus til rundt år 200 etter Kristus.

Den arkeo­lo­giske samlingen har et tids­spenn fra 1 million år (!) før Kristus, til tidlig middel­alder cirka år 500 e. Kr. Den meget omfat­tende histo­riske samlingen omfatter objekter fra tidlig middel­alder frem til i dag, blant annet våpen, rust­ninger, kunst og kirke­skatter fra klostre og Berns Münsterkirche.
Den numis­ma­tiske samlingen omfatter 80.000 objekter med et tids­spenn fra 500-tallet før Kristus frem til 1800-tallet. Den etno­gra­fiske samlingen omfatter 60.000 objekter fra hele verden, fra 4000 år før vår tids­reg­ning frem til i dag. Ved Helve­ti­ka­platz finner du også Det Sveit­siske Alpe­mu­seum, Kunst­halle Bern (må ikke forveksles med Bern Kunst­mu­seum som er beskrevet nedenfor), Natur­his­to­risk Museum og det spen­nende Museum for Kommu­ni­ka­sjon Bern, som har kommu­ni­ka­sjon mellom mennesker som tema.

Albert Einstein Haus

Albert Einstein bodde i peri­oden år 1903 til 1905 i Kram­gasse 49 i gamle­byen i Bern. Dette er nå omgjort til et museum, som sorterer under Histo­risches Museum Bern. Huset er åpent for publikum og går ikke over­ras­kende under navnet Einstein­haus Bern. Hans teorier er som kjent for tiden litt under press, siden partikkel­ak­sel­le­ra­toren i Cern har avslørt at det finnes partikler som beveger seg med høyere hastighet enn lysets, nemlig såkalte nøyt­ri­noer, elemen­tær­par­tikler uten elekt­risk ladning, bare så det er nevnt.

Kunstmuseum Bern

Kunst­mu­seum Bern ligger i gamle­byen, på bort­siden av Waisen­haus­platz mot elven, og har en meget inter­es­sant samling, som omfatter sentrale epoker i kunst­his­to­rien. Museet har blant annet en helt enestå­ende samling 12- og 1300-talls itali­enske male­rier, inklu­sive nøkkel­verk av Duccio di Buon­insegna, samt euro­peisk malere fra sengo­tikken til nåtid. Her finnes eksem­pelvis en inter­es­sant samling av de franske impre­sjo­nis­tene, samt enkelt­verk av Manet, Cézanne, Monet, Piss­arro, Renoir, van Gogh og Toulouse-Lautrec, i tillegg til moderne kunst­nere som Rothko og Pollock. Museet samlinger omfatter også verk av 18- og 1900-talls sveit­siske kunst­nere, i tillegg til en egen avde­ling for kvin­ne­lige kunst­nere. Sveit­siske kunst­nere som Ferdi­nand Hodler, Cuno Amiet og Giovanni Giaco­metti, samt Paul Klee er repre­sen­tert med flere sentrale verk. Museet har også jevn­lige besøk av vandreutstillinger.

Paul Klee Zentrum

Paul Klee er for øvrig repre­sen­tert med et eget museum utenfor Bern. I en spek­ta­kulær bølge­formet bygning finner du omfat­tende doku­men­ta­sjon om kunst­ne­rens liv og produk­sjon. Paul Klees kunst ble under Hitler-styret erklært «Entartet» og fjernet fra alle offent­lige sammenhenger.

Bern, Bären og bjørner

Bern har et navn som man ikke helt vet opprin­nelsen av. Bjørner – på tysk Bären – er imid­lertid sterkt knyttet til byens historie, både gjennom gamle doku­menter, byvåpen og – pussig nok – dyre­parker. Det finnes flere forkla­ringer på byens navn, men denne er den mest kjente: Da hertugen bestemte seg for å anlegge byen på den stra­te­gisk viktige halvøya, bestemte han samtidig at byen skulle få navn etter det første dyret han drepte i skogene. Siden det er betrak­telig tøffere å gjøre kål på en bjørn enn – la oss si et ekorn eller en kanin – så ble det nok slik. En annen forkla­ring, som kanskje er vel så sann­synlig, er at navnet er avledet av det keltiske berna – ordet for kløft. Men – Berns byvåpen er en bjørn, og hendelsen er illust­rert i den middel­al­derske Tshacht­lan­schronik – en hånd­skrevet, illust­rert histo­riebok, der alle mulige hendelser og beret­ninger er nedskrevet og illustrert.

Berns popu­lære Bärengraben er en bjørne­park, som opprin­nelig ble åpnet i år 1857 og senere moder­ni­sert, før dagens moderne anlegg åpnet i år 2009 og ble bebjørnet av ungdy­rene Finn og Björk. Ifølge skrift­lige kilder fra år 1441 var det alle­rede en bjørne­hage ved byporten Käfig­turm, den gangen i utkanten av gamle­byen. Berns iden­titet er utvil­somt sterkt knyttet til bjørnen. I dag er bjørne­parken Bärengraben en del av Berns fine zoolo­giske hage.