Tysk­land et grovt under­vur­dert ferie- og opple­vel­ses­land. Det har jeg tenkt å gjøre noe med snart – alle­rede i morgen, faktisk. I peri­oden 18–27. mai år 2012 skal jeg foreta en rund­reise i Nord-Tysk­land med følgende reise­rute: Schwerin, Wismar, Stral­sund, Berlin, Hamburg og Lübeck. Begge veier velger jeg å reise med Color Lines utmer­kede ferger – som jeg har gjort mange ganger tidli­gere. Både Wismar, Stral­sund, Berlin, Hamburg og Lübeck er oppført på denne listen over mennes­ke­he­tens viktigste kulturarv. Følg bloggen og les gjerne mer på www.reisdit.no – det vil bli skrevet reise­guider om disse byene i løpet av mai-juni. Fra før kan du lese om Berlin og Hamburg – disse vil bli supplert og oppgra­dert.

Det er den 17. mai, og jeg har holdt på en times tid i gara­sjen med å rigge Wide-Glide’n for langtur. Spesi­elle forhold har gjort at jeg nesten ikke har vært på veien i år. Da jeg skulle legge på salve­s­kene fant jeg ikke varme­skjoldet til den øverste potta, og gara­sjen måtte ende­vendes. Til slutt – puh… Nå er sykkelen klar. En detal­jert reise­plan er lagt opp, ettersom jeg skal besøke så mange byer og se så mye stor­artet arki­tektur. Jeg gleder meg.

Dag 1–2: Oslo- Kiel-Schwerin.

Ankom Kiel i strå­lende solskinn etter en fin over­fart. Ingen sjøgang å snakke om, men mye godt humør rundt omkring på den flotte Color Fantasy, som jo mer er for et cruise­skip å regne. Passe mye mennesker, et rush i buffet-restau­ranten – jeg hadde glemt å reser­vere bord, så jeg valgte a‑la-carte-restau­ranten akterut i steden. Proff betje­ning og utmerket mat. Et deilig måltid med utsikt gjennom det enorme pano­rama­vin­duet i akter­stavnen. Du ser kjøl­vannet av skipet og Norge som svinner hen i det fjerne.

Color Fantasy

Color Fantasy – er vi ombord i en båt, eller er vi i en handle­gate?

Color Fantasy

Color Fantasy – et prakt­fullt utsyn fra restau­ran­tene på 6. og 7. dekk

På tur, igjen! Avsluttet kvelden i pub’en med noen stouts, hvor for øvrig et utrolig bra 2‑mannsorkester holdt stem­ningen godt oppunder taket. En Jimi Hendrix-type afro­ame­ri­kaner på gitar avstedkom stor jubel og applaus fra et svært enga­sjert og begeistret publikum. Morsomt.

Fra Kiel dro jeg i retning Lübeck og kom etter­hvert ut på Auto­bahn. Omgitt av et utrolig vakkert grønt og frodig land­skap. Så av Auto­bahn og inn i et byom­råde med litt indu­stri­be­byg­gelse. Hadde jeg kjørt feil? Snakket med en motor­syk­list som kom motsatt vei. Neida, jeg var på riktig vei: Fort­sett rett frem, så er du snart på motor­veien, igjen. Det gjorde jeg, og ikke lenge etter kunne jeg se Lübecks middel­al­der­tårn i hori­sonten. Et par mil etter Lübeck tok jeg av mot Schwerin og Gade­bush. Inn på hyggelig landevei, uten alt for mange kurver – men litt av hvert å se.  Inn i den vesle byen Rehna, og plut­selig omgitt av middel­al­der­be­byg­gelse, bindings­verkshus, klos­ter­tårn og alt det jeg liker her i verden. Vurderte en stopp, men måtte være på hotellet i Schwerin for å møte turist­kon­to­rets repre­sen­tant der senest klokken 13. Det skulle holde hardt. Kom inn i Schwerin og kjørte litt rundt i byen for å se meg om og forsøke å orien­tere meg litt. Byen ligger innimellom flere sjøer, og jeg kunne ikke se så mye som et glass vann. Stoppet og spurte en hyggelig dame om veien til hotellet, og hun kunne fortelle meg at jeg bare behøvde å kjøre rett frem, så ville jeg se det. Det var riktig, men på grunn av veiar­beider og omkjø­ring rakk jeg frem til hotellet først kvart på ett. Hotellet heter Hotel Speicher am Ziegelsee og er et ombygd, ruvende lager­bygg fra 1800-tallet, med prakt­full utsikt over en av innsjøene rundt bykjernen i Schwerin. Så var det bare å pakke av i full fart, parkere sykkelen, vaske fjeset og kle meg i sivil.

Schwerin, Nord-Tyskland

Henrik fra turist­kon­toret i Schwerin på sin strøkne Buell 1125 R. Nå skal vi på sight­see­ingtur i og rundt Schwerin

Jeg var i resep­sjonen kl 13.02. Inn fra sjøsiden kommer en kar med mc-hjelm og spør på dansk; «Er du Morten?» Det var jeg, og så forstod jeg at det bare var å pelle seg opp på hotell­rommet og skifte tilbake til dongeri og bunad. Den godeste Henrik visste nemlig at jeg ankom på mc og hadde plan­lagt en byrunde på motor­sykkel. Han kjørte en heftig Buell 1125 R og dermed var det mye god ameri­kansk lyd i Schwerins gater. Schwerin var en del av det kommu­nis­tiske Øst-Tysk­land, noe som frem­deles er synlig. Men byen blir lang­somt restau­rert – og alt det gamle står – selv om det forfalt gjennom 1900-tallet og spesielt i kommu­nist­tiden. All bygnings­masse som blir stående kan nemlig restau­reres og tilbake­føres til opprin­nelig stand. Det er egentlig en god beskri­velse av Schwerins gamleby. Rosinen i pølsa er Schwerins Schloss – slottet. Her har hertu­gene hatt sin resi­dens siden byens grunn­leg­gelse i år 1130. Da sto det en borg på den vesle øya, senere er det bygd nytt og brent ned med jevne mellomrom. I dag kan du hoved­saklig se 1800-talls­ut­gaven av slottet. Cirka 1/3 er restau­rert etter siste brann, og det er til gjen­gjeld svært severdig.

Schwerin, Altstadt, Schweriner Schloss, Nord-Tyskland

Schloss Schwerin er synlig fra store deler av sentrum

Schwerin, Altstadt, Schweriner Schloss, Nord-Tyskland

Schwerin Schloss er utrolig vakkert, omgitt av vann på alle kanter

Vi dro på tur. Henrik hadde plan­lagt en liten runde i de forskjel­lige byde­lene i Schwerin, samt en runde rundt hele byen, med mulighet til å foto­gra­fere byen fra avstand. Byen tar seg godt ut med kirke­tårn og slotts­tårn mot hori­sonten. Vi startet med å kjøre til den gamle bydelen Schelf­stadt, en bydel med mange restau­rerte bindings­verkshus, og flere forfalne hus, som står på listen for oppus­sing. Bydelen har sin egen barokke kirke fra 1600-tallet, og har mange gater med brostein. Ved kirken ligger det en liten markeds­plass. Spesielt bør Münz­strasse nevnes – her ligger det mange trive­lige småbu­tikker på rekke og rad, foruten enkelte kneiper.

Fischerstrasse, Altstadt, Schwerin

En koselig vinstue ligger i Fisch­er­strasse ved over­gangen til gamle­byen Altstadt

Schwerin, Schelfmarkt, Schelfstadt, Nord-Tyskland

Rundt kirken i Schelf­stadt finner du mye fin gammel bebyg­gelse

Neste sted vi var innom, var den gamle sports­hallen, hvor du også finner tysk­lands eldste bolig­blokk, bygd rundt en kraft­sta­sjon. Blokken var under oppus­sing, og sports­hallen var ikke spesilet fotogen. Schwerin leder ligaen for woll­wyball, og ei norsk jente, som jeg ikke husker navnet på, er fast inventar på laget. Etter dette dro vi ut av byen for å kjøre rundt den. Et omfat­tende kanal­nett omgir byen, og fritidsbåt-folket koste seg i det fine været på de snor­rette vann­veiene, som gikk paral­lelt med veien vi kjørte på. Terrenget rundt byen var ikke vold­somt kupert, men et par steder var det mulig å ta fotos av byen på avstand. Ved bredden til Schweriner See var det laget en ganske stor kunstig strand, ved den vesle bydelen Zippendorf. Meget popu­lært, ettersom det er helt gratis, og passe lang­grunt. Flott utsikt herfra mot Schwerin by.

Schwerin, Schweriner See, Zippendorf beach, Nord-Tyskland

Utsikt over Schweriner See og byen fra Zippendorf beach

Schwerin, Schweriner See, Zippendorf beach, Nord-Tyskland

Den flotte bade­plassen Zippendorf Beach

Vi startet opp syklene og fort­satte rund­turen. Fra en liten høyde var det utsikt mot byen, hvor bypro­filen med tårn, slott og det hele kom riktig god med.  Det var god kvalitet på veiene og ingen kø, selv om vi var i rush­tiden. Vi måtte være tilbake i byen for å møte en guide på slottet klokken 16.00. Vi var på plass fem minutter på, og parkerte syklene våre på baksiden. Henrik kjøpte en lapp som ga meg tilla­telse til å foto­gra­fere, men den hadde falt av da jeg låste inn hjelmen og jakken i garde­robe­ska­pene. Litt frem og tilbake, så var vi i gang. Slottet var, som tidli­gere nevnt, flere ganger gjennom århund­rene skadet av brann, men byen har gått på med krum hals og restau­rert såpass mye at det virkelig er noe å få med seg. Opprin­nelig ble det i år 1160 bygd en liten borg på denne holmen, ikke på grunn av de roman­tiske omgi­vel­sene, men fordi Niklot, høvdingen av Obot­riter-stammen følte et sterkt behov for å sove bak høye murer og låste porter. Det hadde han god grunn til, for i år 1160 ble han tatt av dage på grun­digste vis. Seier­herren het Hein­rich der Löve – Henrik Løven, og symbolet løven møter man over alt i området Mecklen­burg Vorpom­mern. Han videre­ut­viklet slottet, men det ende­lige utse­endet fikk slottet først i peri­oden år 1843 til år 1857, blant annet etter bidrag av byens store sønn, den renom­merte arki­tekten Adolph Demmler, som har etter­latt seg flere flotte bygninger i Schwerin.

Schwerin, Altstadt, Schweriner Schloss, Nord-Tyskland

I den første av Schloss Schwerins saler, hvor omvis­ningen startet, var de origi­nale marmor­pa­ne­lene bevart

Schwerin, Altstadt, Schweriner Schloss, Nord-Tyskland

Schloss Schwerin – fra et av de nyde­lige rommene med utsikt, som ikke var i bruk om vinteren

Noen inte­ri­ører og møbler har kommet uskadd fra flam­mene, mens andre møbler er erstattet med antikke møbler kjøpt på auksjoner. Vi ruslet gjennom den ene over­då­dige salen, etter den andre. Rommene i kjernen av slottet ble benyttet på vinterstid, ettersom rommene mot ytter­veg­gene var dårlig isolerte. Omvis­ningen tok for seg rom i ulike stiler. Det samme gjelder i og for seg også ekste­ri­øret, som har karak­te­ris­tiske fasader i forskjel­lige stiler. Etter­hvert som du går rundt slottet, kan du se at de runde slottet har fasader i nygo­tisk, renes­sanse, barokk, romansk, klas­si­sis­tisk stil etc. Slottet har selv­sagt et spøkelse, som kun kan sees av snille mennesker. Jeg syntes han så grei ut. Schloss Schwerin kan du snart lese mer om på www.reisdit.no. En artikkel om Schwerin blir publi­sert der i løpet av juni.

Schwerin, Altstadt, Schweriner Schloss, Nord-Tyskland

De prakt­fulle takbjel­kene er støpt og malt papp-masjé, noe som er vans­kelig å tro

Schwerin, Altstadt, Alter Markt, Am Markt, Nord-Tyskland

Schwerins sentrale møte­plass Am Markt med Schweriner Dom i bakgrunnen

Henrik og jeg avsluttet runden med et måltid på bryggen ved slottet. Her falt under­teg­nede for retten Volks­wagen Curry­würst, en enorm kladeis av denne nyde­lige mørke pølsa med pommes frites, akkom­pag­nert av den dyp-rødbrune sausen som det er vans­kelig å få nok av. Henrik drar til sitt og jeg tilbake til hotellet hvor jeg skifter til litt lettere sivilt sommertøy, og rusler tilbake til byen – en kort spasertur på 10–12 minutter i det strå­lende sommer­været. Rundt det innerste «bassenget» Pfaf­fenteich ligger det flere trive­lige uteres­tau­ranter, hvor folk hadde samlet seg for en øl eller et måltid. Jeg ruslet opp mot den digre gotiske St Pauls kirke og deretter ned mot Markt og domkirken. På selve Markt-platz hadde kafeene stengt for dagen, men ved siden av, innenfor porten, fant jeg et par, tre andre restau­ranter på rekke og rad i gaten Am Dom, hvor folk nøt den varme sommer­kvelden. Hotellet jeg bodde på, Hotel Speicher am Ziegelsee, får høyeste karakter – ikke bare var belig­gen­heten ved innsjøen Ziegelsee svært vakker, det var også ren luft og total stillhet – i en by med mer enn 90.000 innbyg­gere.

Schwerin, Altstadt, Schmiedesstrasse, Alter Markt, Am Markt, Nord-Tyskland

Foto fra Markt­platz mot gågaten Schmie­des­strasse, som utgjør kjernen av Altstadt – gamle­byen

Schwerin, Altstadt, Schlkachtermarkt, Am Markt, Nord-Tyskland

Ved siden av Markt ligger gågaten eller plassen Schlach­ter­markt, hvor du finner et par, tre hygge­lige restau­ranter

Dag 3 – Wismar

Fra schwerin var veien kort til Wismar, kun 32 km. Wismar er en meget vakker og velbe­vart histo­risk by med mange synlige spor fra middel­al­deren. Wismar ble tidlig med i Hanseat-forbundet, sammen med Stral­sund og moder­byen Lübeck, alle­rede i 1250-årene, for å stable på beina et felles forsvar mot plag­somme pirater. Som kjent ble forbundet etter hvert et svært mektig handels­nett­verk med tilknyt­tede byer også i Norge. Bergen var den viktigste, men Tøns­berg var også med. Når du nærmer deg Wismar, er kirke­tår­nene det første du ser – og de er høye. De tre enorme middel­al­der­kir­kene er et bevis på den makt og rikdom som tilkom Wismars borgere gjennom Hanseat-tiden. For meg ble første problem å finne en farbar og lovlig vei inn i gamle­byen. langs ring­veien rundt den histo­riske bykjernen var det nemlig grave­ar­beider, med dertil hørende «Umlei­tung» – omkjø­ring. Da jeg fant en liten gate å smette inn i, startet en ny slags ringvei mellom gamle husfa­sader, enveis­kjørte gater som leder deg mot Markt­platz, selve hjertet av gamle­byen. Her lå nemlig hotellet jeg skulle bo på.

Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Bruks­kunst var det som ble omsatt på dette markedet på Wismars Markt

Wismar, Alter Schwede, Markt, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Den gotiske mursteins­byg­ningen til høyre heter Alter Schwede – den gamle svensken – og ble bygd i år 1380

Schwerins Markt­platz er ikke til å tro. Plassen er omgitt av bygninger tilbake til 1300-tallet, gjennom århund­rene supplert av bygninger som riktig nok er nyere, men slett ikke nye – i hvert fall ikke siden 1700-tallet. Plassen måler for øvrig nøyaktig 100 x 100 meter, og brukes til markeder den dag i deg, som det fremgår av foto over.

Da jeg hadde sjekket inn på hotellet med det litt under­lige navnet Stei­gen­berger Hotel Stadt Hamburg, som ligger ved Wismars Markt­platz, møtte jeg turist­kon­to­rets repre­sen­tant, Juliane. Det var satt opp et tett program, med lunsj som første post. Vi ruslet ned i havnen og bort til en av fiske­bå­tene som lå til kai i den gamle havnen. På akter­dekket var det rigget et lite tomanns­bord. Det er meget popu­lært å kjøpe fersk og røket fisk og skalldyr fra båtene, så tilstrøm­ningen av nye kunder var stor. Alle glante selv­føl­gelig på oss to som satt akterut og spiste og drakk sekt, men godt smakte det og moro var det. Juliane snakket litt norsk, men vi fant ut at tysk funket bedre. Det ble satt frem skåler med sursild i forskjel­lige vari­anter og ferskt brød.

Wismar, Alter Hafen, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Folk stimler sammen rundt trålerne i Wismars Alter Hafen for å kjøpe fersk eller røkt sjømat. Toll­byg­ningen midt på, byporten Wassertor helt til høyre

Wismar, Alter Hafen, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Ved dette vesle tomanns­bordet nøt vi sjømat og sekt, mens Wismars fast­bo­ende og besø­kende shoppet sjømat i alle fasonger over rekken

Etterpå kom det bugnende taller­kener med makrell, ål, reker, laks, ørret, flyndre og jeg vet ikke hva – alt sammen var røkt. Det er en av spesia­li­te­tene her ved Øster­sjø­kysten. Fra båten hadde vi utsikt mot den gotiske byporten Wassertor og den gotiske toll­byg­ningen, begge mer enn 600 år gamle. Juliane fortalte litt om Wismar og havnen, og etter lunsjen var det tid for en båttur på fjorden. I havnen passerte vi en rekon­struert kogge av den typen som ble brukt i middel­al­deren, på 1300–1400-tallet. Havnen utenfor den gamle delen er stor og moderne. Flere norske selskaper har avde­linger her. Verftet var tidli­gere eid av Aker og Kværner. Også fra sjøen var Wismars mektige kirke­tårn godt synlige.

Kogge, hanseatene, Wismar, Østersjøen, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Denne koggen er bygd etter tegninger fra middel­al­deren – med disse skipene skaffet Wismar og de andre byene i Hanse­at­for­bundet seg makt og rikdom

Wismar, Alter Hafen, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Det er både livlig og trivelig i Wismars Alter Hafen – den gamle havnen, som i det store og hele er ufor­andret siden middel­al­de­rens velmakts­dager

Da vi kom i land, sto en meget kunn­skapsrik guide ved navn Marita Fauck og ventet for å guide oss rundt på visning av gamle­byen i Wismar. Hun begynte med å vise hvor bymuren gikk i middel­al­deren, foran husrekken ved para­sol­lene på bildet over til høyre. Vi gikk inn gjennom byporten Wassertor. Wassertor ligger ikke langt fra kvar­talet Lohberg, hvor det finnes mange restau­ranter og et bryg­gerihus – Brau­haus am Lohberg fra 1500-tallet, som frem­deles brygger sitt eget øl. Folk samles her om kvel­dene, ikke uten grunn. Brau­haus am Lohberg ligger til høyre for det gule og røde huset i bakgrunnen på bildet over til høyre. Vi kommer tilbake til det.

Wismar, Alter Hafen, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Wassertor fra 1450-tallet bak en ganske gjen­nom­ført gjeng med scoo­tere fra 1960–70-tallet

Wismar, Alter Hafen, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Scoo­tere er svært sympa­tiske skap­ninger. Vi liker scoo­tere. Ferdig med det.

På hele runden passerte vi ett eneste nytt hus, med en smal moderne fasade, som ikke gjorde så mye av seg – ellers var alt det vi kunne se av bebyg­gelse fra peri­oden 1300-tallet til 1800-tallet. Og det er nettopp dette som gjør Wismar så enestå­ende – byens histo­riske senter er så utrolig gjen­nom­ført. Vi så kun en hånd­full gamle hus – som regel Giebel­häuser – «gavlhus», som var under restau­re­ring – resten var samvit­tig­hets­fullt tilbake­ført til opprin­nelig utse­ende. Disse gavlhu­sene har alltid fasaden mot gaten, en pyntet skjerm­fa­sade med enten trappe­gavl eller avrundet gavl med barokk-volutter. Fasaden skjuler alltid husets egent­lige gavl og dets spisse og høye saltak. Disse husene lå vegg i vegg med nabo­huset og strakte seg dypt innover i kvar­talet, med en hage bak. Det samme gjelder alle husene i side­ga­tene, slik at et kvartal består av fasader rundt det hele, med et lite park­om­råde i midten, hvor folk dyrket frukt og grønn­saker til eget bruk. I strøket rundt Wassertor nede ved havnen – bodde fiskere og hånd­ver­kere. Her var husene mindre og fasa­dene enklere. Noen av husene lå også langs gaten, det vil si at fasaden ikke var synlig, kun den ene lang­siden av huset.

Wismar, Alter Hafen, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Juliane Bruns fra turist­kon­toret til venstre og byguiden Marita Fauck – ta kontakt med turist­kon­toret dersom dere ønsker en byvand­ring

Wismar, Frische Grube, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Fersk­vanns­ka­nalen Frische Grube sørget for vann­for­sy­ning til både folk og byens 182 bryg­ge­rier i middel­al­deren

Ved Wassertor går kanalen Frische Grube med fersk­vann som renner ut gjennom, eller rettere sagt under det skakke og flotte vintes­ter­huset. Her ble all innkommen vin prøve­smakt og kontrol­lert. Tipper gutta der var rimelig slitne når de gikk hjem. I dette området lå også Wismars mange bryg­ge­rier – hele 182 på det meste. De hentet vann i Frische Grube, der vann ble ledet fra en av innsjøene innenfor i baklandet. Vann var selv­sagt av avgjø­rende betyd­ning for at en befolk­ning skal kunne leve, arbeide og drive forret­ninger – ikke minst brygge øl til byens stadig voksende befolk­ning. For det er ingen tvil om at befolk­ningen her både vokste og drev forret­ninger – det viser byens tre enorme middel­al­der­kirker, bygd av borgerne. I 1250-årene ble Wismar en del av Hanseat-forbundet, sammen med moder­byen Lübeck og Stral­sund, som er oppført på Unescos liste over Verdens­arven, sammen med Wismar. Nåvel.

Wismar, Krämerstrasse, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Vakre Krämer­strasse med et av de få husene i Wismar som er under oppus­sing

Wismaralteret, Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Dette gamle bindings­verk-huset nedenfor Markt­platz kalles Stryke­jernet og har to gate­adresser

Guiden tok med Juliane og meg oppover og fortalte om byens historie, om konkrete bygninger, om torv, og fontener. Det føltes litt uvir­kelig å vandre her, omgitt av fortid, med kunst­fer­dige fasader fra forskjel­lige århundrer. Vi ruslet videre oppover og endte opp på det Markt­plass – en av Nord-Tysk­lands største med mål på 100 x 100 meter. Denne dagen var det marked for bruks­kunst og lokal­pro­du­sert mat. Markt­platz er omgitt av bygninger fra nær sagt alle stil­epoker. Det gotiske rådhuset brant dess­verre ned på 1700-tallet og er erstattet av et vakkert klas­si­sis­tisk bygg i hvit marmor.  Det eldste huset er Alter Schwede fra år 1535, i dag en restau­rant Se foto ovenfor). På Markt­platz står en artig liten pavil­jong i hollandsk renes­sanse­stil – byens viktige vann­post. Denne sto ferdig i år 1602, og forsynte via et vann­led­nings­nett 220 av byens hus med vann.

Wismar, Wasserkunste, Nix og Nixe, Altstadt, Unesco, Nord-Tyskland

Wasser­kunste med bronse­skulp­tu­rene Nix og Nixe står foran pavil­jongen i hollandsk renes­sanse­stil, som er bygd over brønnen på Markt­platz i histo­riske Wismar

Wismar, Gotisk Giebalhaus - gavlhus, Markt, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Ikke langt fra Markt­platz finner du denne perlen fra gotisk tid – et av de ytterst få – om ikke det eneste, som ble restau­rert av en privat­person under DDR-tiden

Hit kunne folk også komme for å hente vann, som strømmet ut av kraner montert i hofte­høyde på en manns- og kvinne­skulptur kalt enten Adam og Eva eller Nix og Nixe. På folke­munne ble disse skulp­tu­rene snart kalt Manne­loch og Frau­en­loch – manne­hullet og dame­hullet – noe borger­skapet fant så pinlig at de fjernet begge to. Origi­na­lene er nå på bymu­seet, mens kopier i bronse er satt opp for å vise hvordan Wasser­kunste opprin­nelig så ut.

Wismars kirker

Wismar har tre enorme kirker – den eneste som står hel med inte­ri­ører er Nikolai-kirche, ved kanalen. Wismar har en stor og viktig havn, og ble heftig bombet av alli­erte styrker i både 1944 og 1945. Jeg ble fortalt at britiske og ameri­kanske fly også hadde kirkene som spesi­fikke bombemål, på grunn av at tyske fly og/eller raketter hadde ødelagt Coventry-kate­dralen den 14. november 1940. De alli­erte oppnådde med sine tokt å ødelegge Maria­kirche nesten full­stendig – kommu­nist­styret besluttet i 1960 å rive koret og skipet, slik at i dag står kun det enorme tårnet igjen.

Wismar, Marienkirche Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Mari­en­kir­ches tårn ruver i byen, 80 meter høyt – resten av kirken er borte – vi klatret til topps

Wismar, Georgenkirche Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Den gamle døren til middel­al­der­kirken Geor­gen­kirche – kirken er restau­rert, men helt tom

Dette kom rela­tivet uskadet fra toktene, slik at det i dag er mulig å gå trap­pene helt til topps – noe vi også gjorde. Utsikten fra det 82 meter høye tårnet var enorm – og det blåste kraftig her oppe. Det var litt sprøtt å stå her oppe, omgitt av kraf­tige vegger av murstein – kun murstein. Stein er det dårlig med her nord i Tysk­land, så de måtte lage sin egen for å ha noe å bygge med – Back­stein kaller de det, «bake­stein», som selv­føl­gelig er det vi kaller murstein. Dimen­sjonen på mursteinen var solid – hver stein veide 7 kilo. Maria­kirche bestod totalt av 2,5 millioner slike. Det er vans­kelig å forstå hvordan man i middel­al­deren maktet å bygge slike enorme kirke­bygg. Og det ser ut som det ble bygd i går.

Marienkirche, Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Tårnet til Mari­en­kirche kaster skygger over marke­ringen av kirkens opprin­ne­lige omfang

Wismars Marktplatz sett fra Marienkirches tårn, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tyskland

Wismars Markt­platz sett fra Mari­en­kir­ches tårn på 62 meters høyde – vi gikk alle trin­nene opp

Helt rette vegger, nøyaktig og gjen­nom­ført bygd. En særegenhet her var at de cirka hver annen meter oppover fjernet noen av steinen som lå i verband, satt inn på tvers for å styrke muren. På den måten kunne de sette inn bjelker i disse hullene for å bære stil­la­sjene som gutta stod på når de murte veggene opp. Kan det tenkes at et slikt datt ned? Ja, kanskje? Hvordan gikk det tro? Man måtte dess­uten stadig heise murstein høyere opp. Man benyttet et enormt hjul, som mennesker gikk rundt i som heis­kraft. Du har sikkert sett slike som mus går i – nettopp et slikt var det. Etterpå så vi en anima­sjons­film «Bruno Back­stein», som var meget peda­go­gisk og viste hvordan disse flotte kirkene i såkalt Back­steins-gotikk ble oppført. Ved kirken ligger også et rekon­struert verk­sted som viser hvordan Back­steinen ble lagd – noen ganger i spesi­elle former der hvor tegnin­gene krevde det.

Wismar, St Georgenkirche bak Fürstenhof i Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

St Geor­gen­kirche bak Fürstenhof i itali­ensk renes­sanse­stil, bygd i peri­oden år 1553–55

Wismar, Utsikt fra Marienkirche mot klosteret Heilig Geist Spital, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Utsikt fra Mari­en­kirche mot klos­teret Heilig Geist Hospital med det lille tårnet

Forbildet til disse kirkene var de nord­franske kate­dra­lene i Reims og Amiens. Mesterne her nord i Tysk­land tolket bygnin­gene på sin egen måte, noe som gjorde at tårnene her ofte har tverr­stilte gavler. Her ble dess­uten ikke vest­fa­sa­dene vekt­lagt, slik som i de franske gotiske kate­dra­lene, hvor fasaden har omfat­tende skulp­tur­pro­grammer. Mangel på stein gjorde at figurer og skulp­turer opptrer sjeld­nere og i mye mindre format. Hoved­por­talen var ofte via tverr­skipet i nord, som til gjen­gjeld hadde en fasade deko­rert med glasert murstein. Enkelt, effekt­fullt og vakkert.
Nå forlot vår utmer­kede guide oss, og vi ruslet ned til Heilig-Geist Hospital. I kirken her var takbjel­kene malt i den nyde­ligste renes­sanse-rose­ma­ling – ikke ulik en del av den senere norske folke­kunsten, der akan­tus­mo­tivet går igjen i forskjel­lige tolk­ninger.

Wismar, Takmalerier, Zum Heiligen Geist Hospital, Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Taket i klos­ter­kirken Heilig Geist Hospital har malte bjelker fra 1500-tallet

Zum Heiligen Geist Hospital, Wismar, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Den frodige bakgården til klos­teret Helig Geist Hospital, som i dag er en skole

En nydelig klos­ter­kirke – selve klos­teret gjør i dag nytte som skole. Meget vakkert.
Så tilbake til Lohberg-området. Juliane og jeg skulle spise middag i byens eldste funge­rende bryg­gerhus fra år 1535. Det inngir litt ærefrykt hos under­teg­nede, som er en ihuget ølhund, med etter­hvert ganske bred kompe­tanse nedfelt i smaks­lø­kene. Her fikk jeg servert et mørkt og friskt øl som kunne minne litt om Fryden­lunds bayerøl, som for øvrig er grovt under­vur­dert hos det bevisst­løse norske øl-publi­kumet. Brau­haus Lohberg hadde rustikke inte­ri­ører med humle­planter hengende fra taket.

Wismar, Brauhaus am Lohberg, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Brau­haus am Lohberg, som har vært i drift siden 1500-tallet Foto: © Hanse­stadt Wismar

Wismar, Brauhaus am Lohberg, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Brau­haus am Lohberg har rustikke og tilta­lende histo­riske inte­ri­ører

Menyen bestod stor grad av svine­kjøtt, og jeg gikk løs på en enorm porsjon svinenakke med poteter i brun saus, surkål og rødkål – nok mat til å dekke nærings­be­hovet til hele Elfen­bens­kysten i 3–4 dager. Meget velsma­kende og helt korrekt følge til øl og histo­riske omgi­velser. Juliane valgte hvit asparges, og drakk det samme gode ølet som jeg. Når det er asparges-sesong på vårparten i Tysk­land har for øvrig alle restau­ranter med respekt for seg selv en egen asparges-meny. Så også Brau­haus Lohberg. Vi ruslet opp på Markt­platz etter en avslut­tende øl, og jeg måtte bare takke for en ufor­glem­melig dag – og det mener jeg. Etterpå satt jeg meg foran Alte Schwede, et gavlhus fra år 1535 og drakk en Wesen-Hefe-Bier i solned­gangen. Et over­gjæret ufil­trert litt grumset hvete-øl, som virkelig er en tørste­slukker. Søndag kveld og tidlig i seng. Ny dag og ny Unesco-by i morgen. Til Stral­sund. Takk Wismar, takk Juliane Bruns og takk Marita Fauck for en even­tyrlig flott dag.

Wismar, Nikolaikirche Wismar, Frische Grube, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Niko­lai­kirche ruver nord i gamle­byen, ved kanalen Frische Grube

Wismar, Nikolaikirche Wismar, Frische Grube, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Tverr­skipet på Niko­lai­kirche er deko­rert med glasert murstein, typisk for Nord-Tysk Back­steins­gotik

Neste morgen var det tidlig frokost og en liten rusletur med foto­gra­fe­ring – dess­verre gikk kame­raet tomt for strøm kvelden før ved Nikolai-Kirche, som også hadde stengt for dagen. Et hus fra 1500-tallet øverst på plassen hadde vekket min inter­esse, for meg så det ut som et eksempel på hollandsk renes­sanse. Jeg tok noen bilder, gikk tilbake til hotellet, pakket opp sykkelen og dro fra en by jeg aldri kommer til å glemme – Hanseat-byen Wismar!

Les mer om Wismar her!

Wismar, Marktplatz Wismar, nederlandsk renessanse, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Et vakkert renes­sansehus øverst på Markt­platz i Wismar – tegnet av en hollandsk arki­tekt?

Wismar, Nikolaikirche Wismar, Frische Grube, Østersjøen, middelalder, Backsteinsgotik, Ostsee, Unesco Verdensarv, Gamlebyen, Altstadt, Hansestadt Wismar, Mecklenburg Vorpommern, Nord-Tyskland

Vest­fa­saden til Niko­lai­kirche er ikke utsmykket som de gotiske kate­dra­lene i Nord-Frank­rike

Fort­set­telse: Se del 2