Bamberg

Bamberg

Bambergs byprofil er domi­nert av er den enorme kate­dralen Kaiserdom med fire tårn, mens et annet kjent lande­merke i byen er det gamle rådhuset midt i elven, mellom to broer. Den eldste av disse, Obere Brücke, er fra 1400-tallet. Middel­al­de­rens Bamberg ble bygget i tre omganger, først den såkalte Berg­stadt rundt kate­dralen, deretter Insel­stadt på øya i elven Regnitz og Theu­er­stadt på motsatt siden av elven for katedralen.

Bamberg – ølbyen

Bamberg har 9 bryg­ge­rier, som brygger mer enn 50 forskjel­lige øltyper på gamle tradi­sjoner. To av bryg­ge­riene produ­serer forsatt det kraf­tige, sterke og kull­sorte Rauch­bier, som av 1700-talls forfat­teren og viten­skaps­mann Jean Paul ble beskrevet slik: «Himmel, for et øl!»
Du kan lese mer om byens bryg­ge­rier og øl under avsnittet om Kloster Michaels­berg – her finner du blant annet bryg­geri­mu­seet Frän­kisches Brau­e­rei­mu­seum. Byens første øl ble nemlig brygget i dette klosteret.

Middelalderbyen Bamberg

Byplanen var typisk for middel­al­deren, og opprin­nelig orien­tert rundt et kors, der fire kirker utgjorde ende­punk­tene for hver arm i korset, med Kaiserdom midt i krysset og to kirker langs aksen. Alle disse syv kirkene står den dag i dag, mer eller mindre ombygd gjennom århund­rene. Bamberg ble skånet for alli­erte bombe­raid under den andre verdens­krigen, slik at byen er ualmin­nelig godt bevart med origi­nale bygninger helt tilbake fra den gangen Bamberg ble grunn­lagt. Bambergs grunn­plan ble mønster for flere middel­al­der­byer i de neste par århund­rene i Sentral-Europa.

Mer om Bambergs gamleby – bydelen Bergstadt

Den eldste bydelen Berg­stadt omfatter i tillegg til Kaiserdom tre andre viktige bygninger, nemlig Alte Hofhal­tung, Neue Resi­denz og Kloster Michaels­berg. Alte Hofhal­tung er et bygnings­an­legg som på Hein­rich den II.s tid tidlig på 1.000-tallet omfattet en keiser- og bispe­re­si­dens omgitt av forsvars­murer. Alte Hofhal­tung ble i over­gangen fra 14- til 1500-tallet ble ombygd til dagens utse­ende. Som navnet antyder, holdt også keise­rens hoff til her. Du kan frem­deles se rester av forsvars­ver­kene i tilknyt­ning til et vakt­tårn. Den vakre portalen Schöne Pforte er deko­rert med Jomfru Maria og barnet flan­kert av keiser­paret Hein­rich og Kuni­gunde, et arbeid utført av Pankraz Wagner i år 1573.

Alte Hofhal­tung er velholdt og spen­nende arki­tek­to­nisk – delvis i opprin­nelig romansk stil, omgitt av bygninger i gotisk, renes­sanse og barokk stil. Både Dombau­hütte og et tidlig kapell er bevart. I dag holder Bambergs inter­es­sante histo­riske museum til i Alte Hofhal­tung. Dombau­hütte er den bygningen som bygg­mes­teren og arbeids­laget holdt til i da de bygde kate­dralen Kaiserdom i første halvdel av 1200-tallet. Legg merke til det flotte karna­ppet i Alte Hofhal­tungs renes­sanse­byg­ning som vender ut mot Domplatz, til venstre for portalen.

Enda litt mer om Bambergs gamleby – Neue Residenz

Så og si vegg i vegg med Alte Hofhal­tung finner du et stort prakt­fullt palass­bygg i renes­sanse og barokk stil, nemlig det fire-fløyede Neue Resi­denz, hvor fyrste­bis­ko­pene bodde. Neue Resi­denz inne­holdt en rekke leilig­heter for de geis­t­e­lige og deres byrå­krati, i tillegg til keise­rens rom, som ligger i den barokke delen. Keise­rens rom er deko­rert av kunst­neren Melchior Steidl, som deko­rerte vegger, tak og søyler med prakt­fulle fresker i barokk stil. De to renes­sanse-fløyene vender mot Domplatz, mens de to fløyene i barokk stil omfavner rose­hagen bak palasset. Renes­sanse­delen ble påbe­gynt i år 1602, mens de to barokk­fløyene ble oppført i peri­oden mellom år 1697 og år 1703.

Fløyene på bildet over huser i dag Staats­bi­bliot­heke Bamberg, med ufat­te­lige samlinger som omfatter mer enn 500 tusen bind av 4500 gamle skrifter, 80 tusen grafiske blader, trykk og foto­gra­fier over i alt 3841 m². I samlin­gene finnes det mer enn 1000 hånd­skrevne og illust­rerte manu­skripter og illu­mi­na­sjoner fra middel­al­deren. Her finnes også en av de 13 eksis­te­rende Guten­berg-biblene, den berømte 36-linjers­ut­gaven fra rundt 1458! Neue Resi­denz huser også Staats­ga­lerie der du kan se en flott samling av gamle tyske mestere, blant andre Lucas Cranach den Eldre. Litt lenger opp i høyden ligger klos­teret Michaels­berg, grunn­lagt i år 1017. Her finner du en nydelig kirke fra tidlig 1200-tall. Mer om klos­teret i eget avsnitt.

Mellom Domplatz og elven Regnitz finner du mange pitto­reske gater og smug med en mengde butikker, kneiper og restau­ranter. Det samme gjelder nå du går over en av broene til Insel­stadt, øya midt i Regnitz. Over den ene broen, Obere Brücke passerer du gjennom rådhu­sets tårn og ender opp på den trive­lige plassen Obstmarkt, hvor det finnes flere kneiper og barer med uten­dørs servering.

Altstadts markedsplasser

Hvis du fort­setter videre fra Obstmarkt kommer du til St Martin­kirche og Grüner Markt, fra gammelt av et frukt og grønt-marked som fort­satt er i drift. Drøye hundre meter videre kommer du til Bambergs største markeds­plass, nemlig Maxi­mi­li­an­platz, hvor det jevnlig arran­geres markeder der det selges alt fra klær og sko til brukte LP-plater. Her finnes også øltelt, pølse­vogner og en av de gamle fonte­nene med søyle­skulp­turer, som alle middel­al­der­byer med respekt for seg selv hadde på byens viktigste plasser. Paral­lelt med Obere Brücke går en annen gammel bro, Untere Brücke, hvor du ved enden av rådhuset har flott utsikt til «Lille Venezia», som det pitto­reske fisker­kvar­teret langs elven kalles. Midt på broen står en flott skulptur av Keiser Hein­richs hustru Kunigunde.

Andre severdigheter i Bambergs Altstadt – Altes Rathaus

Bambergs rådhus er første gang nevnt i skrift­lige kilder i år 1387. Alts Rathaus – eller Brück­en­rat­haus, som det også kalles – er i dag en av de viktigste histo­riske bygnin­gene i Bambergs gamleby, og et av byens viktigste lande­merker, ved siden av Kaiserdom. I følge kilder skal rådhuset ha funnet sin belig­genhet på den måten at borgerne selv skapte en kunstig liten øy i Regnitz fordi bisko­pene ikke ville avse eiendom til et slikt viktig bygg. Det opprin­ne­lige rådhuset, som sto på påler i elven, ble mellom år 1461 og 1467 erstattet av et gotisk bygg, som i dag frem­deles utgjør kjernen av dagens rådhus.

I peri­oden år 1744–56 ble det gotiske rådhuset ombygd i delvis barokk og delvis rokokko-stil, blant annet deko­rert med fresker og tilført et nytt tårn og portal deko­rert i rokokko-stil. Råghuset markerte i middel­al­deren et skarpt og tydelig skille mellom de hers­kende bisko­penes og borgernes Bamberg. Rådhuset huset er åpent for publikum og huser en flott porse­lens­sam­ling som tilhører stif­telsen Peter u. Irene Ludwig.

Mer om gamlebyens historiske severdigheter

Klein Venedig eller Lille Venezia er navnet på et kvartal som fra middel­al­deren var bebodd av byens fiskere. Kvar­talet ligger i Regnitz’ venstre elveløp, det vil si det første elve­løpet du kommer til når du går fra kate­dralen Kaiserdom til Insel­stadt over broene ved rådhuset, som nevnt ovenfor. Klein Venedig består av bindings­verkshus fra middel­al­deren, som delvis står på stolper i elven – for øvrig de samme stol­pene som ble banket ned i bunnen for 7–800 år siden.

En fin måte å se Klein Venedig på, er å leie gondol – ja, samme type gondoler som du finner i det «ekte» Venezia. Under noen av Bambergs mange festi­valer arran­geres det også elve­kamper, der byens båteiere parvis måler krefter – til en av dem er dømt til å havne i elven Regnitz. Og det gjør de, én etter én, til stor­mende jubel fra mennenske­meng­dene, som har samlet seg for å se på dette uvan­lige skuespillet.

Mer om Bamberg – Kaiserdom St Peter u. St Georg

Bambergs kate­dral fikk en tung start: Den første kate­dralen brant ned til grunnen i 1081, og ble omgå­ende erstattet av en provi­so­risk kirke­byg­ning. Også denne ble offer for flam­menes rov om lag 100 år senere, i år 1183. Dagens kate­dral, eller Dom, ble påbe­gynt cirka år 1190, men beholdt sin ottonske plan og form. Det må ha blitt satt inn store ressurser for å gjen­opp­bygge Bambergs katedral.

Fra bygge­start til vigs­ling i år 1237 ble det oppført en ruvende og impo­ne­rende tre-skipet basi­lika med ett kor i hver ende – begge flan­kert av to kraf­tige tårn. St. Georgs kor er oppført i sen-romansk stil, mens St. Peters kor er bygd få år senere i tidlig fransk-gotisk stil. Kate­dralen er 94 meter lang, 28 meter bred og 26 meter høy, mens de fire kraf­tige tårnene er 81 meter høye.

Bamberger Reiter – den gåtefulle rytteren

Et stykke opp på en av de enorme, bærende pila­rene ved inngangen til det øste koret, står en rund­figur rytter­statue på en gesims. En ubevæpnet rytter sitter rolig og betrakter kirke­rommet. Dette er den første rytter­skulp­turen siden romer­tiden i dette formatet, og er forblitt en av kunst­his­to­riens uløste gåter. Rytte­rens ansikt har sterke likhets­trekk med en type konge­por­tretter frem­stilt i kate­dralen i Reims. Skulp­turen er satt sammen av syv forskjel­lige sand­stein­blokker og hesten er frem­stilt med hestesko.

I Kaiserdom kan du dess­uten se pave Clement den IIs (død år 1047) sin marmor­kiste, og den stor­slåtte sarko­fagen til Hein­rich og Kunigunde(døde i henholdsvis år 1024 og 1033), som ble hugget av den tyske renes­sanse­mes­teren Tilmann Riemen­sch­neider i årene 1499 til 1513. Inte­ri­ø­rene i Kaiserdom er svært vakre, og holdt i en behersket stram og enkel stil. Et av de fineste kunst­ver­kene er tryp­ty­chet – den tredelte alter­tavlen – skåret og malt av renes­sanse­kunst­neren Veit Stoss fra Syd-Tysk­land. Hans alter­tavler var høyt skattet av samtiden, og finnes i mange av Europas viktigste middel­al­der­ka­te­draler. Se side­foto lenger ned.

Kaiserdoms portaler

Bamberger Dom har fem portaler, hvorav tre er spesielt verd å nevne på grunn av sine utsmyk­ninger med skulp­turer i gotisk stil; Adam­sp­forte (1), Gnaden­p­forte (2) (Nåde­por­talen) og Fürsten­p­forte (3). (Se illust­ra­sjon) Adam­sp­forte og Gnaden­p­forte er portaler på hver side av apsiden (den halv­sir­kel­for­mede avslut­ningen) på St Georgskoret i øst, det vil si den kort­enden av Kaiserdom som vender nedover Domplatz, i retning av elven. Adam­s­por­talen ble oppført først, men ikke deko­rert før etter et par tiår.

Mer om Adamspforte

Adam­sp­forte var opprin­nelig kun deko­rert med en bord i siksak-mønster, men ble rundt år 1235 tilført skulp­turer i en helt annen stil enn Gnaden­p­forte. Disse skulp­tu­rene er tydelig påvirket av Reims-kate­dra­lens skulp­tur­verk­sted – sann­syn­ligvis er skulp­tu­rene impor­tert herfra. På venstre side står St Stephan sammen med Hein­rich den II og Kuni­gunde. På høyre side ser vi Peter, den første paven, flan­kert av den nesten nakne Adam og Eva, de første akt-skulp­tu­rene i helfigur siden antikken. (Eva er fjernet for restau­re­ring på det øverste side­bildet). Innenfor, i kirken er det flere skulp­tur­grupper fra Reims.

Gnaden­p­fortes tympanon ble utsmykket rundt år 1220 med et dypre­lieff i sand­stein: Maria med barnet er de sentrale figu­rene, flan­kert av St Peter og St Georg, som igjen er flan­kert av Hein­rich den II og hans gemal­inne Kuni­gunde. Helt ytterst, i redu­sert stør­relse, er bisko­pene Ekbert, som gjen­opp­bygde den nåvæ­rende Kaiserdom mellom cirka år 1215 og 1237, og den første biskopen, Poppo. Portalen består av syv rekker med halv­s­øyler med figur­ka­piteler. Søylene, som er satt utenpå hver­andre, fort­setter i bue over portalen, og utgjør en skjerm.

Fürstenportal eller Prinsportalen

På lang­veggen mot Domplatz finner du den mest deko­rerte portalen, sann­syn­ligvis påbe­gynt rundt år 1230. Temaet for skulp­tu­rene i tympanon er dommens dag. De deko­rerte søyle­rek­kene inn mot portalen, har et uvanlig arrangement.

Annen­hver søyle bærer skulp­turer, med apost­lene stående på skuld­rene til profe­tene, som for å under­streke at det nye testa­mentet bygger på det gamle. Skulp­tu­rene på venstre side synes å være fra samme verk­sted som dem som hugde Gnaden­portal, mens de på høyre side bærer samme kjenne­tegn som dem på reli­effet på tympanon. På Fürsten­por­tals tympanon trekker djevelen med seg en gruppe fortvilte syndere i kjet­ting på høyre side, mens de mer fornøyde frelste er plas­sert på motsatt side av den sentrale Kristus in Madorla – på tronen.

Kloster Michaelsberg

Kloster Michaels­berg er et bene­dik­ti­ner­kloster som ble grunn­lagt år 1015 for å huse Bambergs biskop, etter oppret­telsen av bispe­dømmet Bamberg i år 1007. Klos­ter­kirken St. Michael ble etter all sann­syn­lighet ødelagt under et jord­skjelv i år 1117.

Biskop Otto den I sørget for at anlegget ble gjen­opp­bygd og innviet i år 1121. Kirken ble sterkt skadet i brann i år 1610 og ombygd i så stor grad at man nesten kan kalle den ny, blant annet fikk den ny fasade. I år 1617 sto kirken ferdig med et nymalt tak der over 600 bota­niske vekster er avbildet på hvit­kalket bunn. Nesten alle plan­tene er avbildet i full blomst og når de bærer frukt og bær. Kirken kalles på folke­munne Himmel­g­arten og det vakre inte­ri­øret er alene verd turen opp hit.

I krypten under St. Michaels­kirche finner du også grav­stedet over biskop Otto den I., som utførte sin gjer­ning mellom år 1102 og 1139. Utsikten herfra over Bamberg er for øvrig stor­slått – her får du virkelig et godt inntrykk av en tysk middel­al­derby. I det gamle klos­ter­bryg­ge­riet finner du Frän­kisches Brau­e­rei­mu­seum, der bryg­ge­ri­enes utvik­ling gjennom århund­rene er dokumentert.

Mer om Bambergs ni bryggerier

Bambergs ni bryg­ge­rier heter: Brau­erei Ambräu­sianum fra år 1809, Brau­erei Fässla fra år 1649, Brau­erei Grei­fen­klau første gang nevnt i skrift­lige kilder i år 1585, Brau­erei Kaiserdom fra år 1718, Brau­erei Kees­mann fra 1867, Brau­erei Klos­ter­bräu fra år 1533, Brau­erei Mahr’s Bräu, Brau­erei Spezial siden 1536, Histo­rischer Brau­e­reiaus­schank Schlen­kerla første gang nevnt i skrift­lige kilder i år 1404.

De to sist nevnte tapper det røyk­pre­gede ølet Rauch­bier direkte fra eikefat. Samt­lige bryg­ge­rier har serve­rings­lo­kaler tilknyttet sine bryg­ge­rier. Det mest kjente er Schlen­kerla, som holder til i et eldgam­melt bindings­verkshus i Domi­ni­ka­ner­strasse 6, ikke langt fra Kaiserdom. En annen Bamberg-spesia­litet er Bock-bier, som er svært likt vårt mørke, tykt­fly­tende og sterke bokkøl hjemme i Norge. Dette tappes her på eikefat og lagres til spesi­elle anled­ninger. Dette spesial­ølet tappes kun til festene i april og september – på forskjel­lige datoer for de forskjel­lige ni bryggeriene.

Schloss Geyerswörth, Wasserschloss Concordia og Böttingerhaus

Et stein­kast oppover i elven fra Altes Rathaus, finner du Schloss Geyerswörth, som danner en egen liten øy i elven, med en smal kanal mellom seg og Insel­stadt. Schloss Geyerswörth var opprin­nelig et slott for fyrste­bis­pene, som ble bygd på 1300-tallet.

Enda litt lenger opp i elven, ovenfor Step­hans­kirche, ved elven, finner du Wasser­schloss Concordia, et nydelig slott i barokk stil, som ligger helt i vann­kanten ved elven Regnitz. Slottet ble oppført for kansler Böttinger i peri­oden år 1716 og 1722, og huser i dag kultur­in­sti­tu­sjonen Inter­na­tio­nale Künst­ler­haus Villa Concordia. Kansler Böttinger ga seg ikke med det. Han lot arki­tekten Johann Dient­zen­hofer, som også sto bak den barokke delen av Neue Resi­denz, tegne det nyde­lige Böttin­ger­haus, som skulle være byre­si­densen til kans­leren. Böttin­ger­haus ble oppført for å reflek­tere eierens rikdom og makt, og huser i dag et galleri.

Bambergs øvrige middelalderkirker

Vi nevnte innled­ningsvis Bambergs middel­alder-grunn­plan der syv av byens kirker utgjør korset. Disse bevarte middel­al­der­kir­kene er, i tillegg til Kaiserdom, klos­ter­kirken St. Michael, Obere Pfarre, St. Jacob og St. Stephan, alle i Berg­stadt, St. Martin på Insel­stadt og den eldgamle St. Gangolf på den andre siden av elven i Theu­er­stadt. Kaiserdom og St. Michael beskrives i egne avsnitt.

Obere Pfarre ble i sin nåvæ­rende treski­pede form påbe­gynt i år 1338, men kan spores helt tilbake til 800-tallet som Baben­berger-slek­tens private kirke. Obere Pfarre huser blant annet verket Marias Himmel­fart av Jacopo Tinto­retto. Midt­skipet, taket og høyal­teret er i barokk stil, mens side­ski­pene er gotiske, slik også den prakt­fulle Braut­portal på nord­siden med et meget severdig skulp­tur­pro­gram. På vest­siden bør du også ta en titt på det sengo­tiske tilbygget Ölberg, med en skulp­tur­gruppe med Jesu siste timer på Olje­berget i Getse­mane som tema.

St. Stephan er en barokk kirke oppført på 1600-tallet på samme grunn­plan som den opprin­ne­lige kirken fra tidlig 1000-tall, som også ble innviet i år 1020 av pave Bene­dict den VII.

Mer om Bambergs middelalderkirker

St. Jacob er en av byens eldste kirker, påbe­gynt i år 1073 og innviet av biskop Otto i år 1109. I dag har kirken et ekste­riør i barokk stil som ble tilført på 1700-tallet, mens skipet er tilbake­ført til enkel romansk stil med flatt tretak, og koret i gotisk stil. St. Martin ligger i Insel­stadt midt i elven og er en Jesu­it­ter­kirke oppført i 1680-årene i en ekste­ri­ør­messig stram fran­kisk barokk­stil, bygd delvis på restene av et Karme­li­ten­kloster fra 1200-tallet. Innvendig er kirken deko­rert i en rela­tivt frodig barokk stil. Foran kirken er det en flittig benyttet markeds­plass. St. Gangolf ble grunn­lagt i år 1057 og innviet i et av 1100-tallets første år av biskop Otto. Kirken er ombygd flere ganger gjennom århund­rene og har bygnings­deler fra flere peri­oder, i både romansk, gotisk og rokokko stil. Ekste­ri­ør­messig er kirken gotisk med to tårn med løkkupler.

Litt historisk bakgrunn

Bamberg var før bydan­nelsen sete for den adelige Baben­berger-slekten, som blant annet kjempet mot norske vikinger under belei­ringen av Paris i år 886. Denne slekten holdt til i en borg ved navn Baben­burg, som befant seg på Domplatz, der kate­dralen senere ble bygd. Baben­burg var i tidlig middel­alder et makt­sen­trum omgitt av murer, og ble utgangs­punktet for byen Bamberg. Arkeo­lo­giske utgra­vinger viser at denne borgen eksis­terte alle­rede på 500-tallet. På begyn­nelsen av 900-tallet ble Baben­berger-slekten innviklet i en feide, som i år 903 førte til slek­tens fall. Dette var mildt sagt omskif­tende og urolige tider i Europa. Karl den Stores rike var delt i tre, og ble angrepet av vikinger fra nord og vest, og av unga­rere fra øst. Baben­ber­ger­slek­tens eien­dommer tilfalt kong Eber­hardt den I. av Bayern, og i år 1007 grunnla etter­kom­meren Keiser Hein­rich den II. et bispe­dømme i Bamberg. Han hadde startet byggingen av den første kate­dralen her tre år tidli­gere, i år 1004. Den første kate­dralen ble innviet i år 1012 med mange gaver fra paven.

Bamberg – hovedstad i Det Hellige Tysk-Romerske Rike

I år 1020 ble Bamberg besøkt av pave Gregor den VII., som sørget for at Bamberg ble direkte under­lagt Den Hellige Stol i Vati­kanet. Bamberg ble således en kort tid hoved­sete i Det Hellige Tysk-Romerske Riket. Pave­kirken var en viktig makt­faktor som konger og keisere var helt avhen­gige av, siden kirken i praksis hadde vært den eneste konti­nu­er­lige sentral­makten siden Romer­ri­kets fall i år 476. Bamberg er på denne måten tett knyttet til Tysk­lands nasjons­dan­nelse. Keiser Hein­rich den II. og hans hustru Kuni­gunde er grav­lagt i kate­dralen. Paret grunnla i år 1017 også et annet viktig reli­giøst senter i Bamberg, nemlig bene­dik­tiner-klos­teret St Michael, som ligger noen hundre meter unna Domplatz, på en høyde. Keiser Hein­rich den II. hadde for øvrig en bratt karrie­re­kurve: I peri­oden år 995 til år 1002 var han hertug, i peri­oden 1002 til år 1014 var han konge over Bayern og i peri­oden 1014 til sin død i år 1024 var han av paven utnevnt til keiser av Det Hellige Tysk-Romerske Riket. Ikke så verst.

Bambergs museer

Diöze­s­an­mu­seum med Domschatz – skattkammeret
Så å si vegg i vegg med Kaiserdom finner du et tilbygg i barokk stil, tegnet av barokk­bygg­mes­teren Balt­hasar Neumann, hvor det i dag er et museum for kirke­kunst – Diöze­s­an­mu­seum. Her kan du blant annet se mange av origi­nal­skulp­tu­rene til Kaiser­doms berømte portaler, i tillegg til en rekke andre litur­giske gjen­stander og skatter i romansk stil fra 1000-tallet.

Det mest kjente av de utstilte objek­tene er stjerne­kappen til den helge­n­er­klærte keiser Hein­rich den II, brodert med de 12 stjerne­teg­nene i gull på blått.  Her kan du også se reli­kvier, som en (angi­velig) jern­nagle fra Jesu kors, krusi­fikser fra romansk tid, samt bispe­staven til Bambergs første biskop, Otto I. Kuni­g­undes opprin­ne­lige sarkofag er også utstilt her. I Diöze­s­an­mu­seum finnes svært mye å oppleve for den som inter­es­serer seg for middel­al­der­kunst. Et besøk anbe­fales på det varmeste.

Fränkisches Brauereimuseum – Kloster Michaelsberg

Under kjel­ler­hvel­vene i det tidli­gere bene­dik­ti­ner­klos­teret Michaels­berg kan du finne svar på alt det du måtte ønske å vite om de fran­kiske bryg­geri­tra­di­sjo­nene. De første skrift­lige kildene som doku­men­terer bryg­geri­virk­somhet i Bamberg er fra år 1122. På museets 900 m² er det utstilt mer enn 1300 objekter som knytter seg bryg­geri­virk­somhet i Bamberg siden middel­al­deren frem til i dag. Et must for øltørste og brygg-inter­es­serte. Her får du også vite mer om bakgrunnen for Bambergs spesia­litet, Rauchbier.

Historisches Museum – Historisk museum Bamberg

Siden år 1938 har Bambergs histo­riske museum vært å finne i det flotte Alte Hofhal­tung ved på Domplatz siden av Kaiserdom. Her finner du utstil­linger som doku­men­terer Bamberg og Ober­franken gjennom histo­rien, fra keltisk og romersk tid, via tidlig middel­alder og frem­over. Her finnes også en arkeo­lo­gisk avde­ling, med funn av blant annet en stokkbåt. Doku­men­ta­sjonen er både knyttet til elven Regnitz og den øvrige handels- og indu­stri­virk­som­heten som er pågått gjennom århund­rene frem til i dag. Utstil­lingen «100 Meis­ter­werke – fra Lucas Cranach via Pieter Breughel til Otto Modersohn» og utstil­lingen «Fra roman­tikken til grün­der­tiden – borger­kultur i Bamberg på 1800-tallet» og den Unesco-pris­be­løn­nede «Histo­rien i elven – Bambergs livs­linje Regnitz» er verd å få med seg. Ved siden av faste utstil­linger, arran­geres også fort­lø­pende vandre- og spesial­ut­stil­linger i Reichssaal – Rikssalen.

Neue Resi­denz huser, som tidli­gere beskrevet, både Staats­ga­lerie Bamberg og Staats­bi­bliothek Bamberg. I Bamberg finner du også Museum for «Kommu­ni­ka­tions- und Büro­geschichte», som doku­men­terer skrif­tens historie, skrive­kunst og kommu­ni­ka­sjon – fra hule­ma­le­rier til compu­tere. Museum for tidlig-islamsk kunst viser islamsk kunst fra 600-tallet til 1000-tallet. Natur­kunde­mu­seum er et av Tysk­lands eldste museer, grunn­lagt på 1700-tallet. Fugle­salen er svært kjent i Tysk­land. Museet viser dess­uten tids­ty­piske utstil­lings­mil­jøer fra den tidlig-klas­si­sis­tiske periode.

Bamberg arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften.