Dag 7 – Hamburg

Nesten morgen i Berlin var det tidlig opp klokken 7 for å pakke opp jernet, spise frokost og komme meg videre. Jeg hadde en avtale med turist­kon­toret klokken 12.30 i Hamburg, og regnet med at det skulle gå greit. Full speed og en liten kaffe­pause med Bockwürst og bensin­fyl­ling. Der kom en tysker bortom og fortalte at han var på vei til Ålesund, etter at han hadde sett det norske flagget på oppak­ningen min. Så videre mot Hamburg på motor­veien, med marsj­fart på 130–140 km i timen. Noen kilo­meter utenfor sentrum er det kø. Jeg kommer meg forbi mye av trafikken, men blir forsinket. Hotellet Raddison Blu er et høybygg av dimen­sjoner, og lett å orien­tere seg etter, når jeg først kommer over Elbe­brücke, broen over elven Elbe. Noen hygge­lige karer ved kunde­mot­taket på hotellet sørger for at jeg får låst sykkelen inn på hotel­lets mate­riale-lager. Heisen opp i 15. etasje, hvor en stilig liten design-suite venter meg. Er forsinket, og tar en liten katte­vask før jeg kler meg i sivil, kaster meg i en drosje, som bringer meg til restau­ranten Parla­ment, som ligger i Hamburgs even­tyrlig flotte rådhus i nyre­nes­sanse­stil. Her venter to blide jenter på meg – og en tredje som skulle lede byvand­ringen dukket opp etter at lunsjen var fortært.

Radisson Blu Hamburg

Utsikten fra 15. etasje i Hamburgs Radisson Blu Hotel er formidabel

Rathaus Hamburg

Hamburgs stor­slåtte rådhus – Rathaus – ble oppført i nyre­nes­sanse­stil etter stor­brannen i år 1842

Første del av omvis­ningen handlet om rådhuset, som ble bygget etter den kata­stro­fale bybrannen i år 1842, som la store deler av byen øde. Senere ble byen bombet sønder og sammen under den andre verdens­krigen, så det er bare en hånd­full hus i Hamburg som er eldre enn 100 år. Fra Rådhuset ruslet vi ned mot restene av Niko­lai­kirche, hvor det er instal­lert heis i det nygo­tiske tårnet – denne kirken, som ser svært gammel ut, er også bygd etter bybrannen i 1842. Herfra ruslet vi videre ned mot det som er igjen av gamle­byen, i Deich­strasse. Vi kunne nå virkelig se forskjellen på flo og fjære. Deler av det eldste havne­bas­senget var prak­tisk talt tørrlagt.

Deichstrasse, hamburg

Deich­strasse er en gate­stump med 17–1800-tallsbebyggelse

Deichstrasse, Hamburg

Deich­strasse sett fra sjøsiden, ved fjære og lavvann – flyte­bryg­gene ligger på grunn

Deich­strasse er en husrekke som vender ut mot kana­lene, hvor det i dag er uteser­ve­ringer på små flyte­brygger. Disse ligger på grunn nå. Deich­strasses eldre hus er i dag uten unntak serve­rings­steder, noen av dem enkle og rime­lige, andre åpen­bart for finere klien­tell med mer penger. Husene her er fra 1600- og 1700-tallet. En av restau­ran­tene her heter «Hvor stor­brannen startet». Dette kvar­talet er svært popu­lært og hyggelig meget hyggelig. Deich­strasse ligger på utsiden av den brede trafik­kerte Willy Brandt Strasse, som følger havnen utover, cirka 7–8 minut­ters gange fra Rådhus­plassen, Rathausplatz.

Deichstrasse, Hamburg

Smale smug leder fra Deich­strasse til kanalen

Deichstrasse Hamburg

Trive­lige Deich­strasse har noen av Hamburgs eldste hus

Fra trive­lige Deich­strasse vandret vi utover mot Speicher­stadt – den enorme samlingen med sammen­hen­gende lager­bygg, som sto ferdig i år 1888. Ingen skal ta fra tyskernes deres grun­dighet. Her er det bygget i tegl­stein, med kanaler mellom hver husrekke – brannen i 1842 skulle ikke gjenta seg. Speicher­stadt er på Unescos liste over Verdens­arven og et impo­ne­rende anlegg – faktisk verdens største i sitt slag. Her oppbe­vares import­varer fra over­sjø­iske markeder som kaffe, te, kokos, krydder, compu­tere – samt verdens største lager av orien­talske tepper.

Speicherstadt Hamburg, Unescos liste over Verdensarven

Speicher­stad er verdens største lager­om­råde i sitt slag – oppført på Unescos liste over Verdensarven

Speicherstadt Hamburg

Mara Burmeister og Julia Höffer bød på byvand­ring – her i Speicherstadt

Hefra ruslet vi videre til Hafen City, som ligger på utsiden av Speicher­stadt. Her er det langs de gamle kaiene anlagt en rekke moderne bygninger med boliger, tegnet av forskjel­lige arki­tekter. Under­teg­nede har aldri vært spesielt glad i moderne arki­tektur, men her fungerte det – moderne småblokker frem­skutt ut over havne­bas­sen­gene eller kana­lene utgjorde et spen­nende mang­fold i en helt nyopp­ført bydel. I følge vår utmer­kede guide Mara Burmeister var også mye gjort for å sikre mang­fold blant beboerne. Denne bydelen hadde også bygd egen skole for barna som bor her. Hafen City vil øke bolig­area­lene i Hamburg med 40 %.

Hafen City Hamburg

Hafen City er Hamburgs nye stolthet – ikke uten grunn

Elbphilharmonie, Hafen City, Hamburg

Foto tatt i motsatt retning – ytterst i Hafen City reiser Elbp­hi­lar­monie seg

Ytterst i bydelen, ut mot elve­løpet, reiser det seg et bygg som mildt talt kan kalle seg spek­ta­ku­lært – Elbp­hil­har­monie – Hamburg nye konserthus. Denne bygningen er i ferd med å bli ferdig­stilt utvendig, og inntrykket er ganske spesielt – ordet kolos­salt er kanskje det første som faller en inn. Men mer enn det – bygnin­gens nedre del er en rektan­gulær kloss. Denne avsluttes med en inntrukket over­gang til over­bygget, som består av 2‑tonns moduler i bøyd glass, satt sammen slik at samt­lige reflek­terer lyset forskjellig. Bygnin­gens øvre del er formet som bølge­topper, og skaper et inntrykk nesten av å stå som et skin­nende isfjell, ytterst i den gamle havnen ut mot elven. Elbp­hil­har­monie kommer til å bli et av Europas mest stor­slåtte bygg – det kan du alle­rede se!

Elbphilharmonie Hamburg

Den øvre delen av Elbp­hil­har­monie består av glass-moduler på 2 tonn, som settes sammen

Elbphilarmonie Hamburg

Bygningen som reiser seg her ytterst mot elven Elbe blir mildt sagt spektakulær

Jeg fikk lov til å komme inn i prosjekt­av­de­lingen, hvor en modell av Elbp­hil­har­monie står utstilt, inklu­sive inte­ri­ø­rene. Jeg klatret opp en trapp og stakk hodet inn i modellen, og så meg rundt 360 grader. Her var det minia­tyr­mo­deller av hver eneste publi­kummer og artist, spredt rundt i det model­lerte inte­ri­øret, med flere bølgende avsatser opp mot lyst­rakten som kroner konsert­salen. Én mann hadde jobbet et helt år med modellen til Elbp­hil­har­monie. Tøft.
Her forlot byguiden meg, og jeg ruslet videre alene. Jeg hadde planer om en sight­see­ingtur med båt, og jeg ville se Hamburgs båttra­fikk-knute­punkt Land­ungs­brücke. Jeg gikk ut til Unilever-bygningen, et kjent arki­tek­to­nisk lande­merke i Hamburg, og videre langs Hafen City utovet mot Land­ungs­brücke, der sight­see­ing­båten lå.

Hafen City, Elbphilharmonie, Hamburg

Elbp­hil­har­monie ligger ytterst i den livlige Hafen City

Hafen City Hamburg

Langs kana­lene i Hafen City finner du flere serveringssteder

Langs kana­lene ligger det kafeer og restau­ranter, riktig idyl­lisk alt sammen. Jeg passerte kloss inntil Elbp­hi­lar­monie, gjennom ytterste del av Speicher­stadt og videre utover – Land­ungs­brücke er mer enn 100 år gammel, en brygge som flyter på pontonger, og som dermed følger tide­vannet. Land­ungs­brücke er Hamburgs brygge for båtpas­sa­sjerer til og fra øyene utenfor, både danske og tyske. Her går t‑banen eller U‑bahn, i broer innenfor, slik at man enkelt kan komme seg hvor man vil i Hamburg på få minutter. En rekke kafeer, restau­ranter og restau­rant­båter gjør Land­ungs­brücke til et popu­lært møte­sted for både fast­bo­ende og turister.

Hamburg Hafen

En båttur i Hamburgs enorme havne­om­råde anbefales

Hamburgs havn

Mye rart å se når du nærmer deg Hamburgs havne-knute­punkt Landungsbrücke

Båtturen tok en time og ga et flott inntrykk av Hamburgs havne­om­råder. Vi tøffet inn i Speicher­stadt og Hafen City, før vi satte kursen utover i den enorme contai­ner­havnen – enorm er bare fornavnet. Her ute fikk vi et inntrykk av hva havet, sjøfarten og havnen må bety for byen. Vi la oss også tett inntil et stort kine­sisk contai­ner­skip, som ble lastet. 7 gigan­tiske kraner matet konti­nu­erlig skipet med contai­nere – du kan lure på om logis­tikken her var i orden! Kame­raet mitt gikk dess­verre tom for strøm her.

Speicherstadt

Sight­see­ing­båten tar oss med innom det enorme havne­la­geret Speicherstadt

Hamburgs kanaler, Binnenalster

Hamburgs kanal­system går helt inn til Rådhus­plassen og innsjøen Binnenalster

Jeg begynte nå å få liten tid, ettersom jeg ville hjem til hotellet for å dusje og skifte, før jeg skulle til Kramer Amts­stuben for å spise middag. Kramer Amts­stuben er et lite idyl­lisk kvartal fra 1660-tallet, som over­levde både bybrannen i år 1842 og Den andre Verdens­krigen. Skjønt kvartal og kvartal – Krameramt viste seg å være en liten klynge bygninger innenfor en bindings­verks­fa­sade, riktig trivelig med uteser­ve­ring innerst i smuget i bakgården. Her sto ikke et bord rett, men maten var god og omgi­vel­sene til å bli i godt humør av.

Kramer Amtsstuben Hamburg

Innerst i smuget i Kramer Amts­stuben er det en restaurant

Deichstrasse, Hamburg

Fra en av Deich­strasses penere etab­lis­se­menter, Schönes Leben

Etterpå ruslet jeg ned til Deich­strasse og slappet av med en øl uten­dørs. Jeg besøkte også kneipa Zum Bran­dan­fang, hvor stor­brannen brøt ut den 5. mai i år 1842. I lofte­ta­sjen var det lagret mengder av brennevin, som ikke akkurat bremset flam­mene. To tredje­deler av Hamburg ble total­skadet i denne kata­strofen. Bombe­rai­dene under Den andre verdens­krigen hjalp ikke akkurat i beva­rings­øyemed, de heller. Rart at Deich­strasse i det hele tatt eksisterer.

Les mer om Hamburg her!

Alsterarkaden, Hamburg

Alste­rar­kaden ved Rådhus­plassen er et av Hamburg mest kjente landemerker

Börsenbrücke, Hamburg

Fra den trive­lige gaten Börsen­brücke, som befinner seg rett ved Rådhusplassen

Dag 8 – Lübeck

Da jeg hadde hentet ut sykkelen av hotel­lets lager, pakket jeg på og kjørte innom det alter­na­tive kvar­talet, Schan­zen­viertel i Hamburg, en litt småsliten bydel, der man blant annet dyrket planter i felles­par­seller i parken. Det var et litt Køben­havnsk Chris­tiana-preg over det hele.

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

En hånd­full grunner til at Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

Exit Hamburg og ut på motor­veien nord­over, mot Lübeck. Fredags­ut­fart og kø alle­rede midt på dagen. Pinse­ut­farten hadde begynt, og jeg kjørte mellom rekker av biler prak­tisk talt helt til avkjø­ringen til Lübeck. Her fulgte jeg skil­tene til Altstadt, og kjørte uten å legge merke til det forbi hotellet mitt, som ligger et stein­kast fra den opprin­ne­lige byporten Holstentor fra 1400-tallet. Jeg kjørte rundt hele gamle­byen og deretter gjennom den, før jeg stoppet ved Turist­kon­toret for å spørre etter veien. De pekte rett over gaten på ParkInn Hotel Lübeck, hvor jeg skulle bo. Vi måtte le, både damen bak disken og jeg. Jeg instal­lerte meg, parkerte sykkelen i kjel­leren under nabo- og søster­ho­tellet Radisson Blu, skiftet til sivil og ventet på guiden resepsjonen.

Holstentor, Lübeck, Hanseatby, Hansestadt, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tyskland

Byvand­ringen startet ved den flotte byporten Holstentor fra 1400-tallet – et stein­kast fra hotellet, bak til høyre

Hansestadt Lübeck, Schleswig-Holstein, Hansaforbundet, Unesco Verdensarv, Altstadt, Historisk, Middelalder, Markt, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tyskland, Tyskland

Fra Holstentor gikk vi over elven Trave til An der Ober­trave, opprin­nelig et kaian­legg fra middelalderen

Sammen innledet vi byvand­ringen via Holstentor, Hilde Kristin Meisel og jeg. Hun er norsk og har bodd her i mer enn 30 år, og har meste­parten av tiden jobbet som frilans byguide, som kan kontaktes på hildekristinmeisel@freenet.de for en betalt omvis­ning. Hun viste seg å være meget kunn­skapsrik, og ledet meg til høyre bort­over kaien An der Ober­trave, hvor det i dag er flere uten­dørs serve­rings­steder. Vi rundet hjørnet opp Grosse Peters­grube, en bratt liten brosteins­gate med gavlhus så det monnet. Til høyre litt opp i gaten ligger Musikh­och­schule med sin klas­si­sis­tiske fasade, mens inte­ri­ø­rene fra tidli­gere århundrer er tilnærmet origi­nale. Dette er et opprin­nelig Bürger­haus – borgerhus. Disse husene var gjerne bebodd av kjøp­menn og deres familer. I første etasje hadde man kontorer, og her drev man forret­ninger, import og eksport av varer via hansea­tenes rute­nett, som blant annet omfattet Bergen i nord, Riga i øst og Brügge i vest, bare for å nevne noen. I andre etasje bodde kjøp­manns­fa­mi­lien, og i etasjene over hadde man lager. Dette huset ble brukt under filmingen av TV-serien om «Budden­brooks» etter romanen av Thomas Mann.

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

På motsatt side av elven ligger Speichers, lagerhus fra middelalderen

An de Obertrave Lübeck, Altstadt, Unescos liste over Verdensarven

En meget vakker og svært gammel husrekke langs kaien An der Obertrave

Grosse Petersgrube, Lübeck, Altstadt, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tyskland

Grosse Peters­grube leder opp til St Peter Kirche – Musikk­høy­skolen i det midt­erste gavlhuset til høyre

Musikhochschule, Bürgerhaus, Lübeck

Musikh­och­schule fra innsiden – slik så opprin­nelig et kjøp­mannshus ut innvendig

Videre oppover mot St. Petri Kirche passerte vi flere flotte gotiske fasader. St Petri har heis, slik at det er mulig å komme helt opp i tårnet. Her oppe var utsikten feno­menal, og det var bare å knipse løs. Fra dette perspek­tivet kan man tydelig se hvor lange gavlhu­sene fra middel­al­deren er bak de smale og høye fasa­dene. Lübecks gamleby er oppført på Unescos liste over Verdens­arven, og her ovenfra var det lett å se hvorfor. Jeg må likevel innrømme at jeg stusset over det domi­ne­rende kjøpe­senter ved rådhus­plassen – her er det tydelig at noen har hatt hast­verk. Likevel, Lübeck er en fryd for øyet. I St Peters Kirche ble prak­tisk talt alle fres­kene fjernet under reformasjonen.

St Petri Kirche, Lübeck, Grosse Petri Grube, Unesco

Utsikten fra St Petris tårn er stor­artet – husrekken er fra Grosse Petrigrube

St Marien Kirche, Lübeck, Unesco

St. Marien Kirche og et nytt kjøpe­senter – det beste dagens arki­tekter makter – HJELP!

Rathaus, rådhuset, Lübeck, middelalder, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tysklandd

Rådhus­plassen i Lübeck, med rådhuset i renes­sanse- og gotisk stil

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

Gemmel og vakker bebyg­gelse i det histo­riske Lübeck, så langt øyet rekker

Da vi kom ned fra tårnet var Rathaus­platz neste stopp. Rådhuset i Lübeck ble påbe­gynt på 1200-tallet, ferdig­stilt i år 1308 typisk nord­tysk Back­steins­gotik – murste­isngo­tikk, og tilført en hollandsk renes­sanse­fa­sade i årene 1570–72, På rådhu­sets utside mot gaten Breite Strasse, ble det i år 1594 oppført en nydelig trapp i renes­sanse­stil, sammen med et used­vanlig vakkert deko­rert karna­pp­vindu. Hilde Kristin sørget for at vi fikk adgang til rådhu­sets indre gemakker, inklu­sive retts­salen, rådsalen og danse­salen. Rådhuset var under Hanseat-tiden en meget viktig institusjon.

Rathaus, rådhuset, Lübeck, Altstadt, Unescos liste over Verdensarven

Skjerm­fa­saden til rådhuset fra 1200-tallet har ingen annen funk­sjon enn å være stilig

Rådhuset, hollandsk renessanse, Lübeck, Unescos liste over Verdensarven

Rådhuset fikk i siste halvdel av 1500-tallet en sand­steins­fa­sade i hollandsk renessansestil

Lübeck var moder­byen til Hansa­for­bundet, som ble etab­lert rundt år 1250, hvor byene Wismar og Stral­sund langs Øster­sjøen nesten umid­del­bart ble medlemmer. Rådhuset i Lübeck skulle kommu­ni­sere makt og rikdom – noe det også gjorde. Stral­sund bygde snart et liknende rådhus – også dette med de domi­ne­rende blind­fa­sa­dene med tårn og byvåpen. Å få lov til å besøke Lübecks rådhus var en flott opple­velse, som jeg ikke glemmer med det første. Her satt historie i veggene. Etter at vi hadde vært her, besøkte vi St Marien-Kirche, som ligger rett ved siden av Rådhuset. Denne vakre gotiske kirken, som ble oppført i peri­oden år 1250 til 1350 inne­holder flotte malte deko­ra­sjoner fra middel­al­deren, som er bevart. En av klok­kene falt ned under bombingen under Den andre Verdens­krigen, og den er blitt liggende, til minne. St Marien-Kirche bidrar med sine to tårn til Lübecks kjente byprofil med i alt 7 kirkespir.

Renessansetrappen til rådhuset i Breite Strasse, Lübeck, Unesco

Renes­sanse­trappen til rådhuset i Breite Strasse ble oppført i år 1594

Rathaus, rådhuset, Lübeck, unesco

Den gotiske delen av rådhuset inne­holder vakre interiører

Fra St. Marien-Kirche gikk vi videre ned Breite Strasse i retning av Schif­ferge­sell­schaft, et hus fra år 1535, som i dag huser en bedre restau­rant. Inte­ri­ø­rene her er bare ikke til å tro – opprin­nelig maling og dekor er intakt, og så gjen­nom­ført som det er mulig. Her kunne det være temmelig fullt og hektisk, men vi var tidlig ute og fikk nyte maten i fred. Lammecarré med et glass rødvin gjorde susen. Byturen med guide var egentlig over etter måltidet, men Hilde Kristin ville vise meg mer av gamle Lübeck og span­derte en time av fritiden sin på det. Takk for det!

Schiffergesellschaft, Lübeck, Unesco

Huset Schif­ferge­sell­schaft fra år 1535 inne­holder i dag en flott restaurant

Schiffergesellschaft, Lübeck, Unesco

Restau­ranten Schif­ferge­sell­schat holder til i huset av samme navn fra år 1535, hvor byens skip­pere hadde møtelokaler

Nå gikk turen videre ned Fisch­er­grube, hvor fiskerne bodde. Her er husene mindre og mange av dem har ikke gavl, ettersom de ligger med lang­siden mot gaten. Her fikk jeg oppleve noe jeg ikke visste om Lübeck – på grunn av plass­mangel bygde mange eiere av de finere gavlhu­sene – Bürger­häuser – ekstra småhus i hagen, som de leide ut. I dag er det mange små kvar­taler med slike gamle småhus i hagene – og adgangen hit er via smale ganger – nærmest hull i veggen. Bakenfor finnes det små tun med ytterst trive­lige og attrak­tive småhus. Disse pusses opp etter strenge regler, og vi kunne bare se ett eneste som så langt ikke var renovert.

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

I gaten Fisch­er­grube hvor fiskerne holdt til, finnes det enklere hus uten fasade mot gaten

Fischergrube, Lübeck, Unesco

En bakgård i Fisher­grube røper at her er lite skjedd de siste århund­rene, bort­sett fra innkjøp av ny MC

Bakgård, Lübeck, Altstadt, middelalder

En av bakgår­dene som åpen­barer seg hvis du tør å entre «hølet i veggen»,.

Lübeck, Altstadt, middelalder, Gang, Unesco

Et «høl i veggen», som gir adgang til de kose­lige bakgår­dene innenfor

Nå nærmet vi oss slutten på byrunden, og vi ruslet mot Holstentor langs kaiene An der Unter­trave. Her ligger flere av byens gamle seil­båter, som restau­reres og holdes i både stand og drift. På et tids­punkt sier Hilde Kristin at «der oppe i Alfstrasse ligger et av Lübecks livligste mikro­bryg­ge­rier», før vi avsluttet og jeg takker for den infor­ma­tive omvis­ningen i gamle Lübeck.

Lübeck, Altstadt, Unesco, Trave

Flere vete­ran­båter holder til ved Altstadts kaier langs elven Trave

Jeg rusler tilbake til Alfstrasse og mikro­bryg­ge­riet Brauberger,http://www.brauberger.de/Etter en øl kan jeg uten videre fastslå at bryg­ger­mes­teren kan sine saker. Han står for øvrig bak disken, og kan fortelle at han kjøpte bryg­ge­riet for noe år siden, og at han har jobbet med utvik­ling av stedet siden. Du kommer inn i første etasje hvor baren og bryg­ger­kje­lene står, mens det er matser­ve­ring i andre etasje og på galle­riet i tredje. Det er også en mindre avde­ling i friluft. I kjel­leren fra romansk tid – det vil si 1100–1200-tallet, er det innredet spar­tansk, slik at middel­alder-murene og hvel­vene kommer til sin rett. En sever­dighet i seg selv. Ølet hos Brau­berg er halv­mørkt med en fyldig bayer-karakter, slik voksne folk vet å sette pris på. I Tysk­land heller man ikke glasset fullt på skrå, slik man gjør i Norge, for å servere det så kjapt som mulig. Her tar man den tiden man trenger for å lage en øl, med en solid, fast skum­topp. I lokalet ved baren er det utstilt forskjel­lige ølflasker, esker og kasser, samt krus og annet øl-tilbehør. Inne­ha­veren forteller at han har en stor samling med øl-rela­terte saker, og at han bare har plass til litt av samlingen her. Etter et par timer her, er det tid for å gå til sengs. Skal være i Kiel i morgen klokken 12.00, og selv om det er kort vei, kun 90 kilo­meter, så vet jeg av erfa­ring at mye kan skje som fører til forsinkelser.

Dag 9–10 Lübeck – Oslo

Fra Lübeck er det ren planke­kjø­ring, botsett fra at skil­ting med navnet Kiel opphører. Jeg blir usikker og snur. Svinger innom en bensin­sta­sjon og fyller like godt opp tanken, når jeg spør etter veien. Får beskjed om at jeg var på rett vei, og at jeg skal følge skil­tene mot Bad Sege­berg i første omgang, til jeg kommer ut på motor­veien. Herfra går alt som smurt. Jeg sjekker inn på Color Lines flotte cruse­skip Color Magic, og blir stående sammen med en flokk tyskere og neder­len­dere, som skal på tur til Vestlandet.

Color Line, Kiel, motorsykler

Ducth and german motor­cycle people go Norway. I go home.

Vært er nydelig, har ikke hatt en dråpe regn på hele turen. Kommer i prat med tre hygge­lige trøn­dere i pub’en, som også kjører Harley. De kom på båten i siste liten, og ble parkert et annet sted enn oss andre. Turen forløper normalt, med livlig kveldsliv om god atmo­sfære. Triller i land i Oslo i finvær, og er hjemme en halv time senere.

Les mer om Lübeck her!