Dag 7 – Hamburg

Nesten morgen i Berlin var det tidlig opp klokken 7 for å pakke opp jernet, spise frokost og komme meg videre. Jeg hadde en avtale med turist­kon­toret klokken 12.30 i Hamburg, og regnet med at det skulle gå greit. Full speed og en liten kaffe­pause med Bockwürst og bensin­fyl­ling. Der kom en tysker bortom og fortalte at han var på vei til Ålesund, etter at han hadde sett det norske flagget på oppak­ningen min. Så videre mot Hamburg på motor­veien, med marsj­fart på 130–140 km i timen. Noen kilo­meter utenfor sentrum er det kø. Jeg kommer meg forbi mye av trafikken, men blir forsinket. Hotellet Raddison Blu er et høybygg av dimen­sjoner, og lett å orien­tere seg etter, når jeg først kommer over Elbe­brücke, broen over elven Elbe. Noen hygge­lige karer ved kunde­mot­taket på hotellet sørger for at jeg får låst sykkelen inn på hotel­lets mate­riale-lager. Heisen opp i 15. etasje, hvor en stilig liten design-suite venter meg. Er forsinket, og tar en liten katte­vask før jeg kler meg i sivil, kaster meg i en drosje, som bringer meg til restau­ranten Parla­ment, som ligger i Hamburgs even­tyrlig flotte rådhus i nyre­nes­sanse­stil. Her venter to blide jenter på meg – og en tredje som skulle lede byvand­ringen dukket opp etter at lunsjen var fortært.

Radisson Blu Hamburg

Utsikten fra 15. etasje i Hamburgs Radisson Blu Hotel er formi­dabel

Rathaus Hamburg

Hamburgs stor­slåtte rådhus – Rathaus – ble oppført i nyre­nes­sanse­stil etter stor­brannen i år 1842

Første del av omvis­ningen handlet om rådhuset, som ble bygget etter den kata­stro­fale bybrannen i år 1842, som la store deler av byen øde. Senere ble byen bombet sønder og sammen under den andre verdens­krigen, så det er bare en hånd­full hus i Hamburg som er eldre enn 100 år. Fra Rådhuset ruslet vi ned mot restene av Niko­lai­kirche, hvor det er instal­lert heis i det nygo­tiske tårnet – denne kirken, som ser svært gammel ut, er også bygd etter bybrannen i 1842. Herfra ruslet vi videre ned mot det som er igjen av gamle­byen, i Deich­strasse. Vi kunne nå virkelig se forskjellen på flo og fjære. Deler av det eldste havne­bas­senget var prak­tisk talt tørr­lagt.

Deichstrasse, hamburg

Deich­strasse er en gate­stump med 17–1800-tallsbebyggelse

Deichstrasse, Hamburg

Deich­strasse sett fra sjøsiden, ved fjære og lavvann – flyte­bryg­gene ligger på grunn

Deich­strasse er en husrekke som vender ut mot kana­lene, hvor det i dag er uteser­ve­ringer på små flyte­brygger. Disse ligger på grunn nå. Deich­strasses eldre hus er i dag uten unntak serve­rings­steder, noen av dem enkle og rime­lige, andre åpen­bart for finere klien­tell med mer penger. Husene her er fra 1600- og 1700-tallet. En av restau­ran­tene her heter «Hvor stor­brannen startet». Dette kvar­talet er svært popu­lært og hyggelig meget hyggelig. Deich­strasse ligger på utsiden av den brede trafik­kerte Willy Brandt Strasse, som følger havnen utover, cirka 7–8 minut­ters gange fra Rådhus­plassen, Rathaus­platz.

Deichstrasse, Hamburg

Smale smug leder fra Deich­strasse til kanalen

Deichstrasse Hamburg

Trive­lige Deich­strasse har noen av Hamburgs eldste hus

Fra trive­lige Deich­strasse vandret vi utover mot Speicher­stadt – den enorme samlingen med sammen­hen­gende lager­bygg, som sto ferdig i år 1888. Ingen skal ta fra tyskernes deres grun­dighet. Her er det bygget i tegl­stein, med kanaler mellom hver husrekke – brannen i 1842 skulle ikke gjenta seg. Speicher­stadt er på Unescos liste over Verdens­arven og et impo­ne­rende anlegg – faktisk verdens største i sitt slag. Her oppbe­vares import­varer fra over­sjø­iske markeder som kaffe, te, kokos, krydder, compu­tere – samt verdens største lager av orien­talske tepper.

Speicherstadt Hamburg, Unescos liste over Verdensarven

Speicher­stad er verdens største lager­om­råde i sitt slag – oppført på Unescos liste over Verdens­arven

Speicherstadt Hamburg

Mara Burmeister og Julia Höffer bød på byvand­ring – her i Speicher­stadt

Hefra ruslet vi videre til Hafen City, som ligger på utsiden av Speicher­stadt. Her er det langs de gamle kaiene anlagt en rekke moderne bygninger med boliger, tegnet av forskjel­lige arki­tekter. Under­teg­nede har aldri vært spesielt glad i moderne arki­tektur, men her fungerte det – moderne småblokker frem­skutt ut over havne­bas­sen­gene eller kana­lene utgjorde et spen­nende mang­fold i en helt nyopp­ført bydel. I følge vår utmer­kede guide Mara Burmeister var også mye gjort for å sikre mang­fold blant beboerne. Denne bydelen hadde også bygd egen skole for barna som bor her. Hafen City vil øke bolig­area­lene i Hamburg med 40 %.

Hafen City Hamburg

Hafen City er Hamburgs nye stolthet – ikke uten grunn

Elbphilharmonie, Hafen City, Hamburg

Foto tatt i motsatt retning – ytterst i Hafen City reiser Elbp­hi­lar­monie seg

Ytterst i bydelen, ut mot elve­løpet, reiser det seg et bygg som mildt talt kan kalle seg spek­ta­ku­lært – Elbp­hil­har­monie – Hamburg nye konserthus. Denne bygningen er i ferd med å bli ferdig­stilt utvendig, og inntrykket er ganske spesielt – ordet kolos­salt er kanskje det første som faller en inn. Men mer enn det – bygnin­gens nedre del er en rektan­gulær kloss. Denne avsluttes med en inntrukket over­gang til over­bygget, som består av 2‑tonns moduler i bøyd glass, satt sammen slik at samt­lige reflek­terer lyset forskjellig. Bygnin­gens øvre del er formet som bølge­topper, og skaper et inntrykk nesten av å stå som et skin­nende isfjell, ytterst i den gamle havnen ut mot elven. Elbp­hil­har­monie kommer til å bli et av Europas mest stor­slåtte bygg – det kan du alle­rede se!

Elbphilharmonie Hamburg

Den øvre delen av Elbp­hil­har­monie består av glass-moduler på 2 tonn, som settes sammen

Elbphilarmonie Hamburg

Bygningen som reiser seg her ytterst mot elven Elbe blir mildt sagt spek­ta­kulær

Jeg fikk lov til å komme inn i prosjekt­av­de­lingen, hvor en modell av Elbp­hil­har­monie står utstilt, inklu­sive inte­ri­ø­rene. Jeg klatret opp en trapp og stakk hodet inn i modellen, og så meg rundt 360 grader. Her var det minia­tyr­mo­deller av hver eneste publi­kummer og artist, spredt rundt i det model­lerte inte­ri­øret, med flere bølgende avsatser opp mot lyst­rakten som kroner konsert­salen. Én mann hadde jobbet et helt år med modellen til Elbp­hil­har­monie. Tøft.
Her forlot byguiden meg, og jeg ruslet videre alene. Jeg hadde planer om en sight­see­ingtur med båt, og jeg ville se Hamburgs båttra­fikk-knute­punkt Land­ungs­brücke. Jeg gikk ut til Unilever-bygningen, et kjent arki­tek­to­nisk lande­merke i Hamburg, og videre langs Hafen City utovet mot Land­ungs­brücke, der sight­see­ing­båten lå.

Hafen City, Elbphilharmonie, Hamburg

Elbp­hil­har­monie ligger ytterst i den livlige Hafen City

Hafen City Hamburg

Langs kana­lene i Hafen City finner du flere serve­rings­steder

Langs kana­lene ligger det kafeer og restau­ranter, riktig idyl­lisk alt sammen. Jeg passerte kloss inntil Elbp­hi­lar­monie, gjennom ytterste del av Speicher­stadt og videre utover – Land­ungs­brücke er mer enn 100 år gammel, en brygge som flyter på pontonger, og som dermed følger tide­vannet. Land­ungs­brücke er Hamburgs brygge for båtpas­sa­sjerer til og fra øyene utenfor, både danske og tyske. Her går t‑banen eller U‑bahn, i broer innenfor, slik at man enkelt kan komme seg hvor man vil i Hamburg på få minutter. En rekke kafeer, restau­ranter og restau­rant­båter gjør Land­ungs­brücke til et popu­lært møte­sted for både fast­bo­ende og turister.

Hamburg Hafen

En båttur i Hamburgs enorme havne­om­råde anbe­fales

Hamburgs havn

Mye rart å se når du nærmer deg Hamburgs havne-knute­punkt Land­ungs­brücke

Båtturen tok en time og ga et flott inntrykk av Hamburgs havne­om­råder. Vi tøffet inn i Speicher­stadt og Hafen City, før vi satte kursen utover i den enorme contai­ner­havnen – enorm er bare fornavnet. Her ute fikk vi et inntrykk av hva havet, sjøfarten og havnen må bety for byen. Vi la oss også tett inntil et stort kine­sisk contai­ner­skip, som ble lastet. 7 gigan­tiske kraner matet konti­nu­erlig skipet med contai­nere – du kan lure på om logis­tikken her var i orden! Kame­raet mitt gikk dess­verre tom for strøm her.

Speicherstadt

Sight­see­ing­båten tar oss med innom det enorme havne­la­geret Speicher­stadt

Hamburgs kanaler, Binnenalster

Hamburgs kanal­system går helt inn til Rådhus­plassen og innsjøen Binne­nal­ster

Jeg begynte nå å få liten tid, ettersom jeg ville hjem til hotellet for å dusje og skifte, før jeg skulle til Kramer Amts­stuben for å spise middag. Kramer Amts­stuben er et lite idyl­lisk kvartal fra 1660-tallet, som over­levde både bybrannen i år 1842 og Den andre Verdens­krigen. Skjønt kvartal og kvartal – Krameramt viste seg å være en liten klynge bygninger innenfor en bindings­verks­fa­sade, riktig trivelig med uteser­ve­ring innerst i smuget i bakgården. Her sto ikke et bord rett, men maten var god og omgi­vel­sene til å bli i godt humør av.

Kramer Amtsstuben Hamburg

Innerst i smuget i Kramer Amts­stuben er det en restau­rant

Deichstrasse, Hamburg

Fra en av Deich­strasses penere etab­lis­se­menter, Schönes Leben

Etterpå ruslet jeg ned til Deich­strasse og slappet av med en øl uten­dørs. Jeg besøkte også kneipa Zum Bran­dan­fang, hvor stor­brannen brøt ut den 5. mai i år 1842. I lofte­ta­sjen var det lagret mengder av brennevin, som ikke akkurat bremset flam­mene. To tredje­deler av Hamburg ble total­skadet i denne kata­strofen. Bombe­rai­dene under Den andre verdens­krigen hjalp ikke akkurat i beva­rings­øyemed, de heller. Rart at Deich­strasse i det hele tatt eksis­terer.

Les mer om Hamburg her!

Alsterarkaden, Hamburg

Alste­rar­kaden ved Rådhus­plassen er et av Hamburg mest kjente lande­merker

Börsenbrücke, Hamburg

Fra den trive­lige gaten Börsen­brücke, som befinner seg rett ved Rådhus­plassen

Dag 8 – Lübeck

Da jeg hadde hentet ut sykkelen av hotel­lets lager, pakket jeg på og kjørte innom det alter­na­tive kvar­talet, Schan­zen­viertel i Hamburg, en litt småsliten bydel, der man blant annet dyrket planter i felles­par­seller i parken. Det var et litt Køben­havnsk Chris­tiana-preg over det hele.

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

En hånd­full grunner til at Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdens­arven

Exit Hamburg og ut på motor­veien nord­over, mot Lübeck. Fredags­ut­fart og kø alle­rede midt på dagen. Pinse­ut­farten hadde begynt, og jeg kjørte mellom rekker av biler prak­tisk talt helt til avkjø­ringen til Lübeck. Her fulgte jeg skil­tene til Altstadt, og kjørte uten å legge merke til det forbi hotellet mitt, som ligger et stein­kast fra den opprin­ne­lige byporten Holstentor fra 1400-tallet. Jeg kjørte rundt hele gamle­byen og deretter gjennom den, før jeg stoppet ved Turist­kon­toret for å spørre etter veien. De pekte rett over gaten på ParkInn Hotel Lübeck, hvor jeg skulle bo. Vi måtte le, både damen bak disken og jeg. Jeg instal­lerte meg, parkerte sykkelen i kjel­leren under nabo- og søster­ho­tellet Radisson Blu, skiftet til sivil og ventet på guiden resep­sjonen.

Holstentor, Lübeck, Hanseatby, Hansestadt, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tyskland

Byvand­ringen startet ved den flotte byporten Holstentor fra 1400-tallet – et stein­kast fra hotellet, bak til høyre

Hansestadt Lübeck, Schleswig-Holstein, Hansaforbundet, Unesco Verdensarv, Altstadt, Historisk, Middelalder, Markt, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tyskland, Tyskland

Fra Holstentor gikk vi over elven Trave til An der Ober­trave, opprin­nelig et kaian­legg fra middel­al­deren

Sammen innledet vi byvand­ringen via Holstentor, Hilde Kristin Meisel og jeg. Hun er norsk og har bodd her i mer enn 30 år, og har meste­parten av tiden jobbet som frilans byguide, som kan kontaktes på hildekristinmeisel@freenet.de for en betalt omvis­ning. Hun viste seg å være meget kunn­skapsrik, og ledet meg til høyre bort­over kaien An der Ober­trave, hvor det i dag er flere uten­dørs serve­rings­steder. Vi rundet hjørnet opp Grosse Peters­grube, en bratt liten brosteins­gate med gavlhus så det monnet. Til høyre litt opp i gaten ligger Musikh­och­schule med sin klas­si­sis­tiske fasade, mens inte­ri­ø­rene fra tidli­gere århundrer er tilnærmet origi­nale. Dette er et opprin­nelig Bürger­haus – borgerhus. Disse husene var gjerne bebodd av kjøp­menn og deres familer. I første etasje hadde man kontorer, og her drev man forret­ninger, import og eksport av varer via hansea­tenes rute­nett, som blant annet omfattet Bergen i nord, Riga i øst og Brügge i vest, bare for å nevne noen. I andre etasje bodde kjøp­manns­fa­mi­lien, og i etasjene over hadde man lager. Dette huset ble brukt under filmingen av TV-serien om «Budden­brooks» etter romanen av Thomas Mann.

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

På motsatt side av elven ligger Speichers, lagerhus fra middel­al­deren

An de Obertrave Lübeck, Altstadt, Unescos liste over Verdensarven

En meget vakker og svært gammel husrekke langs kaien An der Ober­trave

Grosse Petersgrube, Lübeck, Altstadt, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tyskland

Grosse Peters­grube leder opp til St Peter Kirche – Musikk­høy­skolen i det midt­erste gavlhuset til høyre

Musikhochschule, Bürgerhaus, Lübeck

Musikh­och­schule fra innsiden – slik så opprin­nelig et kjøp­mannshus ut innvendig

Videre oppover mot St. Petri Kirche passerte vi flere flotte gotiske fasader. St Petri har heis, slik at det er mulig å komme helt opp i tårnet. Her oppe var utsikten feno­menal, og det var bare å knipse løs. Fra dette perspek­tivet kan man tydelig se hvor lange gavlhu­sene fra middel­al­deren er bak de smale og høye fasa­dene. Lübecks gamleby er oppført på Unescos liste over Verdens­arven, og her ovenfra var det lett å se hvorfor. Jeg må likevel innrømme at jeg stusset over det domi­ne­rende kjøpe­senter ved rådhus­plassen – her er det tydelig at noen har hatt hast­verk. Likevel, Lübeck er en fryd for øyet. I St Peters Kirche ble prak­tisk talt alle fres­kene fjernet under refor­ma­sjonen.

St Petri Kirche, Lübeck, Grosse Petri Grube, Unesco

Utsikten fra St Petris tårn er stor­artet – husrekken er fra Grosse Petri­grube

St Marien Kirche, Lübeck, Unesco

St. Marien Kirche og et nytt kjøpe­senter – det beste dagens arki­tekter makter – HJELP!

Rathaus, rådhuset, Lübeck, middelalder, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Tysklandd

Rådhus­plassen i Lübeck, med rådhuset i renes­sanse- og gotisk stil

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

Gemmel og vakker bebyg­gelse i det histo­riske Lübeck, så langt øyet rekker

Da vi kom ned fra tårnet var Rathaus­platz neste stopp. Rådhuset i Lübeck ble påbe­gynt på 1200-tallet, ferdig­stilt i år 1308 typisk nord­tysk Back­steins­gotik – murste­isngo­tikk, og tilført en hollandsk renes­sanse­fa­sade i årene 1570–72, På rådhu­sets utside mot gaten Breite Strasse, ble det i år 1594 oppført en nydelig trapp i renes­sanse­stil, sammen med et used­vanlig vakkert deko­rert karna­pp­vindu. Hilde Kristin sørget for at vi fikk adgang til rådhu­sets indre gemakker, inklu­sive retts­salen, rådsalen og danse­salen. Rådhuset var under Hanseat-tiden en meget viktig insti­tu­sjon.

Rathaus, rådhuset, Lübeck, Altstadt, Unescos liste over Verdensarven

Skjerm­fa­saden til rådhuset fra 1200-tallet har ingen annen funk­sjon enn å være stilig

Rådhuset, hollandsk renessanse, Lübeck, Unescos liste over Verdensarven

Rådhuset fikk i siste halvdel av 1500-tallet en sand­steins­fa­sade i hollandsk renes­sanse­stil

Lübeck var moder­byen til Hansa­for­bundet, som ble etab­lert rundt år 1250, hvor byene Wismar og Stral­sund langs Øster­sjøen nesten umid­del­bart ble medlemmer. Rådhuset i Lübeck skulle kommu­ni­sere makt og rikdom – noe det også gjorde. Stral­sund bygde snart et liknende rådhus – også dette med de domi­ne­rende blind­fa­sa­dene med tårn og byvåpen. Å få lov til å besøke Lübecks rådhus var en flott opple­velse, som jeg ikke glemmer med det første. Her satt historie i veggene. Etter at vi hadde vært her, besøkte vi St Marien-Kirche, som ligger rett ved siden av Rådhuset. Denne vakre gotiske kirken, som ble oppført i peri­oden år 1250 til 1350 inne­holder flotte malte deko­ra­sjoner fra middel­al­deren, som er bevart. En av klok­kene falt ned under bombingen under Den andre Verdens­krigen, og den er blitt liggende, til minne. St Marien-Kirche bidrar med sine to tårn til Lübecks kjente byprofil med i alt 7 kirke­spir.

Renessansetrappen til rådhuset i Breite Strasse, Lübeck, Unesco

Renes­sanse­trappen til rådhuset i Breite Strasse ble oppført i år 1594

Rathaus, rådhuset, Lübeck, unesco

Den gotiske delen av rådhuset inne­holder vakre inte­ri­ører

Fra St. Marien-Kirche gikk vi videre ned Breite Strasse i retning av Schif­ferge­sell­schaft, et hus fra år 1535, som i dag huser en bedre restau­rant. Inte­ri­ø­rene her er bare ikke til å tro – opprin­nelig maling og dekor er intakt, og så gjen­nom­ført som det er mulig. Her kunne det være temmelig fullt og hektisk, men vi var tidlig ute og fikk nyte maten i fred. Lammecarré med et glass rødvin gjorde susen. Byturen med guide var egentlig over etter måltidet, men Hilde Kristin ville vise meg mer av gamle Lübeck og span­derte en time av fritiden sin på det. Takk for det!

Schiffergesellschaft, Lübeck, Unesco

Huset Schif­ferge­sell­schaft fra år 1535 inne­holder i dag en flott restau­rant

Schiffergesellschaft, Lübeck, Unesco

Restau­ranten Schif­ferge­sell­schat holder til i huset av samme navn fra år 1535, hvor byens skip­pere hadde møte­lo­kaler

Nå gikk turen videre ned Fisch­er­grube, hvor fiskerne bodde. Her er husene mindre og mange av dem har ikke gavl, ettersom de ligger med lang­siden mot gaten. Her fikk jeg oppleve noe jeg ikke visste om Lübeck – på grunn av plass­mangel bygde mange eiere av de finere gavlhu­sene – Bürger­häuser – ekstra småhus i hagen, som de leide ut. I dag er det mange små kvar­taler med slike gamle småhus i hagene – og adgangen hit er via smale ganger – nærmest hull i veggen. Bakenfor finnes det små tun med ytterst trive­lige og attrak­tive småhus. Disse pusses opp etter strenge regler, og vi kunne bare se ett eneste som så langt ikke var reno­vert.

Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven

I gaten Fisch­er­grube hvor fiskerne holdt til, finnes det enklere hus uten fasade mot gaten

Fischergrube, Lübeck, Unesco

En bakgård i Fisher­grube røper at her er lite skjedd de siste århund­rene, bort­sett fra innkjøp av ny MC

Bakgård, Lübeck, Altstadt, middelalder

En av bakgår­dene som åpen­barer seg hvis du tør å entre «hølet i veggen»,.

Lübeck, Altstadt, middelalder, Gang, Unesco

Et «høl i veggen», som gir adgang til de kose­lige bakgår­dene innenfor

Nå nærmet vi oss slutten på byrunden, og vi ruslet mot Holstentor langs kaiene An der Unter­trave. Her ligger flere av byens gamle seil­båter, som restau­reres og holdes i både stand og drift. På et tids­punkt sier Hilde Kristin at «der oppe i Alfstrasse ligger et av Lübecks livligste mikro­bryg­ge­rier», før vi avsluttet og jeg takker for den infor­ma­tive omvis­ningen i gamle Lübeck.

Lübeck, Altstadt, Unesco, Trave

Flere vete­ran­båter holder til ved Altstadts kaier langs elven Trave

Jeg rusler tilbake til Alfstrasse og mikro­bryg­ge­riet Brauberger,http://www.brauberger.de/Etter en øl kan jeg uten videre fastslå at bryg­ger­mes­teren kan sine saker. Han står for øvrig bak disken, og kan fortelle at han kjøpte bryg­ge­riet for noe år siden, og at han har jobbet med utvik­ling av stedet siden. Du kommer inn i første etasje hvor baren og bryg­ger­kje­lene står, mens det er matser­ve­ring i andre etasje og på galle­riet i tredje. Det er også en mindre avde­ling i friluft. I kjel­leren fra romansk tid – det vil si 1100–1200-tallet, er det innredet spar­tansk, slik at middel­alder-murene og hvel­vene kommer til sin rett. En sever­dighet i seg selv. Ølet hos Brau­berg er halv­mørkt med en fyldig bayer-karakter, slik voksne folk vet å sette pris på. I Tysk­land heller man ikke glasset fullt på skrå, slik man gjør i Norge, for å servere det så kjapt som mulig. Her tar man den tiden man trenger for å lage en øl, med en solid, fast skum­topp. I lokalet ved baren er det utstilt forskjel­lige ølflasker, esker og kasser, samt krus og annet øl-tilbehør. Inne­ha­veren forteller at han har en stor samling med øl-rela­terte saker, og at han bare har plass til litt av samlingen her. Etter et par timer her, er det tid for å gå til sengs. Skal være i Kiel i morgen klokken 12.00, og selv om det er kort vei, kun 90 kilo­meter, så vet jeg av erfa­ring at mye kan skje som fører til forsin­kelser.

Dag 9–10 Lübeck – Oslo

Fra Lübeck er det ren planke­kjø­ring, botsett fra at skil­ting med navnet Kiel opphører. Jeg blir usikker og snur. Svinger innom en bensin­sta­sjon og fyller like godt opp tanken, når jeg spør etter veien. Får beskjed om at jeg var på rett vei, og at jeg skal følge skil­tene mot Bad Sege­berg i første omgang, til jeg kommer ut på motor­veien. Herfra går alt som smurt. Jeg sjekker inn på Color Lines flotte cruse­skip Color Magic, og blir stående sammen med en flokk tyskere og neder­len­dere, som skal på tur til Vest­landet.

Color Line, Kiel, motorsykler

Ducth and german motor­cycle people go Norway. I go home.

Vært er nydelig, har ikke hatt en dråpe regn på hele turen. Kommer i prat med tre hygge­lige trøn­dere i pub’en, som også kjører Harley. De kom på båten i siste liten, og ble parkert et annet sted enn oss andre. Turen forløper normalt, med livlig kveldsliv om god atmo­sfære. Triller i land i Oslo i finvær, og er hjemme en halv time senere.

Les mer om Lübeck her!