Siracusa

 

Mer om Siracusa

Sira­cusa ligger sør på Sici­lias østkyst og består av flere bydeler, to av dem spesielt inter­es­sante; Ortigia – halvøya som i dag har den eldste bebodde bebyg­gelse, og Parco Archa­eo­lo­gico inne på fast­landet, hvor du finner restene av både romerske templer, et teater, et amfi­teater og en stor kristen grav­plass fra de første århund­rene etter Kristus.

Restene etter Sici­lias eldste tempel, det doriske Tempio di Apollo fra år 565 før vår tids­reg­ning finner du i gamle­byen på øya Ortigia.

Innerst på Ortigia finner du også et gresk tempel, Tempio di Apollo, det eldste greske doriske tempelet på Sicilia, fra år 565 før vår tids­reg­ning. Tempelet har søyler som er hugget ut av en eneste stein, i motset­ning til senere tempel­søyler, som er satt sammen av tromler.

Tempio di Apollo sett fra en annen vinkel. Legg merke til de kraf­tige søylene.

Sira­cusa er også preget av norman­nisk middel­alder-arki­tektur, i likhet med Palermo og Cefalu på nord­kysten. Den spesi­elle øst-barokke stilen som preger det sørøst­lige Sicilia etter jord­skjelv på tampen av 1600-tallet, er også repre­sen­tert her, blant annet i den flotte fasaden til Sira­cusas Duomo på bildet nedenfor og til høyre. Denne spesi­elle vari­anten av barokk arki­tektur finner du også i rikt monn i dalføret Val de Noto, litt lenger sørvest på Sicilia, også dette området oppført på Unescos liste over Verdensarven.

 

Sira­cusas vakre Duomo med barokk fasade ligger ved en av mest besøkte plasser, Piazza del Duomo.

Litt om Ortigia og Duomo

Ortigia er i dag Sira­cusas gamleby. I et mylder av smug, arkader, passa­sjer og trange gater finner du mange inter­es­sante sever­dig­heter og plasser. Spesielt er Piazza Duomo og Piazza de Archi­mede popu­lære møte­plasser for både fast­bo­ende og besø­kende. På Piazza Duomo finner du Sira­cusas Duomo, som for øvrig er en sever­dighet i særklasse – den ene lang­veggen er fra det doriske Athe­ne­tem­pelet fra 400-tallet før Kristus. Du kan frem­deles ser rester etter søylene og kapi­telene på utsiden av veggen på venstre side når du står foran fasaden.

Duomos lang­vegg på venstre side er fra det doriske Athe­ne­tem­pelet fra 400-tallet før Kristus.

Dette tempelet ble alle­rede på 500-tallet innviet som kristen kirke, og er i løpet av 1500 år i kris­ten­dom­mens tjeneste blitt ombygd en rekke ganger i høyst forskjel­lige stil­arter, blant annet norman­nisk-romansk på 1000- og 1100-tallet. Bak den barokke fasaden fra år 1728 finner du mange bygnings­deler i denne meget spesi­elle kirken – frag­menter og detaljer fra tidlig middel­alder i peri­oden mellom år 500 til år 1000.

Palazzo Beneveto del Bosco ved Piazza del Duomo ble oppført i peri­oden mellom år 1788–1798.

Litt til om Ortigia og Piazza Duomo

Når du først er på Piazza Duomo skal du ha øynene med deg. Rett overfor Duomo finner du et prakt­fullt eksempel på den østsi­ci­li­anske barokk­stilen i Palazzo Beneveto del Bosco oppført i peri­oden mellom år 1788–1798. I enden av plassen står kirken Santa Lucia alla Badia, oppført cirka hundre år tidli­gere, mellom år 1695 og 1702. Et kvartal lenger utover, så kommer du til den vesle Piazetta San Rocca, en meget livlig plass med et par kose­lige lokale bydels­res­tau­ranter, hvor også Ortigias befolk­ning kommer for å spise – gjerne rela­tivt sent på kvelden.

Fra den fine havne­pro­me­naden på sørvest­siden av Ortigia, der mange av de bedre hotel­lene og kafeene ligger.

 

Mer om gamlebyen Ortigia og Piazza Duomo

Det er flere små piaz­zaer i Ortigia, og restau­ranter og barer finner du nær sagt over alt. Også langs den fine havne­pro­me­naden på sørsiden av Ortigia finner du en rekke fortaus­ka­feer og ‑restau­ranter. Nyfisket sjømat er en spesia­litet her – unngå de åpen­bare turist­fel­lene, og stol på mat for folket – laget av folket. I gamle­byen er det i hovedsak bebyg­gelse fra middel­al­deren, det vil si romansk og gotisk arki­tektur – samt arki­tektur fra barokken å se. Bruk øynene godt. Blant klas­siske bygårder med sliten murpuss og balkonger med smijerns-rekk­verk dukker det opp arki­tek­to­niske perler, både her og der.

Castillo Maniaceer fra cirka år 1240 bygd av keiser Frederic II av Det Tysk-Romerske Riket.

Castello Maniace og Galerie Regionale di Palazzo Bellomo

Helt ytterst på Ortigia finner du en middel­alder-fest­ning, Castello Maniace, fra omkring år 1240, bygd av Frederic den II., keiser av Det Hellige Tysk-Romerske Riket, en etter­kommer av Norman­ner­kon­gene. Et stein­kast fra denne fest­ningen finner du det gotiske Palazzo Bellomo fra 12–1300-tallet, med kunst­mu­seet Gallerie Regio­nale (di Palazzo Bellomo). Her finner blant annet et verk av barokk-kunst­neren Cara­va­ggio, «St Lucias Grav­ferd» og «Bebu­delsen» av Anto­nello da Messina. Museet rommer også skulp­turer, kirke­kunst og drakter. Fest­ningen rommer for øvrig en fantas­tisk flott hall i gotisk stil, Sala Ricevi­menti fra 1200-tallet.

Den norman­niske kirken San Giovanni Evan­ge­lista med kata­kom­bene ligger bare et stein­kast fra Parco Archaeologico.

Litt om Siracusa og fastlandet

Sira­cusa har tre bydeler på fast­landet, Achra­dina på fast­landet der Ortigia stikker ut, Tyche litt nord­over og Neapolis mot vest. Den moderne og ikke spesielt vakre kirken Santuario della Madonna delle Lacrime med det markante spiret ligger i bydelen Tyche, og det flotte Museo Archa­eo­lo­gico Regio­nale Paolo Orsi, rett ved siden av. Et stein­kast i retning vest herfra finner du restene etter den norman­niske kirken San Giovanni Evan­ge­lista med kata­komber under, som rommer cirka 20.000 graver fra tidlig kristen tid, det vil si de 200 første århund­rene etter Kristus. Kirken San Giovanni er opprin­nelig fra 300-tallet, men ble ombygd av norman­nere på 1000-tallet. Apos­telen Paulus var i Sira­cusa 3 dager i 60-årene, nevnt i Apost­lenes Gjer­ninger kapittel 28 vers 12 i Det nye Testamentet.

Kata­kom­bene under San Giovanni Evan­ge­lista. Photo Crea­tive Commons License David Spitz.

Parco Archaeologico

Om lag en kilo­meter vest­over herfra finner du Parco Archa­eo­lo­gico i bydelen Neapolis med et gresk teater fra 400-tallet før Kristus, det best bevarte i sitt slag som rommer mer enn 15 tusen tilskuere. Her finnes også restene etter det enorme offeral­teret til Herion den II. fra 200-tallet før Kristus, samt et romersk teater fra det første århundret før Kristus. Ikke langt unna, forbi Sira­cusas Nympheum, finner du stein­bruddet fra antikken med hule­åp­ningen som kalles Dionysos Øre. For deg som er inter­es­sert i historie og arkeo­logi, er både parken og det arkeo­lo­giske museet et must. Sira­cusa var i antikken Middel­ha­vets viktigste by, kun utfordret av Athen. Athen angrep Sira­cusa i år 413 før Kristus og tapte. Den samti­dige histo­ri­keren Tuchy­dides omtaler slaget som noe av det viktigste i den greske verden, og angi­velig skal 7500 athe­nere ha blitt stengt inne i Dionysos Øre for å dø.

Det meget godt bevarte greske teateret fra 400-tallet før Kristus rommer 15000 tilskuere, nå som i antikken.

Litt om det greske Ortigia

De greske kolo­nis­tene fra Korint, som landet her i 733 eller 734 før vår tids­reg­ning, slo seg ned på øya Ortigia. Ortigia ble alle­rede på 500-tallet før vår tids­reg­ning for liten til å huse innbyg­gerne i den blomst­rende handels­byen, og ble utvidet på fast­landet. Sira­cusa opplevde stor frem­gang alle­rede på 700-tallet før vår tids­reg­ning, og ble moder­ko­loni for flere andre greske koloni­byer sørøst på Sicilia – ja, til og med på øya Hvar utenfor Kroatia, ble det i år 384 før Kristus grunn­lagt en gresk-sici­li­ansk koloni. Sira­cusa anla kolo­niene Akrai i år 664, Kasmenai i år 643, Akrillai og Helorus på 600-tallet og Kama­rina i år 598 – alle årstall før vår tids­reg­ning. Sira­cusa ble Sicilia og Magna Grecias viktigste og mektigste by, og spesielt var oppgangen stor under enehers­keren Gelon fra Gela på Sici­lias sørkyst, som kom til makten i år 485 før Kristus. Nå ble det bygd skips­verft, templer, teatre og andre offent­lige bygninger. Sira­cusas velmakts­dager under gresk styre fikk en brå slutt i år 211 før vår tids­reg­ning, da byen ble erobret av romerne. Under vold­som­he­tene ble byens store sønn, mate­ma­ti­keren og filo­sofen Archi­medes drept.

Ikke langt nord for Parco Archa­eo­lo­gico finner du restene av dette romerske amfiteateret.

Romertid, middelalder og muslimsk styre

Sira­cusa beholdt under romer­tiden sin status som hoved­stad på Sicilia. En rekke offent­lige bygninger ble oppført, blant annet et teater og et amfi­teater. Sira­cusa fikk etter Romer­ri­kets fall i år 476 etter Kristus en kort periode under ostro­go­tisk styre, før bysan­ti­nerne i Det Østro­merske Riket erobret byen i år 535 etter Kristus. Sira­cusa opplevde et oppsving som handels­senter mellom det østlige og vest­lige Middel­havet, og i peri­oden år 663 til 668 hadde den Østro­merske keiseren Constans den II. sitt hoved­sete her. Muslimer inntok byen i år 828, men ble omgå­ende kastet ut av bysan­ti­nere, som holdt byen frem til 20. mai i år 878, da muslimske Aghla­bider inntok byen etter lang belei­ring, og snart resten av Sicilia. Palermo ble etter­hvert hoved­staden i kali­fatet Sicilia, som forble muslimsk helt frem til år 1038, da bysan­ti­nere vant byen tilbake. I år 1085 inntok even­ty­reren og norman­neren Robert Gius­card Siracusa.

De jødiske badene

I år 1989 ble det gjort et meget inter­es­sant funn, sett fra et arkeo­lo­gisk perspektiv. Et gammelt palass var kjøpt for å gjøres om til et hotell – det som i dag heter Alla Giudecca Resi­dence Hotel. I en av kjel­ler­trap­pene møtte man vann – det vil si at trap­pene videre ned simpelthen var blok­kert av småstein og vann – fersk­vann. Vannet ble etter­hvert pumpet opp, stein­masse fjernet og 10 meter under dagens gate­nivå fant man et mikwah – et jødisk anlegg for ritu­elle bad. Histo­rien bak er fasci­ne­rende. Alle­rede i år 63 ble den første jødiske kontin­genten bragt hit, som slaver av romere etter at den første oppstanden i Jeru­salem var kvalt. Jødene fant med århund­rene sitt eget kvartal i Ortigia. Det at det under Ortigia finnes det flere fersk­vann­s­kilder, var en av grun­nene til at greske kolo­nister fra Korint i sin tid dannet en koloni her 734 år før Kristus.

De gamle jødiske badene – mikwah – er tilgjen­ge­lige for omvis­ning. Foto: © Alla Giudecca Resi­dence Hotel.

Mer om den jødiske befolkningen

Den jødiske befolk­ningen i Sira­cusa overtok denne konkrete kilden etter bysan­ti­nere på 5–600-tallet, og utnyttet den til å bygge en mikwah. I løpet av det neste årtu­senet ble dette bade­an­legget brukt til ritu­elle bad av det jødiske samfunnet her. Fra slutten av 1200-tallet var Sicilia under spansk styre under Aragons krone, og på slutten av 1400-tallet startet den spanske inkvi­si­sjonen, som førte til den ende­lige utdri­velse av muslimer og jøder fra Spania i år 1492, det vil si dem som ikke bekjente seg til kris­ten­dommen. De aller færreste gjorde det. Så også i Sira­cusa, på det fjerne Sicilia. Det aller siste den jødiske befolk­ningen gjorde før de dro, var å blok­kere trap­pene med de 48 trin­nene med småstein og grus. Du får en omvis­ning her mot inngangs­penger ved å kontakte Alla Giudecca Resi­dence Hotel.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.