Toulouse

 

Mer om Toulouse

Toulouse er en stor by, Frank­rikes fjerde største og Sørvest-Frank­rikes ledende. Byen fikk sitt univer­sitet alle­rede i år 1229, og preges fort­satt av et stort innslag unge mennesker som ikke bare er synlige i bybildet, men som også legger premis­sene for pris­ni­vået på mange av de utal­lige uteste­dene i gamle­byen. Toulouse har nemlig et yrende uteliv med en mengde kafeer, barer og restau­ranter, de fleste med uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året. Byen preges også av to viktige vann­veier, elven Garonne, og kanalen Canal du Midi fra 1600-tallet, den sist nevnte på Unescos liste over Verdens­arven. Canal du Midi forbinder Atlan­ter­havet med Middel­havet og er i dag populær også for ferie­rende som leier båt. Mer om Canal du Midi i eget avsnitt. Viktig: Toulouse har et hyper­mo­derne T‑banenett, som er ubetjent. Bruk det til å komme deg rundt. Det histo­riske sentrum er temmelig kompakt, men noen av de fineste sever­dig­he­tene ligger i litt avstand fra hverandre.

Toulouse ligger fint til ved elven Garonne, hvor folk slapper av på Les Quais. I bakgrunnen broen Pont Neuf i renes­sanse­stil, fra 1500-tallet.

Toulouse – den okkitanske hovedstaden

Toulouse tilhører kultu­relt egentlig ikke Frank­rike. Landet er del av et stort fjell­massiv, Massif Central, som i tidli­gere tider repre­sen­terte en neste uover­sti­gelig hind­ring mellom nord og sør. Et eksempel er land­skapet Languedoc, som ligger i helt sør og har sitt navn fra språket – Languedoc betyr egentlig «språket ja» – «Langue» betyr tungemål/språk, mens «Oc» betyr ja. Med andre ord, her sør sa man ikke «Oui» som i nord. Språket og kulturen i sør er oksi­tansk, også i Gascogne som Toulouse tilhører. Dette kultu­relle beltet strekker seg fra grensen til Italia, sør for Massif Central, og langt inn i Spania. Denne oksi­tanske tilhø­rig­heten var temmelig umoderne og uhørt i de fore­gå­ende par århund­rene, men er de siste årtiene kommet til heder og verdighet igjen. I hele denne delen av Frank­rike arran­geres det fester og festi­valer, der oksi­tansk mat, drikke og andre særegen­heter dyrkes med innbitt entu­si­asme og stor glede. Her er også tyre­fek­ting meget popu­lært, jo mer desto lenger vest du kommer.

Markedet Marché Arnaud Bernard. Foto: Thomas Nicholls/Wikipedia.

 

Toulouses historiske bysenter – og litt om markeder

Toulouses histo­riske bysenter ligger i hovedsak på østsiden av elven Garonne. Den vesle bydelen St. Cyprien ligger øst, der elven gjør en sving. Her ble for øvrig den gamle romer­byen anlagt. Mer om det under Toulouses historie. La oss se nærmere på Toulouses histo­riske senter. For enkel­he­tens skyld, deler vi den i to, nord for Pont Neuf og hoved­veien Rue du Metz, og sør for den trafik­kerte hoved­veien. På nord­siden finner du viktige plasser og bygninger som Place du Capi­tole med byens vakre 1700-talles Hôtel de Ville og Place St Sernin med Basi­lique de St Sernin fra 1000-tallet. Mer om kate­dralen St Sernin i eget avsnitt. Place St Sernin benyttes for øvrig til et popu­lært loppe­marked på lørdag formiddag og søndag etter­middag. Byen har en rekke fersk­vare-markeder, både åpne og under tak. Tre av de faste markeds­hal­lene, kun stengt på mandag, heter Carmes, Victor-Hugo og Saint Cyprien. Det finnes også bloms­ter­mar­keder, antikk-markeder, markeder for LP-plater, gamle post­kort etc, etc. Les mer om Toulouses markeder på http://www.toulouseweb.com/facile/marches.php

Hôtel de Ville på Place du Capi­tole, Toulouses viktigste samlingssted.

Litt om Place du Capitole og Hôtel de Ville

Place du Capi­tole er byens åpne hjerte og den mest popu­lære møte­plassen. På selve plassen finnes det en rekke restau­ranter med uten­dørs serve­ring på motsatt side av rådhuset Hôtel de Ville, et prakt­bygg fra 1700-tallet med prakt­fulle inte­ri­ører, blant annet Salle des Illustres i rokokko­stil. I gatene rundt Place du Capi­tole finner du en mengde butikker, barer, kafeer og restau­ranter. Det samme gjelder gaten Rue de la Pomme som går skrått over mot den mindre, men svært sjar­me­rende plassen, Place St George. Her kan det være svært folk­somt på de mange uteres­tau­ran­tene utover etter­mid­da­gene og kvel­dene. Også rundt denne plassen finner du mange eksklu­sive forret­ninger som selger klær, sko, vesker, møbler, designar­tikler og deli­ka­tesser i tillegg til at du finner galle­rier. Her ligger for øvrig det flott Augus­tiner-museet i et tidli­gere kloster med en flott bevart klos­ter­gang fra 1100–1300-tallet.

Trivelig på Place du Concorde med utsikt til det vakre rådhuset. Foto: CRT Midi-Pyre­nées / D. Viet.

Mer om Toulouses historiske bysenter nord for Rue de Metz

Rue Leon Gambetta er en gågate som strekker seg fra Place du Capi­tole nedover mot elven Garonne og den flotte 1500-talls­broen Pont Neuf. På vei nedover deler den seg i Rue Jean Suau og Rue Peyro­liérs. I disse sjar­me­rende gatene finner du en rekke utesteder og flotte gamle bygninger. Rett nord for Pont Neuf finner du en annen fredelig plass, Place Daurade, ved 1700-talls­kirken Notre Dame de la Daurade, opprin­nelig fra 400-tallet(!). I strøket her finner du meget gammel bebyg­gelse, også i bindings­verk. Mellom Place du Capi­tole og Rue du Metz er det en mengde gågater og smug i en byplan fra middel­al­deren. Her er det også liten avstand mellom serve­rings­ste­dene, og mye spen­nende å oppdage av gammel arki­tektur. Titt inn i noen av de eldste port­rom­mene, så får du en idé om livet for noen hundre år siden.

Et typisk portrom i renes­sanse­stil i gamle­byen – her fra Musée du Vieux Toulouse. Foto: Mage31/Wikipedia.

Toulouses historiske bysenter sør for Rue de Metz

Hvis du ser på et bykart eller Google Earth, så ser du at gamle­byen er delt i et kors av to store, trafik­kerte gater. Den ene, Rue de Metz i øst-vest-retning har vi nevnt. Den andre heter Rue Alsace Loraine, nord for Rue de Metz, og Rue Languedoc i retning sørover. Ved Rue Languedoc i den sørlige delen av gamle­byen ligger en frem­med­artet arki­tek­to­nisk innret­ning, et enormt, sirkel­rundt parke­ringshus ved metro­sta­sjonen Carmes. Øst (eller til høyre) for Rue Languedoc finner du den andre kate­dralen i Toulouse, Cath­é­dral Saint Etienne, rett på sørsiden av Rue de Metz. Mer om kate­dralen i eget avsnitt. La oss ta utgangs­punkt ved parke­rings­huset og T‑banestasjonen Carmes. I de smale gatene og smugene her, mot elven, finner du massevis av kose­lige spise­steder. To gågater eller smug nevnes spesielt; Rue de Para­doux og Rue des Fila­tiers, begge med bindings­verkshus fra 1500-tallet, en mengde serve­rings­steder, flere fortaus­res­tau­ranter og masser av atmo­sfære. Her, og i kvar­ta­lene rundt, møter du også byens venn­lige og åpne befolk­ning, samt studentene.

Mer om Toulouses historiske bysenter sør for Rue de Metz

Helt nederst i gamle­byen ved elven, rundt Place de Salin kan du se en del gamle bindings­verkshus, pluss at det i gaten rundt plassen finnes en rekke restau­ranter, kafeer og barer. På østsiden elven Garonne er det plantet trær langs elve­bredden såkalte quais med terrasser på nedsiden av høye murer som flan­kerer elven som flom­be­skyt­telse. Noen steder er det plasser med små uteser­ve­ringer. Mange trekker ned til elven for å se solned­gangen, eller bare for å slappe av på varme sommer­dager. Det kan bli ganske varmt her, ofte opp mot 30 grader i juni, juli og august. Maten i Toulouse kan være ganske robust, med mye krydder og hvitløk, hvis du velger bonde­kost. Restau­rant-tilbudet er enormt, og tilbudet meget variert, også innen det asia­tiske kjøkkenet.

Basi­lique de St Sernin er Europas største gjen­væ­rende romanske kirke.

 

Basilique de St Sernin

Toulouse ligger langs en av de viktigste pile­grims­ru­tene til Santiago de Compos­tela, og i år 1048 ble byggingen av Europas nest største kirke i romansk stil påbe­gynt. Bygge­pe­rioden varte om lag 100 år. Dette enorme kirke­bygget er bygget etter et strengt modul­system, der de samme målene går igjen i alle deler av den femski­pede basilika-konstruksjonen.

Reli­kvie­skrin fra tidlig middel­alder. Foto © Basi­lique Saint-Sernin de Toulouse.

St Sernin ble også et vende­punkt for utvik­lingen innen tidlig romansk skulptur, noe som kan sees ved inngangs­por­talen på kirkens sørlige side­skip, den såkalte Porte Miège­ville. Her er for første gang alle de viktigste portal­ele­menter til stede, som blir forbilde for senere kirke­byg­ging: Rund­buet tympanon med over­ligger innrammet av arki­volter, innfelte søyler med figur­ka­piteler, konsoller med skulp­turer og reli­effer i tympa­non­feltet – alt omfattet av et over­ordnet ikono­gra­fisk program. St Sernins særegne tårn består av 5 seksjoner med arkader av avta­gende stør­relse, kronet av et høyt spir. Tårnet er båret av 4 enorme søyler i krysset ved side­ski­pene. Inte­ri­øret kan også by på godbiter, som det berømte bordalteret hugget av Bernardus Gelduinus, som sterkt påvirket av antik­kens skulptur, har visst å utnytte reli­effet til å skape effekter av lys og skygge, som vi første gang siden romer­tiden ser her. Det antas at samme mann eller hans verk­sted også står bak de syv fine reli­ef­fene i koromgangen.

Cath­é­dral St Etienne består av to kirker, som ingen av dem ble full­ført, men etter hvert lappet sammen til én.

Cathédrale St Etienne

Denne kate­dralen er en romersk-katolsk kirke som man ikke vet når ble grunn­lagt. Første gang det er nevnt en kirke på dette stedet i Toulouse, er i år 844. Den kirken du i dag ser, består egentlig av to ufull­førte kirker, noe som røpes av den litt under­lige usym­met­riske vest­fa­saden. Den første kirken ble påbe­gynt tidlig på 1200-tallet, og har et rose­vindu fra år 1230. Den andre kirken ble påbe­gynt i år 1272 med en grunn­plan og en annen akse. Denne ble senere oppgitt, selv om et trifo­rium ble tilført koret i år 1445, sammen med en flam­boyant, sengo­tisk portal på vest­fa­saden. Årsaken til mang­lende symmetri er et dåps­ka­pell på nord­siden av hoved­inn­gangen. Inte­ri­ø­rene i kirken er også ulogiske og bygd i forskjel­lige gotiske stiler. Kirken har glass­ma­le­rier fra 1200-tallet og er spesielt kjent for sine flotte 1600-talls korstoler skåret med hedenske og kristne motiver i valnøttre.

Den gotiske kirken Les Jaco­bins ruver i bybildet med sitt spesi­elle tårn.

Les Jacobins

Jako­bi­ner­kirken i Toulouse er tigger­or­de­nens moder­kirke, og den eneste jako­bi­ner­kirken som fort­satt eksis­terer. Jako­bi­nerne var domi­ni­ka­ner­munker, som fikk sitt navn etter sitt første møte i Paris på et sted der en kirke var viet til St Jacob. Kirken har en bastant og frem­med­artet konstruk­sjon, toskipet med høye, slanke søyler som ender i vifter av «palme­blader» i det gotisk, hvel­vede taket med ribber i to farger mot takets hvite flate dekket av kera­miske fliser. Det renskårne kirke­rommet med lave gotiske side­ka­peller, som hvert av dem er kronet med høye vinduer med prakt­fulle glass­ma­le­rier, gir en slående effekt. Den innerste søylen mot apsiden er på folke­munne kalt palme­treet, på grunn av sine mange ribber i taket.

Les Jaco­bins’ vakre klos­ter­hage omgitt av rund­gang med arkader.

Kirkens «kuttede» tårn uten spir er et kjenne­tegn du vil se mange andre steder i Sørvest-Frank­rike. Klos­ter­kirken har en vakker hage med en flott rund­gang med søyler og arkader. Et av kapel­lene har fresker fra middel­al­deren med apoka­lypsen som tema.

Musée des Augustins

Som navnet antyder holder dette museet til i et Augus­ti­ner­kloster. Toulouse utviklet seg til å bli et viktig reli­giøst senter på grunn av sin belig­genhet ved en av Europas viktigste pile­grims­ruter. Dette medførte omfat­tende kirke­byg­ging på 1000-tallet, noe som igjen betød en sterk utvik­ling innen kirke­kunst, ikke minst hva angår skulptur.

Fra Musée des Augus­tins samlinger. Foto: Toulouse-tourisme.

Som nevnt under avsnittet om St Sernin, ble det i denne peri­oden frem til de første årene av 1100-tallet utviklet bestemte skulp­tur­pro­grammer og måter å utsmykke eksem­pelvis kirke­por­taler og søyler på. I Musée des Augustin, som ble stiftet i år 1793, har man tatt vare på mange bygnings­deler fra tidli­gere kirker i området, i tillegg til det 1300-talls klos­teret som museets bygnings­masse utgjør. Museet huser også fine samlinger av flamsk, itali­ensk og fransk kunst fra renes­sansen frem til 1800-tallet.

Renes­sanse­pa­lasset Hôtel d’Azzerat fra cirka år 1550, som i dag huser kunst­sam­lin­gene etter Georges Bemberg. Foto: Toulouse-tourisme.

Hotel d’Azzérat og Fondation Bemberg

Toulouse opplevde i slutten av middel­al­deren og gjennom renes­sansen et sterkt økono­misk oppsving på grunn av handel. I Toulouse ble det i denne peri­oden oppført en rekke palasser og herskapshus, som vi kan se i byens histo­riske senter. Ett av dem er Hotel d’Azzérat, som huser samlin­gene til Georges Bemberg, en lokal kunst­kjenner og ‑samler. Hans samlinger omfatter male­rier fra renes­sansen, herunder av vene­ti­ansk kunst­nere, deko­rativ kunst, bronse­gjen­stander og franske male­rier fra 1800- og 1900-tallet, blant disse de mest kjente av impre­sjo­nis­tene. Den senere Pierre Bonnard er eksem­pelvis repre­sen­tert med 12 verk.

Hotel du Bernuy

Et annet flott renes­sanse­pa­lass i Toulouse er Hôtel de Bernuy, som ble bygd av en rik spansk kjøp­mann, Don Juan de Bernuy. Hans palass ble bygd i en blan­ding av gotisk, itali­ensk og spansk renes­sanse, sterkt inspi­rert av Loire-dalens mange slott.

Musée Saint Raymond holder til i et vakkert 1500-talls univer­si­tets­bygg. Foto: © Ville de Toulouse.

Musée Saint-Raymond

Musée Saint-Raymond holder til i en 1500-talls tidli­gere univer­si­tets­byg­ning og har arkeo­lo­giske samlinger som doku­men­terer Toulouses tid under keltisk og senere romersk styre. Det eneste vi kan se av den romerske Tolosa utenom museet, er rester av portalen inn til det romerske amfi­tea­teret. Museets samlinger omfatter gjen­stander fra romerske boset­ninger nær Tolouse, som Chiragan, i tillegg til skulp­turer, grav­steiner og sarko­fager fra en romersk grav­plass i Toulouse fra senan­tikken. Samlin­gene omfatter dess­uten vaser fra både Hellas og Magna Grecia i Sør-Italia, i tillegg til lokal­pro­du­sert kera­mikk. Her finnes også gjen­stander fra 400- og 500-tallet, da Toulouse i år 413 ble hoved­stad i Det Visi­go­tiske Riket, som på sitt mest omfat­tende strakte seg fra Nord-Frank­rike helt til Gibraltar. Det visi­go­tiske Toulouse falt imid­lertid for fran­kiske Mero­vin­ger­konger i år 508, og visi­go­terne opprettet sin nye hoved­stad i Toledo i Spania. Visi­go­terne antas å ha stammet fra Skandinavia.

Idyl­lisk langs vann­veien Canal du Midi Foto: © Ville de Toulouse.

Canal du Midi

I år 1666 ble det i et kongelig edikt bestemt at det skulle bygges en kanal for å skape en innen­lands vannvei mellom Middel­havet og Atlan­ter­havet. Kanalen ble åpnet i 1681 og forbundet til Agde via elven Herault. Etter hvert ble også mange andre byer og lands­byer i Languedoc og Rous­sillon tilknyttet kanalen, enten via natur­lige elve­leier eller ved konstru­erte kanaler som ble tilknyttet elver for å skape vann­gjen­nom­strøm­ning i kana­lene. Byer som Cap d’Agde, Montpel­lier, Béziers, Perpignan, Narbonne, Sète, Trèbes, Carcas­sonne, Toulouse, Moissac, Valence, Agene og Montau­bane er alle tilknyttet kanalen, som var ekstremt viktig for handels­virk­som­heten, frem til jern­bane­nettet ble utbygd på slutten av 1800-tallet. I dag benyttes frem­deles kanalen kommer­sielt, men også til ferie­turer. Canal du Midi ble satt på Unescos liste over Verdens­arven i 1997. Kanalen har 65 sluser og 54 akve­dukter. Noen mil innenfor byen Bordeaux ved lands­byen Castets-en-Dorthe forbindes kanalen, som nå heter Canal de Garonne, med elven Garonne via en sluse.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.