Dag 5–6 Berlin

Neste morgen var det bare å pakke opp etter frokost og komme seg avgårde mot Berlin, en tur på cirka 26 mil. Været var utmerket, cirka 22 grader pluss og sol. Ut på motor­veien og kurs sørover i et flatt, grønt land­skap med stedvis små skoger av moderne vind­møller. Påfal­lende langt mellom bensin­sta­sjo­nene, og etter­hvert som terrenget ble litt mer kupert og vesentlig mer skog­kledt, måtte jeg over på reserve­tanken før jeg stoppet for bensin­fyl­ling en hånd­full mil før jeg kom inn i Berlin. Berlin er Europas største i utstrek­ning, noe som førte til at jeg kjørte i by-omgi­velser nesten en halv time, før jeg nærmet meg sentrum. Det var ikke vans­kelig å finne frem, jeg kjørte hele tiden rett frem og skil­tingen var bra.

Brandenburger Tor, Berlin

Bran­den­burger Tor foto­gra­fert fra «baksiden», fra parade­gaten Unter den Linden

Meste­parten av Berlin er uten høyhus­be­byg­gelse og det enorme TV-tårnet var synlig på lang avstand – så det var enkelt å forstå at jeg nærmet med sentrum med Bran­den­burger Tor og hoved­gaten Unter den Linden. Plut­selig var jeg der, og kunne se Bran­den­burger Tor et par hundre meter unna. Det var bygge­ar­beider i Berlin også, så jeg stoppet ved klynge politi-folk på mc, som av en eller annen grunn sto parkert og spurte dem om veien til Anhalter Strasse og hotellet.

Fjernsynstårnet Berlin

Fjern­syns­tårnet er synlig fra hele Berlin – her med Rotes Rathaus, det røde rådhuset til venstre

Potsdamer Platz, Berlin

Nytt og moderne ved Pots­damer Platz, Film­mu­seum til høyre

En av dem pekte dit-og-dit, jeg snudde og kom snart ned Frie­drich­strasse, en av de store trafikk­årene i retning syd-nord. Jeg skulle en del kvar­taler sørover, noen hundre meter nedenfor Pots­damer Platz. Jeg kjørte et titalls kvar­taler nedover til jeg mente det måtte være omtrent nok, og det stemte. Sjekket kartet og var en paral­lell­gate unna – men mellom var det selv­føl­gelig bygge­ar­beider og omkjø­ring – skiltet «Umlei­tung» skulle jeg bli godt kjent med under turen. Jeg tak en spansk en og kjørte 50 meter på fortauet for å slippe surr, og det funket. Suitel Novotel Pots­damer Platz var et fint hotell med store rom og ferdig kabel til å sette i maskinen for direkte tilkop­ling til Inter­nett. Et arbeids­hjørne, sofa, tekjøkken og egen bade­rom­av­de­ling av første­klasses stan­dard, var bare helt topp. Her var det gara­sje­plass i kjel­leren, hvor jeg satte sykkelen etter å ha pakket av all baga­sjen. På tide å pakke om litt nå. En dusj og så ut for å oppleve byen. Jeg var utstyrt med Berlin WelcomeCard, som gir gratis kollek­tiv­reiser og adgang til museene på Museums-Insel. Utrolig prak­tisk. Kortet mitt hadde 72 timers varighet og ble akti­vi­sert da jeg stakk det inn i U‑Bahns (T‑banens) billett-leser. Jeg hadde 600 meter å gå fra hotellet opp til Pots­damer Platz, hvor var T‑bane stasjon Berlins T‑banenett viste seg å være en suveren måte å komme seg rundt i byen på. Jeg hadde bestemt meg for å besøke museene på Museums-Insel dagen etter, ettersom jeg skulle over­natte 2 netter her. På motsatt side av gaten for hotellet, var den en super kneipe med en bitte­liten Bier­g­arten. Hit tok jeg med kart og lesket meg med en øl i varmen, før jeg beste meg for å besøke Gemälde­ga­lerie, som ligger ved Kultur­forum, litt bortenfor Pots­damer Platz.

Gemäldegalerie, Kulturforum, Berlin

Skatt­kisten Gemälde­ga­lerie tilhører det nye kultur­sen­teret Kultur­forum

Gemäldegalerie, Berlin: Kristus i Simons hus av Dierik Bouts, malt i 1440-årene

Gemälde­ga­lerie, Berlin: Kristus i Simons hus av den neder­landske renes­sanse­kunst­neren Dierik Bouts, malt i 1440-årene

Gemälde­ga­lerie stengte over­ras­kende tidlig, alle­rede klokken 18.00, hvilket betød at jeg kun hadde en time på meg. Dette museet er en skatt­kiste uten like, full av male­rier av de gamle mesterne fra 1200-tallet til 1700-tallet. Jeg startet med 1200-tallet og kom meg til cirka år 1600 før jeg ble anmodet om å forlate bygningen. Da hadde jeg fått med meg tyske og neder­landske renes­sanse­mes­tere som Dürer, Cranach og Holbein, Jan Van Eyck, Dierik Bouts, Pieter Bruegel, samt barokk­mes­terne Rubens og Rembrandt, mens det glapp for stør­relser som Raphael, Tizian, Cara­va­ggio, Vermeer og flere, på grunn av tidsnød. Jeg vil si det så sterkt som at dette museet må være et av Europas viktigste – og for under­teg­nede en meget god grunn til å reise til Berlin på ny.Gemäldegalerie ruslet jeg bort­over mot Pots­damer Platz.

Neue Nationalgalerie, Berlin

Neue Natio­nal­ga­lerie ligger et stein­kast fra Gemälde­ga­lerie

Philharmonie i Berlin

Berlins moderne Phil­har­monie ligger i tilkyt­ning til Kultur­forum

Her passerte jeg blant annet Filhar­mo­nien og  Film-Museum. Jeg tok min første U‑Bahn-tur til Nikolai-Viertel, et kvartal nær elven Spree, som hadde unngått å bli bombet sønder og sammen under Den andre verdens­krigen. Kvar­talet omgir Niko­lai­kirche fra 1100-tallet, som ble skadet under krigen, men som ble gjen­opp­bygd med store deler intakt. Et meget hyggelig strøk med flere rustikke, kose­lige kneiper. Her samlet folk seg for å spise lunsj og middag.

Nicolaiviertel, Berlin

Nico­lai­viertel er et fredelig kvartal, ikke langt fra Fjern­syns­tårnet og Rotes Rathaus

Nikolaiviertel, Berlin

Fra Niko­li­aviertel, hvor du kan finne bebyg­gelse fra 17–1800-tallet, i tillegg til Niko­lai­kirche fra 1200-tallet

Meget trivelig, med hus tilbake fra 1700-tallet. Også langs elven Spree lå det restau­ranter på rekke og rad ved den såkalt Spree-Ufer. Jeg dumpet ned på en av restau­ran­tene og bestilte Eisbein, en tradi­sjo­nell rett av svine­knoke, som ser temmelig brutal ut. Min porsjon var ekstra voksen, omgitt av en tykk fettrand, som jeg skar bort. En spansk dame på nabo­bordet byttet stol for å sitte med ryggen til. Jeg drakk øl og dram til, slik Berli­nerne også gjør. Meget godt. Innenfor fettet var det fast og fint, helt rent kokt svine­kjøtt, mørt og deilig. Surkål og kokte poteter – Salz­kart­offel – var fast følge her.

Nikolaiviertel Berlin

Kneipe så godt som vegg i vegg med Niko­lai­kirche

Nikolaiviertel Berlin

Liv og røre på kveldstid i sjar­me­rende Niko­lai­viertel

Etterpå, da mørket senket seg, ruslet jeg i retning av hotellet. Fra broen ovenfor Niko­lai­viertel var det utsikt mot Berliner Dom, opplyst i kvelds­mørket. Jeg stoppet for å foto­gra­fere denne vakre kirken, og kom i prat med en gammel mann som var ute for å lufte hunden sin. En hyggelig mann som hadde reist med Hurtig­ruten, og som ønsket meg alt godt her i verden. Jeg ruslet videre hjem­over mot hotellet, men var litt desori­en­tert. Nærmeste U‑Bahn bragte meg på rett kurs og snart var jeg tilbake på travle Pots­damer Platz. En øl på kneipa vis-à-vis hotellet ble en grei avslut­ning på kvelden. Jeg hadde store planer for neste dag, og ville tidlig opp for å få med meg mest mulig.

Nikolaikirche, Berlin

Niko­lai­kirche med sine karak­te­ris­tiske tvil­lingspir

Nikolaiviertel Berlin

Fra Niko­lai­viertel ved Spre­eufer – St Georg dreper dragen

Dag 6 Berlin

Dagens mål var å besøke flest mulig av museene på Muse­ums­insel og ta en sight­seeing-tur me båt på elven Spree. Med Berlin WelcomeCard reiste jeg gratis på U‑Bahn, som tok meg fra Pots­damer Platz til Frie­drich­strasse, nærmeste stasjon ved Muse­ums­insel, etter et enkelt bytte på stasjonen Stadt­mitte. Herfra ruslet jeg langs jern­bane­linjen, som lå i bro over gate­planet. Langs jern­banen lå det en mengde kafeer og restau­ranter, til jeg rundet hjørnet ved Pergamon-Museum. Jeg hadde gratis adgang med Berlin WelcomeCard, og kunne bare la meg over­velde av det enorme Pergamon-alteret, som i sin helhet var demon­tert og flyttet hit fra Pergamon Vest-Tyrkia på 1800-tallet.

Pergamonalteret, Pergamonmuseum, Museumsinsel, Belrin

Pergamon­mu­seum med Pergamo­nal­teret fra år 156 før Kristus er intet mindre enn impo­ne­rende

Ikke nok med det – her var også en byport fra Miletus i Sørvest-Tyrkia, omgitt av enorme søyler, en byport fra Babylon, og en mengde andre funn fra arkeo­lo­giske utgrav­ninger. Et utrolig omfat­tende museum, som bare må oppleves. I andre etasje finner du dess­uten et flott islamsk museum, med blant annet et komplett kjøp­mannshus fra Aleppo fra cirka år 1600, samt en mengde bygnings­deler og gjen­stander fra 600-tallet og frem­over. Pergamon­mu­seum er simpelthen et must.

Miletus, Pergamonmuseum, Berlin

En nett liten byport fra Miletus, bygd i cirka år 120 etter Kristus, flyttet til Berlin på slutten av 1800-tallet

Ishtar-porten Babylon, Pergamnmuseum, Berlin

Ishtar-porten fra Babylon bygd cirka 500 år før Kristus kan du se i Pergamn­mu­seum

Etter et par timer her, valgte jeg å ta en sight­see­ingtur med båt på elven Spree. Båten tok oss et stykke opp elven og deretter ned gjennom hele byen. På en time hadde vi sett det meste av Berlins sentrum langs elven og blitt forklart hva de enkelte bygnin­gene langs Spree repre­sen­terer. Jeg tok en av de utmer­kede båtene til Stern- und Krei­ss­hif­fart fra en liten påstig­nings­brygge ved Berliner Dom, rett ved Muse­ums­insel. Jeg kan trygt anbe­fale en slik tur på Spree – den ga et godt inntrykk av Berlin og fra elven er mange av Berlins viktigste signal­bygg synlige.

Berliner Dom

Berliner Dom ble oppført i sin nåvæ­rende nyba­rokke stil i peri­oden år 1894 til 1905

Spreeufer med Nikolaiviertel ved Berliner Dom

Elve­pro­me­naden Spre­eufer med Niko­lai­viertel helt i bakgrunnen – båtturen startet ved Berliner Dom

Bodemuseum på Museumsinsel, Berlin

Bode­mu­seum på Muse­ums­insel med fjern­syns­tårnet i bakgrunnen

Berlin

Vær nøye med hvor du reiser deg opp, når du er på båttur i Berlin

Da turen var ferdig, kunne jeg rusle bort til Alte Natio­nal­ga­lerie og ta fatt på utstil­lin­gene i museets ærver­dige bygning. Også her hadde jeg gratis adgang med Berlin WelcomeCard. Museets samlinger omfatter skulp­turer og male­rier fra 1800-tallet av i hovedsak tyske kunst­nere. I.C. Dahl var en del av Düssel­dorf­skolen, så også han var repre­sen­tert her i dette fine museet. Spesielt sterkt inntrykk gjorde salen med Caspar David Frie­drichs male­rier.

Alte Nationalgalerie Berlin

Alte Natio­nal­ga­lerie hvor du kan se flotte samlinger, med verk av blant andre Caspar David Frie­drich

«Klos­teret i eike­skogen» av Caspar David Frie­drich – malt år 1808–1810

En kvinne hadde stilt seg opp rett foran «Munken ved havet» og ble stående der full­stendig berg­tatt i nesten en halv time. Hun ble litt brydd da hun oppdaget at det hadde dannet seg en liten kø av smilende mennesker, som også ønsket å se dette kjente male­riet. Jeg tør påstå at salen med Frie­drichs male­rier er verd et besøk alene.

Altes Museum, Museumsinsel, Berlin

Altes Museum på Muse­ums­insel er oppført på Unescos liste over Verdens­arven

Neues museum, Museumsinsel, Berlin

Fra samlin­gene i Nueues Museum – Schlie­manns gull­skatter fra Troia

Herfra ruslet jeg over til Altes Museum, som inne­holder unike samlinger fra antik­kens Egypt, Hellas, Etruria og Romer­riket – med et omfang og en kvalitet som savner side­stykke, selv i verdens­sam­men­heng. Ikke rart at Muse­ums­insel med sine samlinger er oppført på Unescos liste over Verdens­arven. Etter dette gikk turen til nabo­bygget Neues Museum, som omfatter arkeo­lo­giske samlinger fra Tysk­lands forhis­to­riske tid, samt romertid, tidlig middel­alder og senere middel­alder, i tillegg til gjen­stander for andre kulturer som ikke fikk plass i Altes Museum. Etter å ha vandret rundt i disse prakt­fulle museene i 6–7 timer var jeg ikke bare sliten i beina – jeg var mildt sagt omtumlet i hodet også. Jeg ruslet tilbake mot T‑banestasjonen Frie­drich­strasse og slo meg ned på en restau­rant langs jern­bane­linjen og tok meg en øl i varmen sammen med en mengde tørste berli­nere, og tittet på det yrende gate­livet.

Parlamentsbygningen i Berlin

Parla­ments­byg­ningen i Berlin sett fra elven Spree

Beach Berlin

Rett nedenfor Parla­ments­bygget finner du Berlins Beach

To over­nat­tinger i Berlin er dess­verre alt for lite til å lære denne byen å kjenne. Man trenger minst én hel dag til de viktigste museene, og et par dager for å komme seg rundt og få inntrykk av (noen av) de forskjel­lige byde­lene i denne stor­byen. Det jeg har opplevd her, har gitt mersmak. Gleder meg til å komme tilbake til denne åpne, livlige og hygge­lige hoved­staden.

Du kan lese mer om Berlin her!