Delft

Mer om Delft

Delfts histo­riske bydel er omgitt av kanaler på tre sider og gjen­nom­boret av flere kanaler på kryss og tvers. Det finnes ingen moderne høyhus i denne bydelen, som er preget av trive­lige brosteins­gater og smug, med mange male­riske kanal­mil­jøer, som for oss skan­di­naver fortoner seg som svært anner­ledes og litt ekso­tiske. Over hele denne kose­lige gamle­byen finner du kafeer, kneiper og restau­ranter med uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året. Delfts histo­riske senter er i dag domi­nert av to kraf­tige kirke­tårn og den gamle markeds­plassen Markt med byens vakre rådhus i renessansestil.

Her finner du byens viktigste samlings­punkt med en mengde restau­ranter og uteser­ve­ringer, på markeds­plassen med rådhuset i den ene enden og den enorme Niuewe Kerk i den andre enden.

Mer om Delfts historiske bysenter

Delft fikk i år 1246 byret­tig­heter av den hollandske greven Willem den II. Det betød blant annet rett til å drive handel, opprette markeder, kreve inn toll og prege egne mynter. Byen fikk en offi­siell vekt, som av handels­folk ble aksep­tert som korrekt av begge parter – noe som bidro til at kjøp­menn etab­lerte handelshus her. Kana­lene var viktige vann­veier for frakt av varer. Delft opplevde gode tider og vokste raskt. Alle­rede i år 1355 nådde byen det omfanget som den skulle komme til å ha, helt frem til 1800-tallet.

Byens første store stein­kirke, Oude Kerk (gammel­kirken) ble påbe­gynt alle­rede i år 1246, belig­gende på en litt trang tomt mellom to kanaler, ikke så langt fra Markt. Sann­syn­ligvis har denne litt «krøk­kete» belig­gen­heten til Oude Kerk ført til at man startet byggingen av Nieuwe Kerk ved byens hjerte – markeds­plassen Markt – i år 1381. Nieuwe Kerk og Stadt­huis (rådhuset) står i hver sin ende av plassen Markt. Stadt­huis sto opprin­nelig ferdig sent på 1200-tallet. Den nygo­tiske kirken Maria van Jesse ved Marit ble oppført på 1800-tallet.

Mer om Delfts historiske severdigheter

En annen middel­alder-konstruk­sjon, som frem­deles er i drift, er Oost­port fra slutten av 1300-tallet, byporten i øst som leder til Delfts­hafen, byens havn. Ved Oude Kerk finner du et gammelt herskapshus, Geme­en­lands­huis fra år 1505, som i år 1645 ble innkjøpt for å huse Delfland Water­schappen – en viktig offentlig insti­tu­sjon som hadde ansvaret for Delft-områ­dets diker, kanaler, drene­ring etc – kort sagt alt som hadde med vann å gjøre. Prin­senhof er opprin­nelig et middel­al­der­kloster som i siste halvdel av 1500-tallet ble benyttet som resi­dens for Oranien-prinsen Willem den I., som skulle spille en viktig rolle i frigjø­ringen av Neder­land fra spansk styre. Han ble myrdet i Delft i år 1584. Willem av Oranien regnes som “fedre­lan­dets far”, og har blant annet den neder­landske nasjo­nal­sangen “Wilhelmus” oppkalt etter seg. Dron­ning Beatrix av Oranien er en av hans etter­kom­mere. Mer om de enkelte histo­riske sever­dig­he­tene nedenfor.

Delft porselen

Delft porselen er et samle­be­grep for finere, tynn­gla­sert porselen som siden midten av 1500-tallet ble produ­sert i byen. Etter at Det Østin­diske Kompa­niet startet med import av kine­sisk porselen på 1600-tallet, ble imita­sjoner av dette svært popu­lært, spesielt i fargene blått og hvitt. Hele 32 porse­lens­fab­rikker fantes på det meste i Delft på 1600-tallet. I denne forbin­delse var Blaa­farge­verket på Modum en viktig leve­randør av kobolt­blått – både til Kina, Neder­land og Delft.

Royal Delft ble grunn­lagt i år 1653 og er den siste gjen­væ­rende av de eldste porse­lens­fab­rik­kene fra 1600-tallet i Delft. Her males frem­deles hver eneste gjen­stand for hånd etter århundre­gamle tradi­sjoner. Et besøk hos Royal Delft vil omfatte et besøk i museet, som har en omfat­tende samling av antikt Delft blått porselen. I fabrikken vil du kunne bivåne produk­sjonen av hånd­malt porselen, mens du i hagen kan oppleve bygge-kera­mikk fra forrige århundre. Hele Royal Delfts kollek­sjon av moderne og tradi­sjo­nelt porselen er utstilt i show­rommet, sammen med en samling flotte suve­nirer. Her finnes også en kafé hvor du kan nyte en kopp kaffe en drink eller snacks. Andre porse­lens­fab­rikker som tar i mot besø­kende er Delftse Pauw, De Cande­laer, The Blue Tulip. De Mallemok er et tradi­sjo­nelt verk­sted for grovere kera­mikk, belig­gende rett ved Oude Kerk.

Katastrofer – bybrann i år 1536 og eksplosjon i år 1654

Den 3. mai år 1536 brøt en brann ut i sentrum av gamle Delft. Sann­syn­ligvis startet den i Nieuwe Kerks trespir, etter et lynned­slag. Gnister fra brannen i spiret antente omlig­gende hus og hele 2300 av den davæ­rende gamle­byen gikk opp i flammer. Mer enn 100 år senere i år 1654 ble byen sterkt skadet av en eksplo­sjon etter at en krutt­kjeller ved Paar­den­markt der 40.000 kilo krutt ble oppbe­vart, gikk i luften. Mer enn 200 hus ble total­skadet og vinduer smadret i ytter­li­gere 300. I år 1660 ble det bygd et nytt krutthus utenfor bysenteret.

Det Øst-Indiske Kompani

For mer enn 400 år siden, i år 1602, ble det Neder­landske Østin­diske Kompani grunn­lagt av handels­kam­rene i byene Amsterdam, Delft, Zeeland, Horn, Enkhuisen og Rotterdam. Det Østin­diske Kompani var verdens første multi­na­sjo­nale koope­ra­sjon og fikk neder­landsk monopol på handel med Østen. Dette bidro til ytter­li­gere å styrke Delft, og tiltrakk seg kunst­nere, hånd­ver­kere og viten­skaps­folk. Kaffe, krydder, te og kine­sisk porselen var blant vare­sla­gene som nå ankom Neder­land, blant annet via Delft i handel med fjernt­lig­gende land.

Rådhuset – Stadthuis

I år 1618 brant det opprin­ne­lige rådhuset fra sent på 1200-tallet ned, med unntak av tårnet Het Nieuwe Steen og deler av veggene. Arki­tekten Hend­rick de Keyser fikk oppdraget å gjen­opp­bygge Stadt­huis. Ved gjen­bruk av det gamle tårnet og veggene ga han det nye rådhuset, som sto ferdig i år 1620, symmet­risk form. Delfts Stad­huis tilhører den såkalte Amsterdam-renes­sansen, en bygge­stil Keyser var med på å utvikle tidlig på 1600-tallet. På 1800-tallet ble bygningen omdis­po­nert og ominn­redet. På 1900-tallet ble rådhuset restau­rert tilbake til opprin­nelig renes­sanse­stil. Stadt­huis frem­står i dag i fordums prakt og benyttes til blant annet byråds­møter og bryllups-seremonier.

Mer om Oude Kerk

Oude Kerk fra år 1246 i gotisk stil er Delfts eldste kirke­bygg og kalles på folke­munne Oude Jan. Funda­men­tene til kirkens kraf­tige tårn oppført i peri­oden år 1325–50 har med århund­rene seget litt og heller i dag cirka to meter til siden. Den restau­rerte kirken har prakt­fulle inte­ri­ører, blant annet en skulp­tert preke­stol fra år 1548 og 27 vinduer med glass­ma­le­rier fra rundt 1950 av glass­mes­teren Joep Nicolas. Kirken ble skadet under eksplo­sjonen i år 1654 og gjen­nom­gikk omfat­tende repa­ra­sjons­ar­beider. Kunst­neren Johannes Vermeer er i likhet med sjøfarts­hel­tene Piet Hein og Martens Trop stedt til hvile her. Kirken er stengt på søndager.

Nieuwe Kerk

Det slanke tårnet til Nieuwe Kerk (nykirken) rager neste 109 meter til værs fra markeds­plassen Markt, på motsatt side av rådhuset Stadt­huis. Helt siden 1500-tallet har denne kirken vært siste hvile­sted for konge­huset. Nieuwe Kerk er også bygd i gotisk stil og ble påbe­gynt år 1381. Nieuwe Kerk er tett forbundet til huset Oranie-Nassau, konge­hu­sets fami­lie­dy­nasti. Den første av Oranien som ble grav­lagt her var frihets­helten prins Willem den I. av Oranien, som ble myrdet i år 1584. Hans mauso­leum ble oppført mellom år 1614 og 1622 av arki­tekten Hein­d­rich de Keyser (samme som tegnet rådhuset), og er åpent for publikum. Hvis du klatrer til topps i det 108,5 meter høye tårnet belønnes du med en fantas­tisk utsikt over Markt, Delft og Sør-Holland. Kirken er stengt på søndager.

Østporten – byporten Oostport

Dagens Oost­port ble bygd rundt år 1400, sann­syn­ligvis i 1300-tallets aller siste år. Bygningen er slank, med høyt under taket på grunn­planet. Det er skyte­skår i byporten og trapper opp til bymuren der den tidli­gere lå. På toppen mellom vakt­tår­nene i byporten er det venterom. Byporten fikk sitt nåvæ­rende utse­ende i år 1514. På utsiden av byporten var det vindelbro, som kunne heises opp. De mindre kana­lene som går inn i gamle­byen på begge sider av byporten kunne stenges. Deler av bymuren er fort­satt synlige her, og inne­holdt mann­skaps- og oppholdsrom for vaktene. Langs kana­lene her ligger det i dag flere husbåter som benyttes som faste bosteder.

Gemeentelandshuis of Delfland

I år 1505 ble det flotte sengo­tiske huset til den mektige Jan de Huyter kledd med natur­stein og tilført et tårn. I løpet av 1500-tallet ble Huyter-Huis det rikeste og flot­teste i hele Delft. Jan de Huiter var formannen i Delfland Water­schappen – en viktig offentlig insti­tu­sjon som hadde ansvaret for Delft-områ­dets diker, kanaler, drene­ring etc – kort sagt alt som hadde med vann å gjøre.

Store deler av Delft ligger under havets over­flate og er beskyttet av diker. Huset ligger ved den eldste kirken og har adresse Oude Delft 167. Huyters barne­barn av samme navn var spansk­vennlig, og huset ble i år 1572 beslag­lagt av byen Delft, som solgte det videre. I år 1645 ble Huyter­huis kjøpt av Hoog­he­em­ra­adschap of Delfland og omgjort til Geme­en­te­lands­huis. Fasaden er deko­rert med en mengde små våpen­skjold og gotiske fantasifigurer.

Het Prinsenhof  med Walloon Kerk

Het Prin­senhof er opprin­nelig et middel­al­der­kloster ved navn Sint Agat­hak­loo­ster. I år 1414 fikk klos­teret rett til eget kapell og kirke­gård. Kapellet er sann­syn­ligvis påbe­gynt samme år. Sint Agat­hak­loo­ster var det største klos­teret innenfor bymu­rene til Delft, men ble delt opp på 1500-tallet under reli­gions­kri­gene. Kapellet ble benyttet til den refor­merte Wallonske fransk­ta­lende forsam­lingen i år 1585, mens hoved­byg­ningen ble omgjort til resi­dens for prins Willem den I. og hans hoff. Willem ble myrdet her i 1584 og kule­hul­lene i veggen etter atten­tatet er rammet inn. I dag huser bygningen et antro­po­so­fisk museum, Nusan­tara. Het Prin­cenhof er meget inter­es­sant og spen­nende, ikke minst fordi inte­ri­ø­rene i stor grad er bevart, og fordi mange histo­riske gjen­stander og stor kunst er utstilt i vakre bygninger med tids­rik­tige interiører.

Armamentarium – Krigsmuseet

Fordi Delft tidlig havnet langt bak front­lin­jene under 80-årskrigen, ble byen et velegnet sted for oppbe­va­ring av ammu­ni­sjon for regio­nene Holland og West­fries­land. Delft var trygg for fien­dens angrep og hadde påført spanske tropper et viktig nederlag.

Delft hadde dess­uten gode vann­for­bin­delser til både kysten og andre byer gjennom kanal­nettet. I 1601 ble det oppført et stort lagerhus med borg­gård, Arma­men­ta­rium, som er omgitt av vann på tre kanter ved at to paral­lelle kanaler møte her, helt sør i utkanten av gamle­byen. I dag huser bygningen det histo­riske Krigsmuseet.

Vermeer Center Delft

Vermeer Centrum Delft gir deg mulig­heten til å få et unikt innblikk i Johannes Vermeers liv. Johannes, Johan eller Jan Vermeer, ble født i 1632 og døpt Joannis, så man kan trygt si at kjært barn har mange navn. Da Vermeer døde den 15. desember år 1675 gikk han under navnet Jan – han hadde da bodd og malt i Delft gjennom hele sitt liv. Hans spesia­litet ble hver­dags­scener fra det borger­lige liv, der som oftest lyset kom inn fra venstre gjennom et synlig blyinn­fattet vindu og opplyser én person – noen ganger to eller tre. Vermeer makter å skape en ro og et spill mellom farge, lys og skygge, som får mange betrak­tere til å stoppe opp og ta situa­sjonen inn over seg mens man fornemmer at tiden stopper opp og at all lyd stilner.

Mer om Vermeer Center Delft

Senteret åpnet i år 2008 på stedet der St Lucas-lauget – malernes laug – holdt til under Vermeers tid, ved kanalen Volders­gracht. Vermeer var og er en av Neder­lands mest kjente kunst­nere fra landets såkalte Gull­alder. Av Vermeers rela­tivt beskjedne produk­sjon er fort­satt 7 av hans verk utstilt i neder­landske museer; Mauritshuis i Haag og i Rijks­mu­seum i Amsterdam. Til tross for at Vermeer døde i rela­tivt ung alder, 43 år gammel, oppnådde han stor respekt lokalt i samtiden, og var dekanus i maler­lauget i flere år til sin død. Hans berøm­melse er av betrak­telig senere dato, og han ble aldri velstå­ende. Ved sin død etterlot han seg gjeld.

Se verden med Vermeers øyne

Senteret har et omfat­tende utvalg av 1600-tallets gjen­stander som kunst­nere benyttet for å gjen­skape virke­lig­heten på sin måte, som pigmenter, bøker, linser og «perspek­tiv­kasser». Her finnes moderne metoder som gir deg innblikk i forbe­re­delser, oppbyg­ging av motiver, Vermeers teknikker for å oppnå skygge­virk­ninger, samt maler­strøk. Naturtro kopier av alle hans 36 male­rier finnes her i full stør­relse. Her finnes også deta­lert infor­ma­sjon om Vermeers levekår, hans rike svigermor, oppdrags­gi­vere og arbeids­klima. Her finnes også et eksemplar av dati­dens nyvin­ning, et camera obscura, som gir mulig­heter for å leke med farger, perspektiv og utsnitt. Vermeer Center omfatter et lite vertshus, hvor man kan nyte en matbit eller et glass.

De Waag

En av de første privi­le­giene knyttet til byret­tig­he­tene som Delft ble tildelt i år 1246, var en egen offi­siell vekt. I følge byens lover skulle alle handels­folk som medbragte produkter som veide mer enn 5 kilo veie dem i vekt­huset De Waag. Denne oppford­ringen til ærlig handel var med på å gjøre Delft til en fore­trukket markeds­plass og handelsby.

Vekt­huset, som i dag huser den popu­lære Stads­café ‘De Waag’, er sann­syn­ligvis fra etter bybrannen i år 1536, og ble i år 1644 utvidet til også å omfatte nabo­hu­sene. Etter utvi­delsen var det plass til større og mer moderne vekter, som frem­deles er utstilt her. Vekten ble brukt helt til år 1960(!), og ble den gang ombygd til teater. Siden 1996 har den vært Stads­café ‘De Waag’.

Kjøtthallen og kornbørsen

Kjel­leren til Korn­boers ble bygget en gang rundt år 1300, opprin­nelig for lagring av kjøtt. Over kjel­leren var det en hall av treverk, hvor kjøttet ble solgt til byens borgere. I år 1650 ble den opprin­ne­lige hallen erstattet av den nåvæ­rende bygningen av stein, tegnet av arki­tekten Hendrik Swaef, og er en av de få som finnes i Delft i Neder­landsk klas­si­sis­tisk stil. Fra 1870 til begyn­nelsen av 1900-tallet ble bygningen brukt til korn­handel, derav dagens navn Koren­boers. I dag er bygningen ungdomshus.

Inn ‘De Mol’

På 1500-tallet ble dette huset benyttet til barne­hjem for foreldre­løse. Huset var eid av insti­tu­sjonen «Heilige Geest», som tok seg av fattige og syke og en av de få som over­levde bybrannen i år 1536. Opprin­nelig hadde huset vært mer enn 70 meter langt og en del av bymuren. I 1978 ble huset vertshus og hotell, kalt ‘Stads­her­berg De Mol’ og har adresse i Molslaan nr 104.

Sint Huybregs tårn

Sint Huybrechts tårn, også kalt Sint Hubertus tårn ble bygd rundt år 1500 på en liten grunne hvor det gjennom århund­rene hadde samlet seg opp jord. Bygningen hadde tre rom oppå hver­andre hvor det ble oppbe­vart våpen, ammu­ni­sjon, utstyr og matvarer. Fra det øverste rommet kunne man skyte gjennom skyte­skår. Den enste adgangen til huset var via en korridor på grunnen, mens den øverste etasjen kun var tilgjen­gelig fra bymuren. Roklubben De Delftse Sport over­took huset I år 1913 og bygde et liknende tilbygg i år 1914, som gir et noe misvi­sende inntrykk med hensyn til vindus­stør­relser etc. Adressen er Sint Huybregs­toren, Oost­plant­soen 40.

Kunnskap og kultur

I år 1842 ble det konge­lige akademi for Sivil­in­ge­ni­ører stiftet, etter at Neder­land indu­strielt og teknisk hadde sakket akterut for sine nabo­land. Akade­miet startet i bygningen til artil­le­ri­skolen dette året og er i dag blitt til Neder­lands Tekniske Univer­sitet, som i dag er Delfts største arbeids­giver. Mer enn 13 tusen studenter er regist­rert her. Delft er dermed ikke bare en kulturby, men også et kunnskapssenter.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.