Leiden

Mer om Leiden

Leiden er ikke bare Neder­lands eldste univer­si­tetsby – byen kan også konkur­rere med Amsterdam når det gjelder betyd­nings­fulle museer – hele tre riks­mu­seer finnes her. Leiden ligger vakkert til ved Oude Rhijn – et av Rhinens elveløp, og som danner hoved­puls­åren i kanal­sys­temet. Leidens histo­riske bydel ligger innenfor den gamle bymuren, som i dag kun er synlig gjennom voll­graven i sik-sak-mønster som omkranset bymuren. Av bymuren er det bare to gamle byporter med broer som står igjen. Leidens histo­riske bysenter for øvrig Neder­lands nest største, etter Amsterdam.

Mer om Leidens – litt historisk bakgrunn

Elven Rhinen og kana­lene har betydd alfa og omega for utvik­lingen av byen Leiden. Alle­rede under romer­tiden ble det bygd et fest­nings­verk her, hvor elve­løpet til den gamle Rhinen – Oude Rijn – utgjorde grensen mot nord. Rhinen deler seg i to før den kommer til den histo­riske bydelen, og møtes igjen midt i gamle­byen. Der hvor elve­lø­pene Oude og Niuwe Rijn møtes, ligger en gammel fest­ning, Burcht, på toppen av en menneske­skapt høyde. Det er usik­kert når denne fest­nings­høyden ble laget, men første skrift­lige refe­ranse fra middel­al­deren – etter romer­tiden – er fra år 860, da lands­byen her ble omtalt som Leithon. Man vet at det lå en romersk fest­ning her på 300-tallet – kanskje vi snakker om samme sted.

Leidens trivelige gamleby

Kvar­ta­lene rundt Burcht er de vakreste og mest popu­lære i Leiden.  Her samles folk på serve­rings­pram­mene i kanalen, på de små plas­sene i området eller i en av de mange bilfrie sonene. Serve­rings­pram­mene kalles på neder­landsk «Boot-terrassen». På begge de motstå­ende sider av Burcht ligger kvar­ta­lene Wedde­steeg og Galge­water der hvor elve­lø­pene møtes. Litt lenger ned i Rhinen vil du se en gammel vind­mølle, den gamle byporten Moor­s­poort, et lite park­om­råde og den gamle oppheis­bare trebroen over elven. Her finnes en mengde trive­lige sjapper, kneiper, barer og butikker, i tillegg til at befolk­ningen her er åpne, godlynte og nysgjer­rige – et ideelt utgangs­punkt for å skaffe seg nye bekjentskaper.

Som du vil se av bildene er det et yrende uteliv i byen, spesielt på solskinns­dager når man kan sitte ute. I dette området finner du kirker fra middel­al­deren og hus fra 1500- til 1800-tallet, som vitner om gode tider og stor velstand. I den andre enden av det histo­riske bysen­teret finner du en annen gammel byport, Zijl­poort, der Oude Rijn renner inn i gamle­byen. Rapen­burg er den kanalen hvor du finner de mest stor­slåtte histo­riske bygningene.

Historiske severdigheter

Leiden har mange arki­tek­to­niske godbiter å by på. Stadt­huis, byens rådhus, har en renes­sanse­fa­sade fra 1595. Den opprin­ne­lige bygningen var eldre, men ble dess­verre ødelagt i en brann i år 1929.

Den eldgamle byborgen Burcht er nevnt. Herfra har du en stor­slått utsikt i et ellers flatt land­skap. Burcht var på 800-tallet også resi­dens for makt­ha­verne her. Acade­miege­bouw er den gamle univer­si­tets­byg­ningen fra 1516, som i år 1575 ble tatt i bruk som univer­si­tets­byg­ning og frem­deles benyttes til sere­mo­nier og enkelte fore­les­ninger. Bygningen var opprin­nelig et kapell tilhø­rende et domi­ni­ka­ner­kloster. I 1574 ble det konfis­kert etter reli­gions­stri­dig­he­tene og året etter benyttet til Neder­lands første univer­sitet. Acade­miege­bouw grenser til Leidens mest kjente kanal, Rapenburg.

På den andre siden av kanalen finner du Hortus Bota­nicus, univer­si­tets bota­niske hage. På univer­si­te­tets område finner du mye moderne arki­tektur, sammen med disse gamle trebyg­nin­gene i en blan­ding av gotisk, senre­nes­sanse og barokk stil.

Andre historiske bygninger i Leiden

De Waag – vekten, eller byvekt-huset – har sitt utspring i “den andre gull­al­deren” på 1600-tallet og er et skole­ek­sempel på senba­rokk hollandsk klas­si­sisme. Byvekt­huset De Waag åpnet i år 1659 og ble i de påføl­gende århund­rene en meget viktig insti­tu­sjon her som i andre byer, for at kjøp­menn skulle kunne få veid alle mulige slags handels­varer på en offi­siell vekt. Etter­hvert ble det produ­sert forskjel­lige typer vekter som var godkjente for handels­bruk, men det siste vare­par­tiet, som besto av Goudaost, ble veid her så sent som år 1972! Siden har bygningen blitt brukt til kulturformål.

Het Graven­steen ble opprin­nelig oppført på 1200-tallet i romansk stil med rund­buer. Den gangen ble bygninger sjel­dent oppført i stein, som er mangel­vare i denne delen av Europa. Graven­steen betyr grevens stein, og er opprin­nelig et kalle­navn. Senere i middel­al­deren ble bygningen tilført tårn av den lokale greven, som hadde sin resi­dens her. Gjennom århund­rene er bygningen blitt benyttet blant annet som fengsel og lager for bøker. I dag er Het Graven­steen en del av Leidens universitet.

Leidens gamle kirker

Pieters­kerk – St. Peters kirke – er en 1500-talls kirke i sengo­tisk stil St. Peter er Leidens beskytter. Denne kirken er knyttet til de såkalte Pilgrim Father, anner­ledes tenkende pietis­tiske kristne som i forbin­delse med reli­gions­kri­gene søkte nytt land og som reiste med Mayflower til Boston i USA i år 1620.

Lederen John Robinson levde i gaten Pieters­kerkchoor­steeg, og huset bærer en plakett om dette. Kirken huser en liten utstil­ling om disse «Pilgri­mene» som kom fra Leiden. Både lederen av «pile­gri­mene», Robinson, og barokk-maleren Jan Steen fra den såkalte neder­landske gull­al­deren er begravd her.

Hoog­landse Kerk er viet til St Pancras og ligger på et sted der det tidli­gere i middel­al­deren ble reist en trekirke i år 1314. Byggingen av stein­kirken startet i år 1377 men tok lenger tid enn planlagt.

Kirken ble også lavere enn plan­lagt og stanset på 1500-tallet på grunn av reli­gions­kri­gene. På 1600-tallet ble kirke­byg­ningen brukt som ende­vegg for en rekke hus som ble oppført. Ting går seg til over tid, også i Neder­land og Leiden. Kirken huser graven til Wilhelm av Oranien ille­gi­time sønn, Justinus van Nassau.

Leidse Hofjes – de humane gamlehjemmene

Det finnes i dag 35 Leidse hofjes i Leidens histo­riske bysenter. Hofjes var privat­fi­nan­sierte husgrupper rundt en bakgård med have, som ble stilt til rådighet for eldre mennesker, som ikke lenger var i stand til å arbeide. Hofjes har sine røtter tilbake til middel­al­deren, og er sann­syn­ligvis oppstått etter initiativ fra kirken. Velstå­ende borgere fikk løfte om et mildere møte med skjærs­ilden og dermed enklere adgang til det himmelske Jeru­salem, mot å bruke noe av sin formue på å gi eldre og mindre bemid­lede en trygg og sikker alderdom.

Hofjes var ikke bare fattighus – her ligger en huma­nis­tisk grunn­tanke bak. Eldre mennesker skulle etter strev­somme arbeidsliv få oppleve trygghet og ro i idyl­liske, harmo­niske omgi­velser i sine siste leveår. Ettersom de små husene ligger vendt bort fra gate­støy og omkranser en bakgård med hage, var nettopp roen sikret. Som regel var det kun én adgang til hofjes, som forstan­deren til faste tider åpnet på formid­dagen og stengte på kvelden. Natur­ligvis var noen hofjes stren­gere enn andre, alt ettersom hvem som drev stedet. Det ble ansett som en stor lykke å få anled­ning til å tilbringe sin alderdom her. Leidens Turist­kontor har laget vandre­ruter i den histo­riske bydelen, som tar for seg en del av byens vakre hofjes.

Leidens historie – middelalder, gullalder, religionskriger og ny gullalder

I løpet av middel­al­deren fikk Leiden stadig større betyd­ning på grunn av tekstil­pro­duk­sjon og handel. Byens belig­genhet ved Rhinen fikk stor betyd­ning. Denne stra­te­giske betyd­ning gjorde også at Leiden opplevde både kriger og belei­ringer gjennom århund­rene. Sent på 1400-tallet mot slutten av middel­al­deren var Leiden den største byen i lands­delen Holland – den sørvest­lige delen av Neder­land. Tekstil­pro­duk­sjon og handel med både England og Italia blomstret og velstanden var stor. Etter refor­ma­sjonen oppstod det konflikter på grunn av forføl­gelser av protestanter.

Kort om Leiden og Åttiårskrigen

Resul­tatet ble den såkalte Åtti­års­krigen mellom det spanske konge­huset habs­bur­gerne, som gjennom ekte­skap hadde arvet makten over Neder­lan­dene, og 17 av provin­sene – det vil si dagens Neder­land og Belgia, samt deler av det sørvest­lige Tysk­land og det aller nord­ligste av Frank­rike. Denne reli­gions­krigen mellom år 1568 og 1648 medførte enorme lidelser, også for befolk­ningen i Leiden. Byen feirer frem­deles befri­elsen etter en belei­ring i år 1574, som ble brutt av at man rev deler av dikene og lot havet strømme inn den 3. oktober samme år. Den dag i dag feires denne frihets­dagen i Leiden. Året etter fikk Leiden sitt univer­sitet, som er Neder­lands eldste, av Wilhelm den I. av Oranien, som takk for sin heroiske innsats. I Leiden ble også de første papir­pen­gene utstedt, da byen gikk tom for sølv­penger under beleiringen.

Leidens nye gullalder

Leiden opplevde en ny gull­alder på slutten av 1500-tallet og begyn­nelsen av 1600-tallet, da tekstil­ar­beider fra det katolske Flan­dern søkte tilflukt her, etter at spanske styrker ble kastet ut etter frigjø­ringen i 1572. Leiden hadde mistet mange innbyg­gere og mye av sin tekstil­pro­duk­sjon og handel, men opplevde nå et kraftig oppsving i og med tilfør­selen av mange dyktige, velut­dan­nede tekstil­ar­bei­dere, som utviklet nye metoder, stoffer og teknikker. Leiden ble også et viktig senter for bøker og trykk­saker. Den kjente renes­sanse-huma­nisten, boktryk­keren og ‑utgi­veren Chris­tophel Plan­tijn fikk stor betyd­ning for byen. En av hans elever, Lode­vijk Elze­vijr grunnla i år 1583 en bokhandel som frem­deles er i drift. I år 1807 skjedde det en kata­strofe i havnen. Et skip med 15 tonn dyna­mitt ombord gikk i luften, drepte 100 mennesker og ødela nesten 200 hus.

Leidens museer

Leiden er en av Neder­lands viktigste muse­ums­byer. Tre nasjo­nal­mu­seer er loka­li­sert her, blant andre svært sever­dige museer. Samt­lige av de viktigste museene befinner seg sentralt i Leiden.

Rijksmuseum van Oudheden

(Den Nasjo­nale Oldsaks­sam­lingen) har adresse Rapen­burg 28, og er åpent alle dager mellom klokken 10–17, unntatt mandag. Samlin­gene omfatter en utstil­ling av gamle egyp­tiske gjen­stander, inklu­sive et lite tempel, som ble gitt i gave fra Egypt i forbin­delse med flyt­tingen av monu­menter ved bygging av Aswanda­mmen. Museet huser også en omfat­tende samling av neder­landske arkeo­lo­gisk funn, som for eksempel gjen­stander og våpen fra gravfunn.

Rijksmuseum voor Volkenkunde

(Nasjo­nalt Etno­lo­gisk Museum) har adresse Steen­straat 1, og er åpent alle dager mellom klokken 10–17, unntatt mandag. Museet har utstil­linger som viser forskjel­lige urfolks kulturer fra hele verden. Perm­a­nente utstil­linger er geogra­fisk grup­pert. Hit kommer også hyppige vandre­ut­stil­linger av stor inter­esse. Museets bibliotek er omfat­tende og omfat­tende infor­ma­sjon er tilgjen­gelig via elekt­ro­niske media. Onsdag er gratis dag for de faste utstillingene.

Naturalis

(Nasjo­nal­mu­seum for Natur­his­torie), ligger i Darwinweg 2, og er åpent alle dager mellom klokken 10–17, unntatt mandag. Museets hoved­av­de­ling doku­men­terer og forteller livets historie gjennom fossiler, bein­rester, plan­sjer og illust­ra­sjoner. Museet huser også en utstil­ling av utdødde dyr, inklu­sive skje­lettet av en dodo, en stor fugl i duefa­mi­lien som levde (og døde) på Mauri­tius, og som var full­stendig utryddet i 1680-årene.

Man antar at dodoen ble spist av sultne sjøfolk, til tross for at den skal ha hatt svært seigt kjøtt. Kanskje den ble forlø­peren til tygge­gum­mien? Hva vet vi. Museet har også et skatt­kammer med verdi­fulle steiner, mine­raler og skje­letter av utdødde dyr. Museet er tilpasset alle alders­grupper, noe som som regel også gjelder midler­ti­dige utstillinger.

Stedelijk Museum De Lakenhal

(Leidens Bymu­seum) har adresse Oude Singel 28–32, og er åpent alle dager mellom klokken 10–17, unntatt mandag. Museet holder til i Leidens histo­riske senter for tekstil­virk­somhet, en 1600-talls tidli­gere draperi- eller kles­hall, som ble brukt til frem­vis­ning av og handel med tekstiler. Faste utstil­linger viser gjen­stander og kunst­ob­jekter fra 1500-tallet og frem­over, inklu­sive male­rier av noen de viktigste neder­landske malerne, som Rembrandt, Jan Steen og Lucas van Leyden.

Museum Boerhaave

har adresse Lange St. Agnie­ten­straat 10, og er åpent alle dager mellom klokken 10–17, unntatt mandag. Boer­haave Museum, er oppkalt etter fysi­keren og bota­ni­keren Herman Boer­haave, som levde på 1500-tallet, og er Neder­lands Nasjo­nal­mu­seum for viten­skaps- og medi­sinsk historie. Museet huser en omfat­tende utstil­ling av viten­ska­pe­lige instru­menter fra 1500-tallet og fremover.

Høyde­punktet ansees å være det gamle Thea­trum Anato­nicum, en modell av dati­dens audi­to­rium for anato­miske studier. Dette utmer­kede museet huser også verdens første mikro­skop, verdens første heliums-konden­sator og den aller første Fahrenheits-termometeret.

Hortus Botanicus

har adresse Rapen­burg 73 og er åpent alle dager mellom klokken 10 og 16 i sommer­se­songen. Den bota­niske hagen har trær, planter og blomster fra hele verden, og er en del av Leiden Universitet.

Molen de Valk

var opprin­nelig en vind­mølle for korn til melpro­duk­sjon, og er i dag et vind­mølle­mu­seum. Det er adgang til flere av møllens etasjer, og fra øverste nivå er det god utsikt over byen.

The Leiden American Pilgrim

Museum befinner seg i et bitte lite hus oppført mellom år 1365 og 1370, vis-à-vis klokke­tårnet til Hoog­landse Kerk. Inte­ri­ø­rene er fra Pile­grims-peri­oden og museet holder åpent fra onsdag til lørdag mellom klokken 13 og 17. Adressen er Beschuit­steeg 9.

SieboldHuis

I Siebold­House er det utstilt meget vakre samlinger av objekter fra den gamle og det moderne Japan i et av Leidens histo­riske hus. I syv indi­vi­duelt innre­dede rom vil du finne en mengde skatter, som kunst, kultur­ob­jekter og gjen­stander fra naturen. Her er utstilt trykk, fossiler, kera­mikk, utstop­pede dyr, gamle kart og en mengde andre vakre gjen­stander, samlet på 1800-tallet av den tyske doktoren Philipp Franz von Siebold. De midler­ti­dige utstil­lin­gene omfatter moderne japansk og neder­landsk desig­n­ob­jekter fra vandre­ut­stil­linger eller lånte samlinger.

Leidens veververksted

Leidens vever­verk­sted er et helt vanlig hus i en helt vanlig gate. Huset er i seg selv det eneste muse­ums­ob­jektet. Her kan du ta steget hundre år og vel så det tilbake i tid og lære om tekstil­in­du­strien, grafisk produk­sjon og konser­ve­ring. Du kan selv inspi­sere den antikke vevstolen, som fort­satt er i full stand.

Muse­ums­ja­arkaart: Hvis du skal oppholde deg i Neder­land over en viss tid, vil det være lønn­somt å kjøpe et muse­ums­kort som gir adgang et helt år til de 400 viktigste museene i Neder­land.  I år 2018 er prisen € 64,90 mens unge under 25 år får kjøpt det for €32.45. Kortet er å få kjøpt på alle større museer.