Rhindalen fra Koblenz til Rüdesheim

 

Mer om Oberes Mittelrheintal

Dette lille dalføret på snaue 70 kilo­meter strekker seg i nord-sørlig retning langs Rhinen kalles Obere Mittel­rhein, og markeres av utløpet til side­elven Nahe i sør ved den vakre vinbyen Rüdes­heim, og ved utløpet av Mosel i den gamle byen Koblenz om lag 70 kilo­meter lenger nord. I dette dalføret renner Rhinen nesten i retningen nord-sør, noe som gir ypper­lige betin­gelser for vindyr­king på grunn av sol- og klima­tiske forhold, i kombi­na­sjon med jord­smonnet. Vi skal se litt på byene Koblenz, Bacha­rach og Rüdes­heim, i tillegg til å beskrive ett av middel­al­der­slot­tene, Burg Rhein­fels – samt skrive litt om vinpro­duk­sjonen i Bacharach.

Fra hjertet av Koblenz’ gamleby – møte­plassen Am Plan med tårnene til middel­al­der­kirken Lieb­frau­en­kirche i bakgrunnen. Foto: © Koblenz-Touristik.

Koblenz

Koblenz er en by med en broket og drama­tisk to tusen år lang historie. Byen ble bombet ganske heftig under den andre verdens­krigen, noe som dess­verre medførte at mer enn 80 % av gamle­byen ble lagt i ruiner. Til tross for dette har Koblenz en Altstadt – gamleby – som gir et godt innblikk i hvordan byen en gang må ha sett ut. Her er flere histo­riske sever­dig­heter og et lite nett av gater og smug fra middel­al­deren. Noen av de viktigste histo­riske bygnin­gene er også gjen­reist, mens de gamle kirkene fra middel­al­deren som ved et under unngikk nevne­ver­dige skader.

Avslappet stem­ning i den histo­riske bydelen i Koblenz . Foto: © reisdit.no.

Resul­tatet er at du kan rusle rundt i en gamleby med tradi­sjo­nelle kneiper og restau­ranter i tillegg til histo­riske bygninger, kirker og borgan­legg. I tillegg ble det alle­rede på 1.000-tallet bygd et stra­te­gisk fest­nings­an­legg Ehren­breit­stein på skrenten på motsatt side av Rhinen. Denne fest­ningen ble kraftig utvidet på 1600- og 1700-tallet. Fra Koblenz by kan du ta en spek­ta­kulær gondol­bane opp til fest­ningen med aldeles prakt­fullt utsyn over elvene Rhinen og Mosel, samt Koblenz by. Vi anbe­faler turen. Fest­ningen er ganske spek­ta­kulær, og inne­holder et omfat­tende museum. Ehren­breit­stein er også sted for frilufts­kon­serter og et stort årlig tysk hagemarked.

 

Fra platået i fest­ningen Ehren­breit­stein, hvor man har en fantas­tisk utsikt over Rhinen, Koblenz og området rundt. Foto: © reisdit.no.

Litt om Koblenz’ historiske sentrum

Koblenz har flere plasser omgitt av histo­riske bygninger. De eldste kvar­te­rene ligger ned mot elven Mosel. Her ligger eksem­pelvis Florinskirche fra 1100-tallet ved Flor­in­splatz, der du også finner Altes Kauf- und Danzhaus, som i dag inne­holder Mittel­rhein-museum. Dette museet har arkeo­lo­giske samlinger fra forhis­to­risk tid, samt en omfat­tende samling male­rier fra roman­tikken. På nedsiden av disse bygnin­gene finner du elve­pro­me­naden langs Mosel, der havnen tidli­gere var. Ved den gamle broen Balduins­brücke fra 1300-tallet, som fort­satt delvis er i bruk, finner du renes­sanse­byg­ningen Alte Burg opprin­nelig fra 1200-tallet, men ombygd på 1400-tallet.

Alte Burg ble påbe­gynt på 1200-tallet og fikk sitt ende­lige utse­ende rundt år 1600. Bygningen inne­holder i dag Koblenz’ arkiver. Foto: © reisdit.no.

Mer om Koblenz’ historiske sentrum

Litt opp i gamle­byen finner du Koblenz’ vakre Rathaus – rådhus – i det opprin­ne­lige jesu­itt­klos­te­rets to bygninger, det ene i renes­sanse­stil på begynt år 1582 og det andre i barokk stil påbe­gynt år 1694. ved portalen mellom disse bygninger står byens symbol Schängel – en vann­spyt­tende lømmel på toppen av en fontene. På det høyeste punktet i gamle­byen finner du en annen middel­al­der­kirke, nemlig Lieb­frau­en­kirche, bygd mellom år 1180 og år 1250. Som i de fleste andre euro­pe­iske byer er det i gamle­byen gågater med butikker av ymse slag. Her finnes også mange fortaus­res­tau­ranter og kafeer, ikke minst langs Rhinen, der det gamle romerske senteret lå.

Basi­lika St. Kastor ble innviet i år 832 og benyttet som forhand­lings­sted av Karl den stores barne­barn da riket skulle deles i tre. Foto: © reisdit.no.

Her finner du også byens eldste kirke, St. Kastors Basi­lika, som ble innviet så tidlig som år 832. Gamle­byen har flere kose­lige plasser og en mengde gode restau­ranter både uten­dørs og innen­dørs. Dersom du kommer med bil er det lett å finne parke­ring i ett av byens under­jor­disk parke­ringshus. Vi bodde på det utmer­kede og moderne hotellet GHotel, ikke langt fra jern­bane­sta­sjonen og var meget fornøyd med det – cirka 10 minut­ters gange til gamlebyen.

Mosel og gamle­byen i Koblenz – med Florinskirche i bakgrunnen og Mittel­rhein Museum i forgrunnen. Foto: © Koblenz-Touristik P!ELmedia.

Litt om Koblenz’ historie

Koblenz ble grunn­lagt av romerne av gamle gode Gaius Julius Cæsar i år 55 før Kristus, som beordret bygging av et forsvars­verk på stedet der Mosel renner ut i Rhinen – hvor fra det fra tidli­gere fantes en keltisk boset­ning. Romerne ga stedet navnet Castrum Ad Conflu­entes, som betyr nettopp fest­ningen der elvene flyter sammen, og ble her i mer enn 500 år. Romerne forsøkte å ekspan­dere videre på østsiden av Rhinen, men ble slått grundig tilbake av germanske stammer ved Teuto­burger Wald i år 9 etter Kristus, lenger nord­vest i Tyskland.

Deut­sches Eck har siden romer­tiden vært et viktig stra­te­gisk sted – her gikk også grensen til Romer­riket for mer enn 1.500 år siden. Foto: © reisdit.no.

Rhinen ble siden grensen mellom Romer­riket og de germanske stam­menes områder de neste 470 årene. Romerne måtte hele tiden kjempe hardt for å holde denne grensen. Under romerne utviklet det seg både vindyr­king og handel i områ­dene rundt Koblenz. Den stra­te­giske belig­gen­heten skapte store toll­inn­tekter for byen, og gjorde den til et viktig handels­senter. Det er nylig gravd ut rester etter romerske bygninger langs Rhinen. Den ytterste tuppen der den enorme statuen av keiser Wilhelm den I. står, kalles Deut­sches Eck – det tyske hjørnet. Her var det opprin­nelig en liten øy, som senere ble tilsluttet fast­landet gjennom stadig utbygging.

Histo­ri­ensäule – den histo­riske søylen – på Görres­platz i sentrum av gamle­byen forteller gjennom ti avbil­dinger nedenfra og opp byens historie gjennom 2.000 år. Foto: © reisdit.no.

Mer om Koblenz – tidlig kristen tid

Etter at Romer­riket kollapset rundt år 470 ble Koblenz en del av det det fran­kiske riket. Koblenz var alle­rede kristnet under romerne, og kirken og klost­rene ble viktig for konti­nui­teten. Den romersk-germanske kulturen som hadde utviklet seg og blomstret gjennom mer enn 500 år ble over­ført til de nye fran­kiske makt­ha­verne; blant annet ble nå det latinske Conflu­entes germa­ni­sert til navnet Koblenz. Dette skjer under folke­vand­rings­tiden med mye uro.

Fra de eldste bymu­rene rundt Koblenz – rett ved Deut­sches Eck – her lå det et stort kloster i middel­al­deren. Foto: © reisdit.no.

På slutten av 700-tallet kommer Karl den Store til makten og Koblenz opplever et oppsving som handels­senter. Karl dør i år 816 og hans 3 barne­barn møtes i Koblenz i år 842 for å enes om hvordan Fran­ker­riket skal deles mellom dem. Avtalen under­tegnes i Verdun, året etter. I år 860 er Koblenz igjen sentrum for freds­for­hand­ling, og kirken St. Kastor er stedet der man møtes. Koblenz er av de fran­kiske hers­kerne et såkalt Krongut, et konge­sete. Den gang var det ingen hoved­stad i det fran­kiske riket, og kongen med hoff var hele tiden på rund­reise mellom sine utvalgte byer.

 

Den første borgen vi ser etter at vi forlot Koblenz er Marks­burg fra år 1117, som aldri har vært beseiret eller ødelagt. Foto: © reisdit.no.

Oberes Mittelrheintal – oppover langs Rhinen, sørover på kartet

Den vakre Rhin­dalen er en opple­velse. Her kan du kjøre småveier som følger elven både på øst- og vest­siden. Vi anbe­faler å kjøre på vest­siden, ettersom det her er mest å se og oppleve. Merk at det ikke er broer over Rhinen mellom Koblenz og Mainz, men at det er flere ferger, blant annet fra Bingen til vakre Rüdes­heim, helt sør i Oberes Mittel­rheintal. Vi var innom en hånd­full sever­dig­heter langs Rhinen fra Koblenz i nord til Bingen i sør.

Burg Rhein­fels foto­gra­fert fra den andre siden av Rhinen. Se nøye på bildet så skjønner du hvor enorm denne borgen har vært. Foto: Johannes Robaltoff / Wikipedia.

Første stopp var St. Goar, hvor vi besøkte den flotte og omfangs­rike Burg Rhein­fels. Denne borgen var en av mange såkalte toll­borger langs Rhinen. I middel­al­deren måtte de som seilte på Rhinen med handels­varer innom hele 12 toll­steder på den strek­ningen vi her beskriver.

Litt om Burg Rheinfels

Burg Rhein­fels over lands­byen St. Goar ble oppført i år 1245 av Diether V. von Katze­nel­n­bogen som toll­borg for å tjene penger på den omfat­tende handelen på middel­al­de­rens viktigste trans­portvei – elven Rhinen.

Det er ingen ting å si på utsikten fra Burg Rhein­fels. Foto: © reisdit.no.

Det ble fraktet bety­de­lige kvanta vin nedover Rhinen, i retning sør, og andre varer nord­over til blant andre byene Mainz, Worms og Speyer. Burg Rhein­fels består i dag i stor grad av borg­ruiner, men gir et godt innblikk i den kommer­si­elle og betyd­ningen det hadde å være makt­haver her. For det var makt alt handlet om. De stak­kars handels­rei­sende hadde intet valg – de måtte betale toll til Katze­nel­n­bogen for å komme videre.

Fra Burg Rhein­fels er det utsikt til neste toll­sta­sjon. Mon tro hva de arme handels­rei­sende tenkte i middel­al­deren? Foto: © reisdit.no.

At virk­som­heten var lukrativ, vitner borgens omfang om. I dag drives borgen som en sever­dighet med inngangs­penger, og omfatter museum, hotell, kafé, kiosk og restau­rant. Utsikten her er mildt sagt spek­ta­kulær og er abso­lutt verd et besøk. På veien videre mot Bacha­rach passerte vi klippen Lorilei – kanskje noe oppskrytt.

Bacharach – Rhinens sannsynligvis vakreste middelalderby

Det å ankomme Bacha­rach var en ganske merkelig opple­velse. Veien langs Rhinen går mellom jern­bane­linjen og elven. Før vi svingte inn under jern­bane­broen kunne vi flere byporter med tårn fra middelalderen.

Bacha­rach er kanskje den mest idyl­liske lands­byen vi har opplevd – og vi var ikke alene om å synes det. Foto: © reisdit.no.

Da vi kom inn i den vesle byen og kjørte nedover den nesten bilfrie hoved­gaten, føltes det som å reise noen hundre år bakover i tid. Her ligger bindings­verks­hu­sene skulder til skulder nedover Oberstrasse, og utgjør en arki­tek­to­nisk helhet, som vi aldre har sett maken til. Ved byens viktigste plass, der du også finner St Peter Kirche, kan du også se byens eldste hus Altes Haus – det gamle huset – fra år 1368. Det er altså bygd 20 år etter pesten Svarte­dauen, som tok livet av mer enn halv­parten av Europas befolk­ning. Altes Haus er unek­telig preget av alder, men bærer den med stor verdighet.

Ikkeno’ stress i Bara­cha­rachs største veikryss. Altes Haus – det gamle huset – fra år 1368 rett frem. Foto: © reisdit.no.

Mer om Bacharach – en høyst levende by

Det kuleste med Bacha­rach er at byen – eller lands­byen – er levende. Rundt Bacha­rach finner du nemlig noen av Rhinens aller, aller beste vinmarker. Årsaken til de guns­tige forhol­dene for dyrking av vin akkurat her, skyldes tre faktorer: Jord­smonnet med kalk­holdig skifer, som tvinger vinstok­kene til å vokse lange røtter for å finne næring, de bratte åssi­dene som gir riktig vinkel for solen, og det faktum at vinmar­kene vender mot øst, slik at nattens dugg tørker opp i løpet av dagen, og at vindruene får sol fra både øst, sør og sørvest i løpet av dagen. Vi fikk anled­ning til å besøke Weingut Toni Jost Hahnhof i løpet av besøket og fikk prøve­smake 5 ulike viner – 4 hvite Ries­ling­viner og en Merlot. Datteren på 27 hadde nylig over­tatt ansvaret for driften av og fortale mye inter­es­sant om hvilke utford­ringer hun møtte, blant annet som følge av klimaendringer.

Weingut Toni Jost Hahnhof hvor vi fikk anled­ning til å prøve­smake husets beste viner. Foto: © reisdit.no.

Hun fortalte at sesongen startet 4 uker tidli­gere enn hva som var tilfelle for 40 år siden. År 2013 var et unntak. Også i Tysk­land var denne våren svært forsinket, noe som ga sesong­start 2 uker senere enn i 2012. Hun kunne også rede­gjøre for at dagens viner er helt forskjel­lige fra dem som ble produ­sert for 20 år siden, ettersom man benyttet ny kunn­skap til å redu­sere sukker­inn­hold og skape vesentlig tørrere og mer komplekse Ries­ling­viner. Hun hadde også et eksempel på jord­smonnet, skåret ut og festet til en plate. Vi kunne selv se hvor skrinn og skifer­holdig jorder her er. For øvrig ikke akkurat noen nyhet at det kommer første­klasses viner herfra: Pave Pius den II. (1458–1464) fikk tilsendt vin fra Bacha­rach hvert eneste år.

Gamle ærver­dige Posthof drives i dag som hotell. Foto: © reisdit.no.

Litt om Bacaharachs historie og severdigheter

I tillegg til Altes Haus fra år 1368, er det en hel drøss med bygninger fra 1400- og 1500-tallet. Et annet inter­es­sant bygg er den gamle post­sta­sjonen Posthof, som angi­velig ble grunn­lagt av tempel­rid­derne på 11–1200-tallet. Senere ble bygnin­gene preste­gård for St Peters­kirken her, og på 16–1700-tallet over­tatt av fami­lien Thurn und Taxi og brukt som post­sta­sjon. Denne fami­lien hadde enerett på post­om­bæ­ring i deler av det Romersk-Tyske keiser­riket fra middel­al­deren frem til midt på 1800-tallet, og ble etter­hvert adlet.

Over Bacha­rach ruver middel­al­der­borgen Burg Stah­leck, første gang nevnt i skrift­lige kilder år 1135 – i dag ungdoms­her­berge! Foto: © reisdit.no.

St Peters Kirche er en nydelig romansk kirke fra 1100-tallet, sirlig deko­rert og malt opp gjennom århund­rene. Noen steder kan man se de opprin­ne­lige vegg­ma­le­riene fra middel­al­deren. Rundt Bacha­rach står en nesten 2 kilo­meter lang bymur med så mange som 12 bevarte byporter. Bymuren ble påbe­gynt på 1300-tallet, men har aldri vært i bruk. På over­siden av bymuren ligger borgen Burg Stah­leck, som er nevnt i skrift­lige kilder alle­rede i år 1135, som i dag er noe så herlig som et ungdomsherberge!

Det er frodig langs bekken i idyl­liske Maler­winkel. Foto: © reisdit.no.

Mer om Bacharachs severdigheter

Fra byens markeds­plass ved kirken St Peter leder Blücher­strasse opp i åsen mot Stadtteil Steeg. For du kommer til den flott byporten Steeger Turm, finner du et eksep­sjo­nelt idyl­lisk lite hjørne oppunder bymuren som heter Maler­winkel – det male­riske hjørnet. Og det er sant. Her finner du også byens gamle rådhus, som ikke bare er bygd inntil muren, men gjennom den.

Fra det idyl­liske Maler­winkel ved den øverste byporten, som stikke opp til høyre. Huset rett frem er det game rådhuset, som er bygd gjennom bymuren. Foto: © reisdit.no.

Herfra går en bratt natursti opp i skogen og ned igjen til Werner­ka­pelle. Denne gotiske ruinen er et minne om gutten Werner som ble funnet drept i nærheten. Jødene fikk skylden og ble beskyldt for å ha brukt hans blod i ritu­elle hand­linger. Werner ble kano­ni­sert, men senere strøket av helgen­listen da en professor i Trier fant ut at gutten var seksuelt misbrukt og drept. Kapellet ble ved en tilfel­dighet ødelagt i brann i 1689 under den pfäl­zischer Erbfol­ge­krieg – arve­følge­st­riden – og er nå fredet som fortids­minne. Hvis du er på disse kanter MÅ du besøke Bacha­rach for minst en over­nat­ting og oppleve denne idyllen.

Det nok av arki­tek­to­niske godbiter i Bara­rach – her en av de gamle bypor­tene som nå inngår som en dal av et hotell. Foto: © reisdit.no.

Mot Bingen og Rüdesheim

Fra Bacha­rach til Bingen ligger det en hånd­full middel­al­der­borger på begge sider av Rhinen. I Bingen var det ingen skilt til ferge­stedet, hvilket medførte en flere kilo­meter lang bue i ring for så å komme tilbake sør i byen. Hadde vi tatt til venstre ned til Rhinen i sentrum, ville vi kommet rett på ferge­stedet. Her ventet en ferge som på 5–10 minutter bragte oss over Rhinen til en annen vakker by med mye gammel bebyg­gelse, nemlig Rüdes­heim i delstaten Hessen.

Det var ikke så verst i Rüdes­heim, heller. Foto: © reisdit.no.

Rüdes­heim har mange vakre partier med bindings­verkshus og smale smug – selve svisken er nok Dros­sel­gasse, hvor restau­ran­tene lå nesten like tett som turis­tene, hadde vi nær sagt. På veien videre til Mainz passerte vi for øvrig to andre fine småbyer, nemlig Hatten­heim og Eltville – sist nevnte med det vinpro­du­se­rende Kloster Eber­bach vakkert belig­gende omgitt av vinmarker i åsene over Rhinen.

Koblenz arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften, Bacha­rach i den andre adventshelgen.