Noto

 

Mer om Noto

Det første som slår deg når du befinner deg i sentrum av Noto, er at du befinner deg i et slags full­ført bygge­sett skala 1:1 der grunn­fargen er avgjort gul. Noto er anlagt i en skrå­ning der der den øverste delen befinner seg på cirka 170 meters høyde over havet, mens den nederste delen kun kan vise til 70 meters høyde. Litt høyere opp enn midt i Noto finner du den tverr­gå­ende aksen, hvor kirker og offi­si­elle bygninger er oppført, stort sett mellom de to paral­lelle hoved­ga­tene Via Cavour og Via Vittore Emma­nuele med cirka 15 meters høyde­for­skjell. Noto for øvrig har stort sett en byplan med kvad­ra­tiske kvar­taler, mens byen innimellom disse har bevart noen av sine middel­alder-deler, der gate­nettet er alt annet enn firkantet.

Notos flotte Duomo ved Piazza Muni­cipio – bispe­pa­lasset til høyre og Palazzo Alfame til venstre. Gaten Corso Vittore Emma­nuele krysser plassen.

Litt om jordskjelvet i år 1693 og Unescos Verdensarv

Fritt over­satt fra Unescos hjem­me­side: De åtte byene på sørøst-Sicilia som ble ødelagt av jord­skjelvet og gjen­opp­bygd er Noto, Calta­girone, Mili­tello Val di Catania, Catania, Modica, Palazzolo, Ragusa og Scicli. Byene ble enten gjen­opp­bygd der de opprin­nelig lå, eller ved siden av. Disse byene repre­sen­terer et kollek­tivt samordnet tiltak, som ble plan­lagt og gjen­nom­ført på et høyt arki­tek­to­nisk nivå. Byene ble gjen­opp­bygd i dati­dens gjel­dende arki­tek­to­niske stil, barokken, og demon­strerer innsikt og oppfinn­somhet innen byplan­leg­ging og urban byutvikling.

Notos barokke hjerte – Piazza Municipio

Hjertet av Noto er Piazza Muni­cipio foran byens markante og stor­slåtte Duomo, tegnet av arki­tekten Gagli­ardi og full­ført i år 1770. Fra Duomos fasade flan­kert av de to kraf­tige barokk-tårnene, leder brede trapper i tre seksjoner ned til Piazza Muni­cipio, som er omgitt av små grønne og frodige park­plasser. På motsatt side av plassen Piazza Muni­cipio står det vakre Palazzo Ducesio, ferdig­stilt i år 1746 i en klas­sisk barokk stil. Palazzo Ducesio fungerer i dag som Notos rådhus, eller Palazzo Comu­nale, og har en svakt konveks front, som medvirker til at den arkade­for­mede første­eta­sjen på fronten får et plas­tisk og elegant uttrykk. Den elegante bygningen er tegnet av Vincenzo Sinatra.

 

Det vakre Palazzo Ducesio fra år 1746 fungerer i dag som Notos rådhus.

Barokke bygninger langs Corso Vittorio Emmanuele

Et inter­es­sant trekk ved byplan­leg­gingen i Noto er at man nå skiller offent­lige og reli­giøse bygg, selv om de blir anlagt langs den samme aksen. Spesielt Corso Vitt­orio Emma­nuele gir et godt innblikk i den typiske barokke arki­tek­turen. Når du står foran duomos fasade og vender deg mot høyre, ser du først bispe­pa­lasset, deretter den barokk-klas­si­sis­tiske kirken San Salva­tore fra år 1703, og den buede tårn­fa­saden til klos­ter­skolen San Salva­tore bakenfor til venstre. Til høyre for denne i gaten Corso Vitt­orio Emma­nuele ligger kirken Santa Chiara fra år 1730 med sitt karak­te­ris­tiske runde inte­riør. Arki­tekten Rosario Gagliari står bak begge de to sist nevnte bygningene.

Parrocchio San Fran­cesco di Assissi til høyre og klos­ter­skolen og ‑kirken San Salva­tore til venstre. Foto: Poudou99/Wikipedia.

Få meter lenger bort finner du klos­ter­kom­plekset Parrocchio San Fran­cesco di Assissi med en tilhø­rende klos­ter­kirke, der en elegant trapp leder opp til kirkens vest­fa­sade, nesten vegg i vegg med tårn­fa­saden til skolen San Salva­tore. I første etasje i San Salva­tore finner du for øvrig Notos Museo Civico, som (her som i andre itali­enske byer) kan oppvise en meget fin samling med gjen­stander fra forhis­to­risk tid, samt greske vaser fra de seks første århund­rene før vår tids­reg­ning – pluss skulp­turer fra en gresk grav­plass tilegnet Demeter. Grekerne kom som kjent til området her cirka år 735 før Kristus. Museo Civico er meget severdig.

Barokk eller ikke – Noto har noe avgjort Sici­li­ansk ved seg.

Mer om barokke bygninger

Til venstre for kate­dralen langs Corso Vitt­orio Emma­nuele finner du to inter­es­sante bygninger, først Plazzo Alfame og ved siden av dette, det prakt­fulle Palazzo Villa­do­rata, med nyde­lige smijerns­ar­beider og en aldeles prakt­full fasade med utskårne detaljer, samt balkonger deko­rert med detal­jerte dyr- og menneske­fi­gurer. Merk deg at Palazzo Villa­do­rata er åpent for publikum mot en rimelig inngangs­penge, kun stengt på mandager. Portalen til palasset er rundt hjørnet for Piazza Muni­cipio i gaten Via Corradi Nico­laci, hvor du også finner mange andre arki­tek­to­niske godbiter. I nord­enden av Via Corradi Nico­laci ligger for eksempel klos­teret Monte­ver­gine med buet fasade, og i denne gaten en mengde andre barokke bygninger. Ved Corso Vitt­orio Emma­nuele ligger også den fine plassen Piazza 16 (XVI) Maggio med kirken San Dome­nico fra cirka 1732 med konveks fasade.  Palazzo Trigona fra år 1781 ligger bak Duomo på Via Cavour, som løper paral­lelt med Corso Vitt­orie Emmanuel.

Eksempel på lokal barokk orna­men­tikk – her fra Palazzo Villa­do­rata. Foto: Rollopack/Wikipedia.

Litt om Noto generelt

Noto er mye besøkt av turister. Det at den er oppført på Unescos liste over Verdens­arven, gjør at byen tiltrekker seg kultur­in­ter­es­serte fra hele verden. Hvis du ønsker å over­natte her, bør du bestille hotell i god tid. Ovenfor har du fått opplistet de viktigste arki­tek­to­niske sever­dig­he­tene. Vær oppmerksom på at Noto har uendelig mye mer å by på. Gå rundt i byen på egen­hånd og nyt arki­tek­turen, selv om byen er bratt. Det finnes flere piazza’er med vann­hull der du kan ta en pust i bakken. Få også gjerne med deg Gagli­ardis kirke Corc­ci­fisso fra 1728 på byens fjell­topp, med madonna­figur av Fran­cesco Laurana fra 1471.